Tilbakefall (rus), er jeg fortapt?

[AnonymBruker]

Etter en periode der jeg klarte å skjerpe meg og unngå disse tingene så er jeg tilbake igjen. Det som er rart, er at denne tåken jeg er tilbake i føles... hjemme. Det føles som å være hjemme igjen. Som om jeg bare var på besøk et sted, et sted der det fantes et lite lysglimt, og vipps så er jeg tilbake igjen, og kanskje det er her jeg hører hjemme. Kanskje det ikke finnes noe annet for meg. Kanskje mørket er mitt sted. Forvirringen, tåken, det å så vidt overleve dagen. Etter å ha prøvd å slutte ca 300 ganger og falt tilbake, som regel innen veldig kort tid... Så innser jeg at det kanskje ikke finnes en måte å bli kvitt det på. At mitt liv kun vil være å slutte, og falle tilbake. Slutt, tilbakefall, slutt, tilbakefall, pause, tilbakefall. Kanskje bedre å bare dykke helt inn i det og la det oppsluke meg.

Anonymkode: b5b0e...048

[AnonymBruker]

Jeg føler meg deg. Jeg er rusmisbruker selv. Har vært 3,5 måned i behandling. Hatt to sprekker i løpet av den tiden. Dette er min tredje behandling i tillegg til mange runder med forsøk på hjemmebane. Jeg skal overføres til en annen behandling da jeg har for komplisert sykdomsbilde til å bli godt nok ivaretatt her. 

Hvor lenge hadde du klart å holde deg rusfri nå? 

Tilbakefall er en del av prosessen med å bli rusfri. De færreste klarer å bli rusfri uten noen tilbakefall, men ingen rusfrie perioder har vært forgjeves. Kropp og sinn har fått en pause. Det er bra. Selv om du nå har falt tilbake, så kan du i morgen velge å fortsette på veien mot rusfrihet. 

Du sier du har forsøkt mange ganger. Har du gjort det alene eller hatt oppfølging/vært i behandling? 

Det sies at vi er maktesløse ovenfor rusen, men vi er ansvarlig for egen tilfriskning. Du kan ta ansvar for deg selv ved å søke hjelp. Du trenger ikke gjøre dette alene. 

Jeg har ingen stor løsning eller kan si noe om det er håp for deg. Noen kommer seg aldri ut av rusen dessverre. For noen er det urealistisk å klare å slutte helt, men går inn for å kutte ned. Gjerne med hjelp og støtte fra ruskonsulent. Også er det de som klarer å slutte helt da. De beundrer jeg. De har klart sitt livs største kamp. Det er ikke dermed slik at du og jeg som faller tilbake gang på gang ikke er flink eller er mislykket, men vi er ulike mennesker med ulike forutsetninger. 

Likevel handler det om å ta et valg om å bli rusfri. For hver gang man faller tilbake kan man ta det valget på nytt. Det er ikke for sent så lenge man puster. 

Jeg har mye rus-sug for tiden..alt jeg vil er å ruse meg. Jeg har vært rusfri i 8-9 dager nå etter forrige sprekk. Det er hardt og jeg sliter med å se lyset i tunnelen. Skal resten av livet liksom være en daglig kamp mot rusen? Hvorfor ikke bare omfavne den da og heller leve i denne tåka? Vel. Det har jo med at til syvende og sist er konsekvensene for store. Jeg ønsker ikke å leve rusfritt, men jeg må fordi rusen gjør meg ikke bare godt. Den gjør meg vondt også. Fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt, kriminalitet, mislykket som mor osv. Jeg MÅ holde fokus på de negative konsekvensene og holde på håpet om et bedre liv. 

Jeg vet ikke om dette ble til hjelp, men kanskje det er godt å bare lese noe fra en likesinnet. 

Jeg vil anbefale deg å gå på møte hos anonyme narkomane. Det er et godt og omsorgsfullt fellesskap.. 

Anonymkode: 0c13f...178

[Anjah]

Jeg vil bare gi dere en klem, jeg Jeg har vært pårørende til rusmisbrukere, og kan bare ane hvor tøft det må være for dere som kjenner dette på kroppen. Ikke gi opp, vær så snill! ❤️

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg deg. Jeg er rusmisbruker selv. Har vært 3,5 måned i behandling. Hatt to sprekker i løpet av den tiden. Dette er min tredje behandling i tillegg til mange runder med forsøk på hjemmebane. Jeg skal overføres til en annen behandling da jeg har for komplisert sykdomsbilde til å bli godt nok ivaretatt her. 

Hvor lenge hadde du klart å holde deg rusfri nå? 

Tilbakefall er en del av prosessen med å bli rusfri. De færreste klarer å bli rusfri uten noen tilbakefall, men ingen rusfrie perioder har vært forgjeves. Kropp og sinn har fått en pause. Det er bra. Selv om du nå har falt tilbake, så kan du i morgen velge å fortsette på veien mot rusfrihet. 

Du sier du har forsøkt mange ganger. Har du gjort det alene eller hatt oppfølging/vært i behandling? 

Det sies at vi er maktesløse ovenfor rusen, men vi er ansvarlig for egen tilfriskning. Du kan ta ansvar for deg selv ved å søke hjelp. Du trenger ikke gjøre dette alene. 

Jeg har ingen stor løsning eller kan si noe om det er håp for deg. Noen kommer seg aldri ut av rusen dessverre. For noen er det urealistisk å klare å slutte helt, men går inn for å kutte ned. Gjerne med hjelp og støtte fra ruskonsulent. Også er det de som klarer å slutte helt da. De beundrer jeg. De har klart sitt livs største kamp. Det er ikke dermed slik at du og jeg som faller tilbake gang på gang ikke er flink eller er mislykket, men vi er ulike mennesker med ulike forutsetninger. 

Likevel handler det om å ta et valg om å bli rusfri. For hver gang man faller tilbake kan man ta det valget på nytt. Det er ikke for sent så lenge man puster. 

Jeg har mye rus-sug for tiden..alt jeg vil er å ruse meg. Jeg har vært rusfri i 8-9 dager nå etter forrige sprekk. Det er hardt og jeg sliter med å se lyset i tunnelen. Skal resten av livet liksom være en daglig kamp mot rusen? Hvorfor ikke bare omfavne den da og heller leve i denne tåka? Vel. Det har jo med at til syvende og sist er konsekvensene for store. Jeg ønsker ikke å leve rusfritt, men jeg må fordi rusen gjør meg ikke bare godt. Den gjør meg vondt også. Fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt, kriminalitet, mislykket som mor osv. Jeg MÅ holde fokus på de negative konsekvensene og holde på håpet om et bedre liv. 

Jeg vet ikke om dette ble til hjelp, men kanskje det er godt å bare lese noe fra en likesinnet. 

Jeg vil anbefale deg å gå på møte hos anonyme narkomane. Det er et godt og omsorgsfullt fellesskap.. 

Anonymkode: 0c13f...178

Jo, det hjelper masse det du skriver. Du setter ord på mange ting så fint. Jeg hadde gått 13 dager, så ruset jeg meg noen dager, så hadde jeg hatt 9 dager nå. I sommer klarte jeg 4 uker. Men jeg sprakk, da også. Jeg har vært i behandling, men har avsluttet behandling nå, det hjalp ikke. Jeg skal egentlig på jobb i morgen. Akkurat fått meg ny jobb, ja. Regner med at alt går til helvete igjen.. Hele ungdommen min har vært så vond, skal jeg bruke tjueårene på dette også? Men alt jeg føler på, den enorme angsten.. når jeg ikke ruser meg. Det er så ille, så ille. Det er så ille at jeg vil klore i stykker min egen hjerne. Og ingen kan leve slik!

Ja, du har rett. Jeg blir helt fucka fysisk og psykisk, økonomien er i helvete og jeg klarer ikke å møte noen. Klarer ikke en gang å snakke normalt til noen! Er som en tikkende passiv aggressiv bombe.

Jeg vet man må ta det samme valget om å la være.. Ikke bare hver dag, men hvert sekund av dagen.. Men stillheten og angsten blir så stor og alt som kan fikse det er rus.

Hva slags folk er det hos anonyme narkomane, typ må man snakke eller kan man bare høre på? Jeg ser ganske uskyldig og ordentlig ut nå og er redd for å bli sett ned på 

Anonymkode: b5b0e...048

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Anjah skrev:

Jeg vil bare gi dere en klem, jeg Jeg har vært pårørende til rusmisbrukere, og kan bare ane hvor tøft det må være for dere som kjenner dette på kroppen. Ikke gi opp, vær så snill! ❤️

Tusen takk <3 Denne dagen har jeg allerede gitt opp

Anonymkode: b5b0e...048

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å leve rusfritt, men jeg må fordi rusen gjør meg ikke bare godt. Den gjør meg vondt også. Fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt, kriminalitet, mislykket som mor osv. Jeg MÅ holde fokus på de negative konsekvensene og holde på håpet om et bedre liv. 

Jeg vet ikke om dette ble til hjelp, men kanskje det er godt å bare lese noe fra en likesinnet. 

Jeg vil anbefale deg å gå på møte hos anonyme narkomane. Det er et godt og omsorgsfullt fellesskap.. 

Anonymkode: 0c13f...178

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har absolutt ikke lyst til å være rusfri, men konsekvensene av å ikke være det er for store. Jeg tenker på å ruse meg hver eneste dag, mange ganger om dager. Det er både irriterende og vondt. Tenker stadig på måter å ruse meg på, men klarer å holde meg unna ved å tenke på konsekvensene. Men skal man leve sånn resten av livet? Det er ikke særlig fristende. Jeg har vært rusfri i snart to år, har sprukket et par ganger, men da bare for en eller to dager. 

Anonymkode: 2a161...500

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har absolutt ikke lyst til å være rusfri, men konsekvensene av å ikke være det er for store. Jeg tenker på å ruse meg hver eneste dag, mange ganger om dager. Det er både irriterende og vondt. Tenker stadig på måter å ruse meg på, men klarer å holde meg unna ved å tenke på konsekvensene. Men skal man leve sånn resten av livet? Det er ikke særlig fristende. Jeg har vært rusfri i snart to år, har sprukket et par ganger, men da bare for en eller to dager. 

Anonymkode: 2a161...500

Du har et poeng. Hva slags liv er det

Anonymkode: b5b0e...048

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det hjelper masse det du skriver. Du setter ord på mange ting så fint. Jeg hadde gått 13 dager, så ruset jeg meg noen dager, så hadde jeg hatt 9 dager nå. I sommer klarte jeg 4 uker. Men jeg sprakk, da også. Jeg har vært i behandling, men har avsluttet behandling nå, det hjalp ikke. Jeg skal egentlig på jobb i morgen. Akkurat fått meg ny jobb, ja. Regner med at alt går til helvete igjen.. Hele ungdommen min har vært så vond, skal jeg bruke tjueårene på dette også? Men alt jeg føler på, den enorme angsten.. når jeg ikke ruser meg. Det er så ille, så ille. Det er så ille at jeg vil klore i stykker min egen hjerne. Og ingen kan leve slik!

Ja, du har rett. Jeg blir helt fucka fysisk og psykisk, økonomien er i helvete og jeg klarer ikke å møte noen. Klarer ikke en gang å snakke normalt til noen! Er som en tikkende passiv aggressiv bombe.

Jeg vet man må ta det samme valget om å la være.. Ikke bare hver dag, men hvert sekund av dagen.. Men stillheten og angsten blir så stor og alt som kan fikse det er rus.

Hva slags folk er det hos anonyme narkomane, typ må man snakke eller kan man bare høre på? Jeg ser ganske uskyldig og ordentlig ut nå og er redd for å bli sett ned på 

Anonymkode: b5b0e...048

Så bra at du har jobb. Det tyder jo på at rusen ikke har tatt hele livet? Det føles kanskje bare som en byrde akkurat nå, men det er så viktig å ha noe å gå til. Jeg har ruset meg døgnet rundt på multiple stoffer, sprøytemisbruk osv. Har ikke vært i jobb på flere år og har falt helt ut av samfunnet. 

Jo lenger bort man havner jo lenger er veien tilbake. Jeg håper virkelig du finner en måte å fortsette veien din på. 

Anonyme narkomane er en frivillig organisasjon av og for andre rusmisbrukere. Alle er velkommen enten det er en tung sprøytenarkoman eller en ungdom som har havnet på skjeiva. Felles for oss alle er at vi er rusavhengige. Ingen vil dømme deg for at du ser uskyldig ut. Det er ikke alle man kan se det tydelig på. Nå når jeg er nykter så ser man det ikke på meg heller bortsett fra arr etter sprøytene. 

Man leser noen tekster, går gjennom om noen har runde dager og får en nøkkelring med antall dager også er det en runde hvor de som vil kan dele det de har på hjertet. Det er omsorgsfullt, varmt og godt. Og det å sitte og høre på en rusavhengig som har vært nykter i 20 år og som har det bra, det kan gi håp. Så kan du også få en sponsor. 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har absolutt ikke lyst til å være rusfri, men konsekvensene av å ikke være det er for store. Jeg tenker på å ruse meg hver eneste dag, mange ganger om dager. Det er både irriterende og vondt. Tenker stadig på måter å ruse meg på, men klarer å holde meg unna ved å tenke på konsekvensene. Men skal man leve sånn resten av livet? Det er ikke særlig fristende. Jeg har vært rusfri i snart to år, har sprukket et par ganger, men da bare for en eller to dager. 

Anonymkode: 2a161...500

Så flink du er. Virkelig. Det er hardt å stå i mot dette suget etter rus. Lurer på om det vil bli mildere hvis man klarer å finne et mer meningsfullt liv. Eller om det før all tid vil være der som en innvendig demon. Jeg føler nesten det er som å ha en demon inni meg. Det er mørke og sterke krefter i meg som vil ha meg til å ta fram nåla igjen. Det forpester tankene mine og det kan få meg til å gjøre dårlige ting bare jeg får i meg rus. Ikke dårlige ting direkte mot andre, men bare det å svikte de som er glade i meg fordi jeg velger rusen foran dem. Håpet om å bli kvitt denne demonen det vet jeg ikke om jeg har. Kanskje må man kjempe resten av livet. 

Likevel er det jo nettopp det en til syvende og sist må gjøre. 

Anonymkode: 0c13f...178

[AnonymBruker]

Hvorfor denne trangen? Er det alkohol eller piller? 

Anonymkode: 6210e...4e1

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at du har jobb. Det tyder jo på at rusen ikke har tatt hele livet? Det føles kanskje bare som en byrde akkurat nå, men det er så viktig å ha noe å gå til. Jeg har ruset meg døgnet rundt på multiple stoffer, sprøytemisbruk osv. Har ikke vært i jobb på flere år og har falt helt ut av samfunnet. 

Jo lenger bort man havner jo lenger er veien tilbake. Jeg håper virkelig du finner en måte å fortsette veien din på. 

Anonyme narkomane er en frivillig organisasjon av og for andre rusmisbrukere. Alle er velkommen enten det er en tung sprøytenarkoman eller en ungdom som har havnet på skjeiva. Felles for oss alle er at vi er rusavhengige. Ingen vil dømme deg for at du ser uskyldig ut. Det er ikke alle man kan se det tydelig på. Nå når jeg er nykter så ser man det ikke på meg heller bortsett fra arr etter sprøytene. 

Man leser noen tekster, går gjennom om noen har runde dager og får en nøkkelring med antall dager også er det en runde hvor de som vil kan dele det de har på hjertet. Det er omsorgsfullt, varmt og godt. Og det å sitte og høre på en rusavhengig som har vært nykter i 20 år og som har det bra, det kan gi håp. Så kan du også få en sponsor. 

Så flink du er. Virkelig. Det er hardt å stå i mot dette suget etter rus. Lurer på om det vil bli mildere hvis man klarer å finne et mer meningsfullt liv. Eller om det før all tid vil være der som en innvendig demon. Jeg føler nesten det er som å ha en demon inni meg. Det er mørke og sterke krefter i meg som vil ha meg til å ta fram nåla igjen. Det forpester tankene mine og det kan få meg til å gjøre dårlige ting bare jeg får i meg rus. Ikke dårlige ting direkte mot andre, men bare det å svikte de som er glade i meg fordi jeg velger rusen foran dem. Håpet om å bli kvitt denne demonen det vet jeg ikke om jeg har. Kanskje må man kjempe resten av livet. 

Likevel er det jo nettopp det en til syvende og sist må gjøre. 

Anonymkode: 0c13f...178

Jeg har akkurat fått meg jobb for første gang. Har vært ute å kjøre i mange mnd. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor denne trangen? Er det alkohol eller piller? 

Anonymkode: 6210e...4e1

En kombinasjon av mange ting. Hvorfor? Fordi jeg får en intens angst og ikke har noe valg

Anonymkode: b5b0e...048

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat fått meg jobb for første gang. Har vært ute å kjøre i mange mnd. 

En kombinasjon av mange ting. Hvorfor? Fordi jeg får en intens angst og ikke har noe valg

Anonymkode: b5b0e...048

Jeg håper du kommer deg på jobb i morgen. Hvis du ikke ruser deg mer i dag så kan du klare å komme på jobb i morgen. Det vil bli tøft, men det kan være akkurat det du trenger nå.

Anonymkode: 0c13f...178

[waco]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg deg. Jeg er rusmisbruker selv. Har vært 3,5 måned i behandling. Hatt to sprekker i løpet av den tiden. Dette er min tredje behandling i tillegg til mange runder med forsøk på hjemmebane. Jeg skal overføres til en annen behandling da jeg har for komplisert sykdomsbilde til å bli godt nok ivaretatt her. 

Hvor lenge hadde du klart å holde deg rusfri nå? 

Tilbakefall er en del av prosessen med å bli rusfri. De færreste klarer å bli rusfri uten noen tilbakefall, men ingen rusfrie perioder har vært forgjeves. Kropp og sinn har fått en pause. Det er bra. Selv om du nå har falt tilbake, så kan du i morgen velge å fortsette på veien mot rusfrihet. 

Du sier du har forsøkt mange ganger. Har du gjort det alene eller hatt oppfølging/vært i behandling? 

Det sies at vi er maktesløse ovenfor rusen, men vi er ansvarlig for egen tilfriskning. Du kan ta ansvar for deg selv ved å søke hjelp. Du trenger ikke gjøre dette alene. 

Jeg har ingen stor løsning eller kan si noe om det er håp for deg. Noen kommer seg aldri ut av rusen dessverre. For noen er det urealistisk å klare å slutte helt, men går inn for å kutte ned. Gjerne med hjelp og støtte fra ruskonsulent. Også er det de som klarer å slutte helt da. De beundrer jeg. De har klart sitt livs største kamp. Det er ikke dermed slik at du og jeg som faller tilbake gang på gang ikke er flink eller er mislykket, men vi er ulike mennesker med ulike forutsetninger. 

Likevel handler det om å ta et valg om å bli rusfri. For hver gang man faller tilbake kan man ta det valget på nytt. Det er ikke for sent så lenge man puster. 

Jeg har mye rus-sug for tiden..alt jeg vil er å ruse meg. Jeg har vært rusfri i 8-9 dager nå etter forrige sprekk. Det er hardt og jeg sliter med å se lyset i tunnelen. Skal resten av livet liksom være en daglig kamp mot rusen? Hvorfor ikke bare omfavne den da og heller leve i denne tåka? Vel. Det har jo med at til syvende og sist er konsekvensene for store. Jeg ønsker ikke å leve rusfritt, men jeg må fordi rusen gjør meg ikke bare godt. Den gjør meg vondt også. Fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt, kriminalitet, mislykket som mor osv. Jeg MÅ holde fokus på de negative konsekvensene og holde på håpet om et bedre liv. 

Jeg vet ikke om dette ble til hjelp, men kanskje det er godt å bare lese noe fra en likesinnet. 

Jeg vil anbefale deg å gå på møte hos anonyme narkomane. Det er et godt og omsorgsfullt fellesskap.. 

Anonymkode: 0c13f...178

Er det noe som vokser til evige høyder, ja da er det behandlingsindustrien, - men som jeg lurer på,- virker behandling eller er det bare overtro?

Hva tenker du? Hva om narkotika aldri hadde vært forbudt, - ville vi noen gang hatt disse problemene vi har idag? 

Hva om det var forbudt å forfølge en som ruser seg, ville det gjort livet lettere for noen? Hva om det var forbudt å fange mennesker som ruset seg, - ville det gjøre mennesker mindre paranoide?

Jeg har aldri skjønt det målet om å forhindre andre enn deg selv i å ruse seg.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, waco skrev:

Er det noe som vokser til evige høyder, ja da er det behandlingsindustrien, - men som jeg lurer på,- virker behandling eller er det bare overtro?

Hva tenker du? Hva om narkotika aldri hadde vært forbudt, - ville vi noen gang hatt disse problemene vi har idag? 

Hva om det var forbudt å forfølge en som ruser seg, ville det gjort livet lettere for noen? Hva om det var forbudt å fange mennesker som ruset seg, - ville det gjøre mennesker mindre paranoide?

Jeg har aldri skjønt det målet om å forhindre andre enn deg selv i å ruse seg.

Mange gode spørsmål. 

Om behandling virker eller ikke kommer nok veldig an på en del faktorer, men jeg vet om mange som mener de aldri hadde kommet seg ut av det hvis de ikke hadde fått behandling. Det er deres oppfatning o hvert fall. Kanskje ville de klart det på egen hånd hvis de bare ville det nok. 

Jeg personlig hadde nok ikke sitter her i dag hvis det ikke var for behandling. Selv om jeg faller ut og inn av rusen enda. Det som til slutt gjorde at jeg oppsøkte hjelp var jo det at jeg etter hvert ble syk av det. Jeg var så avhengig at det første jeg måtte gjøre når dagen startet det var å mekke dagens friskmelding. Ble kjempedårlig både fysisk og psykisk uten det. I tillegg har jeg hatt et par rusutløste psykoser og de få jeg hadde i livet mitt trakk seg unna meg. For ikke å snakke om at jeg er mor og ikke kan gjøre hva jeg vil uten å tenke på andre. 

For meg startet ruskarrieren med at jeg trengte en virkelighetsflukt fordi jeg slet veldig psykisk og holdt ikke ut livet. Etter hvert ble det ikke en flukt lenger, men en konstant virkelighet.

Hvis jeg klarer å bare ta en "fest" en gang eller to i måneden så ønsker jeg ikke å slutte helt. Problemet er bare det at det fort blir mer enn litt. 

Hvis alle rusmisbrukere hadde blitt respektert og ikke utstøtt og fortsatt hadde kunne fungert i samfunnet så er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. Jeg tror ikke antallet rusavhengige hadde økt nødvendigvis, men kanskje antallet rusbrukere ut over alkoholbruk (som egentlig er verstingen). 

Jeg tror absolutt av mange av problemene knyttet til narkotika kommer av at det er forbudt. Hva som hadde skjedd hvis det var lovlig vet jeg dog ikke. Vi rusmisbrukere hadde ikke blitt stemplet som kriminelle, men hadde det ført til at vi ikke gikk ned den kriminelle gata? Min kriminelle historikk går på besittelse av narkotika, kjøp og salg og bruk av det. Kanskje jeg ikke hadde vært kriminell da hvis det var legalisert? Hvem vet. 

Jeg ser vel heller ikke det bra i å jage noen som bruker narkotika. Det er helt innafor å oppsøke hjelp for sin avhengighet, men hvis man ønsker å bruke narkotika og ikke skader noen andre på grunn av bruket sitt så synes nå jeg mennesker skal få være i fred. 

Men merker jeg blir litt usikker på egne meninger nå. For jeg har jo sett hva tungt rusbruk gjør med mennesker. Jeg har også sett de som ruser seg i stillhet og er bare gode mennesker som ikke blir tydelig syke av det, men. Noen blir bare fæle og farligere etter hvert som de tar skade av rusen. Andre blir alvorlig psykisk syk. Det er ikke lov å ta selvmord. Hvis man vil det og det blir oppdaget så blir man tvangsinnlagt. Burde det samme gjelde de som har et farlig og tungt rusmisbruk? Jeg har blitt tvangsinnlagt i rusbehandling en gang og da stod det om liv og død. 

Jeg tror kanskje utfordringen med hvor man skal sette en grense er grunnen til at grensen er satt på 0. At konsekvensene kan resultere i ødelagte liv, derfor er det nulltoleranse. 

Det ødelegger jo for de som har et "sunt" rusbruk som ellers fungerer fint, men noen ganger må det bli sånn. 

Det er et vanskelig tema dette her. 

Anonymkode: 0c13f...178

[ajarRun]

Slutt å slutte. Det er dritenkelt å slutte med noe. Jeg har sluttet å røyke 35 ganger i løpet av en dag. Å slutte med noe er å gi seg selv et klapp på skuldrene fordi man ikke har gjort noe som helst.

Husker en gang jeg hadde sluttet å drikke, jeg satt å snakket med en jente om hvor fantastisk det var å ikke drikke, med et vinglass i hånden. 

Start med å ikke begynne igjen. Først et minutt, så når minutter er lett, ta en time, kanskje etterhvert flere timer, og så en dag om gangen. Det er som en marathon, man putter en fot foran en annen. Ingen skryter vel av at de har løpt en marathon når de har tatt et skritt? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Slutt å slutte. Det er dritenkelt å slutte med noe. Jeg har sluttet å røyke 35 ganger i løpet av en dag. Å slutte med noe er å gi seg selv et klapp på skuldrene fordi man ikke har gjort noe som helst.

Husker en gang jeg hadde sluttet å drikke, jeg satt å snakket med en jente om hvor fantastisk det var å ikke drikke, med et vinglass i hånden. 

Start med å ikke begynne igjen. Først et minutt, så når minutter er lett, ta en time, kanskje etterhvert flere timer, og så en dag om gangen. Det er som en marathon, man putter en fot foran en annen. Ingen skryter vel av at de har løpt en marathon når de har tatt et skritt? 

Takk <3 

Anonymkode: b5b0e...048

[Jabbadabbaduu]

Jeg har egentlig ikke så mye peiling på rusmisbruk, men tenker på dette med behandling. Ofte ruser folk seg i hvert fall delvis som følge av psykiske vanskeligheter som rusen gjør lettere å holde ut/dulmer. Jeg vet at mye behandling hva gjelder rusmisbruk er primært rettet mot selve rusen: trang, risikosituasjoner, alternative handlinger og måter å tenke på når man kjenner trangen, fokus på konsekvenser/motivasjon etc. Men hvis det er sånn at du for eksempel lider av angst eller andre psykiske plager, kanskje også gjorde det før misbruket begynte, så er det vel en god idé å få noe ordentlig hjelp og behandling for det, også?

Jeg skjønner at det ofte blir en «høna eller egget»-diskusjon, altså om psykiske problemer har ført til rus eller omvendt, sånn litt groft sagt. Men jeg tenker fortsatt at behandling med fokus på de psykiske vanskelighetene er superviktig, uansett hva som kom først. Viktig å ikke bare få hjelp til å slutte med rus, men også til å leve livet uten rus. Til å håndtere det som er tøft og til å skape mening i tilværelsen. 

Ønsker deg alt godt.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat fått meg jobb for første gang. Har vært ute å kjøre i mange mnd. 

En kombinasjon av mange ting. Hvorfor? Fordi jeg får en intens angst og ikke har noe valg

Anonymkode: b5b0e...048

Dette er kanskje provoserende å høre, men det er godt ment: 

Angst og andre følelser er ikke, og kan ikke bli farlige. Det å unnvike angsten (f. eks. ved å ruse seg) er det som gjør deg vondt. Du kan velge å kjenne på følelsene dine i stedet. 

Anonymkode: 7fc30...8df

[AnonymBruker]

Føler med dere❤️ Venninnen min tok overdose for en mnd siden og er nå tvangsinnlagt på avrusning. De siste ukene har hun vært mye på perm(i følge henne) men jeg begynner å lure på om hun har stukket av. Hun skal egentlig komme til meg i helgen, for da har hun plutselig 3 dagers perm. Er dette noe som kan stemme eller bør jeg ringe institusjonen hun er innlagt på for å sjekke? 

Anonymkode: 35127...269

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg deg. Jeg er rusmisbruker selv. Har vært 3,5 måned i behandling. Hatt to sprekker i løpet av den tiden. Dette er min tredje behandling i tillegg til mange runder med forsøk på hjemmebane. Jeg skal overføres til en annen behandling da jeg har for komplisert sykdomsbilde til å bli godt nok ivaretatt her. 

Hvor lenge hadde du klart å holde deg rusfri nå? 

Tilbakefall er en del av prosessen med å bli rusfri. De færreste klarer å bli rusfri uten noen tilbakefall, men ingen rusfrie perioder har vært forgjeves. Kropp og sinn har fått en pause. Det er bra. Selv om du nå har falt tilbake, så kan du i morgen velge å fortsette på veien mot rusfrihet. 

Du sier du har forsøkt mange ganger. Har du gjort det alene eller hatt oppfølging/vært i behandling? 

Det sies at vi er maktesløse ovenfor rusen, men vi er ansvarlig for egen tilfriskning. Du kan ta ansvar for deg selv ved å søke hjelp. Du trenger ikke gjøre dette alene. 

Jeg har ingen stor løsning eller kan si noe om det er håp for deg. Noen kommer seg aldri ut av rusen dessverre. For noen er det urealistisk å klare å slutte helt, men går inn for å kutte ned. Gjerne med hjelp og støtte fra ruskonsulent. Også er det de som klarer å slutte helt da. De beundrer jeg. De har klart sitt livs største kamp. Det er ikke dermed slik at du og jeg som faller tilbake gang på gang ikke er flink eller er mislykket, men vi er ulike mennesker med ulike forutsetninger. 

Likevel handler det om å ta et valg om å bli rusfri. For hver gang man faller tilbake kan man ta det valget på nytt. Det er ikke for sent så lenge man puster. 

Jeg har mye rus-sug for tiden..alt jeg vil er å ruse meg. Jeg har vært rusfri i 8-9 dager nå etter forrige sprekk. Det er hardt og jeg sliter med å se lyset i tunnelen. Skal resten av livet liksom være en daglig kamp mot rusen? Hvorfor ikke bare omfavne den da og heller leve i denne tåka? Vel. Det har jo med at til syvende og sist er konsekvensene for store. Jeg ønsker ikke å leve rusfritt, men jeg må fordi rusen gjør meg ikke bare godt. Den gjør meg vondt også. Fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt, kriminalitet, mislykket som mor osv. Jeg MÅ holde fokus på de negative konsekvensene og holde på håpet om et bedre liv. 

Jeg vet ikke om dette ble til hjelp, men kanskje det er godt å bare lese noe fra en likesinnet. 

Jeg vil anbefale deg å gå på møte hos anonyme narkomane. Det er et godt og omsorgsfullt fellesskap.. 

Anonymkode: 0c13f...178

Jeg vil anbefale deg å kutte ut sukker. Kan ta bort trigger-sug 

tilfør kroppen gode vitaminer , og probiotika . Du må bygge opp systemet ditt !!!

og du må være glad i Deg selv ❤️ 

Dra på trening. Sauna. Få ut rastløsheten ! 

Anonymkode: aa6a4...727

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Jabbadabbaduu said:

Jeg har egentlig ikke så mye peiling på rusmisbruk, men tenker på dette med behandling. Ofte ruser folk seg i hvert fall delvis som følge av psykiske vanskeligheter som rusen gjør lettere å holde ut/dulmer. Jeg vet at mye behandling hva gjelder rusmisbruk er primært rettet mot selve rusen: trang, risikosituasjoner, alternative handlinger og måter å tenke på når man kjenner trangen, fokus på konsekvenser/motivasjon etc. Men hvis det er sånn at du for eksempel lider av angst eller andre psykiske plager, kanskje også gjorde det før misbruket begynte, så er det vel en god idé å få noe ordentlig hjelp og behandling for det, også?

Jeg skjønner at det ofte blir en «høna eller egget»-diskusjon, altså om psykiske problemer har ført til rus eller omvendt, sånn litt groft sagt. Men jeg tenker fortsatt at behandling med fokus på de psykiske vanskelighetene er superviktig, uansett hva som kom først. Viktig å ikke bare få hjelp til å slutte med rus, men også til å leve livet uten rus. Til å håndtere det som er tøft og til å skape mening i tilværelsen. 

Ønsker deg alt godt.

Det er ingenting "høna eller egget" med tanke på rusbruk/misbruk overhodet, det er ingen som ruser seg fordi de har det så jævla ålreit, liksom.

Rusbruk er et symptom, og folk må slutte å behandle det som noe annet enn nettopp det!

Anonymkode: 6fb80...24c