Hva gjør du for å riste av deg negative kommentarer?

[AnonymBruker]

Jeg hadde noen i bilen akkurat nå som var rett og slett sur. Han pleier ikke være det, men noen ting hadde gått skeis og nå var det sure kommentarer om hvor fort jeg kjørte... Jeg har kjørt bil i 18 år og har aldri havna i grøfta fordi jeg har kjørt for fort på vinterføre, faktisk kjører folk forbi meg, jeg syns de andre kjører altfor fort.

Jeg innser at jeg sliter med å riste slike ting av meg, alle kan jo ha en dårlig dag, og kan hende jeg faktisk kjørte litt fort.. Hva gjør andre for å "glemme" sånne ting? Jeg går lenge med en uggen følelse etterpå, og er det mer "alvorlige" kommentarer enn dette så sliter jeg med å forholde meg til personen noe mer, jeg takler det bare ikke.

Anonymkode: 54d35...151

[SoWhat?]

Eh. Ikke vær så selvhøytidelig? Ærlig talt. Du må jo tåle kommentarer? Det er ikke sånn at du er feilfri da 🙂 får iblant høre det jeg også. Tar det som en tillitserklæring. At de vet at jeg tåler det uten å gå bananas. Sånn holder en på venner Ts. Skjerpings

[Sliten&kjørt52]

Sett på noe kul musikk 

a.

[Duff]

Når du vet at den andre personen egentlig er sur for noe annet kan du adressere det dit. Jeg sier det gjerne rett ut feks «sååå galt er det vel ikke, nå er du bare sur». Det er letter å riste det av når du sender beskjed tilbake om at andres surhet ikke angår deg. 

[dr_zhivago]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde noen i bilen akkurat nå som var rett og slett sur. Han pleier ikke være det, men noen ting hadde gått skeis og nå var det sure kommentarer om hvor fort jeg kjørte... Jeg har kjørt bil i 18 år og har aldri havna i grøfta fordi jeg har kjørt for fort på vinterføre, faktisk kjører folk forbi meg, jeg syns de andre kjører altfor fort.

Jeg innser at jeg sliter med å riste slike ting av meg, alle kan jo ha en dårlig dag, og kan hende jeg faktisk kjørte litt fort.. Hva gjør andre for å "glemme" sånne ting? Jeg går lenge med en uggen følelse etterpå, og er det mer "alvorlige" kommentarer enn dette så sliter jeg med å forholde meg til personen noe mer, jeg takler det bare ikke.

Anonymkode: 54d35...151

Vel, om du faktisk kjørte for fort så må du ta det til etterretning og gjøre noe med det. Det skal utrolig lite til før man er over grensa for sikkert veigrep på glatt føre. Kan hende personen som kommenterte virket litt sint både fordi han var litt redd for at dere skulle kjøre av veien/krasje, og kanskje han egentlig synes det var vanskelig å si ifra til deg om det...

Om du med "alvorlige" kommentarer mener uberettiget drittslenging så er jo den som slenger drit den som er dum, men om det er kritikk av ting som du faktisk burde gjøre på en annen måte så må du jobbe med deg selv og bli litt mer moden. Man skal ikke riste av seg konstruktiv kritikk, men lære av den.

[Million]

Du tåler ikke mye, om du får en "uggen følelse lenge etterpå" av noe så bagatellmessig som det der!?

Folk må jo gå på eggeskall rundt deg, skulle jeg tro, for at du ikke skal bli "uggen" eller såra og vonbroten i lang tid.

Bare sier det altså, men sånne mennesker som ikke tåler noenting, orker ikke jeg å omgås. Man må tåle å få høre folk uttale seg negativt i mellom også. Man får bare svare på tiltale, si "ikke vær så negativ" eller  lignende.

[Gjest Warrior]

Vi må tåle å få negative kommentarer. Det er en del av livet. Du kunne bare svart er det du eller jeg som kjører? 

Liker fart jeg også. Det har pengene mine også fått merket. 

[Gjest Dævendøtte]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde noen i bilen akkurat nå som var rett og slett sur. Han pleier ikke være det, men noen ting hadde gått skeis og nå var det sure kommentarer om hvor fort jeg kjørte... Jeg har kjørt bil i 18 år og har aldri havna i grøfta fordi jeg har kjørt for fort på vinterføre, faktisk kjører folk forbi meg, jeg syns de andre kjører altfor fort.

Jeg innser at jeg sliter med å riste slike ting av meg, alle kan jo ha en dårlig dag, og kan hende jeg faktisk kjørte litt fort.. Hva gjør andre for å "glemme" sånne ting? Jeg går lenge med en uggen følelse etterpå, og er det mer "alvorlige" kommentarer enn dette så sliter jeg med å forholde meg til personen noe mer, jeg takler det bare ikke.

Anonymkode: 54d35...151

Hvis noen synes jeg kjører for fort, så respekterer jeg det. Selv kjører jeg alltid for fort, men jeg respekterer om passasjerene ikke liker dette og tilpasser farten deretter.

Så kan jeg heller kjøre fort etter at de har gått ut av bilen. 

[ekkoet]

Jeg tror jeg har det litt på samme måte - og det er ikke det at jeg ikke tåler negative kommentarer, de kan av og til være berettiget. Men hvis jeg havner i en situasjon hvor jeg gjør noe dumt eller pinlig eller noe jeg får tilsnakk for (feks at jeg parkerte et sted hvor det ikke var lov uten å vite det eller kanskje jeg hadde en anelse, men skulle bare stå i 2 minutter) så henger negativiteten med å ha fått denne kommentaren ved meg i uvanlig lang tid. Kan rett og slett redusere humøret mitt resten av dagen.

På andre siden ser jeg andre folk som tilsynelatende ikke bryr seg om å få tilsnakk eller å gjøre ting som andre uttrykker negativitet over (snike i kø, "meg først" osv), mens jeg blir gående og kverne og gjennomtenke ting og angre. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg forstår hva du mener! Det er vanskelig å takle kritikk. Det føles ut som man blir angrepet personlig, noe som føles veldig sårbart. 

Håper det går bedre med deg nå❤️

[RedRobin]

Jeg er akkurat sånn som deg. Og til dere andre: det er ikke nødvendigvis sånn at man blir fornærmet, men heller at man blir opphengt, som å få en sang på hjernen, man klarer ikke å slutte å tenke på det.

Jeg ble skjelt ut av en full dame på jobb engang, jeg tenkte på det i mange uker, og de første par dagene nesten i ett sett. Rett etter at det hadde skjedd var jeg veldig oppgitt, fordi jeg visste at det ville være typisk meg å bli veldig opptatt av dette, og at jeg nå kunne forvente i hvertfall noen dager der det var vanskelig å nyte det jeg vanligvis slapper av med, som bøker eller filmer (og det var akkurat det som skjedde).

Det er bare sånn hjernen min fungerer, jeg bearbeider negative opplevelser dypt og lenge og dette er det skikkelig vanskelig å endre på. 

Jeg prøvde meditasjon og teknikker fra kognitiv adferdsterapi, men det hjalp svært lite. Det eneste som hjalp, var å være travelt opptatt med noe som tok hele min konsentrasjon, som når det er travelt på jobb, eller når du spiller et bilspill eller et annet dataspill der det er full fart og du trenger hele konsentrasjonsevnen din hele tiden. Da var det ikke plass i hjernen til å tenke på den fulle dama.

Å slappe av med bok eller film gikk ikke, da svirret bare tankene tilbake til den fulle dama og hva jeg kunne gjort annerledes for å takle henne bedre. Jeg skjønner at det er en overlevelsesmekanisme - hjernen min prøvde å lære av hendelsen. Men hos meg er denne mekasnismen på høygir. 

Endret 18. januar 2019 av RedRobin

[Gjest Sansol]

Dere som er så krasse, ha litt forståelse for at folk er forskjellige og har forskjellig erfaringsgrunnlag. Ja, alle må tåle en viss grad av kritikk, jeg oppfatter ikke at ts mener noe annet. Hun/han ønsker bare råd for hvordan man skal bli kvitt den ubehagelige følelsen som kan vedvare lenge etter en slik kommentar.

For min del har jeg måttet jobbe en god del med selvfølelsen min. Den var heller dårlig, og enhver negativ kommentar i min retning satte min indre kritiker i superdrive i lang tid etter. Kjempeslitsomt. Ved å jobbe med selvfølelse, grensesetting og å forstå andres motiv har det blitt litt lettere i senere år. Jeg kjenner meg selv bedre, på godt og vondt, og kan lettere avskrive kritikk som ikke er rettferdig eller som har grunnlag i personens egne problemer. Vanskeligere er det med kommentarer på ting jeg faktisk er dårlig på. Det føles som dobbel kritikk, jeg er skikkelig flink til å kritisere meg selv, så når noen andre drar opp det samme blir det litt som å pirke i et åpent sår. Uansett, det hjelper å rett og slett være litt snillere med seg selv. Si at alle gjør feil, jeg kan justere meg og lære av de, og så gå videre. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, ekkoet said:

Jeg tror jeg har det litt på samme måte - og det er ikke det at jeg ikke tåler negative kommentarer, de kan av og til være berettiget. Men hvis jeg havner i en situasjon hvor jeg gjør noe dumt eller pinlig eller noe jeg får tilsnakk for (feks at jeg parkerte et sted hvor det ikke var lov uten å vite det eller kanskje jeg hadde en anelse, men skulle bare stå i 2 minutter) så henger negativiteten med å ha fått denne kommentaren ved meg i uvanlig lang tid. Kan rett og slett redusere humøret mitt resten av dagen.

På andre siden ser jeg andre folk som tilsynelatende ikke bryr seg om å få tilsnakk eller å gjøre ting som andre uttrykker negativitet over (snike i kø, "meg først" osv), mens jeg blir gående og kverne og gjennomtenke ting og angre. 

Ja det er akkurat sånn, det er ikke det at jeg blir irritert på dem eller noe, det bare henger igjen og kan redusere humøret mitt resten av dagen også ja. Syns det er forferdelig ubehagelig å gjøre "feil" og få kritikk for det. TS

Anonymkode: 54d35...151

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sansol said:

Dere som er så krasse, ha litt forståelse for at folk er forskjellige og har forskjellig erfaringsgrunnlag. Ja, alle må tåle en viss grad av kritikk, jeg oppfatter ikke at ts mener noe annet. Hun/han ønsker bare råd for hvordan man skal bli kvitt den ubehagelige følelsen som kan vedvare lenge etter en slik kommentar.

For min del har jeg måttet jobbe en god del med selvfølelsen min. Den var heller dårlig, og enhver negativ kommentar i min retning satte min indre kritiker i superdrive i lang tid etter. Kjempeslitsomt. Ved å jobbe med selvfølelse, grensesetting og å forstå andres motiv har det blitt litt lettere i senere år. Jeg kjenner meg selv bedre, på godt og vondt, og kan lettere avskrive kritikk som ikke er rettferdig eller som har grunnlag i personens egne problemer. Vanskeligere er det med kommentarer på ting jeg faktisk er dårlig på. Det føles som dobbel kritikk, jeg er skikkelig flink til å kritisere meg selv, så når noen andre drar opp det samme blir det litt som å pirke i et åpent sår. Uansett, det hjelper å rett og slett være litt snillere med seg selv. Si at alle gjør feil, jeg kan justere meg og lære av de, og så gå videre. 

Kjenner meg veldig igjen i dette.
Tror jeg har vanskelig for å skille på det som er "deres" og det som var berettiget, slik som du skriver. Hvordan jobbet du med selvfølelse etc.? Føles som jeg rett og slett ikke vet hva som er meg og hva som er dem, at det blir en eneste blandet suppe. TS

Anonymkode: 54d35...151

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Million said:

Du tåler ikke mye, om du får en "uggen følelse lenge etterpå" av noe så bagatellmessig som det der!?

Folk må jo gå på eggeskall rundt deg, skulle jeg tro, for at du ikke skal bli "uggen" eller såra og vonbroten i lang tid.

Bare sier det altså, men sånne mennesker som ikke tåler noenting, orker ikke jeg å omgås. Man må tåle å få høre folk uttale seg negativt i mellom også. Man får bare svare på tiltale, si "ikke vær så negativ" eller  lignende.

Nei jeg tåler ikke mye, og det var faktisk derfor jeg skrev dette innlegget for jeg skjønner at jeg på endre det på et eller annet vis. Jeg tåler jo ikke verden. Men ingen går på eggeskall rundt meg, for greia er at de får aldri vite det. De får aldri vite at de har såret meg eller at jeg går og tenker på kommentarene, jeg bare forsvinner veldig sakte, gradvis og umerkelig ut av livet deres..... TS

Anonymkode: 54d35...151

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg tåler ikke mye, og det var faktisk derfor jeg skrev dette innlegget for jeg skjønner at jeg på endre det på et eller annet vis. Jeg tåler jo ikke verden. Men ingen går på eggeskall rundt meg, for greia er at de får aldri vite det. De får aldri vite at de har såret meg eller at jeg går og tenker på kommentarene, jeg bare forsvinner veldig sakte, gradvis og umerkelig ut av livet deres..... TS

Anonymkode: 54d35...151

Har du fått noe hjelp til dette? Det virker som du har noen unnvikende trekk. 

[AnonymBruker]

Jeg går faktisk og tenker på det enda, lurer på om jeg virkelig kjørte for fort? Ville han sagt det om jeg var mann? Om jeg faktisk kjørte for fort tror jeg at jeg ville lagt merke til det? Er veldig redd for å få sleng i svinger og det er jo meg de kjører forbi, jeg kjører aldri forbi noen på vinterføre.... Men jeg kan glemme meg når jeg snakker med noen, og vet jeg har kjørt litt fort en annen gang da jeg satt og snakket med noen....

Slik kverner det altså, få det til å stoppe? Hjelp  

Anonymkode: 54d35...151

[AnonymBruker]

Du høres ut som meg... har du blitt utredet for ADD?

Anonymkode: b4829...ecc

[Gjest Sansol]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen i dette.
Tror jeg har vanskelig for å skille på det som er "deres" og det som var berettiget, slik som du skriver. Hvordan jobbet du med selvfølelse etc.? Føles som jeg rett og slett ikke vet hva som er meg og hva som er dem, at det blir en eneste blandet suppe. TS

Anonymkode: 54d35...151

Samtaler med psykolog har vært gull verdt. Man må omprogrammere seg selv.. Psykologen fikk meg til å se ting fra flere sider, at hvordan man oppfatter situasjonen er farget av sitt eget bias og ikke alltid stemmer med den andre personens motiv. Det hjelper meg å minne meg selv på at disse tankene ikke gavner meg det minste. Jeg sier bokstavelig talt, til meg selv i hodet, " Hvorfor skal du bruke tid på å stusse over dette? Gjør disse tankene deg noe godt?" Høres banalt ut, men det har faktisk virket mer og mer over tid. Anbefaler deg å ta en titt på ABC-modellen innen kognitiv terapi, den kan være et godt verktøy.

https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Kort-innføring-i-kognitiv-terapi.pdf

[AnonymBruker]

2 timer siden, RedRobin skrev:

Jeg er akkurat sånn som deg. Og til dere andre: det er ikke nødvendigvis sånn at man blir fornærmet, men heller at man blir opphengt, som å få en sang på hjernen, man klarer ikke å slutte å tenke på det.

Jeg ble skjelt ut av en full dame på jobb engang, jeg tenkte på det i mange uker, og de første par dagene nesten i ett sett. Rett etter at det hadde skjedd var jeg veldig oppgitt, fordi jeg visste at det ville være typisk meg å bli veldig opptatt av dette, og at jeg nå kunne forvente i hvertfall noen dager der det var vanskelig å nyte det jeg vanligvis slapper av med, som bøker eller filmer (og det var akkurat det som skjedde).

Det er bare sånn hjernen min fungerer, jeg bearbeider negative opplevelser dypt og lenge og dette er det skikkelig vanskelig å endre på. 

Jeg prøvde meditasjon og teknikker fra kognitiv adferdsterapi, men det hjalp svært lite. Det eneste som hjalp, var å være travelt opptatt med noe som tok hele min konsentrasjon, som når det er travelt på jobb, eller når du spiller et bilspill eller et annet dataspill der det er full fart og du trenger hele konsentrasjonsevnen din hele tiden. Da var det ikke plass i hjernen til å tenke på den fulle dama.

Å slappe av med bok eller film gikk ikke, da svirret bare tankene tilbake til den fulle dama og hva jeg kunne gjort annerledes for å takle henne bedre. Jeg skjønner at det er en overlevelsesmekanisme - hjernen min prøvde å lære av hendelsen. Men hos meg er denne mekasnismen på høygir. 

 

2 timer siden, Sansol skrev:

Dere som er så krasse, ha litt forståelse for at folk er forskjellige og har forskjellig erfaringsgrunnlag. Ja, alle må tåle en viss grad av kritikk, jeg oppfatter ikke at ts mener noe annet. Hun/han ønsker bare råd for hvordan man skal bli kvitt den ubehagelige følelsen som kan vedvare lenge etter en slik kommentar.

For min del har jeg måttet jobbe en god del med selvfølelsen min. Den var heller dårlig, og enhver negativ kommentar i min retning satte min indre kritiker i superdrive i lang tid etter. Kjempeslitsomt. Ved å jobbe med selvfølelse, grensesetting og å forstå andres motiv har det blitt litt lettere i senere år. Jeg kjenner meg selv bedre, på godt og vondt, og kan lettere avskrive kritikk som ikke er rettferdig eller som har grunnlag i personens egne problemer. Vanskeligere er det med kommentarer på ting jeg faktisk er dårlig på. Det føles som dobbel kritikk, jeg er skikkelig flink til å kritisere meg selv, så når noen andre drar opp det samme blir det litt som å pirke i et åpent sår. Uansett, det hjelper å rett og slett være litt snillere med seg selv. Si at alle gjør feil, jeg kan justere meg og lære av de, og så gå videre. 

Det er så meg at det er skummelt å lese. Jeg kan kverne lenge på hva jeg burde svart osv. Folk jeg kjenner godt nok rister jeg av meg nå (har jobbet mye med å komme dit) men feks fremmede, de får meg til å kverne lenge. 

Anonymkode: 7bd62...e24