Plutselig slo sorgen tilbake....

[Devana]

Moren min døde for tre år siden, da jeg var 16 :veldigsur: Jeg har sørget og de siste årene har vært ganske bra, jeg har hatt det virkelig bra. Ikke noe særlig gråting utenom på bursdagen hennes og rundt juletider og tiden da hun døde. Men idag så så jeg et kallenavn her på kvinneguiden, noe jeg ikke har hørt siden mamma levde...Snuppelure...Hun pleide å kalle meg det da jeg var liten, og fram til den dagen hun døde nesten. Alt kom tilbake, sorgen, smertene.

Føler meg utrolig lei meg, at et ord kan utløse slik sorg, det er skremmende og fælt synes jeg :-(

Måtte bare få ut litt frustrasjon og sorg..

[Arkana]

[Gjest Madam Felle]

[Gjest Mrs. Potter]

:trøste:

[FANNY]

Ja tenk - bare et ord !

Føler med deg, livet er ikke alltid så lett.....

FANNY

[flowerpower]

Tre år er jo ikke så lang tid. Jeg mistet moren min da jeg var 14 år, nå er jeg 49 men allikevel kan jeg få en klump innvendig når noe minner om henne. Men, det er å leve med, og jeg er jo glad for at jeg har mange gode minner om henne også.

Jeg vet ikke om det er en trøst,men det blir lettere etterhvert. Når du reagerer sånn betyr det jo bare at du var glad i henne

[Gjest gjest1]

Har det sånn jeg også. Finnes småting hele tiden som minner meg om mamma.

Men livet går videre på et vis, jeg har det også bra. Likevel tror jeg det er helt naturlig at vi kommer til å ha tunge perioder innimellom, kanskje resten av livet. Jeg prøver å tenke på de positive minnene, og tenke på at jeg er så glad for at mamma levde såpass lenge som hun gjorde og var så god som mor og person, i stedet for å fokusere på sykdommen og døden. Mulig at dette høres litt rart ut, men dette er min måte å prøve å takle det på. Vet ikke om jeg klarer det så bra men..

Sender en varm tanke til alle som har mistet sine nærmeste. :dagensrose: