Katt som (del av) terapi?

[AnonymBruker]

Har hele mitt voksne liv slitt med kraftig depresjon og angst. Har hatt kjæledyr før, verken som barn eller voksen. Men merker at humøret lysner, og jeg blir roligere når jeg er hos et familiemedlem og får kose med katten deres.

Jeg hører jo mye om at dyr, da spesielt hunder og katter, kan ha terapeutisk effekt. Og lurer på om noen her har erfaring med at det stemmer? 

Noen her som har slitt psykisk, og har opplevd bedring ved å skaffe seg da spesielt katt? Jeg forventer selvfølgelig ikke og vet at et dyr ikke kan kurere noe som helst, men bedring og mer livskvalitet er jo ikke å forakte?

Kom gjerne med deres historier rundt dette!

Anonymkode: fe404...c37

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har hatt kjæledyr før

Her skal det altså stå har aldri hatt. Gikk litt fort her 😅

TS

Anonymkode: fe404...c37

[AnonymBruker]

Jeg har hund og uten henne tror jeg at jeg hadde vært veldig, veldig langt nede. Hun er så viktig for meg, har bl.a. PTSD og hun "jorder" meg på en måte hvis det gir noe mening. Jeg har ingen menneske-venner, hun er min beste venn og gir meg en følelse av å være verdt noe for noen. Hun gir meg så mye glede, hun gjør så mye som jeg bare må le av, jeg blir roligere og gir meg en grunn til å fortsette. Jeg kan jo ikke gi opp, for jeg må jo ta meg av henne. Å stryke over pels gjør oss roligere, det er ikke bare innbilning, det frigjør oxytocin. 

Anonymkode: c25a2...95c

[AnonymBruker]

Kattene mine er bedre enn allverdens medisiner. 

Pluss at jeg må jo bare ta meg sammen på flere områder for å ta vare på dem. Sørge for at de får best mulig mat og stell. 

Men jeg anbefaler deg å ta en voksen katt (f.eks. fra Dyrebeskyttelsen eller lignende). Kattunger er supersøte, men ekstremt krevende i perioder. 

Anonymkode: 4835a...4f7

[AnonymBruker]

Jeg har katter, og for meg så stemmer det at de er god terapi! Og jeg har også venner som sier det samme om sine hunder/katter! 

Anonymkode: 63877...1a8

[AnonymBruker]

Har også katt.

Min terapi pus, som jeg må tavare på. Men samtidig er han så selvstendig at jeg slipper å gå tur med han på dårlige dager. 

 

Anonymkode: ca3f1...637

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg får også en følelse av fred i nærvær av et kjæledyr. Har veldig lyst på katt.

Go for it!

[AnonymBruker]

Her gir nabokatten meg stooor glede og ro, når den svinger innom. Å se på den sove er bedre enn noen medisin ( naboen vet den sover her innimellom og syns det er greit. Heldige meg)

selv har jeg ikke dyr for orker ikke ansvaret slik psyken er nå.

Anonymkode: c09a6...b18

[AnonymBruker]

Nei, du skal ikke skaffe deg dyr for terapi. Du skal ha dyr fordi du er glad i dem og er istand til å gi dem et trygt og godt liv.

Dessuten må du regne med høye veterinærutgifter hvis dyret blir sykt.

Anonymkode: 560e7...b22

[AnonymBruker]

Kjøpte katten min et år før jeg mistet jobben og gjorde det slutt med eksen, og trodde jeg mistet venninna mi (snakket med henne i telefonen når hun prøvde å ta livet sitt, hørte ikke fra henne på en uke, trodde hun var død). Og jeg skal si at pusegutten var veldig god å ha i alt dette. Også når min mentale helse gikk rett vest. Han har vært der for meg gjennom flere tunge tider og har til og med vært en grunn for meg til å holde meg i livet. For meg er det veldig komfortabelt med rutiner (mat om morgenen, våtfor når jeg spiser middag, rense do om kvelden og ta ut søpla i samme slengen... mulig jeg har gjort det til mere rutine enn man trenger, men er jeg sen så klager han), og jeg trives med noe ansvar (det gir meg mening og en grunn til å stå opp).

Men når det er sakt så er det mye styr og ansvar med katter. De blir syke, skader seg og så bør de vaksineres. Man må regne med høye utgifter til tider. Det er også ikke uvanlig at katten får raptuser, hvor all energi skal ut i en eksplosiv løperunde i huset, og oppkast er ikke helt fremmed, spesielt i røyteperioden, som også gir deg mere husarbeid forresten. Og bare gled deg til den får diaré, for jeg kan nesten garantere at du opplever det på et tidspunkt i livet til katten (f.eks når pus spiser en bit med såpe av alt). Har du en langhåret katt så kan du forvente dritt langt oppover vegger og oppå alle skap pusen kommer seg til hvis du ikke alltid står og venter på den når den går på do. 

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å passet en katt for noen, eller vært forvert for en, siden du ikke har hatt kjæledyr før. Det er mye man ikke kan forberede seg på før man står midt oppi det.

Anonymkode: 5ac70...c94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du skal ikke skaffe deg dyr for terapi. Du skal ha dyr fordi du er glad i dem og er istand til å gi dem et trygt og godt liv.

Dessuten må du regne med høye veterinærutgifter hvis dyret blir sykt.

Anonymkode: 560e7...b22

Terapien er nettopp det å kjenne på kjærlighet og omsorgsfullhet. En katt er perfekt fordi de ikke krever mer enn akkurat det. En trenger ikke gå turer eller tilpasse døgnrytmen for en katt. Det de trenger er kjærlighet, kos og mat. En å ta vare på og som får fram smilet. 

Gå for det Ts. Dyr kan være den beste medisin, og du har jo alt kjent litt på det. 

Anonymkode: 0743b...080

[blomaden]

Katten min har hjulpet meg så mye med angsten og de de periodene jeg er langt nede. Jeg blir skikkelig glad hver gang jeg ser han, og jeg elsker at han ligger oppå meg når jeg skal sove. Det er på natta/kveldene der er værst, men han gir meg en slags indre ro. 

[AnonymBruker]

For mange år siden så jeg et program hvor de koblet deprimerte og angstfylte pasienter til masse skjermer, og så ga de en katt. Resultatene var oppsiktsvekkende, angst og stressnivå gikk kraftig nedover, og etter 5 min av klapping av pus hadde blodtrykket senket seg betraktelig også, så ja, dyr er terapi på mange måter.

Anonymkode: ce421...cb4

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Terapien er nettopp det å kjenne på kjærlighet og omsorgsfullhet. En katt er perfekt fordi de ikke krever mer enn akkurat det. En trenger ikke gå turer eller tilpasse døgnrytmen for en katt. Det de trenger er kjærlighet, kos og mat. En å ta vare på og som får fram smilet. 

Gå for det Ts. Dyr kan være den beste medisin, og du har jo alt kjent litt på det. 

Anonymkode: 0743b...080

Og hvis det ikke er den riktige "medisinen"? Det er altfor mange som kaster katten på dør når de finner ut at de ikke har bruk for dem lengre.

Anonymkode: 560e7...b22

[AnonymBruker]

Ville ikke gått til anskaffelse av et dyr kun for å teste om det er terapautisk.. Men dersom du er klar over alt det innebærer (vetkostnader, stell osv) og skjønner at du må ta vare på den i flere år uansett om den hjelper deg eller ikke, så burde du prøve! Som nevnt over her, kanskje en voksen kosete katt fra dyrebeskyttelsen, mindre krevende enn kattunge 

Anonymkode: 3610f...822

[AnonymBruker]

Tror hund er bedre enn katt. Katt er avhengig av at du får en del besøk når den er ung og voksen for at den ikke skal bli veldig menneskesky og redd når du først får besøk. En trygg katt trenger sosialisering. 

Katter kan være understimulert eller ensomme i noen tilfeller. Om du bor alene med den på et sted som er kjedelig for katter, så kan den kjede seg. 

Katter har heller ikke behov for at du går ut, i verste fall vil den merke at du er nervøs og bli nervøs selv. Den vil ikke utfordre angsten din, fordi du trenger ikke gå ut med den. 

Når det gjelder hunder er det nok lettere å finne raser som trives med 1 eier, og der må du gå ut hver dag, noe som er bra for angst. I noen tilfeller kan man begynne holde seg inne hele dagen grunnet angst, og da er det bra at hunden dytter en ut så man ikke faller inn i den vanen

Eneste problem her er at også hunder trenger sosialisering for å ikke bli redde og nervøse. Kanskje lettere å bli med på valpekurs og hundetreff enn å skaffe seg venner som kan sosialisere med katten

Til slutt: å ha dyr begrenser hvor enkelt og mye du kan reise. Å etterlate en katt eller hund alene i 2 døgn hadde jeg ikke hatt samvittighet til. Hadde du hatt noen som kunne passe de over lengre tid?

Anonymkode: 64918...434

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror hund er bedre enn katt. Katt er avhengig av at du får en del besøk når den er ung og voksen for at den ikke skal bli veldig menneskesky og redd når du først får besøk. En trygg katt trenger sosialisering. 

Katter kan være understimulert eller ensomme i noen tilfeller. Om du bor alene med den på et sted som er kjedelig for katter, så kan den kjede seg. 

Katter har heller ikke behov for at du går ut, i verste fall vil den merke at du er nervøs og bli nervøs selv. Den vil ikke utfordre angsten din, fordi du trenger ikke gå ut med den. 

Når det gjelder hunder er det nok lettere å finne raser som trives med 1 eier, og der må du gå ut hver dag, noe som er bra for angst. I noen tilfeller kan man begynne holde seg inne hele dagen grunnet angst, og da er det bra at hunden dytter en ut så man ikke faller inn i den vanen

Eneste problem her er at også hunder trenger sosialisering for å ikke bli redde og nervøse. Kanskje lettere å bli med på valpekurs og hundetreff enn å skaffe seg venner som kan sosialisere med katten

Til slutt: å ha dyr begrenser hvor enkelt og mye du kan reise. Å etterlate en katt eller hund alene i 2 døgn hadde jeg ikke hatt samvittighet til. Hadde du hatt noen som kunne passe de over lengre tid?

Anonymkode: 64918...434

Eh? Det gjelder vel mer på hund? En katt kan jo gå ute å få sosialisert seg. Vår katt elsker i allefall mennesker og vi har aldri besøk. 

Hund ble derimot for mye for meg med kraftig sosial angst så det skal jeg aldri ha igjen. De krever også at du er i stand til å gå tur 3 ganger til dagen.

Anonymkode: fd469...233

[AnonymBruker]

Husk at et dyr kan leve lenge! Hva om du blir frisk og finner ut at du vil gjøre noe hvor det passer dårlig å ha et dyr? Hvor ser du deg selv om 13 år?

De gangene jeg har hatt en kraftig depresjon har jeg ikke klart å ta vare på katten min, men jeg har familie som stiller opp. Hvordan skal du orke å leke med katten under en depresjon? Poenget er: tenkt deg godt om! 

Anonymkode: 99eb4...521

[AnonymBruker]

Kjæledyr gir glede og distraksjon i hverdagen. Derfor mange har de. Det er godt å ha noen å bry seg om. Om det er en gullfisk, hamster, katt eller hund.

Anonymkode: 7e03d...071

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du skal ikke skaffe deg dyr for terapi. Du skal ha dyr fordi du er glad i dem og er istand til å gi dem et trygt og godt liv.

Dessuten må du regne med høye veterinærutgifter hvis dyret blir sykt.

Anonymkode: 560e7...b22

Jeg ville aldri skaffet meg et dyr om jeg ikke kunne vært glad i det og gitt det et godt liv? Jeg er også klar over utgifter.

TS

Anonymkode: fe404...c37