Utrbrent småbarnsfar

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gått ned i stillingsprosent om økonomien tillater det, hvis jeg var henne. Kanskje fjernet nettene og noen aftenvakter hvis det er de som er mest problematisk mtp hjemmesituasjonen? Og annenhver helg er jo bare helt grusomt, har hun det fast på turnusen?! Hun kan vel ikke nektes permisjon uten lønn, prøv det i seks måneder f.eks og se hvordan det går.

Er selv sykepleier og har gått i 100% tredelt turnus i mange år og det er ikke noe særlig for familielivet selv om jeg elsker jobben min. Har nettopp gått ned til 75% selv og jobber bare natt, sover frem til 15, henter i bhg eller har middagen klar til mann og barn kommer hjem. Er jeg trøtt utpå ettermiddagen legger jeg meg nedpå når ungene er i seng. Våre barn bryr seg ikke om hvem som tar de på natta da, så er jo enklere sånn sett. Når jeg har hatt aftenvakter prioriterer jeg husarbeid, handling, matlaging (baker opp brød, rundstykker, middager som kan fryses) for å lette arbeidet for den som skal være hjemme. Det var nok av fri formiddager ellers til å kunne hvile, være sosial osv. 

Ville også fått hjelp utenfra om nødvendig, til f.eks husvask. Alle småbarnsforeldre er slitne, men når man begynner å «konkurrere» om hvem som gjør mest, hvem er mest sliten osv., så må man ta grep, det er ikke greit. Man må være et team for å ta vare på familien. En fast ansvarsfordeling hjemme er nødvendig. En har ansvar for støvsuging, en for klesvask osv. Om dere så må lage en kalender opp mot turnus ol så får det så være.

Dere må begge ha tid for dere selv, det går ikke bare en vei. Om turnusarbeidet er så slitsomt for henne at hun må ha fri fra mann og barn må hun gjøre noe med jobbsituasjonen sin, ikke belaste deg med enda mer arbeid. Helt uakseptabelt. Mens jeg jobbet 100% tredelt forsøkte vi så langt det lot seg gjøre å ha en ettermiddag hver «fri» hver 14.dag. Annahver onsdag f.eks hadde jeg fri og han de to andre. De dagene dro jeg ikke hjem etter jobb, men gjorde «ego ting» kun for min egen del og kom hjem rundt 22. Samme hva jeg gjorde egentlig, men det var deilig å ha de dagene å se frem til. Det samme syntes mannen min. I tillegg prøver vi å ha en datenight en gang i måneden. Får enten barnevakt hjem til oss eller lar barna overnatte hos en av besteforeldrene, så kan vi gå ut å spise, gå på kino eller hva som helst og bare være kjærester. 

Anonymkode: ac591...289

Er ikke det logiske at HAN går ned i stillngsprosent? Det er han som har for stor arbeidsbelastning, og han som trenger «tid for seg selv». 

Anonymkode: c2efe...2f9

[Amberleaf]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det logiske at HAN går ned i stillngsprosent? Det er han som har for stor arbeidsbelastning, og han som trenger «tid for seg selv». 

Anonymkode: c2efe...2f9

Er ikke meg du siterer, men det er ikke mange lederstillinger som kan utføres hvis man ikke jobber (minst) 100%

[absinthia]

 Dama di må først og fremst gjøre noe med holdningen sin til at menn ikke trenger trøst og støtte fra familien.

Hovedproblemet her er tydeligvis legging, det må du jobbe med, siden dette skjer når du er alene med ham. 

Kanskje du kan satse på å gjøre noe ekstra koselig ut av leggingen, enten det er å lese barnet i søvn med sovebøker som « Den lille kaninen som så gjerne ville sove» https://www.hjelptilhjelp.no/video/boken-som-far-barna-til-a-sovne-nrk-no-norsk eller « Elefanten som gjerne ville sove»  https://www.forlagsliv.no/barnogunge/2016/09/28/sovebok-elefanten/  eller samsoving.  

Noen ganger kan det virke å lese og bli sittende på sengekanten, mens man leser sin egen bok, når barneboka er ferdig, man kan også lese og svare på mail fra barnets sengekant. Det viktige er at man er tilstede, men litt kjedelig. 

Du sier at du ikke har vært ute noe særlig i skog og mark? Hvorfor tar du ikke sønnen med deg, når dere er sammen og mens mor sover ut etter nattevakt? Ingenting er så bra for søvn som en tur ut. 

Fritid, får dere fordele så likt som dere kan. 

Hva gjør dere sammen? 

Du må sørge for å gjøre unna mest mulig av arbeidet som hører til din jobb, i standard arbeidstid og tviholde på rammene rundt dette. Når jobb og fritid flyter i hverandre, ender man opp med et sammensurium som bare genererer stress og ineffektivitet. 

Jeg har 3 hjemmeboende barn mellom 3 og 13 og en mann som jobber til rare tider, gjerne 20 timer i strekk og ofte er bortreist.  Når han kommer hjem, går det ofte et par dager, der han stort sett sover for å ta seg igjen. Han har ansvar for å lage middag, når jeg er på jobb og han er hjemme, på disse rekreeringsdagene sine. 

Jeg har tatt konsekvensen av dette ved å jobbe 80 prosent en periode, slik at jeg har mulighet til å ha fritid, ( eller egentlig, mulighet til å gjøre husarbeid uten at noen skravler meg i ørene og må oppdras samtidig og til å ta meg en tur på fjellet, på shopperunde eller sitte stille på en stol). Også som kompensasjon for at det er jeg som tar alt hagearbeid, det meste av snømåking og småreparasjoner i hjemmet, siden han er så mye borte. 

Heldigvis for han, så var jeg alenemor til tre, noen år før vi ble sammen, så jeg er vant til å klare å løse familiehverdagen selv. Siden han har mulighet til å ha drømmejobben sin takket være at jeg har en jobb der jeg har fri på natt og i helger og må overlate det meste til meg, så setter jeg litt inn til pensjonssparing og jobber mindre.

Når man er sammen med noen som jobber turnus, så får man sette seg inn i at det faktisk er en del negative effekter og at en som partner kan strekke seg litt for å ta hensyn til dette https://www.lommelegen.no/søvn/artikkel/okt-helserisiko-ved-a-jobbe-natt/68998344.  

[Hengebuksvinet]

Jeg har mann som er mye borte, og en jobb som krever en del kveldsarbeid. Det jeg merket etter hvert, er at alt henger i hop. Ble jeg stresset, eller ga (det jeg ikke var klar over var) tegn på at nå må jeg gjøre noe annet, gikk alt mye dårligere. 

Jeg synes du må gjøre en skikkelig innsats for å få dette til å fungere. Prøve litt forskjellig rundt legging, for å se om du kan gjøre situasjonen enda tryggere og roligere for barnet. Det er tross alt jobb moren skal på, ikke fest eller venninnetur. Jeg har ofte ønsket at mannen skulle være hjemme hver dag, men det kan han ikke i den jobben han liker og tjener ok i. 

Lykke til! Ikke noe ok å ikke få sove. 

[absinthia]

Har dere ikke barnet i barnehage? 

[regine]

TS - du må da snakke ordentlig med kona di om hvordan du opplever situasjonen og hverdagen. Min personlige mening er at åpningsinnlegget ditt ikke var spesielt konstruktivt, det var rett og slett ganske sutrete. Mye fokus på alt du gjør og alt hun ikke gjør. Tror dermed ikke det er noen god løsning (som jeg ser andre foreslår) at du viser henne innlegget, det er ingenting der som er konstruktivt ifh å endre situasjonen, som sagt oppfatter jeg det som veldig sutrete. 

En ting er at du naturligvis må få orden på leggingen også når du og ungen er hjemme alene. Men dette må, som også andre har sagt, du løse. Det er ikke din kones verken skyld eller ansvar å sørge for at dine og barnets leggerutiner funker. Verden blir veldig slitsom med for lite søvn, det er helt klart!

Men du må også tenke gjennom hva vil du, hvordan vil du at dere, sammen, skal ha det i deres felles liv/tilværelse. Du klager over mangel på egentid - kom med forslag til hvordan det kan endres, men ta også med at dere skal gjøre ting sammen, som familie. Husarbeid - vaskehjelp er et alternativ for mange og du sier jo at du tjener godt. At kona di skal redusere sin stilling fordi DU sliter med hennes turnusjobbing (noe du vel visste om før dere fikk barn) er for meg helt tullete. Hvorfor skal hun tape både jobbmuligheter og pensjon fordi DU ikke føler at ting funker? I såfall vil det være mer logisk om du vurderer å skifte jobb/redusere din stilling en periode, nettopp for å få det til å gå i hop slik som deres hverdag er. 

uansett så er det viktigste at du snakker med henne - hvorfor ikke foreslå at dere reiser bort en helg, uten barn, hvor dere kan ha det hyggelig sammen, og samtidig snakke om hvordan dere vil at hverdagen skal være. Fortell henne at du gjerne vil gjøre noe sammen, som kjærester, men at du er sliten og trenger at dere, sammen, ser litt på hverdagen og hvordan ting kan løses. HVis hun mener at det er ditt ansvar å ta vare på familien, så kan du jo si at nettopp for å kunne gjøre det på en god måte, trenger du at dere tar noen grep. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

I motsetning til mange andre her, synes ikke jeg det høres ut som at gutten reagerer når mor er borte fordi han ikke er tett nok knyttet til far. Jeg tror han reagerer fordi han ikke er trygt nok knyttet til mor.

Hun er mye borte i guttens tid hjemme, og hun sover mye/har alenetid når hun er hjemme. Slik jeg forstår det, ser han henne knapt annenhver helg, de andre helgene har hun en del tid ute av huset, hun er borte flere ettermiddager i uka og de andre ettermiddagene deler de 50/50 på samvær med ham.

Han får lite tid med henne, og det er veldig uforutsigbart for ham når denne tiden han får er. Så jeg tenker det egentlig er hun og okke far, som trenger å etablere faste stunder bare for dem to.

For eksempel kunne det være fast at mor leverer i barnehagen de dagene hun har senvakt. Hun kan i all hovedsak legge barnet de dagene hun har fri ved leggetid.

Og jeg tenker hun bør få øynene opp for at far trenger like mye egentid som henne selv. La gå at det er tungt å jobbe turnus, men det er også tungt å jobbe i lederstilling. Klarer hun ikke 50% av belastningen hjemme samtidig med 100% turnusarbeid, bør hun se på løsninger for å kunne bidra likeverdig på hjemmebane. For i dette tilfeller har ikke far i lengden kapasitet til å ta hennes oppgaver på hjemmebane i tillegg til sin jobb. 

Angående husarbeidet; nå har vi jo bare TS sin oppfatning.

Vi er ganske likestilte hjemme på alt, og har like utdannelser/jobber. 

Min mann tar mye ansvar ifht å få mindre søvn enn meg, men kan nok glemme litt (avogtil) at jeg tar en enorm byrde ved å drive med langtidsprøving/IVF (jeg får permanent redusert helse og risikerer mye psykisk og fysisk), i tillegg til at jeg dessverre er disponert for nokså langvarige fødselsdepresjoner og veldig lett får ekstreme søvnvansker. Så i mitt hode gjør vi hver vår del, men i hans hode gjør nok han «alt». 

Ved husarbeid er det likt; han ser bokstavelig talt sine «ting» (eksempelvis hvorvidt det er rotete på kjøkkenbenk og om han rydder) - mens ting som klesvask/vask av hus og toalett/matbestillimg og kjøp av klær etc tenker ikke han på at jeg bruker tilsvarende tid på. Det som ikke er så viktig for ham bare «skjer magisk, og ingen gjør noe». 

Det kan virke som om TS har litt lik innstilling kanskje? Ikke vet jeg. 

Jeg tipper han legger merke til den ene ganga hun var på cafe, og overser alt hun gjorde av praktiske ting resten av dagen. 

Anonymkode: ff91e...84c

[AnonymBruker]

Det er travelt å være alene med unger, men utifra denne tråden virker det som om det er et umenneskelig slit. Vi har tusenvis av alenemødre og noen alenefedre som må håndtere livet med barn alene. 

Jeg har ikke vært ale e med barn, men har en mann som har vært mye bortreist i ukevis på jobb. Jeg har alltid hatt 100 prosent jobb... og det har vært mildest talt travelt. Men, i forhold til å være helt alene hele tiden.... har jeg ikke hatt noe å klage over. 

Hvis noen skal endre stillingsprosent må det bli deg siden du tjener best og det er du som er trøttest. 

Anonymkode: 72fc3...a22

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det første jeg tenkte på er at du må gjøre noe med leggerutinene når du er alene. Jeg sier Du fordi dette er er et problem som du har når du er alene, altså ikke noe hun kan fikse for deg. Bare så det er sagt, vi har hatt tilsvarende problemer med legging når mannen min var ansvarlig for legging. Han mente det var noe JEG måtte fikse/jobbe med, men problemene var knyttet til han og hvordan han løste leggingen (eller ikke løste det...) og da var det jo meningsløst at jeg skulle jobbe med problemene han hadde...

Min andre tanke er at svarene i denne tråden hadde nok vært ganske annerledes om det var en kvinne som klaget på mannens turnusjobbing.... Det er andre forventninger til kvinner i familielivet, det er tydelig.

Anonymkode: 4c17d...914

Det samme tenkte jeg. Det hadde vært helt andre svar. Hadde ts vært en kvinne hadde det ikke vært mye gehør. 

Dere jobber begge fullt tid ts, har ett barn. Jeg tror grunnen til å du ikke får gehør fra din kone er kanskje at hun syntes du sutrer over at du må jobbe like mye som henne på hjemmebane i tillegg til jobb. Altså mye av det folk foreslår er at hun gjør mer mens du gjør mindre men dere jobber begge 100 % og bidrar relativt likt med husarbeid?

Med den løsningen blir dere jo begge utslitt og det er ingen tjent med. Men nå er det jo slik at du er utslitt og det må tas på alvor. Utrolig lite produktivt å krangle om hvem som gjør mest i hjemmet.En løsning kan være at du går ned til 80 prosent stilling en periode til barnet er større. Ansett vaskehjelp og jobb med leggerutinene., og det er det dessverre du som må gjøre da barnet legger seg fint når mor er hjemme. At hun får en dagjobb som spl er urelatistisk, ihvertfall med tanke på at dere bor på en liten plass. De jobbene er det hard konkurranse om. 

Anonymkode: 8ac75...88e

[Måbarefåsiat...]

Jeg forstår at du er sliten. Men det virker som om du også er ganske misunnelig på kona....

[AnonymBruker]

Har dere råd til at hun kan gå ned i stilling?

Anonymkode: a2903...e36

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ansette en vaskehjelp? Så har dere hvertfall en ting mindre å tenke på for tiden. 

Anonymkode: 44db0...94f

Ansett en ung og pen vaskehjelp, så skal du se kona di blir mer villig til å finne god løsning på dette.

Anonymkode: a2903...e36

[AnonymBruker]

2-delt turnus med jobbing annenhver helg er EKSTREMT! Både for de som må jobbe og de som må holde hjulene igang hjemme. Det er altfor mye. Av 50 helger harvdere kun 25 sammen. Og her kommer sikkert ekstravakter og sykdom på toppen. Jeg tror din kone må ta dette opp m jobben sin. Jeg har jobbet både annenhver helg turnus og hver 3. Helg samt hver 7. Helg. Det er himmelvid forskjell med en gang du kommer til hver 3. Helg bare. Så dette bør dere forsøke å få oppnådd. Man lander aldri om man jobber annenhver helg. Og du får aldri hentet deg inn.

Anonymkode: c5213...6ab

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det logiske at HAN går ned i stillngsprosent? Det er han som har for stor arbeidsbelastning, og han som trenger «tid for seg selv». 

Anonymkode: c2efe...2f9

Ut fra det jeg leser klarer ikke den dama der å kombinere full jobb i turnus med familielivet. Hun må bruke fridagene/friformiddager til å slappe av, treffe venner, og i tillegg klager på at ting ikke blir gjort når mannen er hjemme. Hun må faktisk ta sin del av ansvaret på hjemmebane, og klarer hun ikke det i stillingsprosenten hun har bør hun redusere den. Og turnus med annenhver helg er helt uhørt, det bør hun virkelig ta tak i.

Det er nok ikke dumt at ts går ned i stilling han også om det lar seg gjøre, eller inntar en annen rolle på jobb for en periode. 

Å jobbe 100% er ikke alltid det beste for familien, i hvert fall om man har jobber som krever mye av en. Ønske om å prestere på jobb kommer noen ganger i veien for den familien man ønsker å ha, og man kan bare ikke velge vekk familien, da må man velge vekk litt jobb. Ingen, absolutt ingen, er uunnværlige.

Anonymkode: ac591...289

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

For ikke så lenge siden håpet jeg hun kunne støtte meg litt opp og prøve å finne en løsning, men hun sier bare hun synes det er vanskelig og at jeg som mann skal ta vare på og trøste dem og ikke omvendt. Det blir liksom feil for henne...

Anonymkode: 6e523...c9e

Ser det er flere som mener TS sutrer og at sikkert gjør mindre enn konen og bare ikke ser det. Men denne setningen her er jo bare hårreisende! Tenk å leve med en som har dette synet og mener at hun ikke kan støtte og trøste sin mann?! Jeg skjønner godt TS holder på å gå på en smell og det handler om mye, men også manglende støtte. Alt i livet er lettere om man vet man ikke er alene og at noen hører på deg og tar følelsene dine seriøst. Og det mangler TS i sitt samliv.

Hvis man ønsker et samfunn der vi er likestilte mht oppgaver i hjemmet må vi også være likestilte i fht å ta hverandres følelser på alvor. 

Anonymkode: eaa10...fe9

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Angående husarbeidet; nå har vi jo bare TS sin oppfatning.

Vi er ganske likestilte hjemme på alt, og har like utdannelser/jobber. 

Min mann tar mye ansvar ifht å få mindre søvn enn meg, men kan nok glemme litt (avogtil) at jeg tar en enorm byrde ved å drive med langtidsprøving/IVF (jeg får permanent redusert helse og risikerer mye psykisk og fysisk), i tillegg til at jeg dessverre er disponert for nokså langvarige fødselsdepresjoner og veldig lett får ekstreme søvnvansker. Så i mitt hode gjør vi hver vår del, men i hans hode gjør nok han «alt». 

Ved husarbeid er det likt; han ser bokstavelig talt sine «ting» (eksempelvis hvorvidt det er rotete på kjøkkenbenk og om han rydder) - mens ting som klesvask/vask av hus og toalett/matbestillimg og kjøp av klær etc tenker ikke han på at jeg bruker tilsvarende tid på. Det som ikke er så viktig for ham bare «skjer magisk, og ingen gjør noe». 

Det kan virke som om TS har litt lik innstilling kanskje? Ikke vet jeg. 

Jeg tipper han legger merke til den ene ganga hun var på cafe, og overser alt hun gjorde av praktiske ting resten av dagen. 

Anonymkode: ff91e...84c

For dem av oss som har menn som fungerer minst like godt som oss selv på hjemmebane, er det fascinerende å lese hvor mange kvinner som anser manglende bidrag hjemme som en slags genetisk svikt knyttet til Y-kromosomet. Selv om mange har menn som (velger å) ikke «se» hjemmeoppgaver, er det ingen automatikk i at alle menn er likedan.  

Noen menn kan vel til og med oppleve at det er kona som har fokus på egen innsats og ikke «ser» alt som blir gjort. Hvorfor tar dere automatisk utgangspunkt i at det må være fremstillingen som er feil, og ikke arbeidsfordelingen?

Klart vi bare har TS sin fremstilling, men hans fremstilling har i det minste rot i hans situasjon. Din situasjon er jo fullstendig irrelevant? 

[Camlon]

Forestill deg at dere ble skilt og dere gikk for en 50/50 ordning. Hvem tror du ville fått mer og mindre å gjøre? Det ville gitt deg 2 uker fri i måneden, mens hun ville fått et helvete. Så det er opplagt hvem som gjør mest.

Men at du gjør mest betyr ikke at det er en enkel løsning for henne å gjøre mer, utenom å vise mer forståelse. Isåfall, her er noen tips.

1. Legg deg alltid på samme tid som ungen. Barnet trenger mer søvn enn deg, så det burde bety at du får nok søvn.

2. Slutt å ta med deg arbeid hjem og kom deg istedenfor på jobb når du skal.

3. Si ifra til barnehagen at barnet ikke bør sove for lenge om dagen.

4. Skaff deg en vaskehjelp.

5. Jobb med leggerutinen.

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er tidligere sykepleier, men har omskolert meg etter at vi fikk to små barn. Jobber nå bare dagtid og har fri alle helger og helligdager. Det er gull verdt. Skjønner ikke at småbarnsforeldre holder ut turnuslivet. Og det må da være kjipt for barna etterhvert som de blir eldre at en av foreldrene jobber helg. I tillegg tror jeg ikke at turnuslivet er helsefremmende over mange år. Tvert i mot. 

Anonymkode: c7976...9b4

Hva har du omskolert deg til?

Anonymkode: b8574...cdc