Synes du livet ditt er hardt?

[AnonymBruker]

Og hvorfor isåfall? Jeg syns hvertfall det. Alt dreier seg om penger, og å få råd til ting. Er alltid noe som må fikses. Nå er det dusjen som må fikses og det vil bli dyrt. Jeg drar hjemmefra til jobb rundt 8.15 hver dag og er sjelden hjemme før kl 18. Også er det uendelig med husarbeid. Every day. Og sånn går no dagan. Bor alene så jeg er alene om alt ansvar og alle regninger  Føles ganske trist at jeg skal være alene resten av livet. 

Orker sjelden å gjøre noe etter jobb, tvinger meg til å trene noen ganger i uka men blir bare mer sliten. Vet jeg har et enkelt liv i forhold til mange i Afrika osv, og jeg slipper å være redd for å bli drept av miner på vei til Kiwi. Men jeg bare syns livet er så slitsomt. 

Anonymkode: 16df2...3cd

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Psykisk, ja, er livet vanskelig og krevende. Er syk. Ellers er det fysisk høyest komfortabelt. 

Sender deg en klem

[Aragorn ll Elessar]

Nei

[Gjest Fvonk]

Nei

[AnonymBruker]

Du har i hvert fall et mye lettere liv enn meg.

Anonymkode: 1bed1...365

[Gjest Kendall]

Ja.

Studerer 24/7 og er så stresset av eksamen-perioden som snart kommer. Jeg får ikke nok tid til venner og familie, alt går bort på prøver og forbredelse. I tillegg får ikke nok søvn av alt stresset + jeg har en jobb ved siden av fra 17-20 

[dr_zhivago]

Igrunn ikke. Men kjenner meg igjen i den tilstanden av å bruke all tid på jobb for deretter å komme hjem og bare slappe av akkurat nok til å kunne gå på jobb dagen etter. Kanskje du kan prøve å legge deg opp litt penger så du kan trappe ned dagjobben? Dette er ingen enkel sak såklart, men er man kreativ kan det la seg gjøre.

[AnonymBruker]

Ja, syns absolutt livet er tøft. Er sengeliggende pga kronisk sykdom. Kommer meg stort sett til toalettet selv, men alt annet trenger jeg hjelp til. Klarer ikke så mye som å smøre en brødskive på egenhånd. Blir sykere av å være sosial mer enn 20 minutter på sengekanten. Det er et kjedelig liv med mye smerter, sorg og utmattelse. 

Anonymkode: 220b2...ae2

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, syns absolutt livet er tøft. Er sengeliggende pga kronisk sykdom. Kommer meg stort sett til toalettet selv, men alt annet trenger jeg hjelp til. Klarer ikke så mye som å smøre en brødskive på egenhånd. Blir sykere av å være sosial mer enn 20 minutter på sengekanten. Det er et kjedelig liv med mye smerter, sorg og utmattelse. 

Anonymkode: 220b2...ae2

❤️❤️

[AnonymBruker]

Må bare melde at livet er fantastisk. Rolige dager, nok penger, intet ansvar, helt topp på alle måter:-)

Anonymkode: ea65e...79b

[Apekatten]

Jeg er veldig fornøyd med livet mitt nå! Har en fantastisk kjæreste, gått opp i stilling, får lønn om noen dager og har ei bra helse.

[AnonymBruker]

Mitt er nok veldig enkelt i forhold til mange andres. MEN, jeg går til psykolog og er deprimert. Jeg har hele livet hatt et sånn mønster som forfulger meg. Og nok en gang er jeg ulykkelig forelsket, noe som tærer ekstra på alt sammen. Ikke fordi han ikke var interessert, men noe annet stod i veien. Jeg lider av eksistensiell krise, og føler hele livet går forbi fortere enn man rekker å leve. Jeg er livredd for fremtiden, for det er ingenting av det de voksne i barndom sa skulle skje, som har skjedd.

Anonymkode: 9b992...4be

[Gjest Krampus]

Nei. Sammenliknet med med hvordan det har vært så er livet mitt nå kjempelett og fantastisk. Men har helt klart tunge dager som alle andre. Men sånn generelt så er det helt greit. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå ja. Syns alt er skikkelig dritt. Eksamene mine går til helvete, hater jobben  (men kan ikke si opp og har ikke krefter til å starte i ny), sover nesten ikke (har ikke tid), har knapt tid til ungene, og tiden jeg har på ettermiddagene brukes bare til rydding og vasking. Er så lei. Og så de konstante tankene om å ha nok penger. Å få råd til det ungene må ha, mat, regninger, og Prøve å spare til egen leilighet pga vi snart må flytte fra der vi bor. Det er et slit og et mas. Er så lei av å alltid ha for lite penger.

Ser frem mot jul da. Gleder meg til å få kose meg med familien min og ha noen avslappede dager. Har relativt god helse og en fin mann. Og herlige unger. 

Anonymkode: 25de1...283

[AnonymBruker]

Ja, pga psykisk sykdom. 

Anonymkode: 3bf2e...c62

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er bra, jeg. Men jeg ser mye vondt rundt meg, og lurer på hvordan folk med et ok utgangspunkt kan lage det så vanskelig for seg selv. Søsteren min for eksempel; hun misbruker alkohol, hasj og kanskje mer jeg ikke vet om, for henne føler jeg det går værre og værre. Skulle ønske alle hadde det bra med seg selv og fikk det beste ut av livet.

Anonymkode: a540a...bf7

[AnonymBruker]

Ja det synes jeg. Har vært gjennom så mye de siste årene at nå føler jeg at livet kan gi meg en pause. Et pusterom, et lite år iallefall, der alt er rolig og uten store utfordringer. Det har jeg ikke hatt siden jeg var 18 år (nå er jeg 43), og nå er jeg sliten. Mitt pågangsmot, som har båret meg gjennom alt, holder på å ta slutt. 

Anonymkode: 82b24...f6f

[GammelKaktus]

Nei, egentlig ikke. Vi har alle vårt, noen mer enn andre men sånn er nå livet. 😊

[AnonymBruker]

Ja, pga psykisk sykdom, men jeg ser på det som min plikt å gjøre det beste ut av livet likevel.

Anonymkode: 7ec49...4dd

[AnonymBruker]

Ja, akkurat nå synes jeg det. Jeg har en tenåring med en alvorlig psykisk lidelse. Det er knallhardt, ensomt og enormt stigmatiserende å være forelder til et barn med psykiske vansker. Alle ser symptomene, men ingen vet årsaken eller hvor mye vi kjemper for at barnet vårt skal ha det bra i et tungrodd system.

Anonymkode: f0c23...260