Moren min snakker bare om seg selv.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noen drittunger flere av dere virker som. Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping?

Dere er faktisk voksne mennesker nå, og mødrene deres har tatt vare på dere og gitt dere omsorg og omtanke i veldig mange år. Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? 

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus?

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? 

Hilsen datter. I tulfelle noen ville tro at jeg var en mor som følte meg truffet. Hadde nemlig vært typisk å gå i den forsvarsposisjonen. 

Anonymkode: 9e45a...4ba

Jeg kan ikke svare for TS. Men ja, jeg ringer og sender meldinger uoppfordret. Vi inviterer med og hjem til oss og besøker. Vi lytter (dog halvparten av tiden ufrivillig) til det hun forteller om seg selv. Vi inkluderer, deler mat, ferier, er sjenerøse og oppfører oss som folk. 

Gjør det folk som ts og meg til fireåringer at man reagerer på manglende folkeskikk (det å hele tiden avbryte noen, si at man har snakket nok om andre, styre samtalen på vegne av kanskje 10 familiemedlemmer) eller drastisk endring i personlighet? Hadde man ikke reagert på sånne ting så hadde man vært enten like kort sosialt, eller lite omsorgsfull ettersom flere nevrologiske sykdommer starter med personlighetsendring. 

Men man skal vel suck it up og bøye seg for den eldre garde selv om de oppfører seg som brøytebiler. Alt annet er barnslig, ikke sant. 🙄

Anonymkode: 5a022...aa0

[exictence]

10 timer siden, Nettvenn skrev:

Blir egentlig litt trist når jeg leser dette.
Så koselig det må kjennes for de 'eldre' å kunne få prate om sine opplevelser,den gang de var yngre,hvordan ting var da osv. Bli møtt med respekt og interesse for det livet de har levd.
Men neida,det ble visst for lite fokus på de voksne 'barna'. Det er tragisk at man skal si om sine egne foreldre/svigerforeldre at man er glad til det er to år til neste gang....fordi de delte med seg av sitt liv.Respektløst rett og slett.  

Synes ikke du skal være trist på de eldres vegne i denne situasjonen. Det kan være slitsomt med enveiskommunikasjon hele tiden. Det er fint at de eldre kan få snakke om seg og mimre om sitt tidligere liv. Det er hyggelig også. Men det er hyggelig hvis det er litt gjensidig interesse og lytting til hverandre.

[Gjest ti10]

Tror det er ganske vanlig blant eldre mennesker. Og til de som anklager døtrene for å være egoistiske og ikke få nok oppmerksomhet: Det er ikke nødvendigvis det det dreier seg om. Jeg kjenner igjen situasjonen fra nær familie, og jeg synes det er synd når eldre mennesker blir mer og mer isolerte fordi de tilsynelatende ikke bryr seg om andre. Jeg sier tilsynelatende, for jeg er ikke i tvil om at de bryr seg, det kommer bare ikke fram når alt de gjør er å snakke om seg selv. Når de møter folk de ikke har sett på lenge, og som kanskje har fått barn eller barnebarn eller opplevd andre store livsendringer, blir det ikke spurt om hvordan det går, de vet ikke hva egne barnebarn gjør eller hvor de bor (!), de og så klager de over at folk verken besøker dem eller tar kontakt. 

Bare det å vise litt interesse og slippe andre folk til av og til, og la dem fortelle om hva som skjer i deres liv hadde nok utgjort en stor forskjell. Da hadde det vært enklere og mer lystbetont for andre å ta kontakt og besøke. 

Vi kan jo gjerne diskutere dette nå, men for alt vi vet er vi akkurat like selvsentrerte selv om noen år  

 

 

[AnonymBruker]

Sannsynligvis aldersrelaterte endringer. Som andre har kommentert kan det også ha sammenheng med sykdom. 

Men om dere leser denne tråden, ser dere at den også har noen slike trekk? En bruker skriver om seg selv, så kommer en drøss andre som skriver om sitt. 

Det er ganske vanlig å gjøre det sånn i samtaler, men mange skriver og snakker veldig mye om seg selv uten å merke at de gjør det. Jeg tror ikke egentlig man kan gjøre så mye med det. 

Anonymkode: 71881...eb3

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

For noen drittunger flere av dere virker som. Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping?

Dere er faktisk voksne mennesker nå, og mødrene deres har tatt vare på dere og gitt dere omsorg og omtanke i veldig mange år. Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? 

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus?

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? 

Hilsen datter. I tulfelle noen ville tro at jeg var en mor som følte meg truffet. Hadde nemlig vært typisk å gå i den forsvarsposisjonen. 

Anonymkode: 9e45a...4ba

Jeg tror ikke du helt skjønner problemstillingen. 

Anonymkode: ccf99...d27

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Sannsynligvis aldersrelaterte endringer. Som andre har kommentert kan det også ha sammenheng med sykdom. 

Men om dere leser denne tråden, ser dere at den også har noen slike trekk? En bruker skriver om seg selv, så kommer en drøss andre som skriver om sitt. 

Det er ganske vanlig å gjøre det sånn i samtaler, men mange skriver og snakker veldig mye om seg selv uten å merke at de gjør det. Jeg tror ikke egentlig man kan gjøre så mye med det. 

Anonymkode: 71881...eb3

Ja, de fleste av oss gjør disse tingene i blant. Avbryter, gjentar oss selv, vrir samtalen over på oss selv, skryter..

Problemet kommer når dette gjøres nærmest konsekvent i hver eneste samtale vedkommende har. Når det knapt er mulig å ha noen samtale overhodet fordi den ene parten bare kjører enveiskommunikasjon.

Det er nok alder og/eller sykdom - og personlighet - som spiller inn. Jeg tror heller ikke det er mulig å gjøre så mye med det, derfor må det være lov å lufte litt frustrasjon med andre som opplever tilsvarende. For min del hjalp det faktisk mye å se at jeg ikke er alene med å oppleve det. Og, ikke minst, ikke alene med å synes det er forferdelig slitsomt. 

Anonymkode: ccf99...d27

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noen drittunger flere av dere virker som. Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping?

Dere er faktisk voksne mennesker nå, og mødrene deres har tatt vare på dere og gitt dere omsorg og omtanke i veldig mange år. Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? 

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus?

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? 

Hilsen datter. I tulfelle noen ville tro at jeg var en mor som følte meg truffet. Hadde nemlig vært typisk å gå i den forsvarsposisjonen. 

Anonymkode: 9e45a...4ba

Ts her, det var da en voldsom antagelse. Jeg kan bare svare for meg selv her, men nå er det faktisk ikke slik at jeg rekker å stille så mange spørsmål til min mor, hun ringer meg så og si hver dag for å fortelle om seg og sitt, jeg rekker vel bare å svare «ja», «mhm», «men», og alt handler om henne. Vil si at jeg er en ganske god lytter overfor henne, og det er igrunn det eneste jeg kan bidra til, ettersom at samtalene bare dreier seg om henne. 

Så spørsmålene mine vil uansett bare bli avbrutt. Hun har et stort nettverk, er aktiv og så og si opptatt med noe sosialt hele tiden, det være seg jobb eller venner. Og det mest slitsomme er at hun snakker fryktelig mye om jobben sin og kollegaer (i positiv forstand, mensom jeg aldri har møtt). 

Om jeg anses for å være en drittunge så er jo det synd. Jeg er fult klar over at min mor har vært det du beskriver, men jeg føler ikke lenger at vårt forhold er der hvor det en gang var. Derfor lagde jeg denne tråden. 

Dette er et godt eksempel på hvordan moren min holder på: 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Klem til deg, TS. Jeg håper det kommer noen råd her, men jeg har bare bitt meg i leppen og holdt ut i snart ti år. 

Gjest: Lise, hvor lenge har du jobbet for X nå? 

Jeg: Jeg startet der høsten totusenog-

Hun: Det var i 2008,det vet JEG, for jeg husker at jeg fikk vite om det mens jeg kjørte den nye bilen og snakket på det integrerte telefonsystem for første gang. Det var så rart å høre stemmer over radioen og Hahaha, vet du jeg ropte ut alle svar i nesten et halvt år, men det var en skikkelig god bil altså, jeg er faktisk litt lei meg for at jeg byttet bil i fjor, men den jeg kjører nå er ganske pålitelig, det er ikke dét.. 

Gjest: Så, siden 2008 altså? 

Jeg: Nei, jeg startet i 2011, først som vikar en periode. Jeg stortrives jeg, altså. Hvordan er det på din arbeidsplass da, Gjest? Godt med litt juleferie? 

Gjest: Ja, litt fri smakte ikke dårlig nå og - 

Hun: Dette kjøttet smakte heller ikke dårlig. Vet du, jeg er en veldig god evne til å krydde. Lise er ikke så flink til det, men jeg kom nå heldigvis i går og fikk reddet jula hahahaha, ja, for du vet, det er vanligvis jeg som steller til jul. 

 

Og alle er høflige og stiller henne spørsmål og lytter og prater. Eller lytter når hun starter et emne. Men hun klarer ikke å la noen svare uten å avbryte eller komme med tillegg... 

 

Anonymkode: 5a022...aa0

Anonymkode: 85299...f32

[Chantielle]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en uke til vi møtes igjen. Vi ser dem ofte, treffer dem ofte, dama er yrkesaktiv men selv om vi tilbringer ca en helg i måneden med henne så er hun ute av stand til å holde en samtale i mer enn 12 sekunder uten å skyte inn paranteser henvist til seg selv. Det er ikke trist, det er jævlig slitsomt å tilbringe julekvelden med en narsissist som ikke engang kan høre en toåring telle stavrende til ti uten å svare med "Ååh så gøy, vet du jeg var veldig tidlig ute med tall og alle sa at jeg hadde talent for matematikk.."

Jeg snakker ikke om at jeg og mannen min skal være sentrum av universet, jeg snakker om manglende sosiale antenner og total ignoranse for at det finnes noen andre mennesker i rommet. 

Anonymkode: 5a022...aa0

 Jeg er så glad det er to år til neste gang.  skrev du. Nå treffes dere hver uke...jaja,fint du får bestemt deg.

[AnonymBruker]

Det ble nevnt dette med å vise interesse for det våre mødre vil prate om. Jeg har prøvd det, jeg. Tenkte jeg skulle vise interesse og lytte aktivt. Samtalen gikk omtrent som følger:

Mor: Jeg gikk ned med søppelet i går. Ikke alltid jeg klarer det nå lenger, vet du.

Meg: Det er jo br...

Mor: Det blåste ikke så mye som det gjorde dagen før, da måtte jeg bare snu i døra. Jeg vil ikke falle, da kommer jeg meg jo ikke opp igjen. 

Meg: Nei, det skjønne...

Mor: Jeg så på tven i går, de sier nå at været blir stadig dårligere. Jeg synes nå alltid det har gått opp og ned. I 1972 var det så mye snø at [en anekdote jeg har hørt 30 ganger før]. Jeg håper bare ikke det kommer så mye snø i år, det er så vanskelig for meg å gå når det er kaldt. 

Meg: Har du vurdert å...?

Mor: Litt snø er jo fint, spesielt julaften. Men ikke for mye.

 

 

Sånn er hver samtale. Bare at jeg her har forkortet hvor mye hun egentlig prater. Og alt har jeg hørt utallige ganger før. Nytter ikke å svare, støtte eller stille spørsmål, hun bare avbryter, kjører over og kverner videre.

Anonymkode: ccf99...d27

[AnonymBruker]

1 time siden, Nettvenn skrev:

 Jeg er så glad det er to år til neste gang.  skrev du. Nå treffes dere hver uke...jaja,fint du får bestemt deg.

Neste gang jeg feirer jul med henne. 

Er det greit nok? 

Anonymkode: 5a022...aa0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det ble nevnt dette med å vise interesse for det våre mødre vil prate om. Jeg har prøvd det, jeg. Tenkte jeg skulle vise interesse og lytte aktivt. Samtalen gikk omtrent som følger:

Mor: Jeg gikk ned med søppelet i går. Ikke alltid jeg klarer det nå lenger, vet du.

Meg: Det er jo br...

Mor: Det blåste ikke så mye som det gjorde dagen før, da måtte jeg bare snu i døra. Jeg vil ikke falle, da kommer jeg meg jo ikke opp igjen. 

Meg: Nei, det skjønne...

Mor: Jeg så på tven i går, de sier nå at været blir stadig dårligere. Jeg synes nå alltid det har gått opp og ned. I 1972 var det så mye snø at [en anekdote jeg har hørt 30 ganger før]. Jeg håper bare ikke det kommer så mye snø i år, det er så vanskelig for meg å gå når det er kaldt. 

Meg: Har du vurdert å...?

Mor: Litt snø er jo fint, spesielt julaften. Men ikke for mye.

 

 

Sånn er hver samtale. Bare at jeg her har forkortet hvor mye hun egentlig prater. Og alt har jeg hørt utallige ganger før. Nytter ikke å svare, støtte eller stille spørsmål, hun bare avbryter, kjører over og kverner videre.

Anonymkode: ccf99...d27

Det er sånn ofte her også, bare at her er det svigermor. Og monologene hun holder om sine egne emner er en ting, jeg har lært meg å nikke og smile eller si "mhm", for så lenge vi gir henne blikkontakt og lytter så er hun glad. 

Det som er mest slitsomt er at hun svarer på alle andre samtaler. Hun kan være her hos oss alene på besøk i flere dager og da er det tider hvor andre trenger å kommunisere. Og da skjer sånt hele tiden:

Meg til mannen min: Tok du inn noe ved i morges? 

Svigermor: Han hentet inn i går! 

Meg: Ja, men har du hentet noe i dag, Knut? 

Mannen: Jeg-

Svigermor: Dere må ikke fyre så hardt, jeg liker ikke at det er så veldig varmt. 

Mannen: Jeg var på vei ut for å hente n-

Svigermor: Du kan jo godt hente selv, Lise. 

Mannen: Lise bader unger, jeg skal hen-

Svigermor: Men du klarer du å bade barn du også, Knut? Det var da voldsomt som dere styrer med den veden. 

 

Eller:

Meg til skolebarn: Har du gjort leksene dine? 

Barnet trekker pusten for å svare, men svigermor bryter inn: Lekser må du gjøre, det er viktig. Jeg fikk alltid mine barn til å gjøre lekser med én gang de kom hjem fra skolen og det burde virkelig du gjøre også, det er eneste måten å få gjort ting på.

Mannen til toåring: Nei, bygger du tårn? 

Svigermor umiddelbart: Her bygges det. Jeg var så glad i treleker da jeg var liten. 

Meg til skolebarn: Kan du legge disse i skapet ditt? 

Svigermor avbryter med svar: Ja, det er du stor nok til, nå må du se til å hjelpe mamma. 

....og hadde det vært en gang i blant. Men det er ved enhver anledning, hele tiden og uten stans.

 

Puh. Unnskyld, TS. Ikke meningen å kuppe tråden, men åh så deilig å få det ut. Og litt godt å ikke være alene. 

Anonymkode: 5a022...aa0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

For noen drittunger flere av dere virker som. Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping?

Dere er faktisk voksne mennesker nå, og mødrene deres har tatt vare på dere og gitt dere omsorg og omtanke i veldig mange år. Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? 

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus?

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? 

Hilsen datter. I tulfelle noen ville tro at jeg var en mor som følte meg truffet. Hadde nemlig vært typisk å gå i den forsvarsposisjonen. 

Anonymkode: 9e45a...4ba

Du er helt på jordet etter mitt syn. Du snakker som om bare det å være noens mor kvalifiseree for frikort fra folkeskikk  eller som om de snakker om forhutlede 90-åringer som kun har stullet og stellet for andre. Men vi snakker om 60-åringer som er i jobb og har nye menn, det er ingen grunn til å tro at de ikke har et liv eller arenaer der de er annet enn mødre.

Min mor er heldigvis ikke slik som disse mødrene, ikke svigermor heller, men jeg kjenner typen. Og når man ser dem utenfra, som selvstendige mennesker, som du mener det ikke gjøres her, fremstår de som veldig selvopptatte. Null interesse for andre gjør at man føler seg behandlet som luft. De risikerer å støte folk fra seg, fordi det er så lite hyggelig. 

Anonymkode: 75ce8...622

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Vet jeg selv er flink til å fortelle parallellhistorier, altså at jeg kommer på noe morsomt eller noe relatert til det de andre snakker om. Skjønner at det kan være slitsomt, så kanskje jeg ikke bør gjøre det.

Hadde ikke tenkt så mye på enkelte av episodene dere beskriver her. Synes det er koselig å høre på de andre prate. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er gamle. Det blir mer og mer ego snakk etter eldre man blir.

Anonymkode: c5ce9...c11

60 er gammel? 😂

Anonymkode: cf14c...a6e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen drittunger flere av dere virker som. Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping?

Dere er faktisk voksne mennesker nå, og mødrene deres har tatt vare på dere og gitt dere omsorg og omtanke i veldig mange år. Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? 

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus?

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? 

Hilsen datter. I tulfelle noen ville tro at jeg var en mor som følte meg truffet. Hadde nemlig vært typisk å gå i den forsvarsposisjonen. 

Anonymkode: 9e45a...4ba

Du aner ikke hva du snakker om. Men i enhver ensidig tråd vil det etterhvert komme en som skal fortelle at alle de andre tar feil (pluss litt personangrep selvfølgelig). Innlegget ditt kan jo plukkes fra hverandre, spørsmål for spørsmål. Brukte lang tid på det her, men altså: Makan!

------

Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping? Svaret til TS er helt dekkende for meg. Jeg får ikke sagt annet enn mhm, ja, ok, nei, joda, og innen jeg har lagt på har hun fortalt hvordan hun har det, fått min fulle oppmerksomhet hele samtalen og vi har avtalt den lunsjen du snakker om.

Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Kan bare snakke for meg selv, men jeg har virkelig stått i det for min mor fra skillsmissen til hun traff sin nye. Boligkjøp, sykdomsperiode...jeg har stått på barrikadene for henne og strukket meg lengre enn noen av vennene mine sier at de ville ha gjort i samme situasjon. Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? Det er jo akkurat det denne tråden handler om, at de snakker og har fokus på seg selv! Er det virkelig mulig å overse det når du leser tråden, inkludert overskrift?

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus? Det er jo helt tydelig at hun koser seg med å være i fokus, men stor forskjell på det og å kose seg med å være DEN ENESTE (sammen med mannen sin) som får være i fokus. Å ikke unne barna sine den samme oppmerksomheten er veldig rart.

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Igjen: Det skal ikke være mulig å lese tråden uten å se at det er nettopp det vi gjør! Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? Se over.

Anonymkode: d73be...160

[Gjest tooquiet]

Har heldigvis ikke sånne foreldre. Mamma blir irritert over å høre andre snakke mye om seg selv. Hun sier det ikke, men merker det på henne. Du kan jo eventuelt prøve å snakke med henne om det hvis dere har nær relasjon, eller gå sammen med søsken hvis du har det og ta det opp med henne, hvis du ikke ønsker å ta opp temaet på egenhånd?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, det var da en voldsom antagelse. Jeg kan bare svare for meg selv her, men nå er det faktisk ikke slik at jeg rekker å stille så mange spørsmål til min mor, hun ringer meg så og si hver dag for å fortelle om seg og sitt, jeg rekker vel bare å svare «ja», «mhm», «men», og alt handler om henne. Vil si at jeg er en ganske god lytter overfor henne, og det er igrunn det eneste jeg kan bidra til, ettersom at samtalene bare dreier seg om henne. 

Så spørsmålene mine vil uansett bare bli avbrutt. Hun har et stort nettverk, er aktiv og så og si opptatt med noe sosialt hele tiden, det være seg jobb eller venner. Og det mest slitsomme er at hun snakker fryktelig mye om jobben sin og kollegaer (i positiv forstand, mensom jeg aldri har møtt). 

Om jeg anses for å være en drittunge så er jo det synd. Jeg er fult klar over at min mor har vært det du beskriver, men jeg føler ikke lenger at vårt forhold er der hvor det en gang var. Derfor lagde jeg denne tråden. 

Dette er et godt eksempel på hvordan moren min holder på: 

Anonymkode: 85299...f32

Sånn ble moren min etter mye sykdom, men i mye større grad egosentrisk samt veldig nærtagen om noen kommenterte det. Hver eneste telefonsamtale handlet om at hun skulle bruke meg som søppelbøtte. Aldri handlet det om meg, tilohmed når jeg var gravid. Jeg "mistet" moren min i det, og leit nok døde hun bare få år senere. 

Har moren din vansker med å konsentrere seg, og organisere tanker i hodet? Er hun stresset? Har depresjon? Sover dårlig?

Anonymkode: c5ce9...c11

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oj oj oj... herreminhatt... akkurat sånn som jeg har det med min «mor».. jeg setter tilogmed mor i «» fordi hun har liksom aldri vært noe mamma. Vi har aldri hatt et mor datter forhold og jeg er på vei til å bryte nå. Jeg er nesten 40, hun 60. Trodde hun ville faktisk kjempe litt for meg, men den gang ei. Og etter at søskenet mitt har gjort henne til bestemor har GALSKAPEN nådd nye høyder jeg ikke trodde var mulig. Så det er mange av oss som har mødre som ikke skulle vært mødre dessverre. 

Anonymkode: 53726...3ea

Min mor er også blitt bestemor, så hun viser desto enda ( om mulig ) mindre interesse for mitt liv, for jeg er jo også barnløs.
Vi bor langt unna hverandre, og snakker vel på telefon kanskje 5 ganger i året. Hun ringer kun hvis det har skjedd noe, som hun bare må fortelle. Jeg har gitt opp å ringe henne, for jeg blir helt ''tom'' av å prate med henne.
Hun var veldig flink til å ringe for å be om økonomisk hjelp, men etter at jeg begynte å si nei ( levde på minste minimum selv i den perioden ), så ble det mere sjeldent at hun slo på tråden.

Anonymkode: f64ce...682

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du aner ikke hva du snakker om. Men i enhver ensidig tråd vil det etterhvert komme en som skal fortelle at alle de andre tar feil (pluss litt personangrep selvfølgelig). Innlegget ditt kan jo plukkes fra hverandre, spørsmål for spørsmål. Brukte lang tid på det her, men altså: Makan!

------

Spør dere egentlig om hvordan mødrene deres har det noen gang? Gir dere dem en liten oppmerksomhet noen ganger? Ber dem ut på lunsj eller shopping? Svaret til TS er helt dekkende for meg. Jeg får ikke sagt annet enn mhm, ja, ok, nei, joda, og innen jeg har lagt på har hun fortalt hvordan hun har det, fått min fulle oppmerksomhet hele samtalen og vi har avtalt den lunsjen du snakker om.

Er det virkelig ikke på tide at dere yter mer enn syting til gjengjeld? Kan bare snakke for meg selv, men jeg har virkelig stått i det for min mor fra skillsmissen til hun traff sin nye. Boligkjøp, sykdomsperiode...jeg har stått på barrikadene for henne og strukket meg lengre enn noen av vennene mine sier at de ville ha gjort i samme situasjon. Dere er da ikke små barn lengre! Husk at mødre er mennesker som er mer enn mødre. De har tanker, følelser og interesser de også, og kanskje det faktisk er på tide å la dem snakke og ha fokus på seg selv også? Det er jo akkurat det denne tråden handler om, at de snakker og har fokus på seg selv! Er det virkelig mulig å overse det når du leser tråden, inkludert overskrift?

Når du Ts, klager over at moren din har forandret seg etter at hun fikk ny mann, har du tenkt på hvorfor? Kanskje hun faktisk ikke fikk så mye oppmerksomhet den gang? Kanskje hun savnet noe mer? Nå blir hun kanskje sett, og koser seg med å være i fokus? Det er jo helt tydelig at hun koser seg med å være i fokus, men stor forskjell på det og å kose seg med å være DEN ENESTE (sammen med mannen sin) som får være i fokus. Å ikke unne barna sine den samme oppmerksomheten er veldig rart.

Jeg syns dere som voksne bør se på mødrene deres som selvstendige og noe annet enn bare mødrene deres! Noen av dere høres ut som trassige og sutrete 4-åringer. Jeg skjønner at dere også vil ha oppmerksomhet, men da får dere også gi litt. Igjen: Det skal ikke være mulig å lese tråden uten å se at det er nettopp det vi gjør! Hva gjør dere egentlig for mødrene deres? Kan dere gi meg noen svar på det? Se over.

Anonymkode: d73be...160

Får takke for at du tok deg tid til å svare så mye. Jeg har ikke forandret mening uansett. Det handler jo bare om at dere selv vil ha oppmerksomheten. Jeg nekter å tro at en mor aldri fokuserer på barna sine uansett hvor gamle de er, men det er tross alt mødrene deres det handler om. Så mye irritasjon, og at dere blir dritt lei. At noen tilmed vurderer å kutte kontakten i en alder av 40 år. Det vitner for meg om umodenhet. Syns bare det er leit at en ikke kan være mer tålmodig og eventuellt lukke ørene noen ganger. Hadde det vært nabokjerringa så hadde jeg forstått det, men det er den personen som prioriterte dere i veldig mange år, som ga dere livet og omsorg og det dere trengte. Når dere da blir voksne så kan dere glemme dere selv litt. Og så tenker jeg nok at hvis det virkelig var noe, så ville mødrene deres vært der for dere. Jeg er uenig med dere her, og syns det er så mange barnslige ytringer. At noen kalte at jeg skrev for noen drittunger dere er for personangrep forteller meg at noen er veldig hårsåre her. Det var et uttrykk etter som jeg leste så mye rart. At vi alle kan bli frustrerte over foreldrene våre er jeg helt med på, de er ikke feilfri. Men jeg har nok mye mer tålmodighet og tanker enn de fleste her. 

Anonymkode: 9e45a...4ba

[Gjest AthenaRavenLuna]

Sånn er min mor og, syns egentlig det ikke gjør noe, for da slipper jeg å snakke så mye om meg selv 

Endret 27. desember 2018 av AthenaRavenLuna