Å ha barnet i sin egen seng.

[kkristin]

Hva er det med dette "stakkars pappa" greiene? Jeg skrev et hyggelig innlegg ang. det å ha barnet i sengen med seg, så er det så utrolig mange som henger seg opp i dette "pappa blir sparket ut av sengen" greiene. Så utrolig masse negativt jeg får, hvorfor det? Kjempekjekt at alle sier hva de mener, men de kan ikke komme her og begynne å anklage meg for å sparke pappa ut av senga! Dette er noe jeg og pappaen sammarbeider 100 prosent om, og vi har det kjempebra, har vi ikke lov til det? At andre ikke ville gjort det på den måten er jo selvfølgelig helt greit for meg! Blir så skuffet av så mange fientlige og direkte anklagende svar, når alt jeg ville var å dele en positiv erfaring, og å anbefale det til andre som vurderer å gjøre som meg. Jeg gidder ikke være med på denne urettferdige behandlingen!!!

[Gjest Anonymous]

Utrolig slitsomt å måtte svare alle fientlige innslag med evig gjentakelse av meg selv. Kan du ikke lese alt som er skrevet her skikkelig?

Kan ikke se at du har svart på hvor lenge ungene skal sove i senga di? Eller når jeg tenker etter så sier du vel mellom linjene at de skal sove der så lenge de ønsker.

Så hva om de fortsatt vil sove der når de er fem eller ti år, vil du godta det fordi du ikke ønsker en konflikt med barna dine? Jeg tror at om du lar barna få viljen sin fordi du ikke orker konflikter, vil du få noen bortskjemte og ufordragelige unger etterhvert.

[Gjest Madeline]

Hva er det med dette "stakkars pappa" greiene? Jeg skrev et hyggelig innlegg ang. det å ha barnet i sengen med seg, så er det så utrolig mange som henger seg opp i dette "pappa blir sparket ut av sengen" greiene. Så utrolig masse negativt jeg får, hvorfor det? [...]  Jeg gidder ikke være med på denne urettferdige behandlingen!!!

Hva hadde du egentlig ventet? Det er temmelig spesielt at barnet overtar plassen til den ene forelderen i dobbeltsenga. Jeg ser ikke noe særlig positvivt i det. Jeg vet ikke helt om jeg synes at innleget ditt var så veldig hyggelig lesning heller. Når du skriver et slikt innlegg må du gjøre regning med reaksjoner.

[Varja]

Datteren vår har sovet i egen seng helt fra hun ble født. Riktignok måtte jeg legge meg sammen med henne de første månedene, men jeg flyttet henne over i egen seng etter at jeg hadde ammet henne første gang om natten (hun våknet hver tredje time om natten helt til jeg sluttet å amme). Sengen hennes stod rett ved siden av vår, så hvis hun ble urolig var det veldig lett å ta henne over i vår seng. Når jeg skulle amme merket jeg nesten ikke at jeg stod opp, for hun var jo rett ved siden av.

Nå er hun 14 måneder og har eget rom og sover greit der, men av og til våkner hun om natten og er urolig og gråter. Da pleier vi ta henne opp og la henne ligge i vår seng en stund. Ser jo at hun er kjempefornøyd med det. Det går fra hylskrik til rolig totting bare hun kommer inn på soverommet vårt. Jeg tør imidlertid nesten ikke sove selv når hun er der, for hun sparker meg i søvne og ruller rundt og jeg tenker hva om hun rett og slett faller ut? Jeg mener sengen er ikke så høy, men likevel, et fall på 50-60 cm kan jo være farlig! Barn på 14 måneder er jo veldig mobile så det er jo ikke helt utenkelig at noe slikt kan skje.

Har du kkristen sengehester rundt sengen eller hvordan sikrer du deg mot at slikt kan skje? Og når du får et nytt barn (GRATULERER FORRESTEN ) så kan det jo hende at den eldste sparker eller slår ham/henne i søvne? Kan hende blir du nødt til å begynne å la den eldste sove i egen seng da. Kanskje det er bedre å ta den "kampen" nå før søster/bror blir født, slik at hun ikke kommer til å føle at hun blir kastet ut til fordel for den nye babyen hvis du blir nødt til å finne en annen løsning når den nye er født?

[Bi]

så bra! gratulerer med å ha funnet en ordning som har fungert så bra så lenge, og gratulerer med at du holder på ditt, trass i alle bedreviterne som mener at dette er unaturlig, som spår at du vil få store problemer osv. Hvorfor kan vi ikke få lov til å slå oss til ro med ordninger som faktisk fungerer - og så heller ta problemene når de måtte komme. Hvis du trives med å ha ungen din i senga så er det bare vakkert! og tenk på alle dem som sliter med babyer som er våkne om natta, noen til de er over året - er ikke det også problematisk og vanskelig mens det står på? Kanskje vil det bli vanskelig å venne jenta til egen seng, kanskje ikke, men dere har uansett hatt en deilig baby- og småbarnsperiode sammen, og det er det jammen ikke alle som kan skryte av. Selv har jeg to barn som sover i egne senger, og som selvsagt er oppe i våre senger også ganske ofte, og jeg ville ikke sovet sammen med dem permanent - men det er meg/oss. vi er jo ikke like alle sammen, og det kan hende at de finnes forskjellige løsninger på ett og samme spørsmål. Det er det ikke alle her som har skjønt.

[Gjest gwendolinn]

Jeg så på kkristins profil og trodde hun var en seriøs bruker med tanke på antall innlegg, men jeg tok nok feil. Dette kan umulig være seriøst ment! :o Du og din mann har vel bare sex når dere skal lage en ny baby går jeg utifra?

[Salamander]

Heisan. Dette skjønner jeg ingenting av!

Våre barn har sovet i egen seng på eget rom fra de ble født. Først nå i det siste har eldstemann på 2 år begynt å komme inn om natten av og til... sikkert drømt litt.

Dette syns vi er greit, men bærer han fort over i sengen når han har sovnet igjen.

Når vi legger våre barn, smiler de og drar dyna godt over seg. Vi sier natta og slår av alt lys. Det siste eldstemann sier: lukk igjen døra, da mamma! Natta!

De har lært seg at eget rom og egen seng er trygt og godt! Og det er jammen riktig også - ikke noe skummelt der nei!!

Vi koser heller mye iløpet av dagen og kveldsstell, vi!

Natta!

[Gjest Leola]

kkristin skrev:

Jeg trives kjempegodt med slik vi har det nå, og har ingen hastverk!

Trives mannen din også med å ligge i enkeltsengen ved siden av dere ?

[Gjest Anonymous]

kkristin skrev:

Trives mannen din også med å ligge i enkeltsengen ved siden av dere ?

Hvorfor er det alltid far som må flytte ut av voksensenga?

[Iskvinnen]

Så fint at dere har funnet en måte å sove på som fungerer for dere! Skjønner ikke hvorfor alle skal vite bedre hva som er bra for deg.

Dette med at faren for krybbedød er større har de gått bort fra i det siste. Bare man lar barnet ha sin egen dyne og plasseres høyt i sengen.

Vi har selv hatt et barn som har vært fryktelig urolig når leggetiden kom. Vi har prøvd å la han sove hos oss, noe som fungerte flott en stund.menetterhvert gikk det ikke lenger. Da har han våknet kanskje ti til tolv ganger per natt, og gav seg ikke før puppen var i munnen. Etter mye kamp sover han nå mye beder i sin egen seng 4 1/2 måned gammel.

Jeg tror det var riktig for oss å ha han i sengen vår den første tiden, fordi vi så at barnet ble rolig og trygt. Og fordi at jeg tror at ikke tror at alle barn er like. Noen trenger rett og slett mer nærhet. Hvor lenge er individuelt tror nå jeg.

Kos dere og nyt småbarnstiden sier nå jeg. Velg selv hva som er best for dere og deres barn.

[Iskvinnen]

[

Jeg så på kkristins profil og trodde hun var en seriøs bruker med tanke på antall innlegg, men jeg tok nok feil. Dette kan umulig være seriøst ment!  :o  Du og din mann har vel bare sex når dere skal lage en ny baby går jeg utifra?  [/quote

Går det ikke an å ha sex andre steder enn i sengen da?????? :o

Hvorfor skulle hun ikke være seriøs???

[Gjest gjest1]

Jeg synes kkristin har fått mye pepper her. Om de har funnet en måte som fungerer for dem, er da vel det i orden? Hovedmålet må vel være at alle får sove om natten?

Jeg har hatt begge mine jenter MYE i senga mi når de var baby. De ble lagt ned i kurven om kvelden, men når de våknet var det rett opp i senga mi, og der ble de stort sett resten av natta. Jeg slapp å stå opp for å amme, ammingen gikk fort og greit, og vi kunne bare rugge oss til og sovne etterpå. Når kurven ble for liten var det over i sprinkelseng, som også sto rett ved siden av sengen min. Jentene begynte å sove i køyeseng når spinkelsenga ble for liten for den yngste, hun var vel da tre år omtrent. Fortsatt (de er nå 7 og 9) kan det rett som det er hende at en av jentene kommer inn i senga mi om natta. Og vi krøller oss sammen og sover....

Jeg reagere mest på det at en av dere ligger sammen barnet helt til det sover. Tror dere kanskej kan få større problemer med det enn hvilken seng hun sover i. Hva med å avslutte dagen med litt lesing og en liten sang, si go´natt, og la barnet soven på egen hånd?

[Gjest Anonymous]

jeg kunne ikke tro at det jeg leste var ment seriøst?! babyen har godt av å sove for seg selv og lære at det er trygt i egen seng på eget rom.. dessuten så er han/hun ikke en baby lenger. du sier at dere samarbeider 100% om dette..? min mann hadde ikke likt det! du sier du legger deg med ongen, nårtid legger du deg da? et så lite barn bør jo ha sovetid senest klokka 7 (min mening-og det som jeg har hørt at andre har blitt anbefalt) hvis du legger deg med barnet ditt, så vil jo det si at du og mannen din ikke får tid alene sammen som et par.. skjønner ikke hvordan du kan trives med dette! vi legger våres barn klokka 6-7 om kvelden, og da får vi tid til å dyrke hverandre....

uansett: hvordan får du plass til babyen som kommer??

[Dagoberta]

du sier at dere samarbeider 100% om dette..? min mann hadde ikke likt det!

Vel, om du leser hele tråden, sier hun at hennes mann ikke har noe imot det. Hva din mann ville syntes om det samme hadde foregått i deres hjem, har vel lite med saken å gjøre

[kariannemor]

Hvordan fikk dere laget barn nr. 2 , når sengen allerede er i bruk av barn nr. 1???

Bare lurer jeg!

Det jeg egentlig lurte på var jo... går ikke dette voldsomt ut over sexlivet deres, og også nærheten mellom deg og din mann... Jeg personlig kunne ikke tenkt meg denne løsningen.. For jeg sover best i armene til mannen min :-)

[Gjest Anonymous]

Hei. Jeg er bare gjest her inne foreløpig men må si at du beriker dette forumet Kristin med ditt syn på barn. Jeg synes du viser en unik respekt for de små og forstår ikke hvorfor du får så mye pepper her inne.

[Gjest Anonymous]

Vel, om du leser hele tråden, sier hun at hennes mann ikke har noe imot det. Hva din mann ville syntes om det samme hadde foregått i deres hjem, har vel lite med saken å gjøre

det som var pointet var at jeg ikke kunne skjønne hvordan hennes mann kunne være enig med å ligge på enkeltseng.. for jeg tror ikke det er mange menn som hadde tålerert det i lengden. da må hennes mann være veldig tålmodig..

[Gjest Anonymous]

Barn skal lære seg å sovne på egenhånd. Det at dere må legge dere sammen med barnet for at det skal få sove, viser jo egentlig bare tegn på "slapphet" fra deres side. "Nei, vi tar den enkle utveien og lar barnet bestemme".

Datteren vår har sovet på eget rom fra hun var 3 mnd. Utrolig deilig for meg og mannen og ha tid alene. Jeg ville ALDRI latt barnet styre dette. At jeg har dette synet, betyr hvertfall ikke at jeg ikke har respekt for barna mine. Det betyr rett og slett at barnet må lære seg til at det er slik det fungerer. At det skal være skummelt å sove i sin egen seng er det dummeste jeg har hørt. Skal jo være deilig å kunne legge seg med bamsene sine og dynen sin.

Får rett og slett bak-over-sveis av foreldre som mener det er helt greit å kaste ut fra til fordel for at barna skal sove i dobbeltsengen. Blir spennende å se utviklingen på disse barna opp over... :o

[Dagoberta]

Barn skal lære seg å sovne på egenhånd. Det at dere må legge dere sammen med barnet for at det skal få sove, viser jo egentlig bare tegn på "slapphet" fra deres side. "Nei, vi tar den enkle utveien og lar barnet bestemme".

Datteren vår har sovet på eget rom fra hun var 3 mnd.

Vel, mange av oss har lært på helsestasjonen at det er umulig å skjemme bort barn før de er ihvertfall 6 mnd eller så, og prioriterer annerledes. Min datter begynte å sovne alene i egen seng da hun var 14-15 mnd gammel, uten å være redd eller protestere, før det fikk hun selskap mens hun sovnet, og det var det som fungerte for OSS.

Jeg synes ikke det er riktig å bare gå ut fra at det må være et fravær av barneoppdragelse bare fordi folk gjør en liten ting som legging på kveldene på en litt annen måte enn de fleste.

[Gjest Porselen]

Kkristin har valgt et liv for seg og familien som fungerer fint for dem for dette er de enige om. At andre ikke er av samme mening og sier dette er noe man må regne med på et diskusjonsforum.

Jeg har alltid hatt problemer med å sove og har derfor etter mye styr med barn nr. 1 valgt å sovne sammen med barn 2 og 3 i dobbeltsengen mens jeg ammet. Yngstegutten var allikevel ikke vanskelig å få lagt i egen seng senere. De to første kom ganske så regelmessig inn i løpet av natten fram til den eldste var 5 år og så ble det slutt på det og de sov deretter rolig på sitt eget rom. Men det var etter en streng periode med å følge de tilbake for mor.

Yngstejenta (barn 3) sov sammen med meg lenge og til slutt fikk hun en egen seng inne hos oss og deretter eget rom, men med henne fikk jeg det problemet at hun elsket å sove på min arm og var blitt så vant til det at det var umulig å få henne til å sove alene. Så med henne har det vært litt av et styr med å få senga mi tilbake og hun i egen seng men nå har det heldigvis begynt å løse seg. Hun har alltid vært mammas jente, men det tror jeg hun hadde vært selv om vi ikke hadde delt seng.

Så ta i betraktning at barn er forskjellige og et barn kan roe seg fort i egen seng mens andre bare stritter imot av alle krefter mot enhver form for forandring. Jeg angrer ikke på at hun lå i min seng som baby, men jeg angrer på at jeg ikke fikk henne i egen seng tidligere enn jeg gjorde.

At far ligger i en annen seng er vel ikke noe problem hvis begge er enige i det, unger må ikke lages i dobbelsengen.

Far her i huset har i perioder gått og lagt seg på et annet rom selv om det har vært bare oss to i dobbeltsengen. Han klarer ikke forstyrrelser og MÅ sove og de nettene hvor jeg har problemer med å sovne og ligger i vrir meg flytter han seg inn på et annet rom. Selv om jeg har sagt at det kan jeg gjøre.