Gå til innhold

Vond start på 2019


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi mistet vår ufødte baby i romjulen. Det var kort tid til termin, og vi hadde ikke fått noen indikasjoner på at noe var galt. Det var som en bombe som gikk av, men i stedet for et høyt drønn var det sjokk og vantro. Stillheten som følger etter en bombe var den samme. Jeg så munnen til helsepersonell bevege seg, men jeg hørte ingenting. 

I dagene som fulgte var det først besøk på sykehuset, hvor nærmeste familie fikk se, holde og ta farvel med babyen. Vi hadde sett så frem til å vise h*n frem, og det gjorde så vondt at ikke de vi er glad i fikk gå ut av rommet med store smil. Deretter måtte vi hjem hvor det var gjort klar til å ta imot det nye familiemedlemmet. Vi har ikke klart å rydde det bort ennå, men har samlet alt inne på det som skulle vært rommet til babyen. 

Det er en vanskelig balansegang å skulle være der for kjæresten min og bonusbarnet, bearbeide egne følelser, og gjøre en god innsats på jobb. Jeg er i en situasjon hvor jeg ikke kan sykemelde meg for øyeblikket, og jeg føler jeg drukner. Utad ser det ut som jeg fikser jobben bra, tilbakemeldingene på "situasjonen" tilsier at jeg gjør det. Men innvendig, og privat, er det en diger smørje av utilstrekkelighet, sorg, savn og skyldfølelse. 

Jeg føler jeg burde vært hjemme sammen med kjæresten, jobbet oss gjennom sorgen som et par, men pga diverse omstendigheter på jobb er det umulig. Og jeg føler at jeg svikter fullstendig. Jeg klarte ikke beskytte babyen, og jeg klarer ikke stille opp 100% for kjæresten. :( Bonusbarnet har ikke vært så mye hos oss heller, men jeg har prøvd å ta h*n med ut i marka som vanlig. Det har vært godt med frisk luft og et lite snev av normalitet. H*n er i barnehagealder og snakker uten filter. ❤️ 

Skulle ønske jeg kunne gjøre det bra igjen. For alle. Jeg vet det er utenfor min kontroll, men jeg føler jeg svikter fullstendig når min lille familie ikke har det bra. 

Ønsker ikke å debattere dette, jeg trengte bare å ventilere litt. 

Anonymkode: 05d96...e2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kondolerer, dette var veldig vondt å lese..  Sender deg en skikkelig bamseklem og ønsker deg all hel og lykke videre. :klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg,

jeg har ikke ord 😭 Jeg får så utrolig vondt med dere i denne forferdelige situasjonen, dette må være så ufattelig tungt, for alle. Men tankene mine går særlig til deg, det er noe spesielt med mor og barn, det er du som har kjent spark og respons fra babyen. Jeg håper for deg at du klarer å prate om det med Menneskene du har rundt deg i livet ditt og at dere som den nok fine lille familien dere er klarer å holde sammen i den alt for tunge situasjonen og tiden.

Jeg vet jo ikke hvem du er og i det store intet av internettet er vi bare en av mange. Jeg sender deg allikevel noen ❤️❤️❤️❤️, et for hver og en av dere. Vit at jeg tenker på dere ❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, du må ikke tenke at du ikke beskyttet babyen, det som skjedde var ikke din feil. Slike ting skjer desverre, og det er ingenting i verden du kunne gjort for å forhindre det.

Sender deg en klem❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle fått sørget i fred uten jobb. Du burde blitt sykemeldt. Dette må være helt forferdelig. Gode klemmer til deg. 💙

Anonymkode: 161f0...1e1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke så mye å si, men jeg vil sende dere mange gode tanker og håper at dere bruker tid på sorgen. Den vil aldri gå over, men dere vil lære å leve med den etterhvert. Ta godt vare på hverandre ❤️:dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjærlighetsbarn98

❤️ Klem

Håper dere har og får god oppfølgning på sykehuset. Har dere mulighet til å gå i sorggruppe?:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender deg mange varme tanker og klemmer ❤️

Anonymkode: db5a7...86a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg kan ikke fatte at du skal måtte jobbe opp i alt dette? Sorg er enormt krevende og en «fulltidsjobb» i seg selv. Jeg begynte selv å jobbe etter seks uker (riktig for meg, men for mange andre ikke). Men jeg hadde en jobb med noen uker jobb og flere uker fri, så det ble en form for «balanse» opp i alt. Hva gjør sykehuset for å følge opp? 

Anonymkode: be8c0...982

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å lese. Håper det går litt bedre med dere nå❤️😢❤️ Tiden leger alle sår

Anonymkode: 6d549...034

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Hvorfor kan du ikke sykemelde deg? Du skulle jo i utgangspunktet vært i permisjon nå? Du må ta tiden til hjelp og sørge. Dette var trist å lese TS ❤️ Tenker på deg og sender varme klemmer

Anonymkode: a4d0d...823

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...