Hvorfor ikke bare være slank om det er det du vil?

[AnonymBruker]

Det er superlett å bli overvektig! Mat smaker godt, og fristelser er rundt oss 24/7. Akkurat den biten skjønner jeg, men jeg har likevel problemer med å skjønne hvorfor så mange av oss "lar det skje". Å være tjukk må være så ukomfortabelt, upraktisk og sosialt stigmatiserende, at jeg ikke kan skjønne at enkelte "velger" dette, selv om det selvfølgelig ikke er lett å skulle spise sunt og trene. Synd å si, men jeg ville heller dødd enn å være tjukk. Og når det skremmer meg så mye, så er det egentlig ikke vanskelig å passe på at jeg ikke legger på meg. 

Anonymkode: 36fa2...976

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er vel ikke så frisk om man legger på seg , og sliter med å slanke seg etterpå. Overvekt et også en sykdom kan man si. Eller en intoleranse for ett eller annet man spiser. Eks intoleranse for mel, sukker, karbohydrater, melk osv. Om du kan spise det du vil, uten  legge på deg og også føler deg frisk, ja da er du heldig, som tåler maten du spiser bedre enn mange andre. 

Anonymkode: cf94f...d0d

TS: 

Men jeg lurte på hvorfor man er overvektig når man vil være slank om man IKKE har sykdom. Det du nevner er jo sykdom. Eller mener du at alle overvektige er syke?

Anonymkode: 52231...b64

[Husholdning1]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare tull at man må leve på gulrøtter og vann skal en holde seg slank. Man kan spise akkurat hva man vil, men passe mengde, ikke fråtse. 

Anonymkode: bc51c...e54

Nei, man kan ikke spise hva man vil. Man må bli mett av det man inntar også. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men dette er det dummeste spørsmålet jeg har lest i år. Og muligens i 2018 også. Selv om din kropp foreløbig ikke legger på seg av den maten du nå spiser (og ja, jeg sier foreløbig da dette lett kan snu med alderen), er det mest vanlig å legge på seg av å spise "feil" (les: raske karbohydrater), da det hele styres av hormoner (insulin og glukagon). Har man insulinresistens i tillegg (nedsatt insulinfølsomhet), noe veldig mange uvitende har, skal det ikke mye til heller før vekta går oppover, selv om man spiser i kaloriunderskudd.

Anonymkode: 079df...2b4

TS: 

Men det er fryktelig mange som klager over at de er overvektige og at det er SÅ vanskelig å gå ned i vekt eller å holde vekta. Det skjønner jeg ikke. Det er jo da bare å ikke spise disse raske karbohydratene. Du har jo styring over din egen hånd? Du tar opp insulinresistens (da har man vel gjerne diabetes?). Jeg snakker som sagt om friske menensker. Ikke de med fysisk sykdom eller psykisk sykdom. 

Men jeg har lært litt nytt i tråden jeg. Så får bare spørsmålet være så dumt du bare syns  Så dum er nå jeg da. 

Anonymkode: 52231...b64

[Husholdning1]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er superlett å bli overvektig! Mat smaker godt, og fristelser er rundt oss 24/7. Akkurat den biten skjønner jeg, men jeg har likevel problemer med å skjønne hvorfor så mange av oss "lar det skje". Å være tjukk må være så ukomfortabelt, upraktisk og sosialt stigmatiserende, at jeg ikke kan skjønne at enkelte "velger" dette, selv om det selvfølgelig ikke er lett å skulle spise sunt og trene. Synd å si, men jeg ville heller dødd enn å være tjukk. Og når det skremmer meg så mye, så er det egentlig ikke vanskelig å passe på at jeg ikke legger på meg. 

Anonymkode: 36fa2...976

Å være litt overvektig byr på få problemer i hverdagen. Ikke er det noe spesielt stigma heller.

Det kan hende du tenker på sykelig overvektige, der det blir et problem å bevege seg?

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Jeg tar medisiner jeg legger på meg av - i tillegg til at de gjør meg skrubbsulten, uansett hvor mye jeg spiser. Nå veide jeg for mye før også. Mye mat og snop og slikt. Jeg har ingen viljestyrke og vil gjerne ha kakestykke nummer to. Alltid. 

TS:
 

Takk for ett ærlig svar og ønsker å sende deg en klem! Hørtes ikke lett ut. 

Anonymkode: 52231...b64

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: 

Men det er fryktelig mange som klager over at de er overvektige og at det er SÅ vanskelig å gå ned i vekt eller å holde vekta. Det skjønner jeg ikke. Det er jo da bare å ikke spise disse raske karbohydratene. Du har jo styring over din egen hånd? Du tar opp insulinresistens (da har man vel gjerne diabetes?). Jeg snakker som sagt om friske menensker. Ikke de med fysisk sykdom eller psykisk sykdom. 

Men jeg har lært litt nytt i tråden jeg. Så får bare spørsmålet være så dumt du bare syns  Så dum er nå jeg da. 

Anonymkode: 52231...b64

Veldig mange overvektige har faktisk sykdommer. Det kan enten være overspising, trøstespising eller bulimi (spiseforstyrrelser), eller det kan være hormonforstyrrelser som gjør at man må spise mindre kalorier for å vedlikeholde vekt.. Det kan være medisiner man lett går opp i vekt av. Håper du tar deg til denne informasjonen og at du jobber deg ut av den enkle tankegangen

Anonymkode: 81167...4c1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare tull at man må leve på gulrøtter og vann skal en holde seg slank. Man kan spise akkurat hva man vil, men passe mengde, ikke fråtse. 

Anonymkode: bc51c...e54

Nei, man kan ikke alltid spise akkurat hva man vil og samtidig holde seg slank. De som sier de gjør det har enten et veldig høyt aktivitetsnivå eller så er de ikke så veldig opptatt av å spise og/eller ikke så glad i typisk usunn mat. Ofte begge deler.

 

Grunnene til at jeg er overvektig er:

- Jeg elsker søtsaker og brus.
- Jeg er en svært rolig person som omtrent aldri er rastløs og som elsker å sitte å pusle med rolige sysler.
- Jeg synes trening er høyst oppskrytt og i de periodene jeg klarer å motivere meg til å trene/mosjonere føles det alltid som et nødvendig onde. Det eneste jeg synes er litt lysbetont er å gå tur i skogen, og det blir det lite av i vinterhalvåret.
- Jeg blir vinterdeprimert hver eneste år og da blir lysten på søtsaker ekstremt sterk. Søtsaker er dop for meg i disse periodene.
- Jeg knytter det jeg putter i munnen til følelser. Når jeg er lei meg trøster jeg meg med noe godt, når jeg er glad belønner jeg meg med noe godt, osv.
 

Når det gjelder ordentlig mat er jeg ganske småspist av meg. Spiser små eller passe porsjoner og forsyner meg nesten aldri to ganger. Jeg kan også lett glemme å spise en hel dag, så sultfølelsen min er temmelig svak. Godtelysten er derimot alltid tilstede. Man trenger ikke fråtse i godterier før kaloriene og kiloene kommer på. Spiser man litt hver dag blir man tjukk om man ikke har et enormt aktivitetsnivå som gjør at man forbrenner mesteparten av det man tar inn.
Så er det også bevist at mennesker som har vært overvektige store deler av livet, sliter ekstra med å både gå ned i vekt og holde på vekta. Kroppen vil gjerne tilbake til der man var og jobber mot deg hele veien. Man må jobbe mye hardere, spise sunnere og trene mer enn de som har vært slanke/tynne størsteparten av livet, for å holde samme vekta.

Anonymbruker b1b er også inne på noe veldig viktig: gener. Mennesker er programmert til å unngå å sulte, og mange opplever at kroppen jobber mot dem når de begynner å gå ned i vekt. Det finnes ingen tilsvarende genetisk programmering som gjør at kroppen begynner å forbrenne mer eller gi deg lyst til å røre mer på deg når du begynner å gå opp i vekt, ikke en gang når du begynner å bli sterkt overvektig. Vi har ingen innebygd brems mot overvekt, men vi har flere mekanismer som hindrer oss i å spise for lite eller gå ned i vekt.

Se gjerne denne dokumentaren for å forstå mer, TS:

 

Anonymkode: 2d456...a2c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Husholdning1 skrev:

Å være litt overvektig byr på få problemer i hverdagen. Ikke er det noe spesielt stigma heller.

Det kan hende du tenker på sykelig overvektige, der det blir et problem å bevege seg?

Ja, men hvorfor ikke stoppe å legge på seg før man blir "litt overvektig", da? Da har man jo allerede gitt litt opp, og veien mot sykelig overvekt er gjerne ikke så lang.

Anonymkode: 36fa2...976

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: 

Men det er fryktelig mange som klager over at de er overvektige og at det er SÅ vanskelig å gå ned i vekt eller å holde vekta. Det skjønner jeg ikke. Det er jo da bare å ikke spise disse raske karbohydratene. Du har jo styring over din egen hånd? Du tar opp insulinresistens (da har man vel gjerne diabetes?). Jeg snakker som sagt om friske menensker. Ikke de med fysisk sykdom eller psykisk sykdom. 

Men jeg har lært litt nytt i tråden jeg. Så får bare spørsmålet være så dumt du bare syns  Så dum er nå jeg da. 

Anonymkode: 52231...b64

Det er ingen dumme spørsmål unntatt de som ikke blir stilt. Problemet er at disse raske karbohydratene er det som anbefales av helsemyndighetene, til og med til diabetikere, i tillegg blir man avhenging av disse, derfor er det så vanskelig for mange å kontrollere vekt, fordi man må kjempe mot kontinuerlige biokjemiske prossesser som foregår i kroppen. Det er en kamp man er dømt til å mislykkes.

Insulinresistens kan ramme alle, diabetes t2 er en av flere sykdommer forårsaket av insulinresistens, man trenger ikke være overvektig for å være insulinresistent. 

 

Anonymkode: 3d943...b1b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29. Har to barn. Har også hørt og vet om flere som ble overvektige etter de fikk barn. 

Anonymkode: 52231...b64

hva i helvete er det som skjer med kroppen siden folk blir overvektige av å få barn? må da ha vært kraftige fra før? 
De jeg kjenner som var slanke før barn har gått tilbake til slank i ettertid også. 
Mamma har hatt 4 svangerskap og det synes nå som hun nærmer seg 60. Mye slappere rundt magen, men å legge på seg litt med alderen er nok normalt. 
kjenner ei i 40 årene som har hatt 3 svangerskap og hun er tilbake til like slank.. 

Anonymkode: c1c4d...3cd

[Husholdning1]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, men hvorfor ikke stoppe å legge på seg før man blir "litt overvektig", da? Da har man jo allerede gitt litt opp, og veien mot sykelig overvekt er gjerne ikke så lang.

Anonymkode: 36fa2...976

De aller fleste av oss litt overvektige synes det er helt ok å være litt overvektig. 

Veien mot sykelig overvekt er veldig lang for de fleste overvektige. 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 3d943...b1b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva i helvete er det som skjer med kroppen siden folk blir overvektige av å få barn? må da ha vært kraftige fra før? 
De jeg kjenner som var slanke før barn har gått tilbake til slank i ettertid også. 
Mamma har hatt 4 svangerskap og det synes nå som hun nærmer seg 60. Mye slappere rundt magen, men å legge på seg litt med alderen er nok normalt. 
kjenner ei i 40 årene som har hatt 3 svangerskap og hun er tilbake til like slank.. 

Anonymkode: c1c4d...3cd

Hormoner kan gjøre at man lettere legger på seg, så mange kan spise akkurat det samme som før graviditeten, men allikevel legge på seg for mye i svangerskapet. Dette kan de gravide faktisk ikke noe for. Det blir litt det samme som at man legger på seg og legger seg ut i puberteten. 

Anonymkode: af58b...f23

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva i helvete er det som skjer med kroppen siden folk blir overvektige av å få barn? må da ha vært kraftige fra før? 
De jeg kjenner som var slanke før barn har gått tilbake til slank i ettertid også. 
Mamma har hatt 4 svangerskap og det synes nå som hun nærmer seg 60. Mye slappere rundt magen, men å legge på seg litt med alderen er nok normalt. 
kjenner ei i 40 årene som har hatt 3 svangerskap og hun er tilbake til like slank.. 

Anonymkode: c1c4d...3cd

TS: 

Nei jeg vet ikke. Men ser det er flere jeg kjenner som har fått barn som var slanke før som har blitt store.. 

 

Anonymkode: 52231...b64

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hormoner kan gjøre at man lettere legger på seg, så mange kan spise akkurat det samme som før graviditeten, men allikevel legge på seg for mye i svangerskapet. Dette kan de gravide faktisk ikke noe for. Det blir litt det samme som at man legger på seg og legger seg ut i puberteten. 

Anonymkode: af58b...f23

TS: 

Jeg la på meg 30 kilo i begge mine svangerskap. Det forsvant uten innsats etter graviditetene.. Så hva skjer ETTER graviditeten da? For de som ikke går ned igjen. 

Anonymkode: 52231...b64

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

TS: 

Jeg la på meg 30 kilo i begge mine svangerskap. Det forsvant uten innsats etter graviditetene.. Så hva skjer ETTER graviditeten da? For de som ikke går ned igjen. 

Anonymkode: 52231...b64

De er uheldige med genetikken og er ikke så insulinsensitive som deg. 

Anonymkode: 3d943...b1b

[Husholdning1]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: 

Jeg la på meg 30 kilo i begge mine svangerskap. Det forsvant uten innsats etter graviditetene.. Så hva skjer ETTER graviditeten da? For de som ikke går ned igjen. 

Anonymkode: 52231...b64

Noen er mer aktive i spedbarnsperioden enn andre, med f.eks å drasse en barnevogn med seg 5-10 km for dagen, uten å anse det som trening. Det kan jo være ting som dette som gir utslag?

Endret 1. januar 2019 av Husholdning1

[Tusseladen]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva i helvete er det som skjer med kroppen siden folk blir overvektige av å få barn? må da ha vært kraftige fra før? 
De jeg kjenner som var slanke før barn har gått tilbake til slank i ettertid også. 
Mamma har hatt 4 svangerskap og det synes nå som hun nærmer seg 60. Mye slappere rundt magen, men å legge på seg litt med alderen er nok normalt. 
kjenner ei i 40 årene som har hatt 3 svangerskap og hun er tilbake til like slank.. 

Anonymkode: c1c4d...3cd

Det er mange som bruker gjennomgått svangerskap som unnskyldning på være overvektig. Skulle tro at jo flere unger jo mer aktivitet og dermed mindre sjanse for overvekt.Det tar på å løpe etter unger.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men hvorfor ikke stoppe å legge på seg før man blir "litt overvektig", da? Da har man jo allerede gitt litt opp, og veien mot sykelig overvekt er gjerne ikke så lang.

Anonymkode: 36fa2...976

Fordi man føler seg bra og ikke merker at man legger på seg litt etter litt, før man plutselig bikker inn i fedme-kategorien, klærne ikke passer særlig fint lenger og man får sjokk av å se bilder av seg selv. Speilbildet viser oftest en slankere figur enn fotografier gjør.
I overgangen fra "litt rund" til feit er det også ofte en grense mellom det å like god mat og godterier og det å ha en spiseforstyrrelse. Å spise seg til sykelig fedme handler i de fleste tilfeller om noe bakenforliggende, enten psykisk eller fysisk. Folk som bare er bedagelig anlagt og glad i godterier og god mat er som oftest "bare" overvektige. Det er som oftest først når man plusser på traumer, vanskelige følelser, spiseforstyrrelser, medisiner, sykdommer osv at det bikker over i fedme-kategorien.

Folk som aldri har vært overvektig sliter også med å forstå at det faktisk ikke er sånn at man føler akutt uvelhet eller får problemer så snart man går opp i vekt. Jo mer man er vant med å være stor, jo mindre merker man noen kilo ekstra. Å være overvektig kan ofte innebære et helt normalt liv der man finner klær som passer, klarer å gjøre akkurat det samme som alle andre og faktisk også er frisk. Det hadde nok vært en fordel om kroppen sa i fra når man begynte å legge for mye på seg, men det er dessverre ikke sånn. Det er først etter lengre tid og/eller når man når veldig høy vekt at man kanskje merker problemene ved overvekt. Ikke alle sjekker vekta si jevnlig og følger med på utviklingen, de fleste navigerer etter velvære og helse. Hvorfor gjøre noe med det som ikke er problematisk?

Det blir ofte verre når man når "reparasjons-alderen" og begynner å innse at både vonde knær, diabetes 2, kreft og hjerte/kar-sykdommer banker hardere på døra for hvert år som går. Noen prøver å slanke seg av redsel for å bli syk og dø, mens andre døyver redselen ved å trøste seg med mat.

Vi mennesker er forskjellige, og det som er null problem for en person er et uoverkommelig problem for en annen. Still gjerne spørsmål, men aldri anta masse eller fordøm de som ikke er som deg.

 

Anonymkode: 2d456...a2c