Hvordan klare å bruke penger?

[AnonymBruker]

"Hvis motet svikter", skulle det være. 

Anonymkode: 7cc46...087

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har budsjett og vet veldig god hva jeg sitter igjen med. Problemet et at jeg føler jeg må spare alt. Klarer ikke bruke pengene og hvertfall ikke avgjøre hvor mye som er ok å bruke.

Anonymkode: d159b...059

Mitt råd er kanskje litt off, men jeg tenker at de aller fleste i Norge har dekket primærbehovene sine og ligger ganske langt unna smerteterskelen økonomimessig og derfor kanskje har litt vanskelig for å sette pris på alle disse tingene vi har som bare ikke er en selvfølge: som det at du har mye mer penger enn du trenger og ikke helt vet hva du skal med dem. Der er jo en nedre smerteterskel, der ting vil bli svært ubehagelig fordi man ikke har penger eller sparer for mye. Mitt forslag er derfor å presse deg enda lenger ned mot den smerteterskelen for en periode. Hvis du tar oppvasken for hånd ett halvt år, vil du gjerne sette veldig pris på at du har råd til å ha en oppvaskmaskin. Hvis du spiser så billig som overhodet mulig noen måneder, vil nok det å kunne fylle opp kjøleskapet med all maten du liker og kunne spise bra måltider føles ganske fantastisk. Hvis du dusjer i lunktent vann og stopper dusjen for å sepe deg inn for å spare strøm i en liten evighet, blir det å ta en lang varm dusj ganske godt. Hvis du går rundt å fryser inne hver dag over tid fordi du sparer strøm, blir det fantastisk å stå opp til 22 grader, fremfor å stå opp til 12 grader fordi man skrudde av ovnen for å spare strøm om natten osv. Akkurat det med utskeielser som kafé, kino osv, syns jeg egentlig ikke det er så rart at du ikke tar deg råd til eller kanskje bare ikke finner så meningsfulle. Det er i bunn og grunn meningsløse ting, som kan være uderholdende der og da i beste fall, men er fort glemt. Men det at du er flink å spare og har en god inntekt, gir deg egentlig rom for et godt liv med stor frihet. 

Anonymkode: 953d6...421

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er kanskje litt off, men jeg tenker at de aller fleste i Norge har dekket primærbehovene sine og ligger ganske langt unna smerteterskelen økonomimessig og derfor kanskje har litt vanskelig for å sette pris på alle disse tingene vi har som bare ikke er en selvfølge: som det at du har mye mer penger enn du trenger og ikke helt vet hva du skal med dem. Der er jo en nedre smerteterskel, der ting vil bli svært ubehagelig fordi man ikke har penger eller sparer for mye. Mitt forslag er derfor å presse deg enda lenger ned mot den smerteterskelen for en periode. Hvis du tar oppvasken for hånd ett halvt år, vil du gjerne sette veldig pris på at du har råd til å ha en oppvaskmaskin. Hvis du spiser så billig som overhodet mulig noen måneder, vil nok det å kunne fylle opp kjøleskapet med all maten du liker og kunne spise bra måltider føles ganske fantastisk. Hvis du dusjer i lunktent vann og stopper dusjen for å sepe deg inn for å spare strøm i en liten evighet, blir det å ta en lang varm dusj ganske godt. Hvis du går rundt å fryser inne hver dag over tid fordi du sparer strøm, blir det fantastisk å stå opp til 22 grader, fremfor å stå opp til 12 grader fordi man skrudde av ovnen for å spare strøm om natten osv. Akkurat det med utskeielser som kafé, kino osv, syns jeg egentlig ikke det er så rart at du ikke tar deg råd til eller kanskje bare ikke finner så meningsfulle. Det er i bunn og grunn meningsløse ting, som kan være uderholdende der og da i beste fall, men er fort glemt. Men det at du er flink å spare og har en god inntekt, gir deg egentlig rom for et godt liv med stor frihet. 

Anonymkode: 953d6...421

Jeg føler ingen frihet, mer tvang til å ikke bruke penger. Jeg har ikke noe mer å kutte ned på, det har jeg gjort tidligere og det trigger enda stlrre tvang til å opprettholde det lave forbruksnivået. Som en anorektiker som oppdaget at hun kan ovetleve på litt minder og enda litt mindre mat.

Anonymkode: d159b...059

[AnonymBruker]

Det er bare å hive seg ut i det, fant jeg ut. Jeg gikk fra en barndom der vi måtte spare på alt, til studentlivet, så inn i en jobb og så et forhold der vi har mer enn vi noen gang klarer å bruke. 

Jeg hadde lenge en klump i halsen hver gang jeg dro kortet etter en middag på byen, et glass med venninner, en ny veske. Og det hindret meg ofte fra å gjøre ting jeg egentlig ville. Men jeg fortsatte å presse meg selv, og plutselig kjentes det mer og mer naturlig. Klarer nå fint å kjøpe en veske til mange tusenlapper, eller sprette en flaske vin til 300 kroner en fredags kveld. Men har aldri blitt kvitt den lille stemmen som sier "er det virkelig verdt det". 

Det ene utelukker ikke det andre. Selv om jeg unner meg en del luksus sparer jeg fortsatt på andre områder. Handler på Rema, fyller opp matbod når det er tilbud, skrur ned varmen når vi er på reise, og så videre. 

Anonymkode: 92989...4d6

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg føler ingen frihet, mer tvang til å ikke bruke penger. Jeg har ikke noe mer å kutte ned på, det har jeg gjort tidligere og det trigger enda stlrre tvang til å opprettholde det lave forbruksnivået. Som en anorektiker som oppdaget at hun kan ovetleve på litt minder og enda litt mindre mat.

Anonymkode: d159b...059

Hvor stor prosentandel sparer du av det du tjener etter skatt?

Anonymkode: c0ae6...4bb

[AnonymBruker]

Bli enig med deg selv om å sett av ett vissst beløp til sparing med en gang lønnen kommer inn -ett beløp lavere en du pleier å spare må pr måned, betal regninger -bestem deg for at resten du da har på konto  bruker du opp på mat og fornøyelser -enten kjøpe litt dyrere, annen type mat en du pleier eller gjør noe hyggelig for deg selv, mer en du pleier. Viktig å gjennomføre helt selvom det byr deg litt i mot så vil det bli litt lettere for hver måned som går.

Anonymkode: d06c9...b58

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor stor prosentandel sparer du av det du tjener etter skatt?

Anonymkode: c0ae6...4bb

Langt over snittett. 

Anonymkode: d159b...059

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Langt over snittett. 

Anonymkode: d159b...059

Så mye som dem som prøver å bli økonomisk selvhjulpene.

Anonymkode: d159b...059

[AnonymBruker]

Faren med å bli for opptatt av sånt er å ende opp som min mor -hun er ingen fest å være sammen med. Hun kan tenke at hun er hyggelig som ber inn til mat, men det er alltid rester eller noe sammensurium av det hun har i fryser og kjøleskap og det er gjerne ikke nok til alle, verken av mat eller drikke. Barna mine vil ikke dit, hun gjør aldri noe hyggelig med de, lager mat de ikke liker -alltid noe sær kombo fra fryseren og har aldri lørdagsgodt i skapet (det må vi sørge for at de har med). Hun er vant til å ha det stusselig, slik er jeg vokst opp også -har hatt mye rart i matboksen og vokste opp med arva gutteklær og hun klippet håret mitt i bollesveis. Ikke for de de var fattige i min oppveksten, men hun syntes ikke sånt var viktig å bruke penger på og det går utover resten av familien. Hun kan gjerne være sparsommelig for min del, men når det begynner å gå utover det sosiale og familiære livet, tenker jeg ett par varsellamper burde blinke. Hun har knapt nok venner pga det stusselige livet hun fører. Hun har penger nok på bok. Så det er vel ett tips til deg, ikke la det gå for langt -plutselig blir man ensom fordi det tar helt over. 

Anonymkode: d06c9...b58