«Straffe» 6-åring?

[Gjest BearMama]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han ble mobbet en liten stund av en eldre gutt i barnehagen da han var 4, og fortalte om det hjemme hver gang denne gutten hadde gjort noe som gjorde ham lei seg. Det ville derfor forundre meg stort om han ikke skulle fortelle meg om dette nå, når han i tillegg er 2 år eldre.

Vi snakker generelt mye om følelser og hvordan man har det i hverdagen- og han snakker villig vekk om hvordan dagen hans har vært hver dag. Han snakker stadig om hvor gøy det er at han har fått så mye nye venner på skolen, og flere ganger i uka kommer det gutter og spør om han vil være med ut å leke. Det er altså absolutt ingenting som tyder på at han blir mobbet.

——————

Forøvrig sier læreren også at det er flere gutter i klassen som holder på sånn som min sønn (altså dytter andre uprovosert o.l.), så det er tydeligvis ikke så helt unormalt for alderen (til alle dere som skriker ut om at dette er veldig unormalt).

Det var en over her som skrev at det nok handler om manglende impulskontroll- og jeg tror nok også at mye ligger der. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan vi skal greie å «få den på plass». 

Vi snakker strengt med ham når vi får høre at han har tatt dårlige valg (dette er lærerens ord om disse handlingene- og hun snakker mye til klassen om viktigheten av å ta gode valg). Men vi har fortsatt ikke gitt ham straff i form av at han ikke får se på tv/ikke får gå ut og leke o.l. Grunnen til at vi ikke har gjort dette enda, er fordi jeg, så lenge jeg har hatt barn, har blitt tutet ørene fulle om at straff ikke hjelper. Det var jo også det de sikkert 5-6 første svarene i denne tråden sa. Jeg har derfor tenkt at det ikke var noen vits i- men nå lurer jeg på om det kanskje må til likevel, for å få ham til å forstå alvoret.

ts

Anonymkode: 039af...444

Det er ikke straff å ikke få goder. Det er en en konsekvens på lik linje som konsekvens av god atferd. 

Dårlig atferd. Konsekvens, inndragning av goder.

God atferd. Konsekvens, mer goder og mer frihet.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BearMama skrev:

Det er ikke straff å ikke få goder. Det er en en konsekvens på lik linje som konsekvens av god atferd. 

Dårlig atferd. Konsekvens, inndragning av goder.

God atferd. Konsekvens, mer goder og mer frihet.

Inndragning av goder er jo nettopp en straff. Det er en straff gitt som en konsekvens av dårlig oppførsel. Men ja, jeg ser at straff antakelig må til nå, for å få ham til å endre atferd.

ts

Anonymkode: 039af...444

[AnonymBruker]

Dere får ta en dag fri fra jobb og fotfølge han på skolen!

Anonymkode: b3d4f...e55

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om tett observasjon av gutten. Det kan ligge en uoppdaget årsak bak atferden. Det nytter lite med husarrest, hvis årsaken er at han blir truet/utfordret av f.eks eldre elever. 

Selvsagt kan dere gi konsekvenser som inndragelse av goder/husarrest parallellt med observasjon, men det høres underlig ut at en i utgangspunktet trivelig og veltilpasset gutt skal snu så brått helt uten grunn. 

Anonymkode: 141a4...d6e

[I Grosny]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Han ble mobbet en liten stund av en eldre gutt i barnehagen da han var 4, og fortalte om det hjemme hver gang denne gutten hadde gjort noe som gjorde ham lei seg. Det ville derfor forundre meg stort om han ikke skulle fortelle meg om dette nå, når han i tillegg er 2 år eldre.

Vi snakker generelt mye om følelser og hvordan man har det i hverdagen- og han snakker villig vekk om hvordan dagen hans har vært hver dag. Han snakker stadig om hvor gøy det er at han har fått så mye nye venner på skolen, og flere ganger i uka kommer det gutter og spør om han vil være med ut å leke. Det er altså absolutt ingenting som tyder på at han blir mobbet.

——————

Forøvrig sier læreren også at det er flere gutter i klassen som holder på sånn som min sønn (altså dytter andre uprovosert o.l.), så det er tydeligvis ikke så helt unormalt for alderen (til alle dere som skriker ut om at dette er veldig unormalt).

Det var en over her som skrev at det nok handler om manglende impulskontroll- og jeg tror nok også at mye ligger der. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan vi skal greie å «få den på plass». 

Vi snakker strengt med ham når vi får høre at han har tatt dårlige valg (dette er lærerens ord om disse handlingene- og hun snakker mye til klassen om viktigheten av å ta gode valg). Men vi har fortsatt ikke gitt ham straff i form av at han ikke får se på tv/ikke får gå ut og leke o.l. Grunnen til at vi ikke har gjort dette enda, er fordi jeg, så lenge jeg har hatt barn, har blitt tutet ørene fulle om at straff ikke hjelper. Det var jo også det de sikkert 5-6 første svarene i denne tråden sa. Jeg har derfor tenkt at det ikke var noen vits i- men nå lurer jeg på om det kanskje må til likevel, for å få ham til å forstå alvoret.

ts

Anonymkode: 039af...444

Det kan se ut som rampestreker gir kred i hans klassemiljø.  

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Inndragning av goder er jo nettopp en straff. Det er en straff gitt som en konsekvens av dårlig oppførsel. Men ja, jeg ser at straff antakelig må til nå, for å få ham til å endre atferd.

ts

Anonymkode: 039af...444

Man bruker ikke ordet straff når en oppdrar barn. Det er et veldig negativt ladet ord og straff er noe en forbinder med kriminelle handlinger som voksne gjør. 

Du får ikke straff om du ikke kommer på jobb en dag uten å si ifra. Men du får en konsekvens i form av trekk i lønn og sikkert er muntlig advarsel.

[AnonymBruker]

Her i huset hadde det blitt konsekvenser, og hvis ikke endring etter dette, beskjed om at keg kom til å bli med han på skolen hver dag inntil han sluttet å tulle.

Anonymkode: 92ebd...632

[AnonymBruker]

10 minutter siden, BearMama skrev:

Man bruker ikke ordet straff når en oppdrar barn. Det er et veldig negativt ladet ord og straff er noe en forbinder med kriminelle handlinger som voksne gjør. 

Du får ikke straff om du ikke kommer på jobb en dag uten å si ifra. Men du får en konsekvens i form av trekk i lønn og sikkert er muntlig advarsel.

Alvorlig talt, potato, potato, altså   Det å inndra goder er jo en straff, samme hvor mye du sier at «man bruker ikke ordet straff når man oppdrar barn». Barnet vil selvsagt oppleve det som en straff å ikke få se på tv i en uke, akkurat som om jeg ville oppleve det som en straff å bli trukket i lønn hvis jeg unnlot å møte opp på jobb uten å si ifra en dag. Det blir jo ikke mindre straff av å isteden kalle det «konsekvens», og det blir ikke mindre straff selv om du ikke synes man skal kalle det «straff» når det handler om barneoppdragelse  

Det å få straff er en av mange konsekvenser som kan komme som en følge av kjip oppførsel (i ordets videste forstand). Andre konsekvenser som kan følge av av kjip oppførsel er f.eks at man mister venner, man kan få dårlig ordenskarakter, en kan bli baksnakket, andre kan gjøre kjipe ting tilbake mot deg osv. Jeg vet ikke om du helt forstår forskjellen på ordet «konsekvens» og ordet «straff»?!  

TS

Anonymkode: 039af...444

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Han ble mobbet en liten stund av en eldre gutt i barnehagen da han var 4, og fortalte om det hjemme hver gang denne gutten hadde gjort noe som gjorde ham lei seg. Det ville derfor forundre meg stort om han ikke skulle fortelle meg om dette nå, når han i tillegg er 2 år eldre.

Vi snakker generelt mye om følelser og hvordan man har det i hverdagen- og han snakker villig vekk om hvordan dagen hans har vært hver dag. Han snakker stadig om hvor gøy det er at han har fått så mye nye venner på skolen, og flere ganger i uka kommer det gutter og spør om han vil være med ut å leke. Det er altså absolutt ingenting som tyder på at han blir mobbet.

——————

Forøvrig sier læreren også at det er flere gutter i klassen som holder på sånn som min sønn (altså dytter andre uprovosert o.l.), så det er tydeligvis ikke så helt unormalt for alderen (til alle dere som skriker ut om at dette er veldig unormalt).

Det var en over her som skrev at det nok handler om manglende impulskontroll- og jeg tror nok også at mye ligger der. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan vi skal greie å «få den på plass». 

Vi snakker strengt med ham når vi får høre at han har tatt dårlige valg (dette er lærerens ord om disse handlingene- og hun snakker mye til klassen om viktigheten av å ta gode valg). Men vi har fortsatt ikke gitt ham straff i form av at han ikke får se på tv/ikke får gå ut og leke o.l. Grunnen til at vi ikke har gjort dette enda, er fordi jeg, så lenge jeg har hatt barn, har blitt tutet ørene fulle om at straff ikke hjelper. Det var jo også det de sikkert 5-6 første svarene i denne tråden sa. Jeg har derfor tenkt at det ikke var noen vits i- men nå lurer jeg på om det kanskje må til likevel, for å få ham til å forstå alvoret.

ts

Anonymkode: 039af...444

Det å ikke gi straff/konsekvenser, men heller kun rose når noe er bra, er en type pedagogikk som var populær for noen år siden. Men det finns en mellomting. Vi kan ikke overse det totalt når noen gjør noe galt, også rose de etterpå for at de satt pent ved bordet. Da kommer man jo unna med det som ikke var lov. Jeg har selv jobbet med barn. Et barn innrømte en gang at hn aldri fikk konsekvenser for dårlig oppførsel hjemme. «Truet» vi med å sende melding hjem, lo hn oss bare opp i ansiktet, og trakk på skuldrene om vi gjennomførte det. Så fortsatte den dårlige oppførselen. 

Anonymkode: 6a25d...f55

[AnonymBruker]

Altså.....han gjør faenskap og eneste straffen hans er at dere tar en prat med han.....Det er jo ikke akkurat "avskrekkende". Nå må dere se å oppdra gutten å gi konsekvenser for det han gjør. Så lenge han ikke får noen som helst konsekvenser for handlingene sine så vil han jo heller ikke slutte med noe han synes er kjempegøy.

Bli feks enig med skolen at om han tetter doer osv så må han selv på med gummihansker å fiske det opp og moppe gulvene. La han rydde opp etter seg selv.

Anonymkode: 90b8d...cdb

[AnonymBruker]

34 minutter siden, BearMama skrev:

Man bruker ikke ordet straff når en oppdrar barn. Det er et veldig negativt ladet ord og straff er noe en forbinder med kriminelle handlinger som voksne gjør. 

Du får ikke straff om du ikke kommer på jobb en dag uten å si ifra. Men du får en konsekvens i form av trekk i lønn og sikkert er muntlig advarsel.

Ja, at man får trekk i lønn når man ikke møter på jobb er en NATURLIG konsekvens. Å inndra iPad fordi man spenner bein på andre unger er straff, ikke en konsekvens. 

Skal man kalle det *konsekvens* er det en forutsetning at konsekvensen følger naturlig av handlingen. Hva du kaller det har ingenting å si, det du beskriver er straff. 

Anonymkode: fdf8a...8f7

[AnonymBruker]

Inndra alt av julegaver. Så kan han sitte og tenke på hva han har gjort mens de andre pakker opp. Han kunne satt fyr på hele skolen! Der er alvorlig og må straffes, men selvsagt ikke med vold. 

Anonymkode: b9bba...afc

[Rosmarin(ert)]

Hysteriske foreldre er jo livredde for ordet "straff". Kall det konsekvenser, kall det straff, kall det hva som helst. Greia er jo at det tydeligvis ikke fungerer å "snakke ordentlig sammen". Sånn er det bare. Vi hadde et nek av en gutt i klassen min som holdt på sånn, moren hans var enda mer nek og "snakket ordentlig" til ham hver gang noe skjedde. Det fortsatte jo bare, eskalerte til å sende opp fyrverkeri i klasserommet på ungdomsskolen, slenge pulter ut av vinduet, rote i andres sekker (husker fortsatt da han fant bind og en ren truse i sekken min og la det på pulten min - midt i klasserommet, var 12 år og hadde nettopp fått mensen - dritfett). Denne moren trodde ikke på "straff" (eller konsekvens, igjen - kall det hva du vil). Faren var ute av bildet, ikke at det er relevant.

Poenget er at det må jo SKJE noe. Det holder jo tydeligvis ikke det dere gjør nå, da må det sterkere midler til. Han skjønner at han gjør noe galt, men fortsetter å gjøre det, da hjelper det ikke å snakke om at andre blir lei seg eller får vondt. Da må ting få følger. I verste fall, som noen har vært inne på her, så får guttungen et bøllestempel som er kjempevanskelig å bli kvitt. Å nekte julegaver har jeg ingen tro på. Dersom alt dette foregår i skoletiden og ting er fint ellers, så ville jeg brukt juleferien til å snakke enda mer, og gjøre det klinkende klart hvilke forventninger dere har for 2019, samt diskutere potensielle konsekvenser/følger/straff/repsalier dersom han ikke gjør som dere har avtalt.

[Gjest BearMama]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, at man får trekk i lønn når man ikke møter på jobb er en NATURLIG konsekvens. Å inndra iPad fordi man spenner bein på andre unger er straff, ikke en konsekvens. 

Skal man kalle det *konsekvens* er det en forutsetning at konsekvensen følger naturlig av handlingen. Hva du kaller det har ingenting å si, det du beskriver er straff. 

Anonymkode: fdf8a...8f7

Det er en NATURLIG konsekvens å ta vekk en gode når en ikke betaler ungene sine lønn for å eksistere. 

[Gjest BearMama]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alvorlig talt, potato, potato, altså   Det å inndra goder er jo en straff, samme hvor mye du sier at «man bruker ikke ordet straff når man oppdrar barn». Barnet vil selvsagt oppleve det som en straff å ikke få se på tv i en uke, akkurat som om jeg ville oppleve det som en straff å bli trukket i lønn hvis jeg unnlot å møte opp på jobb uten å si ifra en dag. Det blir jo ikke mindre straff av å isteden kalle det «konsekvens», og det blir ikke mindre straff selv om du ikke synes man skal kalle det «straff» når det handler om barneoppdragelse  

Det å få straff er en av mange konsekvenser som kan komme som en følge av kjip oppførsel (i ordets videste forstand). Andre konsekvenser som kan følge av av kjip oppførsel er f.eks at man mister venner, man kan få dårlig ordenskarakter, en kan bli baksnakket, andre kan gjøre kjipe ting tilbake mot deg osv. Jeg vet ikke om du helt forstår forskjellen på ordet «konsekvens» og ordet «straff»?!  

TS

Anonymkode: 039af...444

Fordi ordet «straff» faktisk er forbundet med fysisk avstraffelse som i gamle dager, noe man har gått bort i fra. Det er derfor folk reagerer på setninger som sier «skal jeg straffe barnet», nettopp fordi det «straff» er ekstremt negativt ladet og det oppfattes som du skal påføre barnet ditt skade.

Pedagoger og spesialpedagoger har gått helt bort fra å bruke ordet «straff» nettopp fordi det er et skremmende og negativt ord. 

Konsekvens blir mer riktig bruk da det er å gjøre goder mindre tilgjengelig for barnet. Det er «ubehagelig påføring» for barnet i den forstand at barnet blir irettesatt og at dårlig atferd får følger.

Om du hadde hørt at noen skulle gå hjem å straffe ungen sin for noe så tror jeg du også automatisk hadde reagert negativt å tenkt at den ungen kanskje skulle få et slag eller en form for mer enn en prat om rett og galt.

Ryddet for innhold med opphavsrett. Edie, adm.

Endret 19. desember 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg synes det er horribelt at barn nå til dags vokser opp uten å oppleve frykt. Det gjorde nemlig jeg - hadde en mor som var snill som dagen, overbeskyttende og pedagogisk som fy. Fikk aldri straff, aldri hatt husarrest en gang. 

Jeg var et snilt barn (utenom litt utagering i tenårene). Og jeg er en jævla snill voksen. Jeg tåler ikke tilsnakk, får et enormt ubehag hvus folk blir sinte og er dårlig på å takle kritikk. Jeg får angst og vil helst gjemme meg. 

Hadde mulighet til å få en lederstilling, men jeg takket nei fordi jeg vet at jeg ikke er skikket til det. Jeg er svak og ei pingle og jeg HATER det! Kommer meg ikke opp og frem på grunn av det. Har heldigvis et greit utseende og er relativt smart så jeg klarer meg.

Bare husk: dere skal forme barn som blir sterke voksne. Som skal tåle voksenlivet og en hard, urettferdig verden. Barn har godt av å lære å respektere voksne. Å være litt redde for å gjøre noe farlig på grunn av konsekvensene det kan få. De tåler at voksne blir sinte. 

Jeg snakker ikke om fysisk avstraffelse her, men hev nå stemmen litt da i det minste. Så de forstår at det er alvor.

Vi trenger ikke en ny generasjon med #krenka pinglemennesker.

Anonymkode: 32fa6...afa

[Tabris]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det er horribelt at barn nå til dags vokser opp uten å oppleve frykt. Det gjorde nemlig jeg - hadde en mor som var snill som dagen, overbeskyttende og pedagogisk som fy. Fikk aldri straff, aldri hatt husarrest en gang. 

Jeg var et snilt barn (utenom litt utagering i tenårene). Og jeg er en jævla snill voksen. Jeg tåler ikke tilsnakk, får et enormt ubehag hvus folk blir sinte og er dårlig på å takle kritikk. Jeg får angst og vil helst gjemme meg. 

Hadde mulighet til å få en lederstilling, men jeg takket nei fordi jeg vet at jeg ikke er skikket til det. Jeg er svak og ei pingle og jeg HATER det! Kommer meg ikke opp og frem på grunn av det. Har heldigvis et greit utseende og er relativt smart så jeg klarer meg.

Bare husk: dere skal forme barn som blir sterke voksne. Som skal tåle voksenlivet og en hard, urettferdig verden. Barn har godt av å lære å respektere voksne. Å være litt redde for å gjøre noe farlig på grunn av konsekvensene det kan få. De tåler at voksne blir sinte. 

Jeg snakker ikke om fysisk avstraffelse her, men hev nå stemmen litt da i det minste. Så de forstår at det er alvor.

Vi trenger ikke en ny generasjon med #krenka pinglemennesker.

Anonymkode: 32fa6...afa

Jeg tror ikke det er helt slik det fungerer. Du må huske på at i tillegg til miljø har man også genetikk. Hva man tåler eller ikke kommer både an på genetikk og miljø. Det er ikke til et barns fordel å vokse opp med å føle frykt.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er horribelt at barn nå til dags vokser opp uten å oppleve frykt. Det gjorde nemlig jeg - hadde en mor som var snill som dagen, overbeskyttende og pedagogisk som fy. Fikk aldri straff, aldri hatt husarrest en gang. 

Jeg var et snilt barn (utenom litt utagering i tenårene). Og jeg er en jævla snill voksen. Jeg tåler ikke tilsnakk, får et enormt ubehag hvus folk blir sinte og er dårlig på å takle kritikk. Jeg får angst og vil helst gjemme meg. 

Hadde mulighet til å få en lederstilling, men jeg takket nei fordi jeg vet at jeg ikke er skikket til det. Jeg er svak og ei pingle og jeg HATER det! Kommer meg ikke opp og frem på grunn av det. Har heldigvis et greit utseende og er relativt smart så jeg klarer meg.

Bare husk: dere skal forme barn som blir sterke voksne. Som skal tåle voksenlivet og en hard, urettferdig verden. Barn har godt av å lære å respektere voksne. Å være litt redde for å gjøre noe farlig på grunn av konsekvensene det kan få. De tåler at voksne blir sinte. 

Jeg snakker ikke om fysisk avstraffelse her, men hev nå stemmen litt da i det minste. Så de forstår at det er alvor.

Vi trenger ikke en ny generasjon med #krenka pinglemennesker.

Anonymkode: 32fa6...afa

Slik er jeg også og jeg har levd flere år i traumer og frykt. 

Anonymkode: 13fd6...586

[Gjest BearMama]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er horribelt at barn nå til dags vokser opp uten å oppleve frykt. Det gjorde nemlig jeg - hadde en mor som var snill som dagen, overbeskyttende og pedagogisk som fy. Fikk aldri straff, aldri hatt husarrest en gang. 

Jeg var et snilt barn (utenom litt utagering i tenårene). Og jeg er en jævla snill voksen. Jeg tåler ikke tilsnakk, får et enormt ubehag hvus folk blir sinte og er dårlig på å takle kritikk. Jeg får angst og vil helst gjemme meg. 

Hadde mulighet til å få en lederstilling, men jeg takket nei fordi jeg vet at jeg ikke er skikket til det. Jeg er svak og ei pingle og jeg HATER det! Kommer meg ikke opp og frem på grunn av det. Har heldigvis et greit utseende og er relativt smart så jeg klarer meg.

Bare husk: dere skal forme barn som blir sterke voksne. Som skal tåle voksenlivet og en hard, urettferdig verden. Barn har godt av å lære å respektere voksne. Å være litt redde for å gjøre noe farlig på grunn av konsekvensene det kan få. De tåler at voksne blir sinte. 

Jeg snakker ikke om fysisk avstraffelse her, men hev nå stemmen litt da i det minste. Så de forstår at det er alvor.

Vi trenger ikke en ny generasjon med #krenka pinglemennesker.

Anonymkode: 32fa6...afa

Tro meg. Ungen min er ikke redd for en hevet stemme. Jeg kan være ekstremt streng og selv voksne kan fryse til når jeg snakker til dem, som de som prøver å presse seg inn på bussen før folk kommr seg av eller tilsvarende situasjoner.

Han får én advarsel og så fjerner jeg han øyeblikkelig om han gjør noe han ikke skal. At jeg ikke straffer ungen min betyr ikke at jeg ikke er steng og at han ikke vet hva en «sinna» mamma er. 

Verken jeg eller mannen er redd for å ta en litt høylydt diskusjon eller vise at vi er irritert på hverandre og ungen vår er IKKE redd for å vise misnøye eller si ifra. 

Han vet at livet ikke bare er en dans på roser og at man ikke alltid kan få viljen sin. Og med tiden vil han lære at livet ikke alltid er rettferdig. 

Det er stor forskjell på tafatte foreldre som bare smiler og duller med ungene sine og de som på de fleste måter gjør ting pedagogisk riktig, men som også blander inn sunn fornuft.

Endret 18. desember 2018 av BearMama

[Reveenka]

Jeg regner med at TS kjenner gutten sin best og om hun ikke mener at han blir mobbet så tror jeg på det. Det er uansett ikke noe nytt at gutter med manglende impulskontroll skal tøffe seg for hverandre og så fortsetter ballen å rulle..

Det at foreldrene til gutten gang på gang forklarer og forteller gutten hva handlingene hans gjør mot omgivelsene har åpenbart ingen effekt. Hadde den tilnærmingen fungert hadde gutten sluttet med rampestreker og ødeleggelser. Så prøv noe nytt i stedet. 

Er rektor involvert? Det kan hende at en autorativ skikkelse kan gjøre susen. Hva om rektor satte seg ned med guttene og forklarte i detalj hva som er konsekvensene av tette doer og ugang i frikvarter. Eller så kan dere som foreldre viser gutten samfunnets spilleregler med handling. Det lønner seg å følge spillereglene her i livet, da skjer det fine ting. Når gutter gjør ugang og ødelegger for andre da får det direkte konsekvenser som tap av goder. Vis også at dere er foreldre som kan stoles på. At det dere sier gjelder og ikke bare er tomme ord - det gir trygge barn.

Forresten, det med at skoleeiendom ødelegges (tette doer), det er en soleklar sak for konfliktrådet. Og de kan helt sikkert hjelpe dere gratis om dere spør.