AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #1 Skrevet 12. januar 2019 Jeg er far til en fantastisk gutt på snart 3 år, men føler jeg ikke strekker til lengre. Verken som far, mann eller på jobb. Min kone jobber som sykepleier og har 3 delt turnus der hun jobber en god del kveld, natt og noen dagvakter. Er mye snakk om hvor slitene sykepleierne blir av å jobbe turnus og dette fokuserer min kone, kollegaer og venner på. Men skjønner ikke hvordan de ikke ser hvor slitsomt denne turnusordningen kan være for partneren som sitter igjen hjemme og passe barna kveld og natt, både i ukedager og helgene. Hun jobber annenvær helg. Gutten vår sover greit de nettene hun er hjemme, da sovner han somregel før kl. 20:00. Kveldsvakter da jeg legger han alene er litt varierende, begynner somregel leggingen som normalt i 19:00 tiden, men han sovner skjelden før i 21:00, ofte mellom 21:30-22:30. Er da mye tull og skriking og vil at mamma skal komme hjem. Når hun har nattevakt legger vi han somregel som normalt og begge tar seg av leggingen, men de neste 2 nettene blir ofte jeg som må ta meg av, da hun ofte må legge seg noen timer etter middag også da hun blir sliten av nattevakt og trenger somregel mellom 8-9 timer søvn. Disse nettene er helt for j... og vert slik siden hun begynte å jobbe igjen etter permisjonen etter fødselen. Han vokner ofte og er helt rabiat på grunn av at mamma ikke er hjemme, eller så våkner han og skal leke å vente på mamma skal komme hjem. Ender ofte med at jeg har sovet i gjennomsnitt 2-3 timer hver natt, i 3 døgn sammenhengende. Å jeg har ingen mulighet å sove på dagtid da jeg er på jobb. Derfor er det ofte jeg kommer forsent på jobb de dagene hun jobber natt. Heldigvis har jeg en lederstilling der jeg har ansvar for veldig mange ansatte, og har derfor litt mer fleksibel arbeidstid. Men siden jeg ofte blir sliten av alt styret om nettene, må jeg bruke mye av kveldene hun har dagvakt til å ta igjen arbeidsmengde som jeg ikke får gjort da hun jobber natt og kveld. Har også kutter ut alle fritidsaktiviter og mistet så å si all kontakt med venner, er gla i både se tv-serier og veldig opptatt av jakt og fiske, men siste 2 årene har jeg kanskje vert ute i skog og mark 3-4 ganger i året da jeg ikke har mulighet. Siden når vi har fri i helgene sammen vil hun at vi skal være sammen som familie på dagtid. Har prøvd å se tv-serier som jeg liker, men greier kanskje få sett 3 episoder i mnd. da jeg har så store problemer med å få gutten til å sove da jeg er alene. Slik at jeg bruker hele kveldene på nettopp legging, å somregel er det så sent etterpå at hun kommer hjem fra jobb rett etterpå han har sovnet, samt at det er så sent at jeg må komme meg i seng selv. Mine kone har god kontakt med venner og har god tid å dra på kafé og møtes med bekjente da hun har fri en god del i ukedagene og drar også ut når hun har fri i helg av og til, da hun er sliten av all jobbingen og trenger litt barnefri. Samt litt fri fra meg da jeg ofte er sur og sliten uten grunn... (etter hennes mening). Har prøvd å komme med forslag, samt forklare henne at jeg føler jeg begynner å bli sliten og føler ofte kanskje jeg begynner å utvikle depresjon. Da får jeg bare tilbake at hun er også sliten, og at jeg har ikke jobbet 3 netter på rad(der hun sitter på jobb å ser tv-serier, planlegge middager osv. mens pasientene sover). Får også mye pes for at jeg ikke gjør nok hjemme, siden jeg ikke har rydde kjøkkenet eller vasket nok klær etter jeg har lagt gutten. Når hun har fri eller kveldsvakt gjør hun litt innkjøp av matvarer osv. og lager oftere middag en meg, noe jeg også får høre ofte. Selv synes jeg jeg gjør så godt jeg kan av husarbeid, vasker nok 80% av klærne i huset og støvsuger og vasker gulvene gjevnelig. Serlig når hun sover etter nattevakt i helg. Jeg gjør mye husarbeid når hun har dagvakt også, somregel altid jeg som rydder på kjøkkenet og støvsuger / vasker gulv da vi begge er hjemme. Men samtidig føler jeg også at hun har rett, at jeg ikke klarer å gjøre de pliktene jeg skal som far og på jobb. På jobb kommer jeg jo ofte forsent, er ukonsentrert og greier ikke fullføre alt jeg skulle gjort iløpet av arbeidsdagen. Hjemme får jeg ikke til å få nok søvn og føler på en måte at jeg feiler som far og mann.... Har sagt dette til henne flere ganger, men lite respons. For ikke så lenge siden håpet jeg hun kunne støtte meg litt opp og prøve å finne en løsning, men hun sier bare hun synes det er vanskelig og at jeg som mann skal ta vare på og trøste dem og ikke omvendt. Det blir liksom feil for henne... Føler meg ganske så hjelpesløs akkurat nå, Hvordan får dere som jobber turnus det til å gå rundt uten å bli helt utslitt? Noen tips til hva jeg kan gjøre? Ønsker å være en god mann og far, me får der liksom bare ikke til... Anonymkode: 6e523...c9e 5
Frostrose Skrevet 12. januar 2019 #2 Skrevet 12. januar 2019 Jeg vill sett på leggerutine. Høres ut som det er der problemet ligger. Det skal være mulig for en far å legge barnet sitt. 25
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #3 Skrevet 12. januar 2019 Jeg tenker at du skal vise henne denne yråden. Hadde jeg vært deg hadde jeg klikka helt for lenge siden. Anonymkode: fff95...ce0 24
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #4 Skrevet 12. januar 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at du skal vise henne denne yråden. Hadde jeg vært deg hadde jeg klikka helt for lenge siden. Anonymkode: fff95...ce0 Enig. Vis henne det du har skrevet. Anonymkode: d7891...c67 3
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #5 Skrevet 12. januar 2019 17 minutter siden, Frostrose skrev: Jeg vill sett på leggerutine. Høres ut som det er der problemet ligger. Det skal være mulig for en far å legge barnet sitt. Har prøvd mye forskjellig med leggingen, men rutinene fungerer bra når vi begge er hjemme. Går helt fint for meg å legge han selv når hun er i huset, da sovner han somregel og sover greit gjennom natten. men det er akkurat som om han lukter at hun er borte når hun drar på nattevakt. Anonymkode: 6e523...c9e
Vifsla Skrevet 12. januar 2019 #6 Skrevet 12. januar 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har prøvd mye forskjellig med leggingen, men rutinene fungerer bra når vi begge er hjemme. Går helt fint for meg å legge han selv når hun er i huset, da sovner han somregel og sover greit gjennom natten. men det er akkurat som om han lukter at hun er borte når hun drar på nattevakt. Anonymkode: 6e523...c9e Hva med samsoving når hun er borte? Kan det gjøre at han sover gjennom natta? Samsoving kan avvennes etter hvert, det er bedre å få nok søvn til å fungere i hverdagen enn å være steil på å ikke ødelegge leggerutiner. 11
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #7 Skrevet 12. januar 2019 Ønsker din kone å jobbe kun på dagtid etterhvert? Er hun kvalifisert til å søke på dagstillinger som sykepleier? (poliklinikk o.l). Anonymkode: 3af04...308
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #8 Skrevet 12. januar 2019 Dette vil gå over, det er en periode! Hadde jeg vært deg, hadde jeg lagt litt energi i å bli favoritten. Bruk tid med ungen, gjør tiden til kvalitetstid, ha litt «uten mamma gøy/ kos» når dere er alene. Start leggingen en time tidligere, og lag kompisrutiner. Her har pappaen blitt mer favoritt når ungene har vokst til, og de har blitt mindre avhengige av mamma. Men det er viktig at mammaen legger til rette for denne relasjonsbyggingen. Når minste ungen her fjaser mye ifm leggetid, så legger jeg meg med han. Da sovner han fort og trygt. Pedagogisk feil, men godt for oss. Jeg er klar på at dette er kosetid og ikke noe jeg gjør i frustrasjon/ sinne. Vi ligger og prater litt, så sovner han. Anonymkode: f821c...568 6
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #9 Skrevet 12. januar 2019 Jeg forstår deg veldig godt. Er selv sykepleier og etter at jeg gikk over til dagstilling ble familielivet noe helt annet. Det var tungt å jobbe turnus men tror nok det var hakket tyngre for mannen faktisk. Turnus er en ganske egoistisk livsstil. Anonymkode: 3a779...fc7 14
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #10 Skrevet 12. januar 2019 Turnuslivet er ikke for alle.Jeg jobber selv turnus men nå jobber jeg nesten bare dag og hver 3.helg. Når barna var små,ble mannen min utbrent,han hadde lederstilling med en del overtid,jeg hadde mye kveldsvakter.Han var mye alene med barna(aktive barn med to år imellom) med middagslaging,legging og overtidsjobbing hjemmefra når barna var i seng .Hadde aldri tid eller overskudd til å finne på noe med kompiser. Han hadde nok kjent depresjonen komme snikende,før det plutselig en dag sa stopp.Han møtte veggen med ett smell,var sykemeldt i flere måneder. Jeg fikk en aha opplevelse,jeg forventet en mann som både bidro mye hjemme og jobbet enorme mengder i tillegg . Da måtte vi ta grep,har en forståelsesfull sjef som fikk endret på turnusen min til mer dagtid. Ble et nytt liv når jeg nesten er hjemme hver kveld og før jeg skal på kveldsvakt nå gjør jeg klar middag til mann og barn,setter på vaskemaskin og gjør litt husarbeid. Sånn det bare er lekser og fritidsaktiviteter de hjemme trenger å tenke på. Anonymkode: 66f2a...598 13
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #11 Skrevet 12. januar 2019 Enig med de over som lurer på om det hadde vært en ide at kona di forsøkte å få en annen arbeidstid en stund, slik at familielivet kunne gå litt mer på skinner. Ingen som får igjen for at den andre parten sliter seg ut. Anonymkode: d52cb...c94 3
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 12. januar 2019 #12 Skrevet 12. januar 2019 Synes det høres litt rart ut at gutten er så avhengig av mamma når du er så mye alene med ham. Eller er det bare når hun jobber kvelder at du er hovedomsorgsperson? Støtter forslagene om å la gutten sove sammen med deg (det kommer han uansett ikke til å ville gjøre for alltid, og at både foreldre og barn få sove er det viktigste) og å prøve å bli "favoritt" og ikke bare en slags barnevakt når mor ikke er der.
Duckie Skrevet 12. januar 2019 #13 Skrevet 12. januar 2019 I en del andre tråder ser jeg mange har foreslått et "regnskapssystem", hvor man skriver ned hva som blir gjort av husarbeid og diverse i løpet av en uke. Dere kan jo da også inkludere egentid ute av huset. Kan godt hende hun trenger en oppvekker på at det er skjevfordelt. Det er jo ikke bare leggingen som er problemet her, det er også at du må ofre alt av liv utenom jobb og familie mens hun fortsatt har tilgang på dette. 14
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #14 Skrevet 12. januar 2019 3 minutter siden, Anonymus Notarius skrev: Synes det høres litt rart ut at gutten er så avhengig av mamma når du er så mye alene med ham. Eller er det bare når hun jobber kvelder at du er hovedomsorgsperson? Støtter forslagene om å la gutten sove sammen med deg (det kommer han uansett ikke til å ville gjøre for alltid, og at både foreldre og barn få sove er det viktigste) og å prøve å bli "favoritt" og ikke bare en slags barnevakt når mor ikke er der. Er mye ilag me han når hun er hjemme også, leker og har det gøy sammen. Bygger duplo og synger sanger, tegner og leser bøker +++ Synes også det er litt rart at han oppfører seg slik bare når jeg skal legge han når hun er ute av huser på kvelden / natten ved legging. våkener han etter han har sovner i sin seng tar jeg han inn i sengen vår. Men det tar somregel lang tid med litt skriking etter mamma eller skal leke og tulle i senga før han sovner. Våkner også mye oftere når jeg er alene med han om natta... blir sikkert bedre når han blir eldre håper jeg. Anonymkode: 6e523...c9e
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #15 Skrevet 12. januar 2019 Samsoving med barn. Støttes virkelig. I tillegg, på kvelden, hva gjør dere sammen? Bruk gooood tid på han og gjør ting sammen. Ikke skur gulvene, sett på vaskemaskinen eller andre tusenvis av ting før han er i seng. Anonymkode: a4e74...2b5
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #16 Skrevet 12. januar 2019 Full forståelse herfra. Høres beintøft ut😢❤ Anonymkode: b73b6...8fc 3
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #17 Skrevet 12. januar 2019 Hva med å ansette en vaskehjelp? Så har dere hvertfall en ting mindre å tenke på for tiden. Anonymkode: 44db0...94f 4
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 12. januar 2019 #18 Skrevet 12. januar 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er mye ilag me han når hun er hjemme også, leker og har det gøy sammen. Bygger duplo og synger sanger, tegner og leser bøker +++ Synes også det er litt rart at han oppfører seg slik bare når jeg skal legge han når hun er ute av huser på kvelden / natten ved legging. våkener han etter han har sovner i sin seng tar jeg han inn i sengen vår. Men det tar somregel lang tid med litt skriking etter mamma eller skal leke og tulle i senga før han sovner. Våkner også mye oftere når jeg er alene med han om natta... blir sikkert bedre når han blir eldre håper jeg. Anonymkode: 6e523...c9e Legger du ham de dagene mor er hjemme også? Hvis ikke ville jeg begynt med det.
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #19 Skrevet 12. januar 2019 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Enig med de over som lurer på om det hadde vært en ide at kona di forsøkte å få en annen arbeidstid en stund, slik at familielivet kunne gå litt mer på skinner. Ingen som får igjen for at den andre parten sliter seg ut. Anonymkode: d52cb...c94 Er dessverre slik at her vi bor er det ikke så mange arbeidplasser å velge i for sykepleiere og hun trives godt der hun jobber. Men det kan kanskje hende hun kan få en annen turnus med årene med mere dagarbeid. Alt. er om hun kunne gått ned til en lavere stilling en 100%, men om det lar seg gjøre etter hvert er jeg usikker på, da de har mangel på sykepleiere. Usikker hvor mye det har å si for i antall kvelds og nattevakter. Økonomisk skulle vi nok greid oss om hun jobbet eks. 80% da jeg tjener nesten det dobbelte av hennes lønn. Anonymkode: 6e523...c9e
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #20 Skrevet 12. januar 2019 5 minutter siden, Anonymus Notarius skrev: Legger du ham de dagene mor er hjemme også? Hvis ikke ville jeg begynt med det. Det gjøre jeg ofte, vil tro det er 50/50 de dagene hun er hjemme. Anonymkode: 6e523...c9e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå