Hvordan kan egennavn være substantiv?

[Pipaluk]

Det har jeg aldri forstått noenting av, man kan ikke bøye Adam i flertall eller bestemt/ubestemt form 

[stan]

Egennavn erstatter felles navn og motsatt. 

Han rir på hesten. Per rir på Svarten. 

Derfor regnes begge som substantiver. 

Hva synes du egennavn burde vært definert som? 

[Pipaluk]

1 time siden, stan skrev:

Egennavn erstatter felles navn og motsatt. 

Han rir på hesten. Per rir på Svarten. 

Derfor regnes begge som substantiver. 

Hva synes du egennavn burde vært definert som? 

Jeg synes de bare burde blitt kvalifisert som egennavn. Det kunne vært en egen ordklasse. Er Per også et substantiv da?

Jeg trodde kriteriet var at man i hvertfall kunne bøye egennavnet?

[ekkoet]

Jeg så etter en Lise, men det var så mange Liser i telefonkatalogen. Jeg måtte lete lenge før jeg fant den riktige Lisen blant alle Lisene.

Man kan jo bøye egennavn?

[Pipaluk]

28 minutter siden, ekkoet skrev:

Jeg så etter en Lise, men det var så mange Liser i telefonkatalogen. Jeg måtte lete lenge før jeg fant den riktige Lisen blant alle Lisene.

Man kan jo bøye egennavn?

Hva med Molde? Hvordan kan det bøyes?

[ekkoet]

Det blir vel på samme måte, men jeg ville si at Molde var intetkjønn.

Man vil feks. si "Min Lise", men "Mitt Molde".

Det vil jo høres litt snodig ut, men jeg tenker at når man først har etablert at ett egennavn kan bøyes så er det egentlig bare den dagligdagse bruken av ordet som gjør at det høre snodig ut å si ett Molde, Moldet, Molder, Moldene.

Om du ser for deg et kart hvor det ligger 4 steder som heter Molde rett ved siden av hverandre og du skal prate om disse, så vil det være naturlig å si at "Alle Moldene på dette kartet ligger i Norge"

Jeg må hive inn at jeg er ingen språkekspert, dette er kun slik jeg har tenkt at logikken i språket vårt fungerer.

 

 

http://www.korrekturavdelingen.no/egennavn-fellesnavn.htm

Sitat

Når man danner bestemt form eller flertallsform av et egennavn skal det ikke ha apostrof eller bindestrek:

• Mercedeser (ikke Mercedes’er eller Mercedes-er)
• Toyotaer

Unntaket er når egennavnet består av flere ord eller er en forkortelse:

• Mercedes-Benz-en og Mercedes-Benz-er.
• Toyota Corolla-er og Toyota Corolla-en
• BMW-en og BMW-er

 

Endret 17. januar 2019 av ekkoet

[Gjest Kritt]

1 time siden, Pipaluk skrev:

Jeg synes de bare burde blitt kvalifisert som egennavn. Det kunne vært en egen ordklasse. Er Per også et substantiv da?

Jeg trodde kriteriet var at man i hvertfall kunne bøye egennavnet?

At egennavn regnes som substantiv har med hvilken rolle de har grammatisk, dvs. hvilke grammatiske regler de styrer og styres etter.  

[stan]

3 timer siden, Pipaluk skrev:

Jeg synes de bare burde blitt kvalifisert som egennavn. Det kunne vært en egen ordklasse. Er Per også et substantiv da?

Jeg trodde kriteriet var at man i hvertfall kunne bøye egennavnet?

En Per, den Peren, mange Perer og alle Perene. 

Ikke noe problem å bøye. Men det er jo ikke så ofte man har behov for å bøye egennavn. 

Men én måte vi bøyer egen navn er i genetiv. Pers hest. 

[AnonymBruker]

On 1/17/2019 at 1:04 PM, Pipaluk said:

Jeg synes de bare burde blitt kvalifisert som egennavn. Det kunne vært en egen ordklasse. Er Per også et substantiv da?

Jeg trodde kriteriet var at man i hvertfall kunne bøye egennavnet?

At man kan bøye substantiv er nå bare et kriterie som er enkelt å bruke for folk flest. Det er derfor du har lært det. 

Substantiv har en nominativ funksjon. Et nominativ betegner den/det som «utfører» verbet. Hvis du ser på setningsnivå. For eksempel har både «gutten» og «Per» samme funksjon i setningene: «gutten spiste is», «Per spiste is». 

Pronomenet i «Han spiste is» har også samme funksjon, men her har det fått egen ordklasse uten at jeg er helt sikker på hvorfor. 

 

Så har jo navn en egen underklasse under substantiv da. Og et kriterie for egennavn er nå bl.a at de ikke kan bøyes. Det blir feil å si at «substantiv kan bøyes». Man må si at «fellesnavn substantiv» kan bøyes, men det syns mange blir litt for tungvint. Det er enklere å bare lære regelen «substantiv kan bøyes». 

Anonymkode: 99f53...001

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At man kan bøye substantiv er nå bare et kriterie som er enkelt å bruke for folk flest. Det er derfor du har lært det. 

Substantiv har en nominativ funksjon. Et nominativ betegner den/det som «utfører» verbet. Hvis du ser på setningsnivå. For eksempel har både «gutten» og «Per» samme funksjon i setningene: «gutten spiste is», «Per spiste is». 

Pronomenet i «Han spiste is» har også samme funksjon, men her har det fått egen ordklasse uten at jeg er helt sikker på hvorfor. 

 

Så har jo navn en egen underklasse under substantiv da. Og et kriterie for egennavn er nå bl.a at de ikke kan bøyes. Det blir feil å si at «substantiv kan bøyes». Man må si at «fellesnavn substantiv» kan bøyes, men det syns mange blir litt for tungvint. Det er enklere å bare lære regelen «substantiv kan bøyes». 

Anonymkode: 99f53...001

Takk for god forklaring:)

[AnonymBruker]

Litt videre grublerier fra meg over her:

Man bøyde egennavn før i tida i norsk. Etter kasus (funksjon i setningen). Da fikk de óg egen ending etter hvilket kjønn det hadde. Fellesnavn ble også bøyd på samme måte, men her bøyde man i tillegg antall. Et navn er jo bare en person, så antallet sier jo seg selv. Da trenger man ikke vise det i grammatikken. 

Nå må noen rette meg hvis jeg sier feil, men er det ikke sånn at pronomen ikke blir bøyd, men endrer form etter kasus? Vi har jo spor av dette i språket.. «HUN likte HENNE». Det blir ikke «hun likte huns» eller noe sånt. Det er sikkert derfor pronomen er en egen klasse.

Anonymkode: 99f53...001

[AnonymBruker]

F.eks på Island bøyer de fortsatt egennavn. Det har bare forsvunnet ut av bruk i Norge med tiden.

Anonymkode: 96d88...e7c

[Vox_populi]

Grunnen til at pronomen er egen ordklasse, er at det ikke viser til en konkret eller abstrakt ting, slik som substantivet gjør, men at det, som det framgår av navnet: erstatter substantivet (pro nomen). Enten viser det til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller det står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
I stedet for å sitere noe her i teksten, kan jeg gi ei lenke til det. Pronomener er språkets lenker.

Endret 22. januar 2019 av Vox_populi