Å ha barnet i sin egen seng.

[kkristin]

Jeg har hatt jenta mi i senga mi (dobbeltsenga) siden hun var fem mnd, å begynte å nekte å ligge i egen seng, og dette vil jeg absolutt anbefale! Det har aldri vært noe problemer med legging, soving eller for tidlig våkning. (utenom små bagatellproblemer i perioder) Når hun våkner på natten gir jeg henne bare tutten og hun sovner med en gang. Jeg selv har knapt registrert at jeg har gitt henne tutten. Når hun var mindre (nå er hun 21 mnd) våknet hun en del ganger og ville ligge intill meg i perioder. Det er krevede, siden det er noe vi i vår kultur ikke er vante med, men det er utrolig givende.Det er en fryd å legge henne på kvelden, og det har det alltid vært. Hun vinker trøtt natta med et dovent smil, mens pappa bærer henne ut. Når han har lagt henne forteller han hvordan hun ligger og fniser og fryder seg, og sovner tungt og salig med ole brumm under armen etter fem, ti minutter. (vi ligger hos henne til hun sovner) Pappa sover i ei enkelt seng ved siden av oss. Nå venter vi barn nr to, og da blir det to barn i sengen med meg.

[Gjest Anonymous]

Sikeert fint da de er små, men du kan få problemer med å tilvenne henne i egen seng. Nekter å ligge i sin egen 5 mnd gammel? det er du som bestemmer dette.

mange har erfart at dette var noe de ikke skulle ha begynt med.

[kkristin]

Sikeert fint da de er små, men du kan få problemer med å tilvenne henne i egen seng.

De som har erfart dette sier at det ikke er noe problem i det hele tatt. Når de blir større ønsker de seg egen seng. Egentlig er det jo helt enkelt.

Nekter å ligge i sin egen 5 mnd gammel? det er du som bestemmer dette.

Det var jeg som bestemte at jeg heller ville ha henne i min seng enn å begynne en krangel med henne om soving. Jeg syns det har vært kjekt og avslappende fra første dag.

[Gjest Madam Felle]

Du skal f¨å STORE problemer, når du IKKE ønsker å ta opp kampen med en 5 mnd gammel baby. Tror du det blir enklere? Eller syns du det er helt greit at barna dine får viljen sin i alt, fordi mamma IKKE orker ta opp kampen?

Stakkars barn sier nå bare jeg

[Brunhilde]

Det må være opp til deg (og mannen din!) å bestemme dette.

Jeg liker best å ha senga mi for meg selv, men har måttet dele med barnet mitt i perioder uten at det har skadet noen av oss.

[Gjest Leola]

Trodde først det var en spøk

Det høres nesten ut som om det er datteren deres som styrer deres liv. Jeg tror du gjør deg selv og henne en bjørnetjeneste ved å la henne få ligge i deres (din) seng. Hun er jo snart to år - tror du virkelig at det blir lett å legge henne i egen seng etter at hun har vent seg til dette?

[kkristin]

Du skal f¨å STORE problemer, når du IKKE ønsker å ta opp kampen med en 5 mnd gammel baby. Tror du det blir enklere? Eller syns du det er helt greit at barna dine får viljen sin i alt, fordi mamma IKKE orker ta opp kampen?

Stakkars barn sier nå bare jeg

Det var da en merkelig negativ tone. :klø: Det virker som du har misforstått tilfellet her?

[Gjest Madeline]

Jeg synes ikke det er noen god ide at barnet skal ligge fast i foreldrenes seng. At det skjer av og til ser jeg ikke på noe problem, men når barnet overtar pappan sin seng, da er det noe galt fatt. Barnet skal ha sin egen seng. Hvis du gir opp kampen med en 5mnd gammel baby, hvordan skal det da gå når barnet blir eldre? Dette ville jeg absolutt ikke anbefale.

[@riel]

Vær forsiktig med spedbarn! Det å ligge i foreldrenes seng har de funnet ut at har sammenheng med krybbedød, fordi det blir for varmt for barnet.

Du bør kanskje tenke på det når nummer 2 kommer til verden.

[kkristin]

Trodde først det var en spøk

Det høres nesten ut som om det er datteren deres som styrer deres liv. Jeg tror du gjør deg selv og henne en bjørnetjeneste ved å la henne få ligge i deres (din) seng. Hun er jo snart to år - tror du virkelig at det blir lett å legge henne i egen seng etter at hun har vent seg til dette?

Vel, grunnen til at jeg gjør dette er blandt annet fordi det skaper så gode bånd i mellom oss. Selv om det ikke er alles ønske, er det for oss helt naturlig. Jeg laget denne tråden for å dele de gode erfaringene våre med andre som vurderer å har barnet i egen seng eller er i lignende situasjon. Og når det gjelder å få henne i egen seng er dette noe som kommer helt naturlig. Jeg har snakket med flere som har gjort det samme som meg, men som har store barn nå. Ingen av de har opplevd det som noe problem å "få" dem over i egen seng. det er en helt naturlig utvikling som ikke trenger noen form for tvang. Jeg trives kjempegodt med slik vi har det nå, og har ingen hastverk! :-)

[kkristin]

Hvis du gir opp kampen med en 5mnd gammel baby' date=' hvordan skal det da gå når barnet blir eldre? Dette ville jeg absolutt ikke anbefale.[/quote'] Her er en tydelig misforståelse. Jeg har ikke gitt opp noen kamp. Jeg så en begynnende kamp om soving, og er av den oppfattelse at det skaper utryghet hos barn å måtte sloss med foreldrene om nærhet. For det er nesten alltid bare det de vil ha når de slår seg vrang om natta. (når de er så små). At jeg skulle nektet dattera mi det jeg vet hun trenger for å ha det trygt og godt (jeg ville heller ikke ligget alene, og jeg er til og med voksen) ville vært helt i mot min natur. Vi så på det som en helt naturlig ting å ha henne hos oss. Hun roet seg fra første stund, og siden har det aldri vært problemer ved legging eller på natta. Jeg syns vi har en god og avslappende soveatmosfære, og alle sammen trives med det.

[Gjest Madam Felle]

Det var da en merkelig negativ tone. :klø: Det virker som du har misforstått tilfellet her?

Hva har jeg misforstått?

Jeg har hatt jenta mi i senga mi (dobbeltsenga) siden hun var fem mnd' date=' å begynte å nekte å ligge i egen seng [/quote']

barnet nektet å ligge i sengen sin, og du ga etter.

Det er jo ikke rart det er enkelt å legge henne, når dere ligger der med henne.

Jeg trodde plassen til pappaen var i samme seng som mammen, men har tydeligvis tatt helt feil.

Sikkert veldig bra for alle sammen det også :-?

Så hva er det jeg har misforstått?

Jeg er ikke i mot at barna kan få lov til å sove i samme seng som foreldrene, men ikke på den måten du beskriver det. Om barnet våkner på natten og har drømt, kan barnet fint få ligge i samme seng som foreldrene. Men barnet bør ikke overta plassen til den ene foreldren, men meg om det.

Dere gjør selvfølgelig som dere vil, men jeg tviler på at det blir så enkelt som du vil ha det til når nr to kommer.

[Gjest Madeline]

Jeg ser ikke på det at far må flytte ut av dobbeltsenga til fordel for barnet, som en naturlig ting.

[L@dy]

Er det dette som kalles for samsoving? mener jeg har lest om det. Det kan sikkert fungere bra for dere og for andre, selv om jeg IKKE synest noe om å la et 5 mnd gammel barn skal bestemme hvor en skal sove.

Jeg for min del hadde vært redd for å kverke ungen når jeg sov! :o

Jeg er også av den som rynker på nesen når foreldre omtaler sine barn som "sjefen". Selv om det såklart kan ha bli sagt på tull.

Pappa sover i ei enkelt seng ved siden av oss. Nå venter vi barn nr to' date=' og da blir det to barn i sengen med meg. [/quote']

Dette er etter min mening helt feil og jeg tenker nei, nei og atter nei!! :-? Men igjen, det er min mening.

[kkristin]

Hva har jeg misforstått?

barnet nektet å ligge i sengen sin, og du ga etter.

Jeg gav ikke etter. Du kan lese nærmere forklaring på akkurat det litt ovenfor.

Det er jo ikke rart det er enkelt å legge henne' date=' når dere ligger der med henne. [/quote']

Gjør det noe for deg da, om vi gjør det? Vi ligger inne hos henne maks ti minutter. Pappan pleier som regel å gjøre det fordi han syns det er så koselig. :-)

[Dagoberta]

Jeg var også av dem som valgte å unngå å ta opp akkurat den kampen med barnet så tidlig. Poden sov sammen med oss frem til hun var 14-15 mnd (pappa fikk imidlertid sove i samme seng som oss). Vi prioriterte på denne måten både for å få god nattesøvn, og fordi vi mente barnet hadde godt av å være nær oss om natten og føle seg helt trygg og ikke ensom.

Fra 14-15 mnd begynte vi å legge henne i egen seng (hun ble kjempesint de første 3-4 nettene, så jeg måtte mange turer innom soverommet og trøste litt og si godnatt, men så vente hun seg til å sovne alene).

Nå sovner hun i egen seng uten protest hver kveld, og så får hun komme opp i sengen min hvis hun våkner og gråter på natten, det synes jeg er en måte som har fungert utmerket for oss.

Jeg vet ikke om det er på grunn av det fokuset vi har hatt på trygghet og nærhet (også på andre områder enn soving), eller om vi bare har vært heldige, men vi har ihvertfall ei jente som er så utadvent, selvsikker og glad at det noen ganger er vanskelig å tro at hun er nært i slekt med meg

Jeg er også av den som rynker på nesen når foreldre omtaler barn som "sjefen". Selv om det såklart kan ha blitt sagt på tull

Det må jeg innrømme at jeg ofte gjør og det er halvt i alvor også.. jeg har jo lagt om livet mitt etter at jeg fikk barn, og jeg må prioritere poden sine behov og ønsker før mine behov og ønsker, så hun styrer jo livet mitt ganske mye. Men det er ikke ment som en klage eller på noensomhelst annen negativ måte, det er bare en litt humoristisk måte å uttrykke at jeg har viktigere prioriteringer enn mine egoistiske ønsker.

[Gjest Madeline]

Det måtte vel være mer naturlig at mor og far lå i dobbeltsenga og barnet lå i enkeltsenga? Da har barnet egen seng men fremdeles tryggheten det er å ha foreldrene i nærheten.

[Trill]

Eg tra sønnen vår over i vår seng i 6-7tida om morningen so slumra vi litt i lag før vi står opp.

Vår søve mykje bedre når han søve aleine i senga si- enn ilag med oss. Då våkna han heeile tida- samme gjer vi.

Trur alle barn har godt av å sove aleine.

Ka syns typen din om at han må sove aleine då?

[Gjest Anonymous]

Motsatt av de jeg kjenner. Alle synes det har vert søtt med ny baby i sengen, men kjenner ingen som ikke har fått problemer.

Dere velger selv, men obs obs. Hvor lenge hadde du tenkt å dele seng med barnet.

Du anbefaler det ja, men hører ingen fagfolk anbefaler dette. opp til deg.

[Gjest Anonymous]

Andre foreldre får da like gode bånd selv om de ikke sover i samme seng. Dette vil helt sikkert gå greit helt til du finner ut at hun skal i sin egen seng.

Når hadde dere tenkt at hun skal flytte ut? Hvordan forestiller du deg det blir?