2barnsmamma under 25?

[Gjest SumoBryter]

Jeg er 21 og venter mitt andre barn. Skjønner ikke helt hvorfor jeg skal være annerledes enn andre tobarnsmødre, og at alderen min skal gi grunnlag for å ha noen som helst meninger om det.

Begge mine barn har vært/er planlagt og ønsket, og jeg er lei av å måtte forsvare meg hele tiden overfor alle, og føle at jeg må gjøre en ekstra innsats for å vise at jeg er i stand til å ta vare på barna.

Du er heldig! Bare tenk på hvor mye mere du kan gi barna dine rett og slett fordi du er ung og energisk!

[Amanja]

Du er heldig! Bare tenk på hvor mye mere du kan gi barna dine rett og slett fordi du er ung og energisk!

Tusen takk for oppmuntring :-)

[Gjest Gjesta]

Jeg fikk nummer to da jeg var tjuetre

[Kittykat]

Jeg ble 2 barnsmor når jeg var 23 år. Fikk 1 barn som 21 åring, 2 barn som 23 åring og 3 barn som 26 åring.

Er det noe å tenke på da?

Noen ser veldig unge ut. Jeg har ikke møtt noen som har sagt noe stygt om det.

Ikke en gang nå når jeg går ute med 3 små barn.

Enkelte folk elsker bare å fordømme og sitte folk i bås. Det får vi heve oss over.

[Gjest Anonymous]

Det eneste jeg hadde tenkt er at hun prioriterer helt annerledes enn meg. Først når jeg blir 25 kommer jeg til å ha fullført utdanningen min, og unger kommer ikke på tale før jeg er over 30 og har en karriere.

[asterix]

Det eneste jeg hadde tenkt er at hun prioriterer helt annerledes enn meg. Først når jeg blir 25 kommer jeg til å ha fullført utdanningen min' date=' og unger kommer ikke på tale før jeg er over 30 og har en karriere.[/quote']

Det å ha barn utelukker da ikke utdanning. Jeg var 26 da jeg fullførte en 4-årig høyskoleutdanning og da hadde jeg 3 barn... Det ble ikke før jeg var 26 pga at jeg før jeg begynte hadde bodd tre år i utlandet av ulike grunner og også tatt 4 år vgd i stedet for bare 3. Har seinere tatt over 4 år til på høyskoler/universitet selv om jeg har fått enda flere barn.

Mange ser visst for seg at det å få barn gjør at livet stopper opp, men slik er det da ikke.

[Saeria]

Jeg tenker vel i grunnen ikke noe spesielt når jeg ser en mor i 20-25 års alderen med to barn.

Vi prioriterer alle annerledes og noen er klar for, og ser frem til, morsrollen i yngre alder enn andre.

Selv er jeg 25 år og barnløs. Mine søstre fikk sin første i denne alderen, men jeg har rett og slett ikke noe ønske om barn nå.

Om jeg har lyst på, så vil jeg vente til jeg er ferdig med studier. Ikke fordi barn gjør at livet stopper opp, men fordi jeg synes det er greiere å få barnet etterpå.

[Gjest Anonymous]

Jeg var 3 barns mor ved fyllte 24 år og 4 barns mor i en alder av 27. 10 år mellom yngste og eldste. (Samme far til alle fire har jeg også.) Ingen har sett rart på meg av den grunn.

[Varja]

For meg hadde det vært vanskelig å kombinere studier og små barn tror jeg. Nå som jeg er småbarnsmamma med en liten datter så er ikke andre ting like viktig for meg. Jeg gleder meg bare til å komme hjem fra jobben så vi kan være sammen. Hele helga bruker jeg på henne. Hender jeg leser litt når hun har lagt seg, men det blir ikke så mye som jeg egentlig trenger. Da jeg var student pleide jeg å sitte på lesesalen til den stengte klokka 21. Leste også masse i helgene. Ikke bare pensum, men også andre relevante ting. Noen av mine medstudenter hadde barn. Så jeg vet at noen klarer det også.

At jeg ikke kan studere og leve som før betyr på ingen måte at jeg synes livet er over fordi om jeg fikk barn. Det er jo fantastisk å få være mamma. Livet er ikke over, bare veldig annerledes, og jeg har ikke lyst til å gjøre de samme tingene som før.

[Nina69]

tenker ikke særlig over det, er 30 i år og 3 barn. Ble 25 det året minstejenta ble født. Tror det har mye med hvordan man ser ut. Selv så jeg veldig ung ut, og med 3 barn på slep trodde nok di fleste jeg var dagmamma... men vi skal nok være gla' for å ha fått barn tidlig.

[Gjest Anonymous]

Ei borti her er 24 år og hun fikk nummer 3 3 måneder etter at hun fylte 20.

Hva jeg synes om henne,jo jeg synes synd på henne.

Hun er alenemor nå,faren syntes det var superdeilig å lage dem men nå har han tatt halen mellom beina å stikki.

Jeg syntes hun er flink med unga,hun går turer i all slags vær og er skikkelig sporty.

Huset hun bor i ser ikke ut,men hun får hjelp til å lære seg litt struktur og hvordan hun skal gjøre med de praktiske tingene.

Er der og hjelper henne for hun fortjener det.

Jeg skryter av henne og sier hun bare skal stå på.

Unga er 4-5 og 7 år dette året,så hun ble jo mamma tidlig da.

jeg er 10 år eldre enn henne og har selv 3 barn,men hun er jammen flinkere med 3 enn det jeg var med en for endel år siden.

Så hva man skal tenke.

Jo,man kan tenke positivt og heller bidra med noe.

Ting har en årsak og vi skal ikke dømme.

Å tenke at: ja hu har i alle fall lagt lista for livet sitt nå.

Hvordan vil hun seg selv så vondt osv.

Tror vi alle heller skal lære oss å være mer oppbyggende enn nedbrytende.

[Maetzii]

Hm, ser ut som om jeg er den eneste som svarer her som ikke har barn selv

Normalt tenker jeg ikke over saken i det hele tatt når jeg ser en mor med barn. Det er ikke noe som interesserer meg. Jeg er 22 år, og selv barn av en ung mor - som fikk meg da hun var 21 og min søster da hun var 23.

Når jeg derimot hører om at den-eller-den som jeg kjente en gang i tiden, folk jeg gikk på skolen sammen med eller var med på fritidsaktiviteter sammen med da jeg var liten, har fått barn - da må jeg si at jeg ofte reagerer litt negativt.

Hovedsaklig fordi så godt som alle disse unge mødrene i MIN bekjentskapskrets (det kan meget vel være tilfeldig, og det er ikke så enormt mange av dem) er single, fester hver helg, og har lite/ingen utdannelse. Det vanligste ser ut til å være et år eller to på allmennfag og så har de jobbet på Rimi siden.

I slike tilfeller synes jeg det er veldig dårlig planlagt å få et barn, og jeg blir litt oppgitt. Selvfølgelig er de fleste av dem gode mødre, og barna har det fint.. Men allikevel synes jeg det står mer respekt av å ha en skikkelig utdannelse, god jobb og fast partner før man får barn.

Men det er nå bare min mening og mine erfaringer da

[JKM]

Det er da viktigere ting her i verden enn god utdannelse og godt betalt jobb?

Jeg har ikke barn selv enda (er 19), men jeg vil gjerne ha barn om et par-tre aar. jeg er barn av en ung mor, og hun anbefaler at man faar sitt 1.barn tidlig i 20aara.

Det kommer helt an paa hva man prioriterer. Livet stopper ikke opp selv om man har faatt barn.

[Gjest sexysadie]

Hva tenker du når du ser en tobarnsmor som helt klart er mellom 20-25 år? Positive/negative tanker?

Jeg kjenner en 4-barnsmor på 25 år og hun takler det helt fint. Det kommer vel på individuell modenhet enn kronologisk alder. :-)

[Gjest Anonymous]

Det å ha barn utelukker da ikke utdanning. Jeg var 26 da jeg fullførte en 4-årig høyskoleutdanning og da hadde jeg 3 barn... Det ble ikke før jeg var 26 pga at jeg før jeg begynte hadde bodd tre år i utlandet av ulike grunner og også tatt 4 år vgd i stedet for bare 3. Har seinere tatt over 4 år til på høyskoler/universitet selv om jeg har fått enda flere barn.  

Mange ser visst for seg at det å få barn gjør at livet stopper opp, men slik er det da ikke.

Barn er tydeligvis et hinder, det er jo din historie et eksempel på. Antar du brukte to år på videregående i stedet for 3 pga barn?

[Gjest Anonymous]

Det er da viktigere ting her i verden enn god utdannelse og godt betalt jobb?

Hva er så det?

[Saeria]

Barn er tydeligvis et hinder, det er jo din historie et eksempel på. Antar du brukte to år på videregående i stedet for 3 pga barn?

Hvis hun hadde brukt to år i stedet for tre på vgs. etter hun hadde fått barn, hadde det hvertfall ikke vært til hinder.

I dette tilfellet så ble det brukt 4 år i stedet for tre, men det kan være flere årsaker til det. Kanskje har hun gått yrkesskole for så å ta påbygg, kanskje hun har gått yrkesfaglig og hatt praksis som til sammen tok 4 år, kanskje hun faktisk tok vanlig allmenn utdannelse over 4 år for å få bedre tid til barn, men at hun ikke ser på dette som en hindring men et frivillig valg..? Mulighetene er mange.

Ikke alle ser på det samme som et hinder. Noen ser på det som en utfordring, eller en unik mulighet?

[asterix]

Barn er tydeligvis et hinder, det er jo din historie et eksempel på. Antar du brukte to år på videregående i stedet for 3 pga barn?

Hæ? Jeg har tatt 4 år på vdg i stedet for bare 3. Jeg brukte ikke 4 år på 3-årig vdg. Dvs (finner fram teskje) jeg tok først vanlig tre-årig vdg (språklinje het det jeg tok den gang). Deretter tok jeg et ekstra år med noe som da ble kalt reiselivslinje for studenter(altså reiselivsutdanning). Skjønner?

Og forresten så hadde ikke jeg barn da jeg gikk på videregående. Forklaringen i mitt forrige innlegg var bare for å vise at det å ha barn ikke hadde ført til noen forsinkelser i studiene mine, men at "forsinkelsen" hadde helt andre årsaker.