Utrbrent småbarnsfar

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ansette en vaskehjelp? Så har dere hvertfall en ting mindre å tenke på for tiden. 

Anonymkode: 44db0...94f

En ting vi kunne vurdert ja:)

Anonymkode: 6e523...c9e

[AnonymBruker]

Tenk alle de skilsmissene som ble til nettopp pga kona ut i full jobb på kveldstid. Butikker er åpne til 23. Barnehager til 18. Kveldsvakter sykehjem til 23. Det er ikke bra. Vi må få inn 6 timers dag til med små barn. Vi klarer ikke dobbelrolle. Butikker trenger ikke å være åpne til 23. Steng de klokka 19. Vi klarer fint å handle mellom 7 til 19. Få kvinner hjem igjen og tilstede for sine barn og menn!!

Anonymkode: ab8df...b4b

[AnonymBruker]

Jeg ville vist henne denne tråden, faktisk. Fordi her beskriver du i dybden og detaljrikt hvor utfordrende dette faktisk er for deg. 

Nå skal jeg snart tilbake i jobb etter permisjon, jeg jobber som sykepleier på en hektisk, fysisk og mentalt krevende arbeidssted både dagtid, kveldstid og natt. Jeg forstår din kone altfor godt, du kan føle deg tappet i flere døgn etter kvelds-dagvakt-kombinasjoner, eller natt generelt.

Nå fikk jeg en AHA-opplevelse av å lese hvordan DU som partner til en som jobber skiftordning opplever dette, det skal jeg ta med meg. Nå innså jeg at vi helt sikkert vil være minst like utmattet i perioder. 

Så takk  Stå på, du gjør en god jobb for familien. Det er mulig du kan endre litt på rutinene, men ikke vær redd for å gjøre ting annerledes enn moren- du er tross alt faren og ikke moren. 

Anonymkode: e39de...334

[AnonymBruker]

Jeg ville gått ned i stillingsprosent om økonomien tillater det, hvis jeg var henne. Kanskje fjernet nettene og noen aftenvakter hvis det er de som er mest problematisk mtp hjemmesituasjonen? Og annenhver helg er jo bare helt grusomt, har hun det fast på turnusen?! Hun kan vel ikke nektes permisjon uten lønn, prøv det i seks måneder f.eks og se hvordan det går.

Er selv sykepleier og har gått i 100% tredelt turnus i mange år og det er ikke noe særlig for familielivet selv om jeg elsker jobben min. Har nettopp gått ned til 75% selv og jobber bare natt, sover frem til 15, henter i bhg eller har middagen klar til mann og barn kommer hjem. Er jeg trøtt utpå ettermiddagen legger jeg meg nedpå når ungene er i seng. Våre barn bryr seg ikke om hvem som tar de på natta da, så er jo enklere sånn sett. Når jeg har hatt aftenvakter prioriterer jeg husarbeid, handling, matlaging (baker opp brød, rundstykker, middager som kan fryses) for å lette arbeidet for den som skal være hjemme. Det var nok av fri formiddager ellers til å kunne hvile, være sosial osv. 

Ville også fått hjelp utenfra om nødvendig, til f.eks husvask. Alle småbarnsforeldre er slitne, men når man begynner å «konkurrere» om hvem som gjør mest, hvem er mest sliten osv., så må man ta grep, det er ikke greit. Man må være et team for å ta vare på familien. En fast ansvarsfordeling hjemme er nødvendig. En har ansvar for støvsuging, en for klesvask osv. Om dere så må lage en kalender opp mot turnus ol så får det så være.

Dere må begge ha tid for dere selv, det går ikke bare en vei. Om turnusarbeidet er så slitsomt for henne at hun må ha fri fra mann og barn må hun gjøre noe med jobbsituasjonen sin, ikke belaste deg med enda mer arbeid. Helt uakseptabelt. Mens jeg jobbet 100% tredelt forsøkte vi så langt det lot seg gjøre å ha en ettermiddag hver «fri» hver 14.dag. Annahver onsdag f.eks hadde jeg fri og han de to andre. De dagene dro jeg ikke hjem etter jobb, men gjorde «ego ting» kun for min egen del og kom hjem rundt 22. Samme hva jeg gjorde egentlig, men det var deilig å ha de dagene å se frem til. Det samme syntes mannen min. I tillegg prøver vi å ha en datenight en gang i måneden. Får enten barnevakt hjem til oss eller lar barna overnatte hos en av besteforeldrene, så kan vi gå ut å spise, gå på kino eller hva som helst og bare være kjærester. 

Anonymkode: ac591...289

[Snaskesnusken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenk alle de skilsmissene som ble til nettopp pga kona ut i full jobb på kveldstid. Butikker er åpne til 23. Barnehager til 18. Kveldsvakter sykehjem til 23. Det er ikke bra. Vi må få inn 6 timers dag til med små barn. Vi klarer ikke dobbelrolle. Butikker trenger ikke å være åpne til 23. Steng de klokka 19. Vi klarer fint å handle mellom 7 til 19. Få kvinner hjem igjen og tilstede for sine barn og menn!!

Anonymkode: ab8df...b4b

Dette er ikke realistisk overhodet. Du kan holde deg hjemme mens vi andre fortsetter å leve i dette århundret. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kona di, men vi er i samme situasjon. 

Vi har løst det med samsoving og mannen min legger seg samtidig med barnet vårt sånn at han også får nok søvn. Rydding og oppvask tar jeg meg av etter nattevakt før jeg legger meg. Ellers har vi vaskehjelp og i friperiodene mine, er det mannen min sitt behov som er i fokus. Han trenger ikke å tenke på levering, henting, matlaging eller rydding. Legging vil han fortsette med for det er en fin stund de to har. 

Han kan fritt gjøre hva han vil i disse dagene, selv om mesteparten av tiden vil han tilbringe med oss. Uansett er det sv egen vilje. 

Men det jeg leser fra HI, så virker din kone litt egoistisk. Det er viktig å ta grep før du blir utbrent og deprimert. Det virker som om du er på god vei.

Anonymkode: b717b...fc2

[AnonymBruker]

Jeg jobber turnus, og er veldig oppmerksom på at mannen får mye egentid de kveldene jeg har fri. Tenker ofte på hvor slitsom det må være for ham. Jeg har ofte fri på dagtid, da må han få kveldene fri.

Anonymkode: 18e36...695

[AnonymBruker]

Jeg er tidligere sykepleier, men har omskolert meg etter at vi fikk to små barn. Jobber nå bare dagtid og har fri alle helger og helligdager. Det er gull verdt. Skjønner ikke at småbarnsforeldre holder ut turnuslivet. Og det må da være kjipt for barna etterhvert som de blir eldre at en av foreldrene jobber helg. I tillegg tror jeg ikke at turnuslivet er helsefremmende over mange år. Tvert i mot. 

Anonymkode: c7976...9b4

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gått ned i stillingsprosent om økonomien tillater det, hvis jeg var henne

Hvorfor skal hun gå ned i stillingsprosent når hun er fornøyd som det er? Jeg synes han bør gå ned i stillingsprosent, heller, han tjener jo veldig godt og da bør det være null problem. 

Så Ts: Forslag til løsning

vis din kone denne tråden

søk 20% permisjon fra jobben du har nå

følg rådene om leggerutiner i denne tråden

innfør noe bra og spennende som bare skjer når mamma jobber og du legger alene

Anonymkode: 97971...d64

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte på er at du må gjøre noe med leggerutinene når du er alene. Jeg sier Du fordi dette er er et problem som du har når du er alene, altså ikke noe hun kan fikse for deg. Bare så det er sagt, vi har hatt tilsvarende problemer med legging når mannen min var ansvarlig for legging. Han mente det var noe JEG måtte fikse/jobbe med, men problemene var knyttet til han og hvordan han løste leggingen (eller ikke løste det...) og da var det jo meningsløst at jeg skulle jobbe med problemene han hadde...

Min andre tanke er at svarene i denne tråden hadde nok vært ganske annerledes om det var en kvinne som klaget på mannens turnusjobbing.... Det er andre forventninger til kvinner i familielivet, det er tydelig.

Anonymkode: 4c17d...914

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden her nå, men jeg kjenner meg litt igjen i gutten din. Hadde en mor som jobbet kun natt da jeg var liten. Hun pleide å sove et par timer på kvelden før jobb, og da la vi oss sammen i dobbeltsengen. Jeg husker at jeg tvinnet beina mine godt inni hennes fordi jeg ville ikke hun skulle kunne komme seg løs og gå på jobb. Men det klarte hun jo utrolig nok hver gang hehe. Jeg sleit med mye mareritt da jeg var liten, og da var pappa ubrukelig, han sov jo hele natten og var ikke noe særlig til trøst. 

Anonymkode: b8281...a02

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det første jeg tenkte på er at du må gjøre noe med leggerutinene når du er alene. Jeg sier Du fordi dette er er et problem som du har når du er alene, altså ikke noe hun kan fikse for deg. Bare så det er sagt, vi har hatt tilsvarende problemer med legging når mannen min var ansvarlig for legging. Han mente det var noe JEG måtte fikse/jobbe med, men problemene var knyttet til han og hvordan han løste leggingen (eller ikke løste det...) og da var det jo meningsløst at jeg skulle jobbe med problemene han hadde...

Min andre tanke er at svarene i denne tråden hadde nok vært ganske annerledes om det var en kvinne som klaget på mannens turnusjobbing.... Det er andre forventninger til kvinner i familielivet, det er tydelig.

Anonymkode: 4c17d...914

Der er jeg uenig. Min bror jobber turnus og han bidrar mye mer på hjemmefronten enn TS sin kone. Jeg synes hun virker egoistisk og lite omtenksom. Hvis bare den ene parten får egentid til å hente seg inn og få overskudd, blir det en skjevhet i forholdet.

Tror egentlig ingen trenger å gå ned i stillingsprosent. Men med vaskehjelp og litt bedre fordeling av oppgaver i hjemmet, kan det gå seg til. Men det fordrer at TS og konen klarer å snakke sammen og at det ikke blir en krangel om hvem som er mest sliten. Man må spille på lag for at familien skal fungere og i perioder må en dra lasset litt ekstra for at den andre ikke skal brenne seg ut

TS: dette høres veldig slitsomt ut, håper dere klarer å snakke om det på en god måte og får en bedring på situasjonen 

Anonymkode: eaa10...fe9

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd mye forskjellig med leggingen, men rutinene fungerer bra når vi begge er hjemme. Går helt fint for meg å legge han selv når hun er i huset, da sovner han somregel og sover greit gjennom natten. 

men det er akkurat som om han lukter at hun er borte når hun drar på nattevakt. 

Anonymkode: 6e523...c9e

Ja, men da må det gjøres mer. Ingen annen utvei. Han må venne seg til å sove uten mamma - han er jo tre år. 

Beste er om hun reiser bort i fire-fem dager og du tar fri disse dagene. Forbered gutten godt, og så går det seg sannsynligvis til. 

Anonymkode: ac9f5...9f3

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, TS. Da vi fikk vårt første barn jobbet også mannen turnus og det var slitsomt for meg som i tillegg til full jobb måtte ta meg av barn og hjem alene mye av tiden. Nå hadde min mann en litt annen turnus enn din, og han kom tidligst hjem kl. 18.30 de dagene han jobbet «tidlig», samt at han jobbet to kvelder i uka og annenhver helg. 

Da jeg var gravid med nr. 2 gikk mannen over til en ren dagstilling og det er en helt annen verden når det kommer til familielivet. 

Jeg har dessverre ikke noe annet råd enn at du må forsøke å få kona di til å se hvor tøft dette er for deg, og håpe hun ønsker å omskolere seg eller snakke med arbeidsgiver om (midlertidig?) reduksjon av ukurante vakter. 

Anonymkode: e75ec...644

[AnonymBruker]

Ikke greit. Når hun fri innimellom er ungen i barnehagen og hun har FRI. Når du har fri har du alltid ungen. Hun bør se seg etter jobb på dagtid.

Anonymkode: 50fa8...66b

[AnonymBruker]

Enten er dette trolling, hvis ikke hadde jeg pakket sakene for lengst, og hatt 50/50-fordeling. Herregud, sånn går det ikke an å leve!

Skulle likt å sett hvordan reaksjonene hadde blitt om det var motsatt....

Anonymkode: 74182...02a

[AnonymBruker]

Det kan også være at gutten faktisk sliter med at mor er borte så mye. Ut fra hva du skriver så har de to faktisk ikke mye tid sammen. Derfor er det feil å påstå at dette er et problem TS må jobbe med alene. 

 

 

Anonymkode: ca911...8d5

[AnonymBruker]

For meg som har vært alene med barnet siden det var liten baby, synes jeg det er helt absurd at man ikke klarer å ta barnet alene mens den andre jobber skift... Såpass må man da klare - men man må selvsagt få barnet trygt på å sove med pappa. 

Anonymkode: ac9f5...9f3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at din fritidssituasjon ikke er så ulik mange andre foreldres situasjon.

Vi har et barn på 5 år, og det er først nå at mannen har begynt å ta opp skogturer - og da er det bare snakk om ei enkelt natt overnatting her og der. Men før dette har det vært helgeturer avogtil, og jeg har fått fri tilsvarende helger.

Det med sovingen og leggingen er også helt normalt opp til den alderen vil jeg si, men det kan jobbes med.

Vi vant ikke i sovelotteriet, og i den alreden så kan man gjøre avtaler med barnet og faktisk være ærlig. Jeg har sagt til mitt barn at «tulling» på natta gjør at mamma/pappa blir veldig slitne. Det er greit å vekke mamma/pappa om man føler seg syk eller man har hatt en litt skummel drøm, men det er ikke greit å vekke andre hele natten lang. 

Den type avtaler har jeg gjort ofte, og det virker gjerne samme natt (tildels). Men det må jobbes mye med, og vi har brukt mye gulrot (faktisk en periode hvor det var skikkelig ille fikk han velge en type leke/noe han liker veldig godt om han sov i egen seng X antall netter). 

Du kan prøve det samme? Om han legger seg greit, slapper av i sin gode seng og heller leser i en bok fremfor å hoie hele natta så kan han velge etellerannet dere skal gjøre dagen etter. Om han velger å rope og hyle så blir det en vanlig dag som alltid, men da må dere vente med belønningen til neste gang dere avtaler noe. 

Men for å være helt ærlig, det som funket best var at jeg var så sliten tilslutt at jeg bare sa tydelig ifra at «mamma blir så sliten når du roper på natta, mamma klarer ikke sove - nå må du være stille og legge» - jeg var ganske så lite pedagogisk, og han forstod faktisk at mamma var sliten (jeg sov 0-3 timer hver natt i over halvannet år).

Ellers tenker jeg at dere kan ha godt av å komme et par timer på familievernkontor for å diskutere en løsning på disse tingene.

Slik jeg ser det er det også din lederstilling som kommer i veien for deg. Jeg har bevisst unngått den type ansvar i disse årene, fordi jeg vet at jeg ville blitt helt utmattet av det i småbarnsfasen med lite søvn. Det går ut over karrieren min ja, men jeg velger å bruke tid på å ta vare på helsen min istedet. 

Om dere har tenkt å få flere barn så kan det tenkes at du må revurdere om du faktisk har ork til lederjobb og småbarn - de fleste har jo faktisk ikke det uten en partner som tar mesteparten av jobben hjemme.

Du må ta en runde hvor du spør deg selv hva du ønsker å bruke tiden på - om du velger å beholde lederrollen så velger jo du selv at kveldstid går med på å jobbe masse tid inn, og at jobb kommer foran sosialt.

Vi som bare er i rådgiverposisjoner osv sliter jo nok med å få tiden til å gå opp - så det sier seg selv at lederrolle betyr at all ekstra tid man har må gå til jobb, og man nedprioriterer det sosiale. Det sier jo alle ledere, og er inneforstått med det.

Det virker ikke som du er helt tilfreds med det valget, og at kanskje ikke selve lederrollen gir deg nok til at du føler det givende? Du nevner jo skog/sosialt/hobby som et stort savn - og akkurat det kommer det ikke mye tid til på en stund.

Ellers anbefaler jeg en kombinert støvsuger/vaskerobot som første prioritet, og tjenester som «Godt Levert/Kolonial». 

Begynn med noen tiltak, bruk våren på å tenke på din lederrolle og hva du ønsker der - om du ønsker å fortsette som leder så er faktisk konsekvensen av det at det blir svinnende lite tid til det sosiale. Uten lederrolle med med fulle jobber sliter de fleste småbarnsforeldre med å få den kabalen til å gå opp, så jeg tror du har hatt litt høye forventninger også.

Jeg tror kanskje du har undervurdert hvor slitsomt det er å kombinere fulle jobber og barn? Dette er jo hverdagen for de fleste, og mange blir veldig slitne av det. Men det finnes mange tiltak man kan gjøre før man jobber redusert tenker jeg.

Anonymkode: ff91e...84c

[Hactar]

I motsetning til mange andre her, synes ikke jeg det høres ut som at gutten reagerer når mor er borte fordi han ikke er tett nok knyttet til far. Jeg tror han reagerer fordi han ikke er trygt nok knyttet til mor.

Hun er mye borte i guttens tid hjemme, og hun sover mye/har alenetid når hun er hjemme. Slik jeg forstår det, ser han henne knapt annenhver helg, de andre helgene har hun en del tid ute av huset, hun er borte flere ettermiddager i uka og de andre ettermiddagene deler de 50/50 på samvær med ham.

Han får lite tid med henne, og det er veldig uforutsigbart for ham når denne tiden han får er. Så jeg tenker det egentlig er hun og okke far, som trenger å etablere faste stunder bare for dem to.

For eksempel kunne det være fast at mor leverer i barnehagen de dagene hun har senvakt. Hun kan i all hovedsak legge barnet de dagene hun har fri ved leggetid.

Og jeg tenker hun bør få øynene opp for at far trenger like mye egentid som henne selv. La gå at det er tungt å jobbe turnus, men det er også tungt å jobbe i lederstilling. Klarer hun ikke 50% av belastningen hjemme samtidig med 100% turnusarbeid, bør hun se på løsninger for å kunne bidra likeverdig på hjemmebane. For i dette tilfeller har ikke far i lengden kapasitet til å ta hennes oppgaver på hjemmebane i tillegg til sin jobb.