Gå til innhold

Hva er hensikten til psykologer?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Uten at jeg skal bedømme din helse, vil jeg kommentere det at du har skrevet under på noe du ikke vet hva er. Det forteller meg at du på et eller annet vis ikke har vært helt tilstede. Det kan forstås som at du har vært for syk, eller for godtroende (man stoler gjerne veldig på fagfolk), eller at de som fikk deg til å skrive under har fått deg til å gjøre noe du ikke er fullt innforstått med. Når du sier du har vært med i et forskningsprosjekt uten at du har skjønt det, er det mye som tyder på at du ikke har vært/er "normalt oppegående" i betydningen frisk og klar i hodet. Men det tyder også på at fagpersonell har trådd over dine grenser. Man skal være fullt bevisst hva man er med på.

Jeg har erfaring innen psykologi/psykiatri, både som student og pasient. Mitt syn på psykiatrien har endret seg fra å ha full tiltro til psykiatrisk behandling, til å være kritisk til systemet og måten man behandles på. Det er mye fort inn, fort ut, begrenset tid, rett på diagnose uten full kjennskap til personen og situasjonen. En diagnose settes for å bestemme behandlingsforløp, og det er fullt forståelig. Men mange får feil diagnose med påfølgende feil behandling, og mange settes på medisiner uten at det egentlig er behov for det. Jeg tror det veldig, veldig mange hadde trengt er rett og slett noen å snakke med, stole på og som ser dem, uten at man skal havne i en bås og behandles. Mye behandling er rett og slett å bli sett og anerkjent. 

Jeg tror psykologi har mye for seg som fag, men at systemet svikter de som søker hjelp. Jeg har møtt gode fagfolk og helt elendige fagfolk, som det er innen alle yrker. Jeg har møtt forståelse og oppriktig ønske om å hjelpe, og en holdning som ikke har ført til tillit til behandleren, men redsel for ikke å passe inn i en diagnose og derfor ikke få hjelp. Jeg har opplevd å bli kasteball, som igjen har ført til ytterlige sykdom, og jeg har opplevd å bli satt diagnoser på som senere har blitt fjernet uten at jeg har fått beskjed om det. Derfor har jeg fortalt senere behandlere om diagnosene, som har ført til at jeg har blitt satt i båsen "min diagnose" uten at jeg egentlig har hatt den lenger. 

Av og til trenger man bare noen med et åpent sinn og uten fordommer å snakke med.

Anonymkode: 63d31...593

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uten at jeg skal bedømme din helse, vil jeg kommentere det at du har skrevet under på noe du ikke vet hva er. Det forteller meg at du på et eller annet vis ikke har vært helt tilstede. Det kan forstås som at du har vært for syk, eller for godtroende (man stoler gjerne veldig på fagfolk), eller at de som fikk deg til å skrive under har fått deg til å gjøre noe du ikke er fullt innforstått med. Når du sier du har vært med i et forskningsprosjekt uten at du har skjønt det, er det mye som tyder på at du ikke har vært/er "normalt oppegående" i betydningen frisk og klar i hodet. Men det tyder også på at fagpersonell har trådd over dine grenser. Man skal være fullt bevisst hva man er med på.

Jeg har erfaring innen psykologi/psykiatri, både som student og pasient. Mitt syn på psykiatrien har endret seg fra å ha full tiltro til psykiatrisk behandling, til å være kritisk til systemet og måten man behandles på. Det er mye fort inn, fort ut, begrenset tid, rett på diagnose uten full kjennskap til personen og situasjonen. En diagnose settes for å bestemme behandlingsforløp, og det er fullt forståelig. Men mange får feil diagnose med påfølgende feil behandling, og mange settes på medisiner uten at det egentlig er behov for det. Jeg tror det veldig, veldig mange hadde trengt er rett og slett noen å snakke med, stole på og som ser dem, uten at man skal havne i en bås og behandles. Mye behandling er rett og slett å bli sett og anerkjent. 

Jeg tror psykologi har mye for seg som fag, men at systemet svikter de som søker hjelp. Jeg har møtt gode fagfolk og helt elendige fagfolk, som det er innen alle yrker. Jeg har møtt forståelse og oppriktig ønske om å hjelpe, og en holdning som ikke har ført til tillit til behandleren, men redsel for ikke å passe inn i en diagnose og derfor ikke få hjelp. Jeg har opplevd å bli kasteball, som igjen har ført til ytterlige sykdom, og jeg har opplevd å bli satt diagnoser på som senere har blitt fjernet uten at jeg har fått beskjed om det. Derfor har jeg fortalt senere behandlere om diagnosene, som har ført til at jeg har blitt satt i båsen "min diagnose" uten at jeg egentlig har hatt den lenger. 

Av og til trenger man bare noen med et åpent sinn og uten fordommer å snakke med.

Anonymkode: 63d31...593

Hva som er årsaken til at jeg skrev under kan ha mange faktorer. Da jeg skrev under på papirene var det av full tillit til helsevesenet. Å være deprimert svekker også konsenstrasjonen, det er ofte slik at når man er ganske nedtrykt fra før av, at man lar folk «tråkke» på én. Akkurat når det gjelder forskningsprosjektet, kan jeg ikke uttale meg videre for dette er det de involverte ansatte som vet hva som går ut på. Det kan mulig hende det bare var en undersøkelse av deprimerte- og jeg tror alle pasientene deres var en del av denne undersøkelsen, ikke bare meg. Jeg tror ikke de var ute etter å ta meg, de bare brukte konsekvent feil behandlingsform på meg. Å bruke ord som «å ikke være normalt oppegående» er ikke en riktig beskrivelse av en person som var redusert. Husk at å ikke være oppegående i oversatt betydning i helsevesenet betyr å være sengeliggende og ressurssvak, og det var jeg langt i fra. 

Det er som Sowhat? skriver (omformulert til mine egne ord) at når jeg selv visste hvor skoen trykker og visste selv akkurat hva det var jeg slet med og søkte etter en behandlingsform som kunne passe for meg- så fortsatte de bare med sin A4-behandling som ikke passet meg, som jeg var veldig klar og tydelig på. 

Enig med mye av det du skriver. 

Og vedrørende innlegget der en anonym mente at jeg ikke skal sitte på KG å dele min erfaring, og heller gå til rette instans:

Jeg har fått fjernet alle de grove faktafeilene i journalen via fylkesmannen, men ikke diagnosen. Den har jeg akseptert. 

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet

Du virker ganske vrang uti fra det du beskriver. Du krever sovetabletter, hvorfor gikk du til psykolog for det? Du vet vell at fastlegen like lett kan utskrive medisiner (også sovetabletter i alle former og styrker). 
Du går ikke til psykolog for å kun prate ut om tilfeldige og ubetydelige ting. De er der for å grave i både fortiden, nåtiden og fremtiden din. Du har ikke kompetanse til å vurdere om det fra din fortid er relevant for din psykiske helse idag eller ei, det er det behandlerne som har. Du stusset på at de stilte spørsmål, det er det de gjør under en utredning. De må stille spørsmål for å kartlegge problemene dine og hva slags behandling du trenger. Dette er elementært. Det at man faktisk skal snakke, og ikke bare medisineres er også elementært. Det at du i det hele tatt ble sjokkert over dette, sjokkerer meg. 

Har du ikke lært at du ALDRI skal skrive under på noe du ikke vet hva er eller evner å forstå hva som står i dem? Den der må du ta på din egen kappe. 
Du påstår at tv'en ikke kontrollerte deg, to ord senere så sier du nemlig at den gjorde den, den påvirket deg til en såpass grad at du sluttet å se på TV på grunn av det. Det er kontroll kjære deg. 
Om du er lat og uhygienisk kan vi ikke svare deg på, fordi det er vedkommende som var i samme rom som deg. Og de trenger ikke mye "hold" for å fastsette det standpunktet heller. 
Du går ikke til psykolog for å "ha noen å snakke med", ikke på den måten du formulerer deg. Og du påstår du har god formuleringsevne. Du får ikke sovetabletter fordi søvnen din er sårbar, igjen; god formuleringsevne? Virkelig? (fordi du kommer nå til å påstå at jeg misforstår, hvordan kan jeg misforstå når det du som velger å formulere deg på denne måten?). 

For å få behandling hos DPS så må du utredes, og da har de forskjellige hjelpemidler, spørreskjema og "tester" er noen av dem. For å få behandling hos DPS så må du også han en grunn. Det at du i det hele tatt kom inn dit uten en diagnose, den forstår jeg ikke. Fastlegen nevner ikke alltid en diagnose i henvendelsen, Det er fordi de ikke er psykologer, men som oftest så vil de beskrive situasjonen din godt nok, og da også ofte beskrive hva du trenger hjelp med, godt nok til at du får plass hos DPS f.eks. De som vurderer søknaden din, vil da se om du virkelig har et problem som de kan hjelpe deg med, og da også ha en diagnose i bakhodet. Avslag skjer enten på grunn av dårlig henvendelse, ikke reelle problemer som de kan hjelpe deg med eller plass mangel. Om du ikke ønsker en diagnose så har du ingenting der å gjøre. Og det hadde de også fortalt deg. Hadde du satt deg på bakbeina og furtet som en 4 åring fordi du ikke fikk viljen din, så hadde du blitt kastet ut på dagen. Fordi du viser behandlingsnekt. Det at de i det hele tatt "gikk bak ryggen din" viser at de mistenkte at du har noen diagnoser. Noe de tydeligvis hadde rett i.

Journalen din kan ikke slettes, men den kan "repareres" iform av forklarende noter som overskrider tidligere, feile fastsatte diagnoser. Men da må du få faktisk bli utredet, vurdert og få den rette diagnosen (dystymi som du selv påstår).Ingen friske mennesker blir ufør grunnet feildiagnose. Feildiagnoser får folk daglig og de blir rettet opp senere på grunn av bedre utredning. 
Det at du i det hele tatt har fått innvilget uføretrygd på et såpass tynt grunnlag forstår jeg ikke. Da det er folk som mangler føtter og bein og har kroniske, sterke smerter i flere år som må kjempe seg frem til uføretrygd. 

Det er så mye som skurrer her at jeg sliter med å tro på det du skriver. Kanskje du selv tror på det, men om du har rett... det tviler jeg sterkt på. 

Anonymkode: 04858...e5f

  • Liker 7
Gjest Autofyll
Skrevet (endret)

. Slettet

Endret av Autofyll
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ganske vrang uti fra det du beskriver. Du krever sovetabletter, hvorfor gikk du til psykolog for det? Du vet vell at fastlegen like lett kan utskrive medisiner (også sovetabletter i alle former og styrker). 
Du går ikke til psykolog for å kun prate ut om tilfeldige og ubetydelige ting. De er der for å grave i både fortiden, nåtiden og fremtiden din. Du har ikke kompetanse til å vurdere om det fra din fortid er relevant for din psykiske helse idag eller ei, det er det behandlerne som har. Du stusset på at de stilte spørsmål, det er det de gjør under en utredning. De må stille spørsmål for å kartlegge problemene dine og hva slags behandling du trenger. Dette er elementært. Det at man faktisk skal snakke, og ikke bare medisineres er også elementært. Det at du i det hele tatt ble sjokkert over dette, sjokkerer meg. 

Har du ikke lært at du ALDRI skal skrive under på noe du ikke vet hva er eller evner å forstå hva som står i dem? Den der må du ta på din egen kappe. 
Du påstår at tv'en ikke kontrollerte deg, to ord senere så sier du nemlig at den gjorde den, den påvirket deg til en såpass grad at du sluttet å se på TV på grunn av det. Det er kontroll kjære deg. 
Om du er lat og uhygienisk kan vi ikke svare deg på, fordi det er vedkommende som var i samme rom som deg. Og de trenger ikke mye "hold" for å fastsette det standpunktet heller. 
Du går ikke til psykolog for å "ha noen å snakke med", ikke på den måten du formulerer deg. Og du påstår du har god formuleringsevne. Du får ikke sovetabletter fordi søvnen din er sårbar, igjen; god formuleringsevne? Virkelig? (fordi du kommer nå til å påstå at jeg misforstår, hvordan kan jeg misforstå når det du som velger å formulere deg på denne måten?). 

For å få behandling hos DPS så må du utredes, og da har de forskjellige hjelpemidler, spørreskjema og "tester" er noen av dem. For å få behandling hos DPS så må du også han en grunn. Det at du i det hele tatt kom inn dit uten en diagnose, den forstår jeg ikke. Fastlegen nevner ikke alltid en diagnose i henvendelsen, Det er fordi de ikke er psykologer, men som oftest så vil de beskrive situasjonen din godt nok, og da også ofte beskrive hva du trenger hjelp med, godt nok til at du får plass hos DPS f.eks. De som vurderer søknaden din, vil da se om du virkelig har et problem som de kan hjelpe deg med, og da også ha en diagnose i bakhodet. Avslag skjer enten på grunn av dårlig henvendelse, ikke reelle problemer som de kan hjelpe deg med eller plass mangel. Om du ikke ønsker en diagnose så har du ingenting der å gjøre. Og det hadde de også fortalt deg. Hadde du satt deg på bakbeina og furtet som en 4 åring fordi du ikke fikk viljen din, så hadde du blitt kastet ut på dagen. Fordi du viser behandlingsnekt. Det at de i det hele tatt "gikk bak ryggen din" viser at de mistenkte at du har noen diagnoser. Noe de tydeligvis hadde rett i.

Journalen din kan ikke slettes, men den kan "repareres" iform av forklarende noter som overskrider tidligere, feile fastsatte diagnoser. Men da må du få faktisk bli utredet, vurdert og få den rette diagnosen (dystymi som du selv påstår).Ingen friske mennesker blir ufør grunnet feildiagnose. Feildiagnoser får folk daglig og de blir rettet opp senere på grunn av bedre utredning. 
Det at du i det hele tatt har fått innvilget uføretrygd på et såpass tynt grunnlag forstår jeg ikke. Da det er folk som mangler føtter og bein og har kroniske, sterke smerter i flere år som må kjempe seg frem til uføretrygd. 

Det er så mye som skurrer her at jeg sliter med å tro på det du skriver. Kanskje du selv tror på det, men om du har rett... det tviler jeg sterkt på. 

Anonymkode: 04858...e5f

Takk for langt svar. Jeg skal svare deg punktvis avsnitt for avsnitt. 

Det var fastlegen som henviste meg dit i god tro på noen medisiner. Det ønsket ikke hun å gi meg, så hun startet i gang det «hele» med å sende meg et sted hvor jeg skulle bli avklart for psykose(?) Men det er selvsagt feilbehandling. Dette er helt ekstremt kritikkverdig fordi jeg kunne da ha fått noen milde sovetabletter for å få orden på livet mitt igjen. Jeg var i jobb, tilnærmet 100% med studier ved siden av. 

Her er du også veldig fordomsfull. Jeg følte meg påvirket pga. Nyhetene har så mye fryktelig ting å informere oss at jeg ble deprimert, samt. At jeg ble påvirket på en måte hvor jeg ble sliten. Følte ikke at noen spionerte meg gjennom Tv’en, eller kontrollert av myndighetene gjennom Tv’en. Det er stor forskjell. Jeg følte rett og slett at TV var noe jeg ikke orket lenger fordi de gamle hobbyene hadde begynt å avta.. Itillegg byr TV på mye hjernevasking, men ikke spionasje og forfølgelse- noe jeg formulerte meg veldig konkret om. Likevel skrev de det motsatte av det jeg sa. Jeg står for at vi alle blir kontrollert via TV’en pga. Hjernevasking. Hvis jeg mener det og du syns det strider i mot normen, så er det å «avstraffe meg med en diagnose» bare enda mer bevis på kontroll. 

Du viser også en tankegang som var lik behandlerne mine. Alt blir sett på som et sykdomstegn, det du mener; er at fordi jeg var utslitt, trengte søvn og ikke falt innenfor deres A4-ramme så måtte det være en diagnose bak. Som jeg har skrevet: Den har jeg godtatt. Jeg er fremdeles ikke enig og senere i et helseperspektiv; ikke takknemlig for diagnosen min.

Jeg fikk slettet flere punkter som var løgn i journalen min, så hvorfor du sier det ikke går an å slette er veldig kunnskapsløst. 

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet
On 12/16/2018 at 9:57 PM, AnonymBruker said:

Jeg har lest absolutt alt og jeg er oppriktig rørt. Jeg føler at du skjønner den fortvilede situasjonen jeg var i og hvordan skadevirkningene for meg har vært i etterkant. 

Spennende å lese om din og andre sin erfaring, og trist.. 

Jeg tror jeg hadde hatt en deltidsjobb hverfall, men etter diagnosen ble den selvoppfyllende og jeg fikk en enorm skepsis og kyniskhet ovenfor folk (hadde ikke dette da jeg påbegynte «hjelpen»). For meg ble det definivt en «amputerende» effekt. Jeg følte plutselig at jeg hadde mistet all tillit til mennesker etter dette og nå faktisk utviklet mange av de trekkene de lenge forsøkte å «overtale» meg om at jeg hadde. 

Jeg tror det som hadde skjedd hvis jeg hadde fått den imøtekommelsen som jeg burde ha fått- at jeg hadde følt meg mer normal, akseptert og klar til å gi livet en ny sjanse. De tok fra meg den siste livsgleden.

ts

 

Anonymkode: 7f428...d26

Det er i grunn nitrist, men å være i det systemet er som å bli mørbanket av folk som gir blanke og de etterlater en blødende på bakken uten noen form for konsekvenser.

Vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg tror jeg forstår hva du gjennomgår og håper at du finner lys i mørke. Du er ikke alene.

Anonymkode: 1f4fe...6ed

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for langt svar. Jeg skal svare deg punktvis avsnitt for avsnitt. 

Det var fastlegen som henviste meg dit i god tro på noen medisiner. Det ønsket ikke hun å gi meg, så hun startet i gang det «hele» med å sende meg et sted hvor jeg skulle bli avklart for psykose(?) Men det er selvsagt feilbehandling. Dette er helt ekstremt kritikkverdig fordi jeg kunne da ha fått noen milde sovetabletter for å få orden på livet mitt igjen. Jeg var i jobb, tilnærmet 100% med studier ved siden av. 

Her er du også veldig fordomsfull. Jeg følte meg påvirket pga. Nyhetene har så mye fryktelig ting å informere oss at jeg ble deprimert, samt. At jeg ble påvirket på en måte hvor jeg ble sliten. Følte ikke at noen spionerte meg gjennom Tv’en, eller kontrollert av myndighetene gjennom Tv’en. Det er stor forskjell. Jeg følte rett og slett at TV var noe jeg ikke orket lenger fordi de gamle hobbyene hadde begynt å avta.. Itillegg byr TV på mye hjernevasking, men ikke spionasje og forfølgelse- noe jeg formulerte meg veldig konkret om. Likevel skrev de det motsatte av det jeg sa. Jeg står for at vi alle blir kontrollert via TV’en pga. Hjernevasking. Hvis jeg mener det og du syns det strider i mot normen, så er det å «avstraffe meg med en diagnose» bare enda mer bevis på kontroll. 

Du viser også en tankegang som var lik behandlerne mine. Alt blir sett på som et sykdomstegn, det du mener; er at fordi jeg var utslitt, trengte søvn og ikke falt innenfor deres A4-ramme så måtte det være en diagnose bak. Som jeg har skrevet: Den har jeg godtatt. Jeg er fremdeles ikke enig og senere i et helseperspektiv; ikke takknemlig for diagnosen min.

Jeg fikk slettet flere punkter som var løgn i journalen min, så hvorfor du sier det ikke går an å slette er veldig kunnskapsløst. 

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

Jeg syntes det virker som om du har vært paranoid og ikke har vært helt på nett. 

Ikke noe vondt om det, jeg fordømmer ikke. Det er ikke gøy å ha det sånn. Så føler man seg jo unektelig ganske teit etterpå med mindre man fremdeles har festet seg ved at de tok feil. Det har tatt meg mange års terapi og sette dette i perspektiv og skjønne at « man kan ikke forklare noe man ikke skjønner selv». Jeg har ikke skjønt selv, og enkelte triggere dytter meg ut i en paranoia. Selvtilliten synker og jeg føler meg dum pga de reaksjoner jeg får mens dette pågår. Noen skygger faktisk unna og tror jeg ikke er riktig skrudd sammen eller er dum. 

Tenk litt over det. 

Anonymkode: 37f83...2ad

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg fikk slettet flere punkter som var løgn i journalen min, så hvorfor du sier det ikke går an å slette er veldig kunnskapsløst. 

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

Du sier du trengte sovetabletter grunnet "sårbar søvn". Under en eventuelt psykose (og andre tunge diagnoser som du har fått) så kan søvnen bli (og som oftest blir, men ingen regel uten unntak) veldig forstyrret. Hvor det da kreves medisinering for både søvn, psykdom og effektiv behandling. Det er ikke snakk om "sårbar søvn" i det hele tatt. Om fastlegen din mistenkte psykose så er det ikke på grunnlag av dine problemer med "sårbar søvn" (Latterlig sagt av det, god formuleringsevne du liksom. Sårbar søvn tolkes av meg som våkner opp lett av forstyrrelser og lyder. Hvordan løser du det? Jo ørepropper og sovemaske!! Derav latterlig sagt av deg). 

Det med TV'en orker jeg ikke å svare på, fordi du eier null selvinnsikt. Du er paranoid kjære deg, les igjen også les deg opp på det å være paranoid. 

Det handler ikke nødvendigvis om diagnose på en sånn negativ måte som du tenker. Det handler om å sette ord på en tilstand, en plage, et problem. Slik at man vet hvordan man skal løse det. For å få medisiner så må du ha en grunn, en diagnose er et annet for "en grunn" i denne sammenhengen. De symptomene/plagene du beskriver her, går lett under utmattelse. Utmattelse er en "diagnose". Det er psykologers jobb å finne ut HVORFOR. Det kan være stress, det kan være angst, det kan være depresjon, det kan være psykose etc etc. Diagnoser, diagnoser, diagnoser! Fordi det beskriver et problem. Du kommer ikke inn på DPS uten en diagnose/en grunn/et problem!

Ja du kan teknisksett slette, men det krever en god del. Feilinformasjon kan slettes, helseopplysninger er strengere. Det er strenge regler for akkurat dette med sletting. 

Jeg sier ikke dette for å angripe deg personlig. Men fordi jeg blir så mektig provosert av at du skal få lov til å komme hit, og servere oss en røverhistorie bare fordi du sliter og ikke evner å se det selv. Og har et gedigent selvinnsikt problem! Fordi når du kommer hit og skriver alt dette, så risikerer du å skremme vekk andre fra å oppsøke hjelp! 
Ja DPS har negative sider (tidsmangel og plassmangel! men slik er det med all offentlig helsehjelp!), men du skremmer ikke folk vekk fra DPS alene, du skremmer vekk folk fra å oppsøke hjelp i det hele tatt. Det du skriver her, er at om du sliter med søvn så blir du sendt hos psykolog. Det stemmer ikke. Det er flere grunner til søvnproblemer, det er flere forskjellige typer søvnproblemer, noen er  langvarige, noen er forbigående, noen er på grunn av fysiske sykdommer, noen for psykiske. Ikke alle er psykiske og krever en psykolog. Det du skriver her er at om du har lette søvnproblemer så havner du hos psykolog, og de er ute etter å ødelegge livet ditt. Det er farlig, fordi du kan skremme andre fra å ta imot den hjelpen de trenger! Og det er ikke greit!

Anonymkode: 04858...e5f

  • Liker 9
Skrevet

Stakkars deg. Ikke begynn på masse crazy medisiner pga såkalte diagnoser. 

Høres ut som det rene vanvidd det du har blitt utsatt for. Og du virker veldig klar og adekvat i fremstillingen av din situasjon. 

Anonymkode: 3ee50...b97

  • Liker 1
Skrevet
På 17.12.2018 den 11.51, AnonymBruker skrev:

Uten at jeg skal bedømme din helse, vil jeg kommentere det at du har skrevet under på noe du ikke vet hva er. Det forteller meg at du på et eller annet vis ikke har vært helt tilstede. Det kan forstås som at du har vært for syk, eller for godtroende (man stoler gjerne veldig på fagfolk), eller at de som fikk deg til å skrive under har fått deg til å gjøre noe du ikke er fullt innforstått med. Når du sier du har vært med i et forskningsprosjekt uten at du har skjønt det, er det mye som tyder på at du ikke har vært/er "normalt oppegående" i betydningen frisk og klar i hodet. Men det tyder også på at fagpersonell har trådd over dine grenser. Man skal være fullt bevisst hva man er med på.

Jeg har erfaring innen psykologi/psykiatri, både som student og pasient. Mitt syn på psykiatrien har endret seg fra å ha full tiltro til psykiatrisk behandling, til å være kritisk til systemet og måten man behandles på. Det er mye fort inn, fort ut, begrenset tid, rett på diagnose uten full kjennskap til personen og situasjonen. En diagnose settes for å bestemme behandlingsforløp, og det er fullt forståelig. Men mange får feil diagnose med påfølgende feil behandling, og mange settes på medisiner uten at det egentlig er behov for det. Jeg tror det veldig, veldig mange hadde trengt er rett og slett noen å snakke med, stole på og som ser dem, uten at man skal havne i en bås og behandles. Mye behandling er rett og slett å bli sett og anerkjent. 

Jeg tror psykologi har mye for seg som fag, men at systemet svikter de som søker hjelp. Jeg har møtt gode fagfolk og helt elendige fagfolk, som det er innen alle yrker. Jeg har møtt forståelse og oppriktig ønske om å hjelpe, og en holdning som ikke har ført til tillit til behandleren, men redsel for ikke å passe inn i en diagnose og derfor ikke få hjelp. Jeg har opplevd å bli kasteball, som igjen har ført til ytterlige sykdom, og jeg har opplevd å bli satt diagnoser på som senere har blitt fjernet uten at jeg har fått beskjed om det. Derfor har jeg fortalt senere behandlere om diagnosene, som har ført til at jeg har blitt satt i båsen "min diagnose" uten at jeg egentlig har hatt den lenger. 

Av og til trenger man bare noen med et åpent sinn og uten fordommer å snakke med.

Anonymkode: 63d31...593

Jeg har også vært i psykiatri en både som ansatt og som pasient. Jeg har blitt feildiagnostisert, overmedisinert og satt i bås. De diagnosene jeg har nå er innenfor det alvorlige spekteret, men de er nok riktig. Likevel, jeg er et individ. Jeg er ikke diagnose x og diagnose y. Jeg har ikke alle symptomene til lidelsene jeg har og grunnene til at jeg har gjort og reagert slik jeg har gjort, har mange ganger blitt misforstått. På grunn av diagnosen jeg har så har jeg møtt litt av hvert i psykiatrien. Mange flotte mennesker som vil hjelpe, men også de som dømmer meg, mener jeg gjør visse ting for å få visse reaksjoner fra omgivelsene mine. Det stemmer ikke. Jeg har blitt møtt på en respektløs måte og med en så stigmatiserende diagnose hvor jeg blir sett på som et plagsomt og dårlig menneske så har det lille av selvverd jeg hadde igjen blitt borte. Jeg har på grunn av hvordan jeg har blitt møtt, begynt å se enda mer ned på meg selv. Tanker om at jeg er et dårlig menneske som ikke fortjener noe har blitt forsterket. Til tross for at jeg aldri har skadet et menneske verken fysisk eller psykisk. 

Jeg har mange runder bak meg hvor jeg har vært i en slags panisk og ukontrollert tilstand uten noen god måte å håndtere det på. Så jeg har grepet etter de få verktøyene jeg har, eller jeg har villet gi opp livet. Det har mange ganger før til innleggelse, men det har ikke vært intensjonen min på forhånd. Likevel er det noen som har dømt meg og ment at jeg har gjort A for å oppnå B. 

Det har gjort at jeg nå sliter mye mer med å oppsøke hjelp enn tidligere. Så jeg har forsøkt å takle det alene og bite tenna sammen. Det har ikke gått bra. 

Heldigvis har jeg nå et team rundt meg som har blitt kjent med meg og som vet hvorfor jeg er som jeg er og ofte snubler fullstendig når noe blir for vanskelig. Jeg har tillitt til dem og de reduserer meg ikke til en diagnose eller til et dårlig menneske. De ser meg med de forutsetninger jeg har og jobber sammen med meg for å finne bedre måter å tåle alt på. De hjelper meg til å styrke de gode ressursene mine. 

Det har vært myyye fram og tilbake og jeg har vært en kasteball i systemet. Helsepersonell har rivd seg i håret for de har ikke visst hvordan de skulle hjelpe meg for verken jeg eller de har forstått meg. Det hender enda jeg møter på de fordomsfulle som lar seg blende med en gang de ser diagnosen min. I forbindelse med at jeg feks trenger innleggelse og møter en ny lege som skal vurdere meg på legevakt, ambulant akutteam eller vakthavende lege. På grunn av dette ligger det et skriv i journalen min om at jeg har lav terskel for innleggelse. Det vil si at når jeg sier at nå må jeg legges inn, så skal jeg legges inn. For hvis de skal vurdere meg med diagnosebrillene sine uten at de kjenner meg, så kan de fort velge å avvise meg. Det har skjedd noen ganger. Da har jeg måttet fortsette å bite tenna sammen hjemme og blitt enda dårligere før jeg har blitt lagt inn. I stedet for å være i forkant og få hjelp til å snu det FØR det blir så ille. 

Jeg er glad jeg har folk i teamet mitt som jeg nå har tillitt til, men jeg har dessverre opplevd mye vondt i psykiatrien som jeg ikke hadde trengt å oppleve. Hvis jeg ikke hadde blitt satt i bås på den måten. Og dessverre er det nok ikke siste gangen jeg har en dårlig opplevelse i møte med ulike mennesker i psykiatrien. 

Det er trist. Hvis jeg noen gang kommer meg ut i jobb igjen, da vil jeg ikke lenger jobbe i psykiatrien. For det er så mye som er feil der. 

Men en ting er sikkert. Og det er at hvis man sliter med psykisk sykdom så trenger man ofte profesjonell hjelp. Selv om det alltids er en risiko å møte på feil hjelp, så er det en risiko man må ta for å få riktig hjelp, og det nytter ikke å sitte og påstå at de ansatte er ute etter å "ta" en. De som gjør feil har som oftest handlet i beste mening. Feil gjøres over alt. Også i psykiatrien. 

Anonymkode: 3be6e...95d

  • Liker 2
Skrevet
På 24.12.2018 den 11.44, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det virker som om du har vært paranoid og ikke har vært helt på nett. 

Ikke noe vondt om det, jeg fordømmer ikke. Det er ikke gøy å ha det sånn. Så føler man seg jo unektelig ganske teit etterpå med mindre man fremdeles har festet seg ved at de tok feil. Det har tatt meg mange års terapi og sette dette i perspektiv og skjønne at « man kan ikke forklare noe man ikke skjønner selv». Jeg har ikke skjønt selv, og enkelte triggere dytter meg ut i en paranoia. Selvtilliten synker og jeg føler meg dum pga de reaksjoner jeg får mens dette pågår. Noen skygger faktisk unna og tror jeg ikke er riktig skrudd sammen eller er dum. 

Tenk litt over det. 

Anonymkode: 37f83...2ad

Hei. Jeg har ikke forklart hele situasjonen min, men står ved her at jeg har blitt feilbehandlet. Jeg har ikke nevnt at jeg har søvnforstyrrelse (diagnose) fra langt tilbake i tid som jeg aldri fikk medisiner for. Dette var ikke psykoserelatert, men påbevist søvnforstyrrelser i hjernen min. Derfor var det riktig av meg å be fastlegen om sovepiller, men de fortsatte å bli opphengt i å sette diagnose. 

Når det gjelder det å være paranoid, så føler jeg at du prøver å få meg til å virke dummere enn det jeg er. Som jeg har nevnt tidligere så oppsøkte jeg legen med full bevissthet om at jeg må være påpasselig med mine egne paranoide trekk. Dette var det ikke behov for skulle stå i journalen min og legge grunnlag for en diagnose fordi jeg visste selv veldig godt hvor skoen trykket og visste at jeg hadde trengt noe annet en diagnose.

Jeg er selv svært kjent med at jeg mister foteste litt en gang i blandt og fungert suverent i jobb/ studier og familieliv selvom.  Det er ikke sånn at noen trenger en diagnose fordi noen syns vedkommende er rar. Hvem er diagnosen for? Når det gjør pasienten ( i min historie ) dårligere? 

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet
På 24.12.2018 den 13.25, AnonymBruker skrev:

Stakkars deg. Ikke begynn på masse crazy medisiner pga såkalte diagnoser. 

Høres ut som det rene vanvidd det du har blitt utsatt for. Og du virker veldig klar og adekvat i fremstillingen av din situasjon. 

Anonymkode: 3ee50...b97

Takk for det. Har også i mange år hatt snøring på mim egen helse. Noen pasienter har faktisk selvinnsikt. Alle faller ikke under kategorien «utilregnelig». 

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet
På 24.12.2018 den 13.10, AnonymBruker skrev:

Du sier du trengte sovetabletter grunnet "sårbar søvn". Under en eventuelt psykose (og andre tunge diagnoser som du har fått) så kan søvnen bli (og som oftest blir, men ingen regel uten unntak) veldig forstyrret. Hvor det da kreves medisinering for både søvn, psykdom og effektiv behandling. Det er ikke snakk om "sårbar søvn" i det hele tatt. Om fastlegen din mistenkte psykose så er det ikke på grunnlag av dine problemer med "sårbar søvn" (Latterlig sagt av det, god formuleringsevne du liksom. Sårbar søvn tolkes av meg som våkner opp lett av forstyrrelser og lyder. Hvordan løser du det? Jo ørepropper og sovemaske!! Derav latterlig sagt av deg). 

Det med TV'en orker jeg ikke å svare på, fordi du eier null selvinnsikt. Du er paranoid kjære deg, les igjen også les deg opp på det å være paranoid. 

Det handler ikke nødvendigvis om diagnose på en sånn negativ måte som du tenker. Det handler om å sette ord på en tilstand, en plage, et problem. Slik at man vet hvordan man skal løse det. For å få medisiner så må du ha en grunn, en diagnose er et annet for "en grunn" i denne sammenhengen. De symptomene/plagene du beskriver her, går lett under utmattelse. Utmattelse er en "diagnose". Det er psykologers jobb å finne ut HVORFOR. Det kan være stress, det kan være angst, det kan være depresjon, det kan være psykose etc etc. Diagnoser, diagnoser, diagnoser! Fordi det beskriver et problem. Du kommer ikke inn på DPS uten en diagnose/en grunn/et problem!

Ja du kan teknisksett slette, men det krever en god del. Feilinformasjon kan slettes, helseopplysninger er strengere. Det er strenge regler for akkurat dette med sletting. 

Jeg sier ikke dette for å angripe deg personlig. Men fordi jeg blir så mektig provosert av at du skal få lov til å komme hit, og servere oss en røverhistorie bare fordi du sliter og ikke evner å se det selv. Og har et gedigent selvinnsikt problem! Fordi når du kommer hit og skriver alt dette, så risikerer du å skremme vekk andre fra å oppsøke hjelp! 
Ja DPS har negative sider (tidsmangel og plassmangel! men slik er det med all offentlig helsehjelp!), men du skremmer ikke folk vekk fra DPS alene, du skremmer vekk folk fra å oppsøke hjelp i det hele tatt. Det du skriver her, er at om du sliter med søvn så blir du sendt hos psykolog. Det stemmer ikke. Det er flere grunner til søvnproblemer, det er flere forskjellige typer søvnproblemer, noen er  langvarige, noen er forbigående, noen er på grunn av fysiske sykdommer, noen for psykiske. Ikke alle er psykiske og krever en psykolog. Det du skriver her er at om du har lette søvnproblemer så havner du hos psykolog, og de er ute etter å ødelegge livet ditt. Det er farlig, fordi du kan skremme andre fra å ta imot den hjelpen de trenger! Og det er ikke greit!

Anonymkode: 04858...e5f

Du trenger ikke å komme her å fortelle meg basic knowledge om psykose. Jeg vet selv hva psykose er og hvordan det påvirker søvn blandt annet. Som nevnt tidligere så har jeg søvnforstyrrelser i hjernen (ikke psykoserelatert) og fikk aldri tilstrekkelig medisiner for dette. 

Veldig hyggelig at du kaller meg kjære. Det du ikke forstår i konteksten av denne teksten er at jeg har hatt selvinnsikt hele veien og visst selv hvor skoen min trykker. Jeg er fult klar over at jeg har mistet litt fotfeste en gang i blandt og hadde ikke behov for å få dette skrevet i journalen min. Hva slags ord du selv bruker på dette , altså paranoid- er din beskrivelse. Jeg beskriver det som meg selv og min selvinnsikt som jeg kan leve med. Jeg visste hva slags behandling jeg trengte, men de kjørte på med sin firkantet behandling for å tilpasse meg deres behov. Dette var til behandlerne sin fascinasjon, tidsfordriv og A4- systemisk årsak, ikke for pasienten(meg) sitt behov for å bli friskere. 

 Når det gjelder ditt siste avsnitt er jeg nødt til å bli mektig streng med deg her. Er mektig provosert over at jeg opplever meg tråkket på, umyndiggjort og total opplevelse av avmakt av en behandling som gikk alt annet enn dét det skulle? Det sier noe om den type tankegang.. Det at du også prøver å fortelle meg at mitt eget liv er en røverhistorie ser jeg som et forsøk på å ta all psykiatrisk behandling i forsvar og det ser jeg som kritikkverdig. 

Det å få denne tråden til å omhandle andre er også å legge vekk fokuset på den som er sårbar her. Hvorfor skal jeg forøvrig ikke fraråde eller advare folk hva slags behandling de kan bli satt ut for der? Det er tankegangen der du mener at psykologer sitt arbeid alltid er best for pasienten som er farlig her .

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

Skrevet

Blir helt sjokkert over hva enkelte får seg til å skrive her inne. Det er ingenting av det ts skriver, som skulle tilsi at hun lider av paranoia. Helt utrolig hvordan dere klarer å vri og vrenge på det dere leser.  Det er ingenting i historien hennes som er så merkelig eller usannsynlig, at det skulle bety at hun lyver. Djeeezes!! 

Anonymkode: aa250...5e0

  • Liker 3
Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var det ikke behov for skulle stå i journalen min og legge grunnlag for en diagnose fordi jeg visste selv veldig godt hvor skoen trykket og visste at jeg hadde trengt noe annet en diagnose.

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

Jeg mente «og visste at jeg hadde trengt noe annet ENN en diagnose» 

Forøvrig vil jeg ha meg frabedt at flere her inne fremstiller det som at jeg sier psykologer er onde og vil oss alle vondt. Jeg har snakket om min situasjon og hva myndighetene har hatt som hensikt i min behandling når de har gjort det stikk motsatte av hva jeg ba om når jeg søkte helsehjelp. 

Må bare legge til jeg har gått til flere år privat psykiatrisk behandling i etterkant og ikke blitt verre av dette. Det er fordi de har hatt som interesse av å møte pasienten sine behov både under utredning, medisinering og journalskriving. 

Jeg kan faktisk ikke forstå hvorfor DPS ikke skal bli avslørt. 

Det at faktisk folk her inne kan få «føler meg påvirket av tv-en i form av at hobbyen har avtatt, og at sterke inntrykk gjør en sliten» bli til «føler seg spionert via TV’en» er helt klart og tydelig å fremstille noe helt feil og kalles omformulerende løgn. 

Sannheten er at de skrev slik som passet dem. 

Hensikten med dette? 

Ts 

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir helt sjokkert over hva enkelte får seg til å skrive her inne. Det er ingenting av det ts skriver, som skulle tilsi at hun lider av paranoia. Helt utrolig hvordan dere klarer å vri og vrenge på det dere leser.  Det er ingenting i historien hennes som er så merkelig eller usannsynlig, at det skulle bety at hun lyver. Djeeezes!! 

Anonymkode: aa250...5e0

Takk for forståelse og innsikt i historien min. Ts

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet
38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(.....)

Det å få denne tråden til å omhandle andre er også å legge vekk fokuset på den som er sårbar her. Hvorfor skal jeg forøvrig ikke fraråde eller advare folk hva slags behandling de kan bli satt ut for der? Det er tankegangen der du mener at psykologer sitt arbeid alltid er best for pasienten som er farlig her .

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

Dette blir for dumt. Du påstår paranoid-diagnose er feil, også plutselig så påstår du at jo, du er paranoid. Igjen, du skriver at de diagnosene du fikk feil, men for hvert innlegg du skriver så bekrefter du jo bare at psykologen hadde rett. 
Det at du skriver "Dette var til behandlerne sin fascinasjon, tidsfordriv" viser tydelig hvor paranoid du er. Du tror psykologen bare er ute etter å ta deg. Du påstår at du har selvinnsikt, men du evner ikke å se hva du gjør i denne tråden. Hvordan du prøver å skremme andre fra å oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 83dae...74f

  • Liker 6
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir for dumt. Du påstår paranoid-diagnose er feil, også plutselig så påstår du at jo, du er paranoid. Igjen, du skriver at de diagnosene du fikk feil, men for hvert innlegg du skriver så bekrefter du jo bare at psykologen hadde rett. 
Det at du skriver "Dette var til behandlerne sin fascinasjon, tidsfordriv" viser tydelig hvor paranoid du er. Du tror psykologen bare er ute etter å ta deg. Du påstår at du har selvinnsikt, men du evner ikke å se hva du gjør i denne tråden. Hvordan du prøver å skremme andre fra å oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 83dae...74f

Nei. Å oppleve seg paranoid etter drapstrussel, sextrakassering, forfølgelse osv. Er sunn paranoid fornuft. Å være redd for innbrudd og voldtekt er også helt sunn paranoia. Å tro man ble spionert av en TV er merkelig og har ingenting med å føle seg sliten av å se på TV å gjøre. Husk det er mye du ikke vet om behandlingsforløpet, men mye kommer gradvis ut her og du burde forstå mer, og mer hvor dumt dette blir og hvor mye dps har dritet seg ut. 

Jeg har gått til mange år psykiatrisk privat behandling og aldri opplevd at de er fascinert over min histore, tanker eller forestilinger. Det var forbeholdt på DPS. Så jeg skal igjen ha meg frabedt at du fremstiller det som at jeg innbildte meg at de brukte meg som forskningspreparat i sin egen fascinasjonsboble. 

Mvh

Ts

Anonymkode: 7f428...d26

  • Liker 1
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har gått til mange år psykiatrisk privat behandling og aldri opplevd at de er fascinert over min histore, tanker eller forestilinger. Det var forbeholdt på DPS. Så jeg skal igjen ha meg frabedt at du fremstiller det som at jeg innbildte meg at de brukte meg som forskningspreparat i sin egen fascinasjonsboble.

Selvfølgelig er det bare noe du innbiller deg, at de liksom skulle være så fascinert og interessert, for så interessant er du ikke, i hvert fall ikke for DPS, så at de liksom skulle gjøre en masse krumspring og drive forskning på deg liksom bak din rygg eller hva nå enn du innbiller deg, det er faktisk en ganske paranoid tankegang.

Anonymkode: 95a4d...c06

  • Liker 3
Skrevet

For ikke å snakke om ganske innbilsk, også.

Hvem tror du at du er, liksom?

Anonymkode: 95a4d...c06

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...