AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #21 Skrevet 28. desember 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Spiseforstyrrelsen min tok mer og mer av meg for hver dag helt til jeg plutselig ikke var noe annet enn en spiseforstyrrelse. Dette var ikke et valg. Dette er forstyrrede tanker og en sykdom. Ikke et valg å leve i dette helvetet. Anonymkode: 8f4f8...74e Min største medfølelse❤ Nei det er ikke et valg. Derimot gå til plata for å kjøpe dop, det er et valg man tar. Likevel stor sjanse for at det finnes ubalanse i psyke eller kropp, om slikt valg foretas. Alltid en bakenforliggende årsak. For å komme ut av slike situasjoner mef avhengighet, må man ta bevisste valg og jobbe hardt. Ingen skulle måtte igjennom slike lidelser som avhengighet er, uansett type. Anonymkode: 7f598...127 2
waco Skrevet 28. desember 2018 #22 Skrevet 28. desember 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Min største medfølelse❤ Nei det er ikke et valg. Derimot gå til plata for å kjøpe dop, det er et valg man tar. Likevel stor sjanse for at det finnes ubalanse i psyke eller kropp, om slikt valg foretas. Alltid en bakenforliggende årsak. For å komme ut av slike situasjoner mef avhengighet, må man ta bevisste valg og jobbe hardt. Ingen skulle måtte igjennom slike lidelser som avhengighet er, uansett type. Anonymkode: 7f598...127 Jeg elsker avhengigheter jeg. Det gir meg trygghet og følelse av å gjøre noe rett. Det siste jeg har blitt avhengig av nå er Listerine munnvann. Jeg får nesten ikke sove en gang jeg, om jeg ikke har bruker listerine munnvann. Og med tanke på at jeg begynte med Listerine i september ble jeg overraskende kjapp avhengig. Du mener at det er et valg å kjøpe dop på plata, men hva med avhengigheten av narkotikaforbud da, - som gjør at mennesker i stedet for å handle medisiner på apotek må handle det illegalt på gata, - ja den avhengigheten ser du ikke noe galt i? Å være avhengig av et narkotikaforbud er det etter din mening rasjonelt når det fører til at mennesker handler illegalt på plata? Fortell hva din mening er? 1
waco Skrevet 28. desember 2018 #23 Skrevet 28. desember 2018 22 timer siden, AnonymBruker skrev: For det skjedde den første gangen man inntok dop. Anonymkode: 7f598...127 Jeg elsker mennesker som ikke har noen peiling, men som allikevel påberoper seg sannheter. Det å bli avhengig av noe etter en gangs bruk skjer ikke. For å bli avhengig av heroin for eksempel må du minst sette heroinsprøyte hundre ganger for å kjenne på avhengighetssuget. Hvem har fortalt deg at det "skjedde første gangen man inntok dop"? Er dette noe du har lest et sted? Erfart selv? Synsing? Gjetting? Fortell! 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #24 Skrevet 28. desember 2018 2 minutter siden, waco skrev: Jeg elsker mennesker som ikke har noen peiling, men som allikevel påberoper seg sannheter. Det å bli avhengig av noe etter en gangs bruk skjer ikke. For å bli avhengig av heroin for eksempel må du minst sette heroinsprøyte hundre ganger for å kjenne på avhengighetssuget. Hvem har fortalt deg at det "skjedde første gangen man inntok dop"? Er dette noe du har lest et sted? Erfart selv? Synsing? Gjetting? Fortell! De fleste går flere runder med alkohol i ungdommen før de begynner med andre ting, de er ofte allerede avhengige uten at de vet det selv. En venninne klarte å slutte med heroin som femtenåring uten noe hjelpeapparat, men tok noen øl av og til og røyket, begynte på studier, ble sykepleier, ble avhengig av medikamenter og så bar det ut på heroin igjen etter mange år uten. Hun døde dessverre av en overdose, hadde det vært legalt ville hun overlevd. Anonymkode: 929b4...82e 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #25 Skrevet 28. desember 2018 Jeg tok helt klart et valg første gangen jeg skadet meg selv. Jeg var ung, dum og hadde det vanskelig. Tenkte ikke på konsekvensene det kunne få i ettertid. Det gjør man sjeldent enten man ruser seg, kaster opp, sulter, skader seg, gambler, osv. Dypt nede angrer jeg jo på det valget nå, men det blir en del av deg du må jobbe så utrolig hardt for å bli kvitt. Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn i avhengighet og det å bli frisk igjen. Jeg vet det sårer min mor og de rundt meg. Jeg vet jeg kan bli uheldig og gå for langt - skade meg selv alvorlig. Jeg vet det holder meg fast i tanker og mønstre som trykker meg ned. Men jeg vender alltid tilbake likevel - fordi alt gjør så vondt at konsekvensene ikke spiller noen rolle. Det er ikke noe annet man føler kan døyve smerten. Det finnes de som nesten ubevisst havner i en spiseforstyrrelse, men det er vanligvis "et valg" her også. Valg om å ikke spise frokost/lunsj, valg om å unngå flere matvarer, valg om å kaste opp i panikk etter stort inntak. Man velger å kutte seg, ruse seg, osv i begynnelsen. Fordi det funker mot det andre som gjør vondt. Og når alt dette her utvikler seg til en vane blir det trygt på tross av de konsekvensene det kan ha. Man prøver å rasjonalisere situasjonen for seg selv. Man må virkelig VILLE bli frisk for å komme ut av det og det er jammen ikke lett. For det er jo noe fint med denne destruktive måten å takle ting på. Det er ofte traumer, vanskelige følelser, osv. bak en avhengighet. Tanker og opplevelser man gjerne ikke vet noe om. Så hvorfor det skal være noen forskjell på en som sulter vekk smerten eller ruser vekk smerten skjønner ikke jeg. Begge to kan være livsfarlig og gå kraftig utover de rundt. Og til slutt er det ikke noe bevisst valg lenger; det er et SYKT valg som går på automatikk. Det er et symptom på sykdom og smerte. Anonymkode: 232d4...a12 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #26 Skrevet 28. desember 2018 48 minutter siden, AnonymBruker skrev: Min største medfølelse❤ Nei det er ikke et valg. Derimot gå til plata for å kjøpe dop, det er et valg man tar. Likevel stor sjanse for at det finnes ubalanse i psyke eller kropp, om slikt valg foretas. Alltid en bakenforliggende årsak. For å komme ut av slike situasjoner mef avhengighet, må man ta bevisste valg og jobbe hardt. Ingen skulle måtte igjennom slike lidelser som avhengighet er, uansett type. Anonymkode: 7f598...127 Det er jo sjeldent en persons ruskarriere startet med å gå på plata for å kjøpe dop. Jeg har faktisk aldri selv vært på slike samleplasser. Jeg har hatt rusmidler tilgjengelig på helt andre måter. Jeg har beskrevet hvordan det startet for meg lenger bak i tråden. Det er nok langt flere slike tilfeller enn de som plutselig oppsøker er tungt belastet rusmiljø. De som henger på plata har som regel utviklet avhengighet for lenge siden. Jeg må si jeg ikke skjønner tankegangen om at en rusmisbruker er et dårligere individ enn en med tung spiseforstyrrelse. Begge deler er noe som utvikler seg fordi et menneske har det alt for vondt. Og begge deler er som å leve i et fengsel. Jeg har vært fanget i begge deler på forskjellige tidspunkt. Begge deler innebærer en rekke valg, men hvordan den ene veien fører til et liv som et mindre verdig menneske, mens den andre veien så er det bare fryktelig synd på vedkommende. Den ser ikke jeg. 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tok helt klart et valg første gangen jeg skadet meg selv. Jeg var ung, dum og hadde det vanskelig. Tenkte ikke på konsekvensene det kunne få i ettertid. Det gjør man sjeldent enten man ruser seg, kaster opp, sulter, skader seg, gambler, osv. Dypt nede angrer jeg jo på det valget nå, men det blir en del av deg du må jobbe så utrolig hardt for å bli kvitt. Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn i avhengighet og det å bli frisk igjen. Jeg vet det sårer min mor og de rundt meg. Jeg vet jeg kan bli uheldig og gå for langt - skade meg selv alvorlig. Jeg vet det holder meg fast i tanker og mønstre som trykker meg ned. Men jeg vender alltid tilbake likevel - fordi alt gjør så vondt at konsekvensene ikke spiller noen rolle. Det er ikke noe annet man føler kan døyve smerten. Det finnes de som nesten ubevisst havner i en spiseforstyrrelse, men det er vanligvis "et valg" her også. Valg om å ikke spise frokost/lunsj, valg om å unngå flere matvarer, valg om å kaste opp i panikk etter stort inntak. Man velger å kutte seg, ruse seg, osv i begynnelsen. Fordi det funker mot det andre som gjør vondt. Og når alt dette her utvikler seg til en vane blir det trygt på tross av de konsekvensene det kan ha. Man prøver å rasjonalisere situasjonen for seg selv. Man må virkelig VILLE bli frisk for å komme ut av det og det er jammen ikke lett. For det er jo noe fint med denne destruktive måten å takle ting på. Det er ofte traumer, vanskelige følelser, osv. bak en avhengighet. Tanker og opplevelser man gjerne ikke vet noe om. Så hvorfor det skal være noen forskjell på en som sulter vekk smerten eller ruser vekk smerten skjønner ikke jeg. Begge to kan være livsfarlig og gå kraftig utover de rundt. Og til slutt er det ikke noe bevisst valg lenger; det er et SYKT valg som går på automatikk. Det er et symptom på sykdom og smerte. Anonymkode: 232d4...a12 Helt enig i det du skriver her. Rus, spiseforstyrrelse og selvskading er alle tre en form for selvskading og et middel for å i det hele tatt bilde ut. Når en ikke har noen bedre strå å gripe tak i. Nå når jeg er rusfri så begynner jeg å falle tilbake til andre ting. Som spiseforstyrret adferd og selvskading. Det er jo rett og slett fordi jeg har ikke kommet meg så langt at jeg vet hvordan jeg skal tåle alt jeg sliter med. Hvordan jeg skal håndtere det. Det er noe som har gått galt gjennom min oppvekst og livet mitt, slik at jeg ikke har lært hensiktsmessige måter å tåle alt jeg står i på. For ikke å snakke om at jeg har gjennomgått langt mer enn hva en gjennomsnittlig person gjør. Før eller siden når man bare bristepunktet. Kampen for å få et verdig liv, den er lang og hard. Anonymkode: 09813...1bf 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #27 Skrevet 29. desember 2018 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tok helt klart et valg første gangen jeg skadet meg selv. Jeg var ung, dum og hadde det vanskelig. Tenkte ikke på konsekvensene det kunne få i ettertid. Det gjør man sjeldent enten man ruser seg, kaster opp, sulter, skader seg, gambler, osv. Dypt nede angrer jeg jo på det valget nå, men det blir en del av deg du må jobbe så utrolig hardt for å bli kvitt. Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn i avhengighet og det å bli frisk igjen. Jeg vet det sårer min mor og de rundt meg. Jeg vet jeg kan bli uheldig og gå for langt - skade meg selv alvorlig. Jeg vet det holder meg fast i tanker og mønstre som trykker meg ned. Men jeg vender alltid tilbake likevel - fordi alt gjør så vondt at konsekvensene ikke spiller noen rolle. Det er ikke noe annet man føler kan døyve smerten. Det finnes de som nesten ubevisst havner i en spiseforstyrrelse, men det er vanligvis "et valg" her også. Valg om å ikke spise frokost/lunsj, valg om å unngå flere matvarer, valg om å kaste opp i panikk etter stort inntak. Man velger å kutte seg, ruse seg, osv i begynnelsen. Fordi det funker mot det andre som gjør vondt. Og når alt dette her utvikler seg til en vane blir det trygt på tross av de konsekvensene det kan ha. Man prøver å rasjonalisere situasjonen for seg selv. Man må virkelig VILLE bli frisk for å komme ut av det og det er jammen ikke lett. For det er jo noe fint med denne destruktive måten å takle ting på. Det er ofte traumer, vanskelige følelser, osv. bak en avhengighet. Tanker og opplevelser man gjerne ikke vet noe om. Så hvorfor det skal være noen forskjell på en som sulter vekk smerten eller ruser vekk smerten skjønner ikke jeg. Begge to kan være livsfarlig og gå kraftig utover de rundt. Og til slutt er det ikke noe bevisst valg lenger; det er et SYKT valg som går på automatikk. Det er et symptom på sykdom og smerte. Anonymkode: 232d4...a12 Godt forklart og skrevet!❤ Anonymkode: 7f598...127 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #28 Skrevet 29. desember 2018 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er jo sjeldent en persons ruskarriere startet med å gå på plata for å kjøpe dop. Jeg har faktisk aldri selv vært på slike samleplasser. Jeg har hatt rusmidler tilgjengelig på helt andre måter. Jeg har beskrevet hvordan det startet for meg lenger bak i tråden. Det er nok langt flere slike tilfeller enn de som plutselig oppsøker er tungt belastet rusmiljø. De som henger på plata har som regel utviklet avhengighet for lenge siden. Jeg må si jeg ikke skjønner tankegangen om at en rusmisbruker er et dårligere individ enn en med tung spiseforstyrrelse. Begge deler er noe som utvikler seg fordi et menneske har det alt for vondt. Og begge deler er som å leve i et fengsel. Jeg har vært fanget i begge deler på forskjellige tidspunkt. Begge deler innebærer en rekke valg, men hvordan den ene veien fører til et liv som et mindre verdig menneske, mens den andre veien så er det bare fryktelig synd på vedkommende. Den ser ikke jeg. Helt enig i det du skriver her. Rus, spiseforstyrrelse og selvskading er alle tre en form for selvskading og et middel for å i det hele tatt bilde ut. Når en ikke har noen bedre strå å gripe tak i. Nå når jeg er rusfri så begynner jeg å falle tilbake til andre ting. Som spiseforstyrret adferd og selvskading. Det er jo rett og slett fordi jeg har ikke kommet meg så langt at jeg vet hvordan jeg skal tåle alt jeg sliter med. Hvordan jeg skal håndtere det. Det er noe som har gått galt gjennom min oppvekst og livet mitt, slik at jeg ikke har lært hensiktsmessige måter å tåle alt jeg står i på. For ikke å snakke om at jeg har gjennomgått langt mer enn hva en gjennomsnittlig person gjør. Før eller siden når man bare bristepunktet. Kampen for å få et verdig liv, den er lang og hard. Anonymkode: 09813...1bf Forstår av ditt svar at du ikke kan ha lest skikkelig, eller forstått det jeg har skrevet i tråden. Jeg har aldri, verken her eller i det virkelige liv, påstått at noen er dårligere individ enn andre. Ei heller at noen mennesker har mindre verdi. Er ikke uenig i det du skriver. Du har bare ikke tolket mitt poeng riktig, men dratt dine egne slutninger om hva mitt syn er. Det betyr ikke at det realiteten er slik. Jeg kan bekrefte at det du skriver om mitt syn på menneskets verdi, er feil. Trist å lese om din situasjon. Takk for at du deler. Håper du har støtte rundt deg, og at du vinner din kamp. ❤ Anonymkode: 7f598...127 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #29 Skrevet 29. desember 2018 5 minutter siden, AnonymBruker said: Forstår av ditt svar at du ikke kan ha lest skikkelig, eller forstått det jeg har skrevet i tråden. Jeg har aldri, verken her eller i det virkelige liv, påstått at noen er dårligere individ enn andre. Ei heller at noen mennesker har mindre verdi. Er ikke uenig i det du skriver. Du har bare ikke tolket mitt poeng riktig, men dratt dine egne slutninger om hva mitt syn er. Det betyr ikke at det realiteten er slik. Jeg kan bekrefte at det du skriver om mitt syn på menneskets verdi, er feil. Trist å lese om din situasjon. Takk for at du deler. Håper du har støtte rundt deg, og at du vinner din kamp. ❤ Anonymkode: 7f598...127 Jeg føler det du utehevet ikke er rettet mot dine spesifikke uttalelser i tråden, men det mer generelt aksepterte synet på rusmisbrukere som dårlige mennesker, og mennesker med spiseforstyrrelse som mennesker det er synd på, når mekanismene bak det er akkurat de samme. Anonymkode: 28d93...48d
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #30 Skrevet 29. desember 2018 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Forstår av ditt svar at du ikke kan ha lest skikkelig, eller forstått det jeg har skrevet i tråden. Jeg har aldri, verken her eller i det virkelige liv, påstått at noen er dårligere individ enn andre. Ei heller at noen mennesker har mindre verdi. Er ikke uenig i det du skriver. Du har bare ikke tolket mitt poeng riktig, men dratt dine egne slutninger om hva mitt syn er. Det betyr ikke at det realiteten er slik. Jeg kan bekrefte at det du skriver om mitt syn på menneskets verdi, er feil. Trist å lese om din situasjon. Takk for at du deler. Håper du har støtte rundt deg, og at du vinner din kamp. ❤ Anonymkode: 7f598...127 Jeg har vel ikke klart å få helt tak på hvor ditt ståsted var, siden det er det med menneskets verdi i forhold til rusavhengighet og annen avhengighet. Kan være jeg er litt sensitiv på dette temaet og tolker ut fra mitt ståsted. Takk for oppklarende innlegg! Og takk for de siste linjene du skrev. Anonymkode: 09813...1bf
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #31 Skrevet 29. desember 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg har vel ikke klart å få helt tak på hvor ditt ståsted var, siden det er det med menneskets verdi i forhold til rusavhengighet og annen avhengighet. Kan være jeg er litt sensitiv på dette temaet og tolker ut fra mitt ståsted. Takk for oppklarende innlegg! Og takk for de siste linjene du skrev. Anonymkode: 09813...1bf Stoppet midt i en setning der. Siden det er menneskets verdi i forhold til rusavhengighet og annen avhengighet, som var trådens tema. Skulle det stå! Anonymkode: 09813...1bf
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #32 Skrevet 29. desember 2018 Jeg har ikke lest hele tråden, men det jeg leste var vondt å se. Jeg synes det blir for enkelt å si at det er et valg. Jeg har vært avhengig av selvskading, og har kommet meg ut nå (tror jeg?). Jeg har enormt respekt for mennesker som har en avhengighet, det er fryktelig tungt. For meg startet det med at jeg var desperat, jeg skulle bare se om selvskading fungerte, og vips så var jeg inni en utrolig selvdestruktiv spiral. Smerten jeg følte ble tatt bort på sekundet og det føltes som morfin. Trangen kom igjen og igjen, og lite visste jeg om hvor utrolig umulig det skulle føles å slutte. Kjempetøft var det. Selvskadingen drev meg også til å bli suicidal, og jeg hadde et selvmordsforsøk jeg overlevde. Aldri har jeg vært så ustabil noensinne som i denne perioden. Mest av alt lærte selvskadingen meg at jeg kunne miste kontroll over meg selv og at jeg ikke kunne stole på meg selv, noe som forsterket følelsene til det ytterste. Jeg ble redd meg selv til tider. Selv ett år etter jeg har klart å slutte sliter jeg fortsatt med å barbere meg, for jeg er redd for å få tilbakefall. Og jeg kan ikke gå med korte ermer fordi jeg fortsatt har mange arr. Jeg letet etter frihet, men ble enda mer begrenset. Angsten jeg hadde for avkledning i utgangspunktet bredte seg til at jeg nå måtte dekke meg til enda mer enn før for å skjule sannheten. Sårbarheten ble fordoblet. Det folk ikke vet på forhånd er hvor ufattelig vanskelig det er å komme seg ut. Man leter etter å rømme, men problemene vokser seg større og større. Man klarer aldri å rømme fra seg selv, man blir bare mer og mer fanget. Mindre og mindre fri. Mer og mer desperat. Man skaper et helvete- ufrivillig. Hvem ville da valgt dette frivillig? Nei, det blir for banalt å si at dette er noe man velger. Man er syk og tenker ikke klart, noe som gjør at man handler på impuls og ikke klarer å kontrollere seg selv. Anonymkode: 0b271...3b2 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #33 Skrevet 29. desember 2018 Tja jeg ser like mye med på alle de forskjellige avhengighetene du nevner. Fellestrekk for de alle er at de er veldig selvsentrerte og synes veldig synd på seg selv. Anonymkode: c1fb5...8e8 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #34 Skrevet 29. desember 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke lest hele tråden, men det jeg leste var vondt å se. Jeg synes det blir for enkelt å si at det er et valg. Jeg har vært avhengig av selvskading, og har kommet meg ut nå (tror jeg?). Jeg har enormt respekt for mennesker som har en avhengighet, det er fryktelig tungt. For meg startet det med at jeg var desperat, jeg skulle bare se om selvskading fungerte, og vips så var jeg inni en utrolig selvdestruktiv spiral. Smerten jeg følte ble tatt bort på sekundet og det føltes som morfin. Trangen kom igjen og igjen, og lite visste jeg om hvor utrolig umulig det skulle føles å slutte. Kjempetøft var det. Selvskadingen drev meg også til å bli suicidal, og jeg hadde et selvmordsforsøk jeg overlevde. Aldri har jeg vært så ustabil noensinne som i denne perioden. Mest av alt lærte selvskadingen meg at jeg kunne miste kontroll over meg selv og at jeg ikke kunne stole på meg selv, noe som forsterket følelsene til det ytterste. Jeg ble redd meg selv til tider. Selv ett år etter jeg har klart å slutte sliter jeg fortsatt med å barbere meg, for jeg er redd for å få tilbakefall. Og jeg kan ikke gå med korte ermer fordi jeg fortsatt har mange arr. Jeg letet etter frihet, men ble enda mer begrenset. Angsten jeg hadde for avkledning i utgangspunktet bredte seg til at jeg nå måtte dekke meg til enda mer enn før for å skjule sannheten. Sårbarheten ble fordoblet. Det folk ikke vet på forhånd er hvor ufattelig vanskelig det er å komme seg ut. Man leter etter å rømme, men problemene vokser seg større og større. Man klarer aldri å rømme fra seg selv, man blir bare mer og mer fanget. Mindre og mindre fri. Mer og mer desperat. Man skaper et helvete- ufrivillig. Hvem ville da valgt dette frivillig? Nei, det blir for banalt å si at dette er noe man velger. Man er syk og tenker ikke klart, noe som gjør at man handler på impuls og ikke klarer å kontrollere seg selv. Anonymkode: 0b271...3b2 Takk for delingen. Veldig godt gjort at du har kommet deg ut av det. Etter hvert vil du kanskje klare å bli komfortabel med arrene dine. De er en del av deg og din historie. Jeg tok et valg om å ikke la arrene begrense meg. Jeg ser ikke ut på armene og det lyser selvmordsforsøk av de, men jeg opptrer som om de ikke er der. I starten føltes det unaturlig, men det ble litt "fake it til you make it". Etter en stund glemte jeg de mer og mer. I enkelte sammenhenger blir jeg bevisst på de, me stort sett går det bra. 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tja jeg ser like mye med på alle de forskjellige avhengighetene du nevner. Fellestrekk for de alle er at de er veldig selvsentrerte og synes veldig synd på seg selv. Anonymkode: c1fb5...8e8 Nei, det er slettes ikke et fellestrekk. Hvorfor skulle man skade seg selv, ruse seg eller sulte seg fordi man synes synd i seg selv? Du er på viddene. Det er helt andre grunner til at man tyr til disse tingene. Anonymkode: 09813...1bf
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #35 Skrevet 29. desember 2018 Er man rusavhengig, så blir man jo ofte veldig egoistisk, selvsentrert, og behandler ikke menneskene rundt seg så bra. Det har jo revet veldig mange familier i stykker. Selv om de i utgangspunktet var gode mennesker. Jeg og min bror er oppvokst med alkoholiker foreldre, og dette skadet oss mye, mye juling og psykisk mishandling. Og jeg vet ikke hvor mange samtaler jeg og min bror, har hatt om at vi aldri skal bli rusmisbrukere, vi skal alltid være forsiktige med alkohol, for å aldri bli som de. Vi vet jo at det ligger der i genene våres. Men nå har jeg mistet min bror til alkoholismen og. Og selv om han hadde det vondt, selv om han hadde det vanskelig, så tok han valget. Han har en flott kone, to flotte voksne barn, han har meg, som alltid har vært der for han. Jeg har prøvd nå og, men har bare blitt skjøvet lenger og lenger bort. Han lyver og alt blir avlyst, for han vil bare drikke. Familie er ikke viktig lenger. Og det river meg i stykker, for jeg mister den eneste familien jeg har. Broren min, som alltid var der for meg, som jeg alltid var der for. Da vi var barn, var det jo oss to mot resten av verden. For meg er rusmisbruk noe grusomt noe, for det ødelegger så mye. Og ja jeg vet det er en sykdom, jeg vet det ligger årsaker bak, men jeg blir fortsatt sint, lei meg og frustrert. For dette har revet hele familien min i stykker. Anonymkode: a587b...3df 2
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #36 Skrevet 29. desember 2018 Hva med alle de idiotene som er avhengig av Facebook?. Feiret juleaften sammen med svigerforeldrene mine. De aller fleste satt og kikket på Facebook med mobiltelefonen nesten hele kvelden. Var bare jeg og svigerfar som ikke gjorde det. Facebook faenskapen er mye verre enn rus. Anonymkode: 9ec89...3a1 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #37 Skrevet 29. desember 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er man rusavhengig, så blir man jo ofte veldig egoistisk, selvsentrert, og behandler ikke menneskene rundt seg så bra. Det har jo revet veldig mange familier i stykker. Selv om de i utgangspunktet var gode mennesker. Jeg og min bror er oppvokst med alkoholiker foreldre, og dette skadet oss mye, mye juling og psykisk mishandling. Og jeg vet ikke hvor mange samtaler jeg og min bror, har hatt om at vi aldri skal bli rusmisbrukere, vi skal alltid være forsiktige med alkohol, for å aldri bli som de. Vi vet jo at det ligger der i genene våres. Men nå har jeg mistet min bror til alkoholismen og. Og selv om han hadde det vondt, selv om han hadde det vanskelig, så tok han valget. Han har en flott kone, to flotte voksne barn, han har meg, som alltid har vært der for han. Jeg har prøvd nå og, men har bare blitt skjøvet lenger og lenger bort. Han lyver og alt blir avlyst, for han vil bare drikke. Familie er ikke viktig lenger. Og det river meg i stykker, for jeg mister den eneste familien jeg har. Broren min, som alltid var der for meg, som jeg alltid var der for. Da vi var barn, var det jo oss to mot resten av verden. For meg er rusmisbruk noe grusomt noe, for det ødelegger så mye. Og ja jeg vet det er en sykdom, jeg vet det ligger årsaker bak, men jeg blir fortsatt sint, lei meg og frustrert. For dette har revet hele familien min i stykker. Anonymkode: a587b...3df Så trist å lese historien til deg og din bror. Det skal virkelig ikke være sånn. Rusmisbruk er noe grusomt ja. Det kan nok de aller fleste være enig om. Også jeg, som rusmisbruker selv. Jeg er mor selv og det er nettopp derfor jeg til slutt bestemte meg for at jeg MÅ ut av det. For selv om jeg hittil har skjermet barnet fra alt, så ville det før eller siden gått galt. Ikke ved at jeg hadde ruset meg og mishandlet barnet, men at barnet hadde vokst opp med en mor som kun var der periodevis med den vissheten om at rusen var viktigere enn å være en god og tilstedeværende mor. For så viktig er ikke rusen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller hvordan leve uten den, men alternativet er et ikke-tema. Uansett hvor hardt det har vært, er og kommer til å bli. Man endrer seg når man ruser seg over lang tid, men jeg kan ikke tenke meg at man går fra å være en god og omsorgsfull forelder til å direkte mishandle sine barn, ene og alene på grunn av rusen. Nei, det blir for lett å skylde på rusen. At det er derfor. Jeg tror at de som gjør slikt, de hadde det i seg fra før. Fordi rusen forsterker egenskapene til en person. Både negative og positive. Etter en tid spesielt de negative. Anonymkode: 09813...1bf
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #38 Skrevet 29. desember 2018 På 28.12.2018 den 12.07, AnonymBruker skrev: Spiseforstyrrelsen min tok mer og mer av meg for hver dag helt til jeg plutselig ikke var noe annet enn en spiseforstyrrelse. Dette var ikke et valg. Dette er forstyrrede tanker og en sykdom. Ikke et valg å leve i dette helvetet. Anonymkode: 8f4f8...74e Enig. Veldig enig. Har vært samme sted. Spiseforstyrret. Bl.a bulemi i 7 år. Dag ut og dag inn med oppkast. Fra en til over ti ganger om dagen. Det stjal min ungdom Det var aldri ett valg. Min psyke var ikke levedyktig og jeg fikk symptomer. Sliter også med at en alltid har noe valg. Det være seg når det gjelder endel form for selvskading og er dypt deprimert, sterk angst, f.eks i øyeblikket en har en ikke helt vet hvilke tanke og virkelighet som er sann eller ei.og faresignalene hyler minutt for minutt. Nei en har ikke alltid makt til å ta ett valg. Valget blir tatt for en, når en lider nok. Sykdommen befaler. Men det skjønner bare de få som har vært der. Heldigvis. Anonymkode: 1b4be...11c 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #39 Skrevet 29. desember 2018 Sliter også med at en alltid har noe valg Mente: Sliter også med at noen mener en alltid har ett valg Anonymkode: 1b4be...11c 2
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2018 #40 Skrevet 29. desember 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Tja jeg ser like mye med på alle de forskjellige avhengighetene du nevner. Fellestrekk for de alle er at de er veldig selvsentrerte og synes veldig synd på seg selv. Anonymkode: c1fb5...8e8 Nei, det er slettes ikke et fellestrekk. Hvorfor skulle man skade seg selv, ruse seg eller sulte seg fordi man synes synd i seg selv? Du er på viddene. Det er helt andre grunner til at man tyr til disse tingene. Anonymkode: 09813...1bf Mulig det er sånn at alle blir sånn og ikke er sånn i utgangspunktet, har enda ikke møtt noen som ikke skylder på absolutt alle andre enn seg selv for sin avhengighet. Anonymkode: c1fb5...8e8 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå