Hvordan kan man presentere gjestene i et 50 års lag?

[Cuntzilla]

Så negative folk er da, dere høres ut som en jævla bra gjeng på fest 

Jeg liker at verten tar en introduksjonsrunde når mange fremmede er plassert sammen. Nå går jeg også på en del jobbrelaterte middager o.l. hvor det nok er enda mer naturlig at alle parter introduseres med navn og tittel/arbeidssted, men synes også det høres ut som en god idé med noe lignende privat. Liker en kjapp oversikt over hvem som er hvem, man har jo glemt det meste før runden er over, men du sitter igjen med et par som du kanskje vil hilse på eller plutselig husker du har møtt før en gang eller har en åpningslinje til når dere skal small talke senere.

Er dere mange så kan du jo gjøre det raskt ved å samle opp, type her har vi nevøene mine Ole, Dole og Doffen og dette er Ditt, Datt, Dott, Jølle og Kølle som er gode kolleger osv. Da slipper du også å si at noen er flinke å strikke, og stå i fare for å fornærme dem da de mener de først og fremst er gode til å hekle. Slike opplysninger om folk er åpenbart et minefelt av uante proporsjoner..

Endret 6. januar 2019 av Cuntzilla

[Daria]

Jeg synes en kjapp presentasjon kan være kjekt, gjerne når alle har satt seg og vertskapet ønsker velkommen. Men navn og tilknytning til hovedpersonen holder, å legger til mer personlige opplysninger blir veldig fot både langtekkelig og uinteressant, og man husker det ikke uansett.

[AnonymBruker]

Det tykkjer eg tek for lang tid. Men eg har likt veldig godt dei gongene vertskapet har laga ei oversikt i selskapsheftet, det har ofte vore ein god måte å starte samtalar på. 

Anonymkode: c5e52...e20

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Cata skrev:

Jeg synes faktisk slike kjappe presentasjonsrunder rundt bordet er genialt. Jeg er elendig på småprat og spørring så for meg hjelper det å ha et utgangspunkt ("Åja, du er en av Åses venner fra musikkorpset"). Da har jeg noe  å starte med i stedet for den håpløse "Hvem er du og hvordan kjenner du Åse?". Slikt kan man bare ikke si. 

Selvfølgelig kan du spørre gjester hvilken relasjon de har til jubilanten. Det gjør jeg alltid hvis jeg kommer i snakk med noen jeg ikke vet hvem er, og det er da aldri noen som har reagert på det. Hvis du likevel synes det blir rart så kan du jo starte med å presentere deg selv og forhold til verten. Da vil jeg tro at vedkommende svarer på samme måte.

Jeg har opplevd noen presentasjonsrunder også. Har ikke noe i mot det, men husker aldri hva som blir sagt. Det blir for mange navn og tilleggsopplysninger på en gang

Anonymkode: 87c18...087

[Gjest COSL Innovator]

Jeg håper ingen av gjestene sliter med angst. Det opplegget der kan være nok til å velte hele kvelden for de med angst.

Personlig så synes jeg sånt et skikkelig gørrkjedelig. Jeg hilser på de jeg vil og de som vil hilse på meg. Mange av de komemr jeg sikkert aldri til å se igjen og iallefall ikke huske navnet. Navnet er jo glemt 2 sekunder etterpå uansett.

[Gjest Blondie65]

Det kommer helt an på hvor mange gjester dere skal ha. Jeg mener typen der man nevner folk i grupper (Ole, Kari, Per og Stine - kolleger fra Nåværende Arbeidsplass AS, Kine, John og Trude - fra Koret - osv) er helt greit. Men hvis dere skal ha 25 gjester hver er dette kanskje litt mye.

Jeg har feiret de seneste runde dagene mine sammen med andre som er like gamle. Vi har hatt navneskilt med fargekode som viser hvem gjesten "tilhører" og fellesgjester fikk da egen farge. Da har man en konversasjonsgreie der ("Ja, jeg ser at du er venn av begge to, så hvordan skjedde det ..."). 

Konklusjon: gjør det kort - uten for mye superlativer. 

[Millymolly]

Det er vel kanskje ikke noe klar fasit! Jeg får finne en mellomting - ønsker ikke si noe som kan såre - er jo ikke det som er meningen. Det må jo være noe positivt og hyggelig, om man har en morsom historie om noen fra f.eks barndom tenker jeg at det kan jo sikkert få en del til å komme i litt stemning, men man kan jo ikke si mye om alle, kanskje bare kort, dette er min svoger, arbeidskollega osv

[Pås]

De gangene jeg har vært med på sånne presentasjonsrunder har det alltid vært lett å merke hvem som er 'viktige' gjester og hvem som ikke er det... jeg personlig har aldri tatt dette ille opp, men skjønner egentlig hvis noen gjør det! Hvis en er bestekompisen som jubilanten har utrolig mange gode minner med, og en annen gjest er invitert fordi han er den nye kjæresten til konen sin venninne MÅ det bare blir forskjell på hvordan man presenterer dem.

[Millymolly]

1 time siden, Cuntzilla skrev:

Så negative folk er da, dere høres ut som en jævla bra gjeng på fest 

Jeg liker at verten tar en introduksjonsrunde når mange fremmede er plassert sammen. Nå går jeg også på en del jobbrelaterte middager o.l. hvor det nok er enda mer naturlig at alle parter introduseres med navn og tittel/arbeidssted, men synes også det høres ut som en god idé med noe lignende privat. Liker en kjapp oversikt over hvem som er hvem, man har jo glemt det meste før runden er over, men du sitter igjen med et par som du kanskje vil hilse på eller plutselig husker du har møtt før en gang eller har en åpningslinje til når dere skal small talke senere.

Er dere mange så kan du jo gjøre det raskt ved å samle opp, type her har vi nevøene mine Ole, Dole og Doffen og dette er Ditt, Datt, Dott, Jølle og Kølle som er gode kolleger osv. Da slipper du også å si at noen er flinke å strikke, og stå i fare for å fornærme dem da de mener de først og fremst er gode til å hekle. Slike opplysninger om folk er åpenbart et minefelt av uante proporsjoner..

Tusen takk for din positivitet 🙂 🙂

[Millymolly]

3 minutter siden, Pås skrev:

De gangene jeg har vært med på sånne presentasjonsrunder har det alltid vært lett å merke hvem som er 'viktige' gjester og hvem som ikke er det... jeg personlig har aldri tatt dette ille opp, men skjønner egentlig hvis noen gjør det! Hvis en er bestekompisen som jubilanten har utrolig mange gode minner med, og en annen gjest er invitert fordi han er den nye kjæresten til konen sin venninne MÅ det bare blir forskjell på hvordan man presenterer dem.

Det handler jo ikke om at man er mindre viktig!!! Sånn vil det jo alltid være 🙂 Jeg har selv vært i lag hvor jeg har blitt presentert som samboer/kjæreste - det er jo bare hyggelig 🙂 Samboer har kanskje kjent jubilanten i 40 år!!!

[SoWhat?]

Dette er ingen helt god idé. Noen vil føle seg degradert i presentasjonen om dere skal si noe om personene. Hvis dere skal si noe i det hele tatt, så nevn navn og hvor og når dere ble kjent, eller familieforhold. Men det blir jo veldig tørt da. Har folk sluttet å presentere seg selv? Hvis man er nysgjerrig på noen, så et det jo bare å gå bort til dem. Eller spørre ettepå hvis det er viktig. 

[AnonymBruker]

Uff jeg har litt sosialangst og har en 50 årsdag jeg «må» gå i neste måned. Håper virkelig ikke dette med presentasjon som dette er vanlig??

Anonymkode: ae0ef...f35

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og her illustrerer du mitt poeng nøyaktig, all den tid Mona lett kan bli fornærmet fordi hun blir betegnet som «god til å strikke» mens Ruth er «en av de bedre svigermødrene som finnes». Mona er kanskje også svigermor, og kan bli fornærmet/sjalu fordi Ruth visstnok er en bedre svigermor enn henne, og de «ikke kunne finne på noe bedre å si enn at hun kan strikke». 

Anonymkode: 546b9...4d9

Vel.. kjenner ikke så lett fornærma folk jeg men det var kun eksempler og vedkommende som ev blir fornermet av noe slik burde vokse litt opp.

Anonymkode: c153f...7c2

[SoWhat?]

1 time siden, Cata skrev:

Jeg synes faktisk slike kjappe presentasjonsrunder rundt bordet er genialt. Jeg er elendig på småprat og spørring så for meg hjelper det å ha et utgangspunkt ("Åja, du er en av Åses venner fra musikkorpset"). Da har jeg noe  å starte med i stedet for den håpløse "Hvem er du og hvordan kjenner du Åse?". Slikt kan man bare ikke si. 

Det der kunne jeg fint spurt om 😄 ingen har blitt fornærmet hittil. Jeg presenterer meg selv først da! 

[AnonymBruker]

Sånne presentasjoner blir ofte litt kjedelige. 

Hvis du likevel skal gjøre det: Dropp dette med "lager god spaghetti", "flink til å strikke" og lignende. Det er bare helt feil, med mindre du har spurt hver gjest om hvordan de helst vil bli presentert. 

Anonymkode: a364a...5e2

[AnonymBruker]

Vi var i selskap med navnelapper også sto det hvem vi var for hovedpersonen under. Jeg skulle ønske lappene satt bedre bare, for innen vi var ferdige med å spise så hadde omtrent alle lappene falt av. 

Jeg sliter litt med angst og smalltalk så for meg hadde det vært en fin måte å kunne snakke litt med folk. 

Anonymkode: 6217e...660

[Millymolly]

1 time siden, COSL Innovator skrev:

Jeg håper ingen av gjestene sliter med angst. Det opplegget der kan være nok til å velte hele kvelden for de med angst.

Personlig så synes jeg sånt et skikkelig gørrkjedelig. Jeg hilser på de jeg vil og de som vil hilse på meg. Mange av de komemr jeg sikkert aldri til å se igjen og iallefall ikke huske navnet. Navnet er jo glemt 2 sekunder etterpå uansett.

Skikkelig positiv leser jeg...man kjenner jo ofte gjestene sine godt og ønsker ikke at noen skal føle det ubehagelig (for øvrig har jeg mye kunnskap om angst)

[Kalevala]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det tykkjer eg tek for lang tid. Men eg har likt veldig godt dei gongene vertskapet har laga ei oversikt i selskapsheftet, det har ofte vore ein god måte å starte samtalar på.

Anonymkode: c5e52...e20

Skjønner at jeg er i for få selskaper. Jeg har faktisk aldri sett et selskapshefte. 

Men liker alt som kan presenteres skriftlig så dette ville nok vært min variant.  Er bare redd for at gjestene synes det blir rart med et selskapshefte?  Hva er din erfaring?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Millymolly skrev:

Huff ...ja det er kanskje sånn 😄 kara da, blir de like fornærma tro?? 🤣

Jeg tror vi godt voksne damer har lettest for å bli fornærmet over slike ting, men de mannfolka som først blir fornærmet tar vel igjen for alle de andre. 

Jeg er forresten en av dem som ikke er så begeistret for sånne presentasjonsrunder. De har lett for å havne i en av to kategorier: Enten er det tørre faktaopplysninger, og det blir oftest bare tørt og kjedelig og er uansett glemt i det man går videre til neste gjest. Eller så er det lagt litt jobb i å prøve å gjøre det mer interessant, og da får vi et minefelt av ømme tær og gjester som får fremhevet ting vertskapet synes er morsomt og søtt, men gjesten selv setter lite pris på å få fremhevet. 

Anonymkode: 80b0e...413

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel.. kjenner ikke så lett fornærma folk jeg men det var kun eksempler og vedkommende som ev blir fornermet av noe slik burde vokse litt opp.

Anonymkode: c153f...7c2

Da er det mange i dette vidstrakte land som burde «vokse litt opp». Flesteparten av de jeg selv kjenner som faller inn under denne kategorien er kvinner i godt voksen alder. 🙈

Jeg husker en gang mannen og jeg var i en bursdagsfeiring og jubilanten tenkte det var en god ide å ta opp hvor glad han var for at min mann kunne komme i talen sin til gjestene. Han la ut i det vide og brede om hvor hyggelig det var at «Ole» kunne komme, før han litt tilfeldig la til: «Ja, også du da, Kaja!» 

Jeg heter Kajsa...

Anonymkode: 546b9...4d9