Noen andre her som har valgt å forbli single?

[AnonymBruker]

Er 40 år og har vært singel i 5 år. Er introvert, psykisk syk og blir stresset hvis det er noen jeg må forholde meg til hele tiden. Gjorde meg ingenting at det gikk 2 uker uten at jeg snakket med exen da vi var sammen, men det var jo ikke han helt enig i. Har ikke vurdert et sekund å melde meg på datingsider disse 5 årene og er aldri på byen osv hvor man kan møte noen. Helt perfekt:) 

Anonymkode: 27a40...ca0

[AnonymBruker]

Hva gjør single mennesker i 40-50-60 årene uten egen familie? Det er da så utrolig givende å se barna vokse opp, og så mye kjærlighet man både får og gir.

 

Anonymkode: dcabd...d91

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør single mennesker i 40-50-60 årene uten egen familie? Det er da så utrolig givende å se barna vokse opp, og så mye kjærlighet man både får og gir.

 

Anonymkode: dcabd...d91

Nå er ikke jeg 40 ennå, men jeg har 7 nieser og nevøer, og det blir bare flere, jeg har et drøss med søsken, fettere og kusiner og tanter og onkler, besteforeldre og foreldre. Venner både med og uten barn som jeg er sammen med. Tror jeg har flere barn jeg ser vokse opp enn mange med egen familie har. Bare fordi du har barn betyr ikke at du får se de vokse opp, eller at de vil være sammen med deg når de vokser opp eller at de i det hele tatt blir boende i samme land som deg når de har vokst opp. 

Heldigvis trenger man ikke å føde barn eller gjøre noen gravide for å ha masse kjærlighet i livet sitt hver eneste dag. 

Anonymkode: df831...597

[AnonymBruker]

Kan ikke si at jeg har valgt det, men det blir nok slik. Flyttet til Norge fra et ikke-vestlig land for noen år siden. Det er en del innvandrere fra mitt hjemland i Norge, men de fleste menn er i forhold og mange av de single er helt uaktuelle for meg. Og det er ikke mange å velge mellom uansett. Før jeg flyttet til Norge, hadde jeg ikke hatt problem med å være sammen med en nordmann (eller noen fra et annet vestlig land). Men etter at jeg fikk vite hvordan det blir sett ned på, frister det ikke å få et klistremerke som jeg overhodet ikke identifiserer meg med. Så utvalget mitt er utrolig lite.

Anonymkode: 92102...f46

[-Missi-]

Jeg har vært i et samboerskap og jeg har et barn nå som er blitt tenåring. Jeg orker ikke alt det der en gang til, jeg er på et godt sted i livet nå og vil ikke starte på nytt igjen. Jeg var ganske ung i det samboerskapet 16-22 år og det var et enormt mas før om at jeg måtte finne meg ny mann og få flere barn. Nå er jeg 31 og nye bekjente ,maser litt men de fleste har innsett nå at jeg ikke vil. Litt trist er det at jeg ikke klarer, men jeg er helt avslått, ga hjertet mitt bort den gangen og det ble så knust at jeg bare klarer ikke slippe noen inn igjen. Jeg og sønnen min har et trygt og rolig liv og det er det viktigste for meg å holde det slik, hva som bor i mennesker vet man aldri det har jeg lært så å stole på noen klarer jeg ikke. Men sønnen min han er min store kjærlighet og grunnen til at jeg velger livet og en fremtid så håper jeg en gang fortiden slipper taket. Kanskje jeg kan finne en koslig gammel mann når jeg er pensjonist selv, ser for meg et rolig liv med en gamling i en gyngestol jeg kan skravle med. Min mormor fant kjærligheten som pensjonist og de hadde et fint pensjonistliv sammen i 10 år så kansje noe sånt kan jeg være klar for når den tid kommer.

[AnonymBruker]

Jeg er aseksuell og introvert/innadvendt, så jeg passer ikke til å være i et forhold nei 😅

Anonymkode: e0618...481

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør single mennesker i 40-50-60 årene uten egen familie? Det er da så utrolig givende å se barna vokse opp, og så mye kjærlighet man både får og gir.

 

Anonymkode: dcabd...d91

Lærer du barna dine også at det ikke er mulig bli lykkelig uten barn? Hva sier du til barna dine dersom dem blir ufrivillig barnløs? "oj, nei nå blir du aldri lykkelig, og får aldri ett givende liv..." "jaja, da får ikke du oppleve den kjærligheten da" ? 

Jeg er veldig glad for at mine foreldre har forståelse og respekt for at ikke alle vil/kan ha a4-livet, og at det ikke kun er a4-livet som kan gjøre en lykkelig. 

Anonymkode: cf162...681

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke valgt å forbli singel, men jeg er 27 år og aldri hatt kjæreste. Jeg forelsker meg, men det er alltid noe som kommer i veien. Jeg tør bare ikke lenger å håpe at jeg vil treffe noen jeg blir lykkelig forelsket i, jeg skjønner bare ikke hvor jeg vil treffe han. Og så bor vi i Norge og her blir det mer og mer vanlig å være i sølibat. 

Og så tenker jeg litt som noen over, at det bare blir slutt likevel, så hvorfor gidde.

Anonymkode: f084a...2bd

Samme her, bare jeg er 24. Har vært (håpløst) forelsket flere ganger, men det har aldri fungert. Nå er jeg redd for å bli såret igjen, så tør ikke å åpne meg eller "la" meg selv falle for noen. Så da forblir jeg vel alene.

Anonymkode: 3902f...278

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør single mennesker i 40-50-60 årene uten egen familie? Det er da så utrolig givende å se barna vokse opp, og så mye kjærlighet man både får og gir.

 

Anonymkode: dcabd...d91

Og hva gjør vi som er valgt bort av menn og aldri vil få barn? Skal vi voldta menn da, mener du? Jeg har alltid blitt valgt bort og ingen menn vil ha meg. Så jeg har gitt opp. Kunne dratt til Danmark og blitt inseminert, men det er dyrt også frister det ikke å bli alenemor. Men du synes altså at alle som ikke får barn bare er verdiløse du da? 

Jeg er akkurat som deg ts, jeg takler ikke å bli dumpet og har også selvmordsforsøk bak meg pga det. Er ganske skremmende hvor destruktiv jeg blir etter et brudd. Hvis jeg er sammen med noen går jeg bare rundt og venter på å bli dumpa, ofte så ille at jeg kaster opp pga angst. Forlatt blir jeg alltid så nå orker jeg ikke mer. Heller et liv i ensomhet enn å bli dumpet hele tiden. Føles ganske befriende egentlig. 

Anonymkode: 4416e...bd4