Mamma har kreft.

[AnonymBruker]

Hei jeg er en jente på 19 år, moren min har juget til meg og sagt det ikke har vært noe alvorlig med hu. Hu trodde i sommer at hu kunne hatt livmorshalskreft og opererte for dette og tok prøver. Hu sa hu fjerna noe i liv veggene til meg. Men jeg vet ikke om det er sant eller hva i ettertid sa hun at hun var fin igjen og venta på svar på noen prøver.

Jeg gikk tilfeldigvis på tlf hennes i stad og leste noen meldinger der det stod hun var alvorlig syk og hadde kreft og kunne ha spredd seg til leveren.  Jeg er knust jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. 

Jeg gikk på tlf hennes fordi hu fikk så mye smerter i går og jeg ble redd, jeg spurte henne i går om hu hadde fått svar på prøvene men hu sa nei. Hu juger til meg for å skåne meg jeg vet det, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre 😭😭

Jeg har bare mammaen min, farmor og onkel igjen på mammas side. Vi har mistet mange gjennom åra. Jeg frykter det værste nå at hu kan dø og jeg tørr ikke si til henne at jeg har gått på tlf hennes. 

Faren min og faren min sin side har jeg ikke kontakt med. 

Så de eneste jeg har igjen er på mammas side... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten mamma, jeg liggger bare i senga og griner mens hu er nedi stua.. jeg vil egentlig bare hjem og grine og grine. 

 

Anonymkode: a0d8f...ceb

[Gjest Konditorfrue]

Vil gi deg en varm klem, hun vil nok skåne deg,men dette er ikke rette måten.du kan med god samvittighet fortelle henne at du vet,har du en god venn i nærheten i kveld du kan få trøst av 💗💗💗

[AnonymBruker]

6 timer siden, Konditorfrue skrev:

Vil gi deg en varm klem, hun vil nok skåne deg,men dette er ikke rette måten.du kan med god samvittighet fortelle henne at du vet,har du en god venn i nærheten i kveld du kan få trøst av 💗💗💗

Takk❤️ Ja ringte venninna mi og gråt hu kom til meg når jeg reiste fra mamma, prøvde å kose oss i kveld men alt jeg tenker på er at jeg vil ikke mamma skal forsvinne, alle rundt meg sier jo det kommer til å gå bra mest sannsynlig. Men jeg bare klarer ikke tanken å miste mamma, da jeg har bare hu igjen 😭

 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

[HalldirV2]

Hei du TS. Nå har du vel lest én melding, og den meldingen har du ganske sikkert tatt ut av kontekst. Jeg forstår at du er redd og sikkert også rådvill, men jeg synes ikke du skal ta sorgene på forskudd, og absolutt ikke på bakgrunn av en enkelt melding du tilfeldigvis overså. Det sto vel heller ikke at kreften hadde spredt seg til lever, gjorde det vel?  Jeg synes du skal fortelle mammaen din at du overså meldingen, og be hun forklare sykdomsbildet for deg. Og selv om kreften skulle ha spredt seg, noe den kanskje ikke har gjort, så er det fortsatt mange som overlever. Ikke ta sorgene på forskudd  Lykke til kjære deg, dette takler du.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Hei du TS. Nå har du vel lest én melding, og den meldingen har du ganske sikkert tatt ut av kontekst. Jeg forstår at du er redd og sikkert også rådvill, men jeg synes ikke du skal ta sorgene på forskudd, og absolutt ikke på bakgrunn av en enkelt melding du tilfeldigvis overså. Det sto vel heller ikke at kreften hadde spredt seg til lever, gjorde det vel?  Jeg synes du skal fortelle mammaen din at du overså meldingen, og be hun forklare sykdomsbildet for deg. Og selv om kreften skulle ha spredt seg, noe den kanskje ikke har gjort, så er det fortsatt mange som overlever. Ikke ta sorgene på forskudd  Lykke til kjære deg, dette takler du.

Hei. Nei jeg leste at hu hadde livmorshalskreft og har kanskje spredd seg til levra. Har lest flere meld som hu hadde skrevet. Selvfølgelig vil jeg ikke ta sorgene på forskudd. Men jeg har alltid vært sånn at jeg vil tenke alltid det negative så ikke får forhåpninger. Selvfølgelig er det mange som overlever. Jeg håper jo selvfølgelig på det beste. Men jeg blir hysterisk når jeg har bare 3 igjen av familien. Og står mamma nærmest. 

Takk! 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

[HalldirV2]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Nei jeg leste at hu hadde livmorshalskreft og har kanskje spredd seg til levra. Har lest flere meld som hu hadde skrevet. Selvfølgelig vil jeg ikke ta sorgene på forskudd. Men jeg har alltid vært sånn at jeg vil tenke alltid det negative så ikke får forhåpninger. Selvfølgelig er det mange som overlever. Jeg håper jo selvfølgelig på det beste. Men jeg blir hysterisk når jeg har bare 3 igjen av familien. Og står mamma nærmest. 

Takk! 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

Jeg både håper og tror at dette går bra. Men uansett synes jeg du skal sette deg ned med mammaen din og fortelle at du er 19 år, en voksen kvinne som gjerne vil være involvert Og så skal du tenke positivt; gode lyse tanker som både inspirer og smitter over på moren din. Det er vanskelig, men det er akkurat hva du skal gjøre. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HalldirV2 skrev:

Jeg både håper og tror at dette går bra. Men uansett synes jeg du skal sette deg ned med mammaen din og fortelle at du er 19 år, en voksen kvinne som gjerne vil være involvert Og så skal du tenke positivt; gode lyse tanker som både inspirer og smitter over på moren din. Det er vanskelig, men det er akkurat hva du skal gjøre. 

Selvfølgelig vil jeg involvere meg, og prøve å «hjelpe» henne.

Jeg skal ta en prat med henne når jeg har fordøyet alt dette, for dette føles enda ikke virkelig og er som et sjokk enda.

Snakket med min onkel om dette og han ble sjokka at jeg ikke visste noe og selv sa at mamma burde sagt dette til meg. 

Takk for at du håper! 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

[HalldirV2]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig vil jeg involvere meg, og prøve å «hjelpe» henne.

Jeg skal ta en prat med henne når jeg har fordøyet alt dette, for dette føles enda ikke virkelig og er som et sjokk enda.

Snakket med min onkel om dette og han ble sjokka at jeg ikke visste noe og selv sa at mamma burde sagt dette til meg. 

Takk for at du håper! 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

Det er faktisk ganske gode prognoser selv på stadie 4 etter mitt skjønn, så jeg både tror og håper det går bra. Opp med humøret, nå er det jul

[AnonymBruker]

Nå har min mor tatt kontakt til meg og sagt hu har kreft, de har funnet noe på leveren men usikker på hva det er.

De vet nesten ingenting på sykehuset så de skal sende hu inn til Oslo fordi der er de mer spesialister på hvor aggressiv kreften er, om den har spredd seg osv. 

Jeg har ikke turt å sagt ifra til henne så hele julen har jeg gått rundt og tenkt på dette, gruet meg veldig til hu skulle ta praten med meg for da ble det mer virkelig at hu har kreft. 

De to siste nettene har jeg ligget våken, redd hatt katastrofe tanker og gråtet meg til søvn. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg prøver å være der for min mor, og tenke positive tanker men det er kvelden som er verst. 

Ville gi dere en oppdatering på hva som har skjedd

 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

[AnonymBruker]

Varm klem 💗

Anonymkode: fc0cb...6c8

[AnonymBruker]

Hei, kjære deg.

Jeg har bare et tips. Du er ganske ung, og har kanskje ikke tenkt over en gang enda om du selv ønsker å bli mor i fremtiden. Siden din mor er alvorlig syk nå, er det ikke sikkert hun fremdeles lever når det eventuelt skjer. Hvis jeg var deg, så hadde jeg gått til innkjøp av en type bok som heter noe a la "Fortell, bestemor". Den typen bøker har mange spørsmål som handler om en persons liv. Det kan være kilde til mange gode samtaler mellom deg og din mor mens du fremdeles har henne. Så kan du skrive ned svarene du får, og gi historien om din mor videre til dine eventuelle barn i fremtiden. Det er jo ikke alle som får barn, men siden de fleste får det er det greit å være føre var om dette. Det verste er når det går opp for en at man var for sen med å stille viktige spørsmål. 

 

Du kan ikke gjøre noe om på det at hun enda ikke har fortalt deg om sykdommen, men du bør fortelle henne nå at du vet om det. 

Ta vare på øyeblikkene. 

Klem

Anonymkode: c3a68...0b5

[AnonymBruker]

Takk for alle gode meldinger❤️ Min mor har nå vært inne på riksohospitalet i Oslo og fått vite mer.. hu kan ikke ta operasjon fordi kreften er for stor og sitter «innvendig» og at kreften hu har ikke en av de vanligste men de visste om den..

hu må starte på stråling 5 ganger i uken + en dag med cellegift... jeg håpet virkelig det ble operasjon, men det er bra hu får tett oppfølgning. Men samtidig en del av meg sitter her med sorg, redd for hva som skal skje. Jeg har ikke kontroll over denne situasjonen og distanserer meg veldig ifra det. Jeg gråter mye, prøver å tenke hver dag at dette kan ordne seg, men når jeg fikk vite at det blir stråling mistet jeg litt av «håpet». 

Føler hele julen ble ødelagt, snart har jeg bursdag og eneste jeg ønsker meg er at min mor kan bli frisk 😭 sitter ofte med sinne at hvorfor fant ikke hu ut av det tidligere? Hvorfor mamma? Hvorfor kunne dette ikke skje med noen andre. 

Alt jeg ønsker meg er at mamma blir frisk, 20 år med mammaen min er ikke nok. 

 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for alle gode meldinger❤️ Min mor har nå vært inne på riksohospitalet i Oslo og fått vite mer.. hu kan ikke ta operasjon fordi kreften er for stor og sitter «innvendig» og at kreften hu har ikke en av de vanligste men de visste om den..

hu må starte på stråling 5 ganger i uken + en dag med cellegift... jeg håpet virkelig det ble operasjon, men det er bra hu får tett oppfølgning. Men samtidig en del av meg sitter her med sorg, redd for hva som skal skje. Jeg har ikke kontroll over denne situasjonen og distanserer meg veldig ifra det. Jeg gråter mye, prøver å tenke hver dag at dette kan ordne seg, men når jeg fikk vite at det blir stråling mistet jeg litt av «håpet». 

Føler hele julen ble ødelagt, snart har jeg bursdag og eneste jeg ønsker meg er at min mor kan bli frisk 😭 sitter ofte med sinne at hvorfor fant ikke hu ut av det tidligere? Hvorfor mamma? Hvorfor kunne dette ikke skje med noen andre. 

Alt jeg ønsker meg er at mamma blir frisk, 20 år med mammaen min er ikke nok. 

 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

Hei kjære deg

Jeg fikk kreftdiagnose med spredning til lever og kunne heller ikke opereres. Etter tre cellegiftbehandlinger hadde kreften krympet så mye at jeg kunne opereres likevel!

Ikke mist håpet.

Anonymkode: 89728...8be

[AnonymBruker]

På 24.1.2019 den 13.49, AnonymBruker skrev:

Hei kjære deg

Jeg fikk kreftdiagnose med spredning til lever og kunne heller ikke opereres. Etter tre cellegiftbehandlinger hadde kreften krympet så mye at jeg kunne opereres likevel!

Ikke mist håpet.

Anonymkode: 89728...8be

Tusen takk for at du kommenterte ❤️ Og delte din historie, lykke til videre  

Jeg fikk håp av og høre dette❤️

 

Klem

Anonymkode: a0d8f...ceb

[AnonymBruker]

Håper på det beste for din mor.

Anonymkode: 1dadd...65b

[Christina82]

Et innlegg om avsporing er ryddet. 

Ninab82,mod

Endret 15. februar 2019 av ninab82

[AnonymBruker]

På 26.12.2018 den 4.17, AnonymBruker skrev:

Hei. Nei jeg leste at hu hadde livmorshalskreft og har kanskje spredd seg til levra. Har lest flere meld som hu hadde skrevet. Selvfølgelig vil jeg ikke ta sorgene på forskudd. Men jeg har alltid vært sånn at jeg vil tenke alltid det negative så ikke får forhåpninger. Selvfølgelig er det mange som overlever. Jeg håper jo selvfølgelig på det beste. Men jeg blir hysterisk når jeg har bare 3 igjen av familien. Og står mamma nærmest. 

Takk! 

TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

Jeg forstår deg kjempe godt!!! Jeg har selv en mor med lungekreft med spredning til leveren. Jeg tenker at: glem redselen for om hun blir skuffet over at du har lest private meldinger. Glem det! Det er ikje viktig nå. Det som er viktig er at du får snakket med henne om det. Sett deg ned og si det rett ut. Ikke vær redd for å vise følelser . Si rett ut at: mamma! Sannheten må jeg få lov å få uansett hvor hard den er . Jeg vet at det er en jævlig skummel tanke at din mor kanskje dør men min mor hadde kreft i lungen, lymfene , hele leveren og hode. Hun kommer dessverre til å dø av kreft men vi vêt ikke når. Dette kan bli veldig tungt men det kan gå bra. Viktig at du vet hele sannheten om dette. Alle frykter spredning 😣 din mor har kanskje ønsket å avvente til hun vet med sikkerhet. Lykke til og jeg sender deg en god trygg klem❤️ Dette må du bare stå i😣

Anonymkode: 48444...51e

[tussi680]

Hei, jeg har ei venninne med samme prbl. og hun har hatt cellegiftkur en gang, den gikk ned til stadium 3 så det er håp! Mist ikke det sier ho til meg. Er meg som griner i denne situasjonen og ho trøster meg!

[AnonymBruker]

Tusen takk for noen fine meldinger ❤️

Mamma er over halvveis i behandlingen med stråling og cellegift. Hu er veldig dårlig for tiden vært mye inn og ut av sykehuset den siste uka... vet hu blir dårlig av behandlingen men har bare en dårlig følelse nå 😭 

jeg håper om 3 mnd når hu kan ta nye sjekker at hu virkelig er kreftfri eller at kreften er minka så mye at de kan operere resten. 

Mamma er så dårlig nå at hu har lyst til å slutte på cellegiften, hu tok ikke cellegifen i forrige uke og legen frarådet hun dette... jeg håper virkelig hu ombestemmer seg til å ta de to siste cellegiftene 

 

oppdaterer snart igjen hvis det er intr 🌸

 

-TS

Anonymkode: a0d8f...ceb

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere?

 

Anonymkode: 490f4...b7f