Demotivert av ulykkelig forelskelse.

[AnonymBruker]

Er det vanlig?  Er bare så dritt lei av at det aldri klaffer. 

Anonymkode: b3f72...b69

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik, er skikkelig sliten.

Anonymkode: 451df...412

[Gjest thestranger]

Er i samme båt. Man finner god tone med noen, men så forandrer de mening eller går til noen andre.

[AnonymBruker]

13 timer siden, thestranger skrev:

Er i samme båt. Man finner god tone med noen, men så forandrer de mening eller går til noen andre.

lurer på hva det er med oss jeg? har vært slik hele tiden. og jeg er så lei, alltid lei meg fordi den jeg liker er med en annen. 
Og så føler jeg at andre kvinner ikke vil at jeg skal komme til. det er som om menn ikke tør å være offentlige med meg pga det liksom er lite kult? Blir jo rabalder om jeg skulle innrømme noe til noen som holder på med ei av de andre. og så føler jeg at de kan finne på å date noen, bare for at ikke jeg skal komme til. 
Slik hadde jeg det alltid i ungdommen. Alltid var det en annen som var interessant for han jeg likte. 
typisk nok, hadde jeg sjangse på skolens mest populære gutt i 10.klasse når ejg selv var i 8. Dette var også dårlig likt blandt de populære jentene. han var også sammen med skolens populære mens han prøvde seg på meg. jeg spurte han rett ut, hvorfor han var sammen med henne, hvis han skulle prøve seg på meg, og han ville liksom ikke gi noe klart svar..mumlet bare noe med at hun var grei nok og populær. Det var den tiden jeg begynte å "blomstre". 

 

Anonymkode: b3f72...b69

[Gjest thestranger]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

lurer på hva det er med oss jeg? har vært slik hele tiden. og jeg er så lei, alltid lei meg fordi den jeg liker er med en annen. 
Og så føler jeg at andre kvinner ikke vil at jeg skal komme til. det er som om menn ikke tør å være offentlige med meg pga det liksom er lite kult? Blir jo rabalder om jeg skulle innrømme noe til noen som holder på med ei av de andre. og så føler jeg at de kan finne på å date noen, bare for at ikke jeg skal komme til. 
Slik hadde jeg det alltid i ungdommen. Alltid var det en annen som var interessant for han jeg likte. 
typisk nok, hadde jeg sjangse på skolens mest populære gutt i 10.klasse når ejg selv var i 8. Dette var også dårlig likt blandt de populære jentene. han var også sammen med skolens populære mens han prøvde seg på meg. jeg spurte han rett ut, hvorfor han var sammen med henne, hvis han skulle prøve seg på meg, og han ville liksom ikke gi noe klart svar..mumlet bare noe med at hun var grei nok og populær. Det var den tiden jeg begynte å "blomstre". 

 

Anonymkode: b3f72...b69

Jeg aner ikke. Det har alltid vært sånn for meg. De få gangene jeg får følelser for noen og som jeg ønsker å være sammen med, velger oftest noen andre og det er hardt å tenke på at den personen er sammen med en annen. Jeg er aldri den noen kjemper for. Så har ikke noe svar på det. Er vant til å leve i skyggen, men hadde vært fint å leve i skyggen med noen. Føler meg som den enstøingen bare fordi jeg noen ikke vil beholde meg. Man føler seg så usynlig og hadde vært fint å bli sett, og ha noen som stiller opp for seg og ha noen å stille opp for og virkelig være der for noen. Det er et savn. At man bryr seg og at det går begge veier.

[yunayinu]

5 timer siden, thestranger skrev:

Jeg aner ikke. Det har alltid vært sånn for meg. De få gangene jeg får følelser for noen og som jeg ønsker å være sammen med, velger oftest noen andre og det er hardt å tenke på at den personen er sammen med en annen. Jeg er aldri den noen kjemper for. Så har ikke noe svar på det. Er vant til å leve i skyggen, men hadde vært fint å leve i skyggen med noen. Føler meg som den enstøingen bare fordi jeg noen ikke vil beholde meg. Man føler seg så usynlig og hadde vært fint å bli sett, og ha noen som stiller opp for seg og ha noen å stille opp for og virkelig være der for noen. Det er et savn. At man bryr seg og at det går begge veier.

Har det på akkurat samme måte. Er skikkelig lei av at dette skjer igjen og igjen. Jeg var stormforelska i en fyr i nesten ett år, før jeg bestemte meg for å kutte kontakten. Han hevdet han ikke var i stand til å utvikle følelser for noen, men det var nok bare en penere måte å si "Du er ikke bra/pen/interessant nok til å bli kjæresten min" på. Det stakk litt i brystet da jeg så han hadde lagt ut et bilde på instagram med en annen jente, bare et par dager senere... 

[AnonymBruker]

Jeg blir så demotivert for alt liksom. De sier jo at kjærligheten ikke bør være meningen med livet, og at lykke ikke bør legges i det, og det er jo fornuftig, men det er litt vanskelig. blir liksom så glad når jeg får øyer for noen, men gleden varer ofte ikke lenge. 
De kan være eller virke interessert i meg, men de glemmer meg liksom fortere enn andre. Når de blir forelska i neste så gir de mer for dem enn for meg, og kan kanskje prøve å ta kontakt med meg igjen om de blir avvist av denne, men så fort denne andre damen er tilbake eller tilgjenglige så "kaster de meg vekk" igjen fort som f. Lurer på hvordan det føles å være så prioritert. 
Nesten så jeg er sint på de voksne for at de alltid sa "din dag kommer" "en dag er det du som har det slik" men det skjer ikke. er alltid vitne til at den jeg liker heller står på stasjonen for å hente en annen, mens jeg går alene hjem eller blir hentet av mamma eller en venn.

 

Anonymkode: b3f72...b69

[AnonymBruker]

Man gleder seg liksom ikke over jobb, er ingen man liksom skal møte som betyr noe spesielt. ingen som er glad i deg tilbake. 

Anonymkode: b3f72...b69

[Gjest thestranger]

1 time siden, yunayinu skrev:

Har det på akkurat samme måte. Er skikkelig lei av at dette skjer igjen og igjen. Jeg var stormforelska i en fyr i nesten ett år, før jeg bestemte meg for å kutte kontakten. Han hevdet han ikke var i stand til å utvikle følelser for noen, men det var nok bare en penere måte å si "Du er ikke bra/pen/interessant nok til å bli kjæresten min" på. Det stakk litt i brystet da jeg så han hadde lagt ut et bilde på instagram med en annen jente, bare et par dager senere... 

Huu, ja, det er sårt. Begynner å bli vant til avvisninger, men hadde vært hyggelig å ha funnet en fyr som følte det samme istedet for å gi falske forhåpninger. Det er typisk at man finner god tone med noen, men så ombestemmer de seg og velger en annen, eller så har de ikke kommet over eksen. Det er alltid noen andre med i bildet som blir valgt istedet. Så skjønner godt hvordan du har det. Blir lei av ensomheten og de lange dagene. Hadde vært hyggelig å hatt noen å snakke med, planlegge med og tilbringe tid med. Føler meg ikke som et menneske for tiden. Alle rundt meg har noen, men ikke jeg.

[AnonymBruker]

Jeg er nå 40 og har enda ikke opplevd kjærlighet. Alle kjærestene jeg har hatt har jeg hatt svake følelser for. Jeg lurer på hvordan det er å elske noen og bli elsket tilbake. 

Anonymkode: f02a1...0c3

[AnonymBruker]

4 timer siden, thestranger skrev:

Huu, ja, det er sårt. Begynner å bli vant til avvisninger, men hadde vært hyggelig å ha funnet en fyr som følte det samme istedet for å gi falske forhåpninger. Det er typisk at man finner god tone med noen, men så ombestemmer de seg og velger en annen, eller så har de ikke kommet over eksen. Det er alltid noen andre med i bildet som blir valgt istedet. Så skjønner godt hvordan du har det. Blir lei av ensomheten og de lange dagene. Hadde vært hyggelig å hatt noen å snakke med, planlegge med og tilbringe tid med. Føler meg ikke som et menneske for tiden. Alle rundt meg har noen, men ikke jeg.

Akkurat sånn føler jeg det også! Avvisningene går utover selvfølelsen og lysten til å fortsette å date, men jeg vil jo helst ikke gi meg før jeg finner det jeg leter etter. De gangene jeg møter noen jeg blir betatt av eller kjenner jeg kan utvikle følelser for, er det alltid noe som stopper dem. Ikke riktige følelser, ikke over eksen... Det gjør vondt ☹️

Anonymkode: 9265d...900

[AnonymBruker]

På 21.12.2018 den 9.37, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn føler jeg det også! Avvisningene går utover selvfølelsen og lysten til å fortsette å date, men jeg vil jo helst ikke gi meg før jeg finner det jeg leter etter. De gangene jeg møter noen jeg blir betatt av eller kjenner jeg kan utvikle følelser for, er det alltid noe som stopper dem. Ikke riktige følelser, ikke over eksen... Det gjør vondt ☹️

Anonymkode: 9265d...900

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg har ikke glemt han enda liksom. Jeg sikret meg ved å ikke bli ordentlig kjent med ham. men jeg angrer. jeg lurer på hvordan han egentlig er. hvorfor tar han kontakt av og til? er han fremdeles litt interessert? han ser alle storyene mine på insta. Det er vanskeligere å gå videre når han aldri fikk vite. 
men han forelsket seg i en annen i ettertid, hun har kjærerste. jeg er bare så redd hun skal dumpe kjæresten og gå til han her, og så er jeg nok en gang den som blir valgt bort. det gjorde det enda mer uaktuelt å innrømme noe til han, for tenk om han tar meg og så tar hun kontakt...og så kaster han meg på dør så fort hun lar seg høre fra? skulle ikke forundre meg. selv om jeg var "først" så er hun sikkert mye mer spennende og tiltrekkende. 

Anonymkode: b3f72...b69

[Gjest thestranger]

På 21.12.2018 den 9.37, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn føler jeg det også! Avvisningene går utover selvfølelsen og lysten til å fortsette å date, men jeg vil jo helst ikke gi meg før jeg finner det jeg leter etter. De gangene jeg møter noen jeg blir betatt av eller kjenner jeg kan utvikle følelser for, er det alltid noe som stopper dem. Ikke riktige følelser, ikke over eksen... Det gjør vondt ☹️

Anonymkode: 9265d...900

Ja, jeg er mest lei av at det alltid er noen andre i bildet som de foretrekker og det er aldri jeg som blir valgt. Det er bare typisk.

[AnonymBruker]

TS her... jeg er generelt demotivert...for gleden er så himla kortvarig når man liker noen. det kommer alltid en nedtur. 
 

Anonymkode: b3f72...b69