AnonymBruker Skrevet 28. januar 2019 #1 Skrevet 28. januar 2019 Om man ser bort fra sex og begjær, hva er det å elske andre mennesker? Hva er forskjellen på å elske barna sine og en partner? Her inne har jeg lest mange innlegg som handler om hva som forventes fra en partner. Er kjærlighet avhengig av gaver og sånt som kan publiseres som happy life på facebook? Barna elsker man uten å stille så mange krav. Hvorfor har man da så mange krav til en partner? Anonymkode: ab5aa...1a2
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2019 #2 Skrevet 28. januar 2019 Jeg tror at folk glemmer at de ikke er prefekte selv. Så de har urealistiske forventinger til en partner. Og mange anser en partner som noe de kan bytte ut ganske kjapt. Barn derimot har du jo bare en av og de er uerstattelige. Hadde 20% tenkt sånn om partneren sin så hadde ikke så mange skilt seg. Mye en kan elske ved et annet menneske, måten de gjør en glad på, hvordan de behandler deg, hjelper deg med problemer osv. Gaver og ting som kan publiseres er ikke noe en bør streve etter. Men heller en som vil holde deg i hånda når du ligger der syk og gammel. Anonymkode: a7cb4...923
SoWhat? Skrevet 28. januar 2019 #3 Skrevet 28. januar 2019 Å sette den andre foran seg selv. Kjærlighet kan bli veldig egoistisk, som at en tenker på hva en selv ønsker først og fremst. Å tilgi. Det tror jeg er det viktigste når en føler sann kjærlighet. 1
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2019 #4 Skrevet 28. januar 2019 For meg er å elske at man elsker noen betingelsesløst. Jeg kan bli oppgitt og irritert over samboer, men vet at jeg hadde ofret livet mitt for han om det krevdes. Litt som å elske barn: du gjør ALT for at de skal ha det bra, og ofrer deg selv om nødvendig. Barn kan man ikke kreve så mye tilbake fra på samme måte som en samboer/mann/kjæreste, men kjærligheten er det samme om den er ekte. Tror dessverre mange velger partner av andre grunner, og tenker at det er mer er samarbeid i familien AS. Desse forholdene har en tendens til å smuldre opp når tøffe tider kommer - og det gjør de somregel i løpet av et langt liv. Anonymkode: f501b...f82 2
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2019 #5 Skrevet 28. januar 2019 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror at folk glemmer at de ikke er prefekte selv. Så de har urealistiske forventinger til en partner. Og mange anser en partner som noe de kan bytte ut ganske kjapt. Barn derimot har du jo bare en av og de er uerstattelige. Hadde 20% tenkt sånn om partneren sin så hadde ikke så mange skilt seg. Anonymkode: a7cb4...923 Du har også bare én av din kjære, og de er uerstattelige dersom du elsker personen. Enig i at mange som skiller seg ikke skjønner dette, og tenker først på seg selv, og at partneren er erstattelig og noen man bare kan bytte ut. Det er ikke ekte kjærlighet. Anonymkode: f501b...f82 3
Hartroa Skrevet 28. januar 2019 #6 Skrevet 28. januar 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: For meg er å elske at man elsker noen betingelsesløst. Jeg kan bli oppgitt og irritert over samboer, men vet at jeg hadde ofret livet mitt for han om det krevdes. Litt som å elske barn: du gjør ALT for at de skal ha det bra, og ofrer deg selv om nødvendig. Barn kan man ikke kreve så mye tilbake fra på samme måte som en samboer/mann/kjæreste, men kjærligheten er det samme om den er ekte. Tror dessverre mange velger partner av andre grunner, og tenker at det er mer er samarbeid i familien AS. Desse forholdene har en tendens til å smuldre opp når tøffe tider kommer - og det gjør de somregel i løpet av et langt liv. Anonymkode: f501b...f82 Jeg er usikker på om betingelsesløs er riktig ord å bruke. Jeg tror de færreste av oss klarer å elske vår partner betingelsesløst. Det betyr jo at man elsker uten å forvente noe tilbake og de fleste som er i et forhold forventer jo nettopp det, å bli elsket tilbake. Man forventer at partneren stiller opp for seg, slik som man gjør for partneren. Blir man ikke sett, verdsatt, får man ikke støtte og hjelp, det vil si å bli elsket tilbake, så tror jeg kjærligheten dør og da er den vel ikke betingelsesløs? 2
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2019 #7 Skrevet 28. januar 2019 Kjærlighet har med kjemi, omsorg, intimitet, samliv, tosomhet, tillitt, sjelelig kontakt osv å gjøre. Ikke med gaver, men gaver er en måte å vise at man verdsetter partneren på og hyggelig, det er fint å gjøre noe hyggelig for hverandre når man elsker hverandre. Et partnerskap har med likheter, kompromisser, væremåter som kan forenes, like holdninger, lik rytme, like visjoner for fremtiden, like verdier, ønske om det samme type livet, gjerne ha mye av de samme erfaringene fra livet, like interesser, evn likt livssyn osv og derfor er det viktig å ha mange krav til en partner for det er mye som må matche for at man skal kunne leve sammen i et partnerskap og for at partnerskapet og kjærligheten skal være oppbyggende, inspirerende, givende og trygg. Anonymkode: af160...02e 1
Virrevirrevapp Skrevet 29. januar 2019 #8 Skrevet 29. januar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Barna elsker man uten å stille så mange krav. Hvorfor har man da så mange krav til en partner? Anonymkode: ab5aa...1a2 Det ligger i foreldrerollen å yte for barna sine. Barna trenger foreldrene mer enn omvendt, ihvertfall før foreldrene blir gamle. Med en partner så forventer man mer enn å få yte selv. Den andre skal gjøre noe med en, og dra lasset med en. 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2019 #9 Skrevet 29. januar 2019 Jeg tror vi tolker og tolker og lar oss påvirke av andre. Og så shopper vi litt her og litt der fra andres forhold, og kommer dårlig ut. Sånn er det lett å gå på tomgang. Jeg lurte litt om det var sånn med eksen min, at jeg var urettferdig og forventet for mye, men da han forelsket seg noen år etter bruddet, gikk han inn i det på en helt annen måte enn han var med meg. Det til tross at vi hadde barn sammen, og nå er han for gammel (og sterilisert) til at barn kan være motivasjonen for å dyrke dama. Anonymkode: ab5aa...1a2
Gjest CamillaCollett Skrevet 29. januar 2019 #10 Skrevet 29. januar 2019 18 timer siden, Hartroa skrev: Jeg er usikker på om betingelsesløs er riktig ord å bruke. Jeg tror de færreste av oss klarer å elske vår partner betingelsesløst. Det betyr jo at man elsker uten å forvente noe tilbake og de fleste som er i et forhold forventer jo nettopp det, å bli elsket tilbake. Man forventer at partneren stiller opp for seg, slik som man gjør for partneren. Blir man ikke sett, verdsatt, får man ikke støtte og hjelp, det vil si å bli elsket tilbake, så tror jeg kjærligheten dør og da er den vel ikke betingelsesløs? Enig. Kjærlighet mellom voksne bør faktisk ikke være betingelsesløs.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå