Pappaen gruer seg veldig til fødsel

[mangolassie]

Nå som det nærmer seg termin for oss, merker jeg at pappaen gruer seg fælt til fødsel. Han gruer seg også til kontrollene (som han er med på helt på eget initiativ), antagelig fordi det stadig nærmer seg, snakkes om fødsel og sånt. Han har ikke helt panikk, men jeg merker tydelig at han er veldig skremt og nervøs, selv om han holder seg i skinnet så godt han kan for min skyld. 

Noen andre her som hadde en mann som gruet seg? Er det noe jeg kan si eller gjøre for å berolige ham? Skal føde på ABC, og han er nok redd for at jeg skal ha veldig vondt, eller at noe skal skje med meg eller barnet. Har fått litt beroligende prat med jordmor, og har også sett noen episoder av fødselsfotografen, men kunne nok med fordel visst mer om hva som skal skje!

Edit: det er begges første barn

Endret 29. januar 2019 av mangolassie

[AnonymBruker]

Bare si at det ikke er skam i å gå ut av rommet hvis han føler for det. Og ikke press han til å kutte navlestreng osv.

Selv om det er du som har fysisk vondt skal man ikke undervurdere hvor tøft det er psykisk og se det mennesket man elsker mest i hele verden ha så vondt og føle seg så makteløs pga det. Mange menn har også ett stort press for at de må være til stede og ta ting som en mann. "Det er ikke deg det er synd på osv". Disse holdningene ser du her inne også. 

Noen tåler ikke blod feks, har dårlige assosiasjoner med sykehus, gruer seg til baby kommer (jeg er dame, høygravid og har blandede følelser selv) og er redde for ikke å innfri. 

Så har han sikkert fått utdelt skrekkhistorier fra kolleger eller kompiser også om at du kommer til å ligge å brøle å skjelle han ut osv.

Så hver grei, ikke bli forbanna hvis han trenger en pause, og si at han ikke trenger være der hele tiden hvis ikke han vil. 

Anonymkode: 4a751...fc2

[Kitcat]

Hvis han gruer seg så mye så hvorfor ikke la ham slippe? Ta med en god venninne/søster/mor og la mannen vente utenfor til barnet er født. Særlig på ABC har du mer bruk for en ledsager som gleder seg og synes fødsel er en spennende og givende opplevelse. 

[AnonymBruker]

Man vet ikke hvordan fødselen blir, det beste er å være åpen for alt. Alt kan skje. Jeg forstår fedrene, det kan ikke være noe godt å se kvinnen de elsker, ha det så vondt. Ikke er det stort de kan gjøre fra eller til heller. Annet enn å være tilstede. Være der for den fødende. 

Ble lite hjelp i innlegget mitt, men ønsker dere lykke til😊

Anonymkode: b6956...90c

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Kitcat skrev:

Hvis han gruer seg så mye så hvorfor ikke la ham slippe? Ta med en god venninne/søster/mor og la mannen vente utenfor til barnet er født. Særlig på ABC har du mer bruk for en ledsager som gleder seg og synes fødsel er en spennende og givende opplevelse. 

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt fyren en liten realitets orientering...

Det er virkelig ikke han det er synd på!! Han er den priviligerte i denne situasjonen. 

Anonymkode: 717c2...b82

[Factum Factaria]

Jeg tenker at det er viktig at han får satt ord på hva det er han er redd for. 
Da kan dere ta tak i de enkelte redslene. Kanskje han kan ta en samtale alene med jordmor/lege? 
 

[Jolene]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

Enig. Hadde ikke orket en sånn guttunge

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

Heldigvis har noen av oss menn som elsker kvinnen som skal føde barnet sitt og føler med henne når hun har vondt. Klarer å sette seg inn i hvor tøft en fødsel er, og kjenner smerten til den man elsker rive i sin egen sjel og hjerte, har medfølelse når andre har det vondt. 

Selv har jeg mye vondere når mannen min eller barnet mitt lider, enn når jeg selv har vondt. Har noen av de jeg er glad i det vanskelig, har ikke jeg det godt heller. 

Alt er nytt for mannen også, det går an å respektere og ikke minst snakke om dette. 

Anonymkode: dc95f...0f1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gitt fyren en liten realitets orientering...

Det er virkelig ikke han det er synd på!! Han er den priviligerte i denne situasjonen. 

Anonymkode: 717c2...b82

 

5 minutter siden, Jolene skrev:

Enig. Hadde ikke orket en sånn guttunge

Det er nok akkurat disse innleggene som hjelper til 😕

Heldigvis har du fått flere gode råd her, ts. Det er nok vondt for han å tenke på smerten du skal gjennom. 

Anonymkode: 1c6ad...ee8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

Slapp helt av, ingen grunn til å rope. 

De fleste mennesker forstår heldigvis at det ikke er alt man har kontroll over, slik som panikk og redsel.  

Anonymkode: 1595b...e0b

[Gjest hind]

Må han være med da? Mye bedre å føde alene med jordmor eller å ha med en venninne enn å gjøre det med en motvillig og vettskremt mann, det mener i alle fall jeg. Det eneste en mann kan bidra med under en fødsel er å støtte kvinnen, og det vil neppe en redd mann som ikke tåler å se blod eller sin kjære med smerter klare. Han vil bare være i veien.

[Kitcat]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

Ingen grunn til å rope. Man kan fint diskutere uten Caps Lock. En fødsel er ikke en maktkamp om hvem som har det verst. En fødsel er en naturlig prosess, og som oftest en nydelig opplevelse for den som er trygg i situasjonen. Ingen mann bør tvinges til å overvære en fødsel. Hvis han har sterk angst, vil han ikke være til nytte men til hinder.

[AnonymBruker]

1 time siden, Kitcat skrev:

Ingen grunn til å rope. Man kan fint diskutere uten Caps Lock. En fødsel er ikke en maktkamp om hvem som har det verst. En fødsel er en naturlig prosess, og som oftest en nydelig opplevelse for den som er trygg i situasjonen. Ingen mann bør tvinges til å overvære en fødsel. Hvis han har sterk angst, vil han ikke være til nytte men til hinder.

Er så glad jeg har funnet meg en ekte MANN som blir mer på fødsel selv om han kanskje synes det blir ekkelt, isteden for alle disse stakkarslige tusseladder som syter seg til å slippe unna. 

Anonymkode: f65e7...e9b

[AnonymBruker]

Min mann takler ikke lyden og lukten av oppkast eller blod. Han blir fysisk dårlig. Kaster ungene opp henter han bøtte til seg selv også. Så han var veldig mye ute av rommet da jeg spydde i et under store deler av åpningsfasen.

Jeg mener at en mann skal ta seg sammen, det er tross alt han som slipper billig unna, men på den andre siden er mannens primære oppgave å støtte fødekvinnen. Klarer han ikke det er det kanskje virkelig best å ta med noen annen.

Anonymkode: d3041...e6c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så glad jeg har funnet meg en ekte MANN som blir mer på fødsel selv om han kanskje synes det blir ekkelt, isteden for alle disse stakkarslige tusseladder som syter seg til å slippe unna. 

Anonymkode: f65e7...e9b

Jajaja. Ekte mann, a gitt. 

Anonymkode: 41362...ac2

[Gjest hind]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Er så glad jeg har funnet meg en ekte MANN som blir mer på fødsel selv om han kanskje synes det blir ekkelt, isteden for alle disse stakkarslige tusseladder som syter seg til å slippe unna. 

Anonymkode: f65e7...e9b

Noen vil vel mene at ekte KVINNER tar seg av fødingen selv og lar menn være menn 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud..... 99,9999% av påkjenningen ved en fødsel faller på kvinnen. Det er hun som opplever smerten,  alle undersøkelsene, det er hun som kan oppleveå få stygge skader etterpå...

DET MINSTE DEN MANNEN KAN GJØRE ER Å VÆRE DER, NÅR DAMA FØDER HANS BARN!!!!!!

Anonymkode: 717c2...b82

Jeg er enig i at han bør strekke seg langt for å være der. Men en bør forsøke å ha noen gode samtaler på forhånd for å avdekke hva han er redd for. Og videre forsøke å være raus og gjøre han mindre redd. 

Anonymkode: a24b0...c37

[mangolassie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare si at det ikke er skam i å gå ut av rommet hvis han føler for det. Og ikke press han til å kutte navlestreng osv.

Selv om det er du som har fysisk vondt skal man ikke undervurdere hvor tøft det er psykisk og se det mennesket man elsker mest i hele verden ha så vondt og føle seg så makteløs pga det. Mange menn har også ett stort press for at de må være til stede og ta ting som en mann. "Det er ikke deg det er synd på osv". Disse holdningene ser du her inne også. 

Noen tåler ikke blod feks, har dårlige assosiasjoner med sykehus, gruer seg til baby kommer (jeg er dame, høygravid og har blandede følelser selv) og er redde for ikke å innfri. 

Så har han sikkert fått utdelt skrekkhistorier fra kolleger eller kompiser også om at du kommer til å ligge å brøle å skjelle han ut osv.

Så hver grei, ikke bli forbanna hvis han trenger en pause, og si at han ikke trenger være der hele tiden hvis ikke han vil. 

Anonymkode: 4a751...fc2

Takk for fint svar  

vi har snakket en del om dette og jeg vil fortsette å kommunisere at han ikke trenger å gjøre ting som å kutte navlestreng osv - mulig han vil ønske det, men det er ikke det som er viktig for meg. Jeg vil bare at han skal være der som en støtte for meg når jeg er redd og har vondt, og at han skal kunne få være med og se barnet vårt for første gang sammen med meg. 

Jeg skjønner godt at han er redd jeg, spesielt for det å se meg i store smerter. Jeg er jo også redd, så vi er sånn sett i samme båt. Tror helt ærlig ikke jeg ville foretrukket om han var helt uanfektet og avfeide det hele! 😄 

Enig i at det er mye sånn «han burde ta det som en mann» osv her inne. Jeg tenker at han fortsatt tar det som en mann selv om han er ærlig om at han er nervøs egentlig. Føler vi kommer bedre ut av det sammen med den åpenheten rundt det. Og så tror jeg nok at det kommer til å gå bedre enn han tror når vi først er igang med fødselen. Han er en flott og sterk og omsorgsfull mann

PS: Jeg kjenner på samme redsel som deg for det som kommer, for ikke å strekke til osv, så da er ingen av oss alene!

[mangolassie]

4 timer siden, Kitcat skrev:

Hvis han gruer seg så mye så hvorfor ikke la ham slippe? Ta med en god venninne/søster/mor og la mannen vente utenfor til barnet er født. Særlig på ABC har du mer bruk for en ledsager som gleder seg og synes fødsel er en spennende og givende opplevelse. 

Skjønner ditt synspunkt, men det er nok ikke noe alternativ for oss altså  Det har ikke vært oppe til diskusjon om han skal la vær å være med, og vi vil begge at han også skal være der når barnet vårt kommer til verden. For meg er det ikke aktuelt å ha med noen andre. 

Ønsket mer andres råd/erfaringer/tips til hvordan å evt dempe frykten. Vi er nok ganske redde begge to, med god grunn tenker jeg