Katt som (del av) terapi?

[AnonymBruker]

Jeg har katt, men det er ikke i nærheten av effekten hund gir. Har hatt hunder også. Katter er helt andre vesener. Det kan kanskje hjelpe å «stå opp om morran» for å gi mat og vann samt rengjøre sandkassa og leke litt, men veldig mye psykisk støtte føler jeg virkelig ikke at katten gir.

Anonymkode: e6a34...043

[AnonymBruker]

Jeg har katt, men føler ikke at hun har hjulpet så mye med psykiske problemer.. (angst og depresjon). Da hjalp det nok litt mer den lille perioden jeg bodde sammen med en som hadde hund. Er utrolig glad i katten min da og han gir meg jo mye glede og en sjelden gang så har han lyst til å kose akkurat når jeg trenger litt trøst (han er ganske egenrådig)  Så jeg trives med å ha katt annet enn at man jo blir litt bundet av ansvaret med et dyr (ikke like mye med katt som hund!) Men føler ikke noen stor forskjell i de psykiske problemene da jeg ikke hadde katten versus nå som jeg har katten.

Anonymkode: b0010...944

[AnonymBruker]

Jeg hadde to katter fra før da jeg møtte veggen. 
De hjalp ekstremt på i hverdagen, det å slippe sitte alene hver dag, få selskap og ha noen som er glade i meg. 
Jeg ble sykemeldt og kunne ikke jobbe, slet med å komme meg ut døra og hele pakka. Jeg ble ekstra deprimert av å ikke ha noe mestring i hverdagen, så jeg meldte meg som fosterhjem. Det å få være fosterhjem, hjelpe noen hjelpeløse puser, gjøre dem trygge og klar for omplassering ga meg en så stor mestringsfølelse at mye av depresjonen slapp taket. Selv om angsten stoppet meg fra å gå ut døra, så kunne jeg fortsatt gjøre nytte for meg, bidra til at pusene kunne få forevig-hjem, og gjøre gode gjerninger! 
Hund har aldri vært aktuelt for meg under sykdommen, for jeg kan ikke garantere å komme meg ut ofte nok, men katt er ypperlig! 
Etter ett år som fosterhjem valgte jeg adoptere en av fosterbarna, og gi meg som fosterhjem fordi det holder med tre katter. Men dem gir meg så utrolig mye. En er superkosete og kan ligge på sofaen i flere timer å se tv med meg, de andre to leker og liver opp leiligheten, og gir meg noe å smile og le av. 
Kattene "tvinger" meg også til å holde bolig ryddig, og støvsuge jevnlig. I de dårlige periodene mine, så hadde nok alt av renhold forfalt ekstremt, hadde det ikke vært for kattene. 
Jeg er iallefall ikke i tvil om at kattene har gjort sykdommen mye lettere å takle for min del. 

Anonymkode: 4c05e...329

[AnonymBruker]

Jeg hadde hund før jeg ble deprimert, og den ga meg mye mtp å komme seg ut og gå lange turer hver dag, og den fullstendige hengivenheten hun ga meg hele tiden. Jeg ble dårlig året etter hun døde, og vurderte å skaffe meg en ny hund, men følte ikke at jeg hadde overskudd til å ta vare på en hund og følge den opp så mye som den ville kreve. 

Men jeg savnet virkelig å ha en varm dyrekropp rundt meg, og etter grundig overveiing fikk jeg meg en liten kattepus for to måneder seiden. Katter krever mindre, og gir gjerne ikke så mye tilbake. Men de er selvstendige, selvdrevne og renslige. Og katten min er kosete på kvelden når jeg trenger det. Har fått det mye bedre etter at jeg fikk pus i hus. 

Anonymkode: a875e...b61

[AnonymBruker]

Her er vi to som sliter psykisk og er sykemeldte og skaffet oss både katt og hund. De har gitt oss en grunn til å stå opp om morgenen, glede og mestringsfølelse. Samtidig er det et krav at vi tar vare på de, og da får noe ut av dagen. Det er ikke lengre et alternativ å sove hele dagen eller se TV fordi dyrene må ha lek, mat, kos og tur mm. Så lenge du klarer å ta vare på de og har økonomi til det anbefaler jeg det på det sterkeste. Det er så bra for psyken 💜

Anonymkode: d9b65...2a7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her er vi to som sliter psykisk og er sykemeldte og skaffet oss både katt og hund. De har gitt oss en grunn til å stå opp om morgenen, glede og mestringsfølelse. Samtidig er det et krav at vi tar vare på de, og da får noe ut av dagen. Det er ikke lengre et alternativ å sove hele dagen eller se TV fordi dyrene må ha lek, mat, kos og tur mm. Så lenge du klarer å ta vare på de og har økonomi til det anbefaler jeg det på det sterkeste. Det er så bra for psyken 💜

Anonymkode: d9b65...2a7

Må bare understreke at vi fikk katten først og bare den gav masse hjelp i den vanskelige tiden. Hun er også årsaken til at vi utvidet familien til en hund også fordi vi ble så mye bedre ved å ha dyr i hus 💜

Anonymkode: d9b65...2a7

[Becka]

Jeg er vokst opp med hund og katt. Og skaffet meg egen hund ( i en periode jeg ikke var deprimert da ), da jeg bodde alene for 8 år siden. Liv uten dyr, er ikke et alternativ lengre for meg. Selv om han ikke kunne ta bort mine dårlige perioder, så tror jeg uten ham, at det likevel hadde vært verre. Jeg mistet ham dessverre for 2 år siden altfor tidlig. Så husk at man knytter seg ekstremt til dem, ( spesielt om man er alene ) og jeg måtte ta verdens verste valg da han ble syk. Jeg er ikke over det ennå. Så vit at man kan miste disse elsklingene, eller må ta valg for dem som er helt grusomme, men nødvendig. Jeg har fått en ny hund nå da. Som sagt, jeg skal ha hund i mitt liv, alltid. 

Så om du velger hund eller katt, er opp til deg. Velg det du føler du vil trives best med. Katt er mindre "arbeid". Hund krever mye mer, og mye mindre selvstendig enn en katt. Men katter har absolutt personlighet, og du kan ha mye kos og selskap i katt. 

Når du får en god følelse av å ha en katt ( eller evt hund ) så syntes jeg du skal få det. Det vil bare være fordel for både deg og dyret.  

[Becka]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde to katter fra før da jeg møtte veggen. 
De hjalp ekstremt på i hverdagen, det å slippe sitte alene hver dag, få selskap og ha noen som er glade i meg. 
Jeg ble sykemeldt og kunne ikke jobbe, slet med å komme meg ut døra og hele pakka. Jeg ble ekstra deprimert av å ikke ha noe mestring i hverdagen, så jeg meldte meg som fosterhjem. Det å få være fosterhjem, hjelpe noen hjelpeløse puser, gjøre dem trygge og klar for omplassering ga meg en så stor mestringsfølelse at mye av depresjonen slapp taket. Selv om angsten stoppet meg fra å gå ut døra, så kunne jeg fortsatt gjøre nytte for meg, bidra til at pusene kunne få forevig-hjem, og gjøre gode gjerninger! 
Hund har aldri vært aktuelt for meg under sykdommen, for jeg kan ikke garantere å komme meg ut ofte nok, men katt er ypperlig! 
Etter ett år som fosterhjem valgte jeg adoptere en av fosterbarna, og gi meg som fosterhjem fordi det holder med tre katter. Men dem gir meg så utrolig mye. En er superkosete og kan ligge på sofaen i flere timer å se tv med meg, de andre to leker og liver opp leiligheten, og gir meg noe å smile og le av. 
Kattene "tvinger" meg også til å holde bolig ryddig, og støvsuge jevnlig. I de dårlige periodene mine, så hadde nok alt av renhold forfalt ekstremt, hadde det ikke vært for kattene. 
Jeg er iallefall ikke i tvil om at kattene har gjort sykdommen mye lettere å takle for min del. 

Anonymkode: 4c05e...329

Dette var virkelig fint å lese. Så utrolig flott det du gjorde! Selv når du hadde det så vondt, så klarte du likevel finne en måte å hjelpe både deg selv og andre! Inspirerende! ❤️ 

Begynte å tenke litt på fosterhjem selv nå. Har jo hund da, og har faktisk tenkt på å ha en katt til ho. ( unge selvfølgelig. ) Ho trenger litt selskap når jeg ikke er der. Men forsterhjem ja... Noe å tenke på.  

[Michaelhe]

Flott med dyr, de hjelper på humøret. God ide. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dyr og siden jeg nå er mest rundt katter så hjelper det meg endel. Det fikser ikke angsten og depresjonen for det er det jo dypere grunner til at jeg har, men det senker stressnivået litt og jeg synes det ofte kan hjelpe på hvis jeg har en dårlig dag.

Jeg er frivillig hos dyrebeskyttelsen nå og de har et senter hvor det bare er katter. Det å komme dit har hjulpet meg masse. Jeg kan ha en skikkelig drittdag, være helt overveldet av eksamener osv eller være deprimert for eksempel. Når jeg går derfra så føler jeg meg alltid bedre og ting som er vanskelig blir glemt for en kortere periode Der er veldig mange katter veldig redde og sky, men jeg synes det hjelper å være rundt dem også. Da jobber jeg litt med dem for å prøve og gjøre dem litt mer tryggere.

Jeg hadde også hund i oppveksten og da hadde jeg det ganske vanskelig. Ble mobbet og hadde ingen venner i perioder. Da var han god og ha. Han ble en veldig god venn, men jeg følte meg selvsagt ensom allikevel. Jeg vil si at dyr hjelper endel og jeg vil si at det er fordeler for den psykiske helsen.

Anonymkode: 9ccfe...cb4

[KillerKitty]

Jeg trur de fleste bare har godt av det. Man får litt annet å tenke på, og for de fleste av oss kommer ansvarsfølelsen naturlig. Om ikke jeg hadde hatt hund hadde jeg sikkert kunne sitte inne i dager, men nå må jeg ut minst 3 ganger om dagen, kommunisere, mate, leke. Alt sånn jeg ikke ville gjort om jeg ikke hadde noen å gjøre det med, eller for