Å ha barnet i sin egen seng.

[Gjest Anonymous]

Som nevnt lenger oppe, slik samsoving medfører markert økende fare for krybbedød. Det anbefales IKKE av helsefolk, fordi det rett og slett ikke er bra for ungen.

Og, å henvis far til ei enkeltseng for mang år... du har en utulig tolmodig type, det skan han ha... Men hvorfor får ikke HAN dele senga med ungene, og DU ligge der alene, han trenger vel også å skape bånd med ungene?

Nei, mine barn skal ha sin egen seng, og der skal de sove. Jada, syke barn, barn som har hatt mareritt eller denslags kan få komme ipp i foreldresenga. At barn kommer pp i foreldresenga på morgenkvisten er vel også greit. Men det er FORELDRESENGA, ikke "mamma og barna-senga". Særlig nettopp pga det at jeg aldri i livet ville utsette mine barn for økt fare for krybbedød (bare fordi din unge ikke døde av krybbedød betyr ikke det at man kan se bort fra dt faglige faktum at det ER mye større sjangs for det) bare fordi jeg mener at det er bedre de sover i min seng enn å lære dem å sove i sin egen seng...

Jeg kunne i alle fall aldri tilgitt meg selv om barnt døde i sengen min fordi jeg ikke ville la det sove alene.. Tenk på det nå når nr. to kommer. Slipp far opp i foreldresenga, og la babyen få sin egen!

[Gjest Anonymous]

Ka syns typen din om at han må sove aleine då?

Jeg og mannene min er et team som samarbeider.

[Gjest Anonymous]

Motsatt av de jeg kjenner. Alle synes det har vert søtt med ny baby i sengen, men kjenner ingen som ikke har fått problemer.

Dere velger selv, men obs obs. Hvor lenge hadde du tenkt å dele seng med barnet.

Du anbefaler det ja, men hører ingen fagfolk anbefaler dette. opp til deg.

Det er fordi de forsøker å legge dem i egen seng altfor tidlig. Det er flere fagfolk som anbefaler dette. Både leger og psykologer! Hadde jeg vært flinkere på internet skulle jeg lagt fram linkene vi har vært på her og nå. Hvis noen er interesserte kan mannen min finne dem i morgen.

[kkristin]

Det var meg de to ovenfor.

[Gjest Madam Felle]

Det er fordi de forsøker å legge dem i egen seng altfor tidlig. Det er flere fagfolk som anbefaler dette. Både leger og psykologer! Hadde jeg vært flinkere på internet skulle jeg lagt fram linkene vi har vært på her og nå. Hvis noen er interesserte kan mannen min finne dem i morgen.

Vil veldig gjerne ha linker til fagfolk, som sier det er helt ok at barna overtar plassen til ene foreldren. + fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren.

Venter i spenning på link

[Gjest Anonymous]

Vår første hadde kolikk og han sov sammen med oss til han var 4 mnd. Noe måtte vi da gjøre for ¨å få søvn. Skal si jeg var glad når han flytta for seg selv i sin egen seng. Så lenge det varte. Han våkna om natta og var helt umulig. Når jeg ble gravid med nr to flytta han inn i senga vår for jeg måtte ha søvn. Da var han to. Han sov inne hos meg og mannen i barnesenga. Aldri mer! Minstemann har aldri fått sovet sammen med oss. Og det håper jeg vi slipper og. Heldigvis har han vært snill og grei han da.

Er så innmari glad for å ha de voksne i voksensenga og barna i barneseng!

[kkristin]

Du anbefaler det ja, men hører ingen fagfolk anbefaler dette. opp til deg.

Det er flere fagfolk som anbefaler dette. Både leger og psykologer! Hadde jeg vært flinkere på internet skulle jeg lagt fram linkene vi har vært på her og nå. Hvis noen er interesserte kan mannen min finne dem i morgen.

[Gjest Anonymous]

Jeg er stemor, så jeg kan bare si det utfra et upartisk synspunkt. Guttungen gil typen min sov i samme seng som mor og far (hver for seg)til han var 6 år.

Det er helt forferdelig hvor usikker han er nå som en 8 åring som er usikker og utrygg på seg selv når han må sove alene.

Jeg kan ikke anbefale det, da jeg ser at selvsikkerhet og trygghet ikke har noe med om barnet sover med foreldrene eller ikke. Et barn som "våger" å sove alene tror jeg vil være mer selvsikker.

mange foreldre ser ikke at det "bråket" de får under leggetid er en naturlig måte for et barn å finne sin plass i flokken. Og hvis det blir barnet som bestemmer, da blir det vanskelig å innføre senere at det faktisk er foreldre som vet best.

Foreldre vet best.

Foreldre som setter den ene parten på sofaen fordi ungen ikke våger å sove alene, sliter, mener jeg.

Jeg skulle ønske at ungen var blitt stilt mer krav til, sove alene er en viktig egenskap som gir mye selvsikkerhet.

Sove i et mørkt rom uten å bli redd for alle skyggene som finnes er også en måte å være "tøff" for et lite barn.

Slik vi voksne anser dykking og fjellklatring, for å være ekstrem.

Bare det å tale i en stor forsamling er en egenskap som bør læres på et tidlig tidspunkt.

Jeg synes du kkristin gir litt ris til egen bak. Barnet er 2 år, bråket vil bli større og vanskeligere å takle jo eldre barnet er.

Den skal tidlig krøkes er det noe som heter.

[kkristin]

Du anbefaler det ja, men hører ingen fagfolk anbefaler dette. opp til deg.

Det er flere fagfolk som anbefaler dette. Både leger og psykologer! Hadde jeg vært flinkere på internet skulle jeg lagt fram linkene vi har vært på her og nå. Hvis noen er interesserte kan mannen min finne dem i morgen.

Vil veldig gjerne ha linker til fagfolk, som sier det er helt ok at barna overtar plassen til ene foreldren. + fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren.

Jeg skal fiske fram linker i morgen, men skulle til gjengjeld ønske at du var litt mer saklig. Poenget er ikke at barnet skal sove med den ene forelderen.Poenget er jo å ha barnet i egen seng.Hvordan folk velger å gjøre det ( om de ligger alle i en seng eller annet) må da vel være opp til hver enkelt familie, uten at andre skal legge seg oppi det. Etter en lang stund med alle tre i senga syns vi det var mest praktisk å bygge ut med en seng til. Det var naturlig at jeg ble liggende i dobbeltsenga siden jeg nattammet da. Og vi, som sagt, trives kjempegodt med slik vi har det. For oss er det ikke snakk om "å dytte pappa ut av senga". Vi har kosestundene våre på andre steder og tider, og vi liker å ha det sånn. Jeg prøver ikke prakke dette på noen, ville bare anbefale det til andre som tenker på det eller vurdere det. Fordi vi er kjempefornøyde med å ha det slik!

"fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren"

Det du sier her er syns jeg er helt usaklig. Du drar det fram på en måte som skal få det til å se ut som om anbefalningene mine er for noe helt annet enn det de er.

[Gjest Madam Felle]

Det er flere fagfolk som anbefaler dette. Både leger og psykologer! Hadde jeg vært flinkere på internet skulle jeg lagt fram linkene vi har vært på her og nå. Hvis noen er interesserte kan mannen min finne dem i morgen.

Vil veldig gjerne ha linker til fagfolk, som sier det er helt ok at barna overtar plassen til ene foreldren. + fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren.

[kkristin]

Jeg er stemor, så jeg kan bare si det utfra et upartisk synspunkt. Guttungen gil typen min sov i samme seng som mor og far (hver for seg)til han var 6 år.

Det er helt forferdelig hvor usikker han er nå som en 8 åring som er usikker og utrygg på seg selv når han må sove alene.

Jeg kan ikke anbefale det, da jeg ser at selvsikkerhet og trygghet ikke har noe med om barnet sover med foreldrene eller ikke. Et barn som "våger" å sove alene tror jeg vil være mer selvsikker.

mange foreldre ser ikke at det "bråket" de får under leggetid er en naturlig måte for et barn å finne sin plass i flokken. Og hvis det blir barnet som bestemmer, da blir det vanskelig å innføre senere at det faktisk er foreldre som vet best.

Foreldre vet best.

Foreldre som setter den ene parten på sofaen fordi ungen ikke våger å sove alene, sliter, mener jeg.

Jeg skulle ønske at ungen var blitt stilt mer krav til, sove alene er en viktig egenskap som gir mye selvsikkerhet.

Sove i et mørkt rom uten å bli redd for alle skyggene som finnes er også en måte å være "tøff" for et lite barn.

Slik vi voksne anser dykking og fjellklatring, for å være ekstrem.

Bare det å tale i en stor forsamling er en egenskap som bør læres på et tidlig tidspunkt.

Jeg synes du kkristin gir litt ris til egen bak. Barnet er 2 år, bråket vil bli større og vanskeligere å takle jo eldre barnet er.

Den skal tidlig krøkes er det noe som heter.

Jeg er totalt uenig i deg i det aller meste du skriver her.

[Gjest Anonymous]

Vår sønn og ble ganske så gammel før han ble trygg i sin egen seng. Og personlig tror jeg det skyldes at han sov i vår i begynnelsen. Sistemann er trygg i sin seng, og han har sovet der siden dag 1.

[kkristin]

Vil veldig gjerne ha linker til fagfolk, som sier det er helt ok at barna overtar plassen til ene foreldren. + fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren.

Jeg skal fiske fram linker i morgen, men skulle til gjengjeld ønske at du var litt mer saklig. Poenget er ikke at barnet skal sove med den ene forelderen.Poenget er jo å ha barnet i egen seng.Hvordan folk velger å gjøre det ( om de ligger alle i en seng eller annet) må da vel være opp til hver enkelt familie, uten at andre skal legge seg oppi det. Etter en lang stund med alle tre i senga syns vi det var mest praktisk å bygge ut med en seng til. Det var naturlig at jeg ble liggende i dobbeltsenga siden jeg nattammet da. Og vi, som sagt, trives kjempegodt med slik vi har det. For oss er det ikke snakk om "å dytte pappa ut av senga". Vi har kosestundene våre på andre steder og tider, og vi liker å ha det sånn. Jeg prøver ikke prakke dette på noen, ville bare anbefale det til andre som tenker på det eller vurdere det. Fordi vi er kjempefornøyde med å ha det slik!

"fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren"

Det du sier her er syns jeg er helt usaklig. Du drar det fram på en måte som skal få det til å se ut som om anbefalningene mine er for noe helt annet enn det de er.

[kkristin]

Jeg skal fiske fram linker i morgen, men skulle til gjengjeld ønske at du var litt mer saklig. Poenget er ikke at barnet skal sove med den ene forelderen.Poenget er jo å ha barnet i egen seng.Hvordan folk velger å gjøre det ( om de ligger alle i en seng eller annet) må da vel være opp til hver enkelt familie, uten at andre skal legge seg oppi det. Etter en lang stund med alle tre i senga syns vi det var mest praktisk å bygge ut med en seng til. Det var naturlig at jeg ble liggende i dobbeltsenga siden jeg nattammet da. Og vi, som sagt, trives kjempegodt med slik vi har det. For oss er det ikke snakk om "å dytte pappa ut av senga". Vi har kosestundene våre på andre steder og tider, og vi liker å ha det sånn. Jeg prøver ikke prakke dette på noen, ville bare anbefale det til andre som tenker på det eller vurdere det. Fordi vi er kjempefornøyde med å ha det slik!

"fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren"

Det du sier her er syns jeg er helt usaklig. Du drar det fram på en måte som skal få det til å se ut som om anbefalningene mine er for noe helt annet enn det de er.

Skal du sitere meg så får du sitere meg også, for det du har i sitatet der har IKKE jeg sagt. :evil:

Hva mener du???? :klø:

[Gjest Madam Felle]

Jeg har IKKE skrevet dette:

Du anbefaler det ja, men hører ingen fagfolk anbefaler dette. opp til deg.

Så siter rett person neste gang

Jeg ba om link, og kan ikke forstå hvordan det kan bli usaklig?

[kkristin]

Jeg har IKKE skrevet dette:

Du anbefaler det ja, men hører ingen fagfolk anbefaler dette. opp til deg.

Så siter rett person neste gang

Jeg ba om link, og kan ikke forstå hvordan det kan bli usaklig?

Beklager så mye! Den stningen var ikke av deg! Men den setningen hadde ikke noen vesentlig rolle i inlegget mitt, den skulle egentlig ikke være med.

[kkristin]

Jeg ba om link, og kan ikke forstå hvordan det kan bli usaklig?

Vil veldig gjerne ha linker til fagfolk' date=' som sier det er helt ok at barna overtar plassen til ene foreldren. + fagfolk som sier det beste er at barna sover med den ene foreldren. [/quote']

Det handler jo ikke om å sove med den ene forelderen.

[Gjest Anonymous]

Det handler jo ikke om å sove med den ene forelderen.

Men det er jo det dere gjør?

Hvor lenge har du tenkt å la barnet ditt sove sammen med deg da? Synes dette høres veldig sært ut. Stakkars pappa.

Kjenner ei som lar dattera på 11 fortsatt sove i senga si. Når hun har kjæresten på overnattingsbesøk må han sove på rommet til dattera fordi dattera må sove sammen med moren sin. Forøvrig er ungen veldig avhengig av moren og lite selvstendig, noe jeg ikke synes er merkelig i det hele tatt.

Kan ikke forstå at dette dere gjør er bra hverken for dere eller barnet.

[kkristin]

Det handler jo ikke om å sove med den ene forelderen.

Men det er jo det dere gjør?

Hvor lenge har du tenkt å la barnet ditt sove sammen med deg da? Synes dette høres veldig sært ut. Stakkars pappa.

Kan ikke forstå at dette dere gjør er bra hverken for dere eller barnet.

Utrolig slitsomt å måtte svare alle fientlige innslag med evig gjentakelse av meg selv. Kan du ikke lese alt som er skrevet her skikkelig?

[Gjest LoisLane]

Vi har hatt alle fire ungene våre i senga. Det har reddet nattesøvnen min i mange år, og alle ligger nå i egen seng.

Jeg kan ikke se at dette har skadet dem, og vet ikke hvorfor vi skulle ha nektet dem den nærheten og tryggheten når de trengte det. Men å kaste ut pappan hadde aldri vært aktuelt!!!

Samsoving er naturlig og hyggelig. Men enhver får gjøre som det passer best for en selv.