Gå til innhold

Hvordan blir man lykkelig.


Fremhevede innlegg

Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er ikke lykkelig, vet ikke hva jeg vil, er ikke fornøyd med livet mitt nå. Aner ikke noenting om meg selv. Vil bare ta med meg dattera mi og stikke av til Syden..for alltid.

Hva gjør man egentlig da? 

Anonymkode: d7419...cfc

å være en del av nisje miljøet der du får klem, blir sett, blir elsket, og der du kan elske tilbake. Det skal oppleves godt å være i miljøet. Hvis det er bekmørkt nå, så trenger du å gi deg tid, det vil komme høylys. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Jeg tror ikke man blir lykkelig av å lete etter mening

Nei det trenger du ikke tro. Men jeg tror det kan ha litt å si for meg, og kanskje mange. Å gjøre noe som gir en noe, noe meningsfylt, tror jeg kan gi en god følelse. Jeg har i allefall kjent snev av det. :) Men jeg tror selvfølgelig det er mye annet som kanskje må til. Litt som jeg skrev, finne gleden i de "små ting" , ( som jeg gjorde som barn. ) osv osv. 

Skrevet
2 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

Lykkelig...Jeg har gitt opp å håpe på lykke. Det er et ikkeord i mitt vokabular. Håper på å en dag få det okei. Jeg er så sliten av å kjempe for livet at jeg har ikke mye igjen. 

Har ikke et liv. Ikke en hverdag. Bare sykehus, behandling, lidelse og sorg. 

Hvis jeg en dag kommer dit at jeg har det oppriktig bra...Ja da trenger jeg ikke stort av materielle goder, status eller slikt som er det store lykkejaget her i landet. Jeg vil bare slippe å ha det så vondt. 

Men hvordan komme seg dit? Jeg har null anelse. 

 

Noen ganger når jeg leser på kg hvor noen har laget en tråd om et problem, så blir jeg veldig undrende over om den personen har hatt et svært lett liv. Fordi noe som hadde føltes som en bagatell eller en liten hump i veien for meg, føles så stort ut for den personen. Alle har jo sin bagasje og sine forutsetninger til å takle livet og de hindrene som kommer. Noen får mer vondt enn andre og det gjør noe med hvor mye man tåler før man får følelsen av å overveldes. Så på samme måte som at vi har ulik utholdenhet på det som er vondt i livet så har vi nok store forskjeller på hva vi føler skal til for å ha det bra eller være lykkelig. Derfor blir jo slike tråder litt diffuse eller intetsigende fordi at det jeg trenger for å ha det bra kan være noe helt annet enn det andre som svarer her trenger. Noen trenger mer, andre trenger mindre. Noen har sykdommer og lidelser som gjør det veldig vanskelig å komme dit at livet er godt. Mens andre kan få det bra bare ved hjelp av små justeringer, endring av tankemønster etc. Det er litt interessant synes jeg. 

Jeg vet ikke om 90 i brukernavnet ditt er fødselsår, men da er du ca 28 år? Det jeg vil fram til er at jeg fikk det ikke bra før i voksen alder. Jeg ble over 40 før jeg fikk det bra. Da hadde ting vært vanskelige i alle år, men går ikke inn på hva, men angst, rusmisbruk og vold og depresjoner er stikkord. Jeg sto veldig alene om alt også, men der kom nok styrken fra også. Selv om jeg godt kunne tenkt meg og hatt noen, så har det iallefall gitt meg mye selvtillit og mot. Du kan godt komme dit du også, og du kan komme dit før meg. Ikke gi opp håpet, det er så utrolig viktig å ha det! Jeg vet hvor mørkt alt kan fortone seg, men jeg vet også at det er en vei ut. Det er viktig for meg å formidle det til deg, så bare ha håpet. Det som gjorde at jeg kom meg ut av alt, var at jeg flyttet på landet. Den roen jeg fikk der gjorde at jeg sakte men sikkert kom til hektene. Jeg møtte også et fantastisk menneske som ble en viktig støttespiller mens jeg bodde der. En vet aldri hvem som plutselig kan komme inn i livet ens.

Du vet ingenting om morgendagen. Den kan bli et vendepunkt, noe fint og viktig kan skje. Du er ikke dømt til å leve et hardt liv, og jeg vet flere som har slitt opp til godt voksen alder, og så snur det. En setter ikke noe mindre pris på det selv om det skjer da! Som sagt så kan det skje før. Husk at morgendagen alltid kan overaske. Slutt aldri å vite det, for det er sant. Den fins ikke enda, og derfor vet en heller ikke hva som kan hende. Hold ut, for du betyr faktisk noe for noen. Jeg ville ikke svart deg her om det ikke var sant. Jeg ser hva du skriver, og du skal vite at det du skriver betyr noe. Det er deg og dine ord, og jeg ser deg ❤️

Anonymkode: df3bb...32a

  • Liker 2
Skrevet
39 minutter siden, Becka skrev:

Nei det trenger du ikke tro. Men jeg tror det kan ha litt å si for meg, og kanskje mange. Å gjøre noe som gir en noe, noe meningsfylt, tror jeg kan gi en god følelse. Jeg har i allefall kjent snev av det. :) Men jeg tror selvfølgelig det er mye annet som kanskje må til. Litt som jeg skrev, finne gleden i de "små ting" , ( som jeg gjorde som barn. ) osv osv. 

Jeg tror man blir skufget dersom man ikke finner denne meningen. Er best å akseptere at licet ikke har en mening. At man tenker at man tar det som det kommer. Jeg tenker. La meg bruke barn som eksempel. En person kan tenke barn er meningen med livet og tenker at får man det blir man lykkelig... men når man da viser seg å ikke kunne få barn, da går jo livet i grus og man blir ulykkelig. Jeg tror man blir mer lykkelig av å akseptere at livet er slik det er og man må bare gjøre det beste ut av det

Skrevet

Jeg tror ikke det finnes 100% lykke, men en aksept over at «slik er livet». Da aksepterer man livets gang, og gjør det beste ut av det. Lykke skjer også når du er god mot deg selv, og gjør ting som gjør deg glad. Gjør du det jevnlig, så vil lykkefølelsen være mer jevn også.

Anonymkode: 5542f...a73

  • Liker 1
Skrevet

Hvorfor tror du at du hadde vært lykkelig i Syden da? Følelsen av å være tilfreds finner du inne i deg. Jeg kjenner godt på de samme følelsene som deg. Jobber, studerer, har barn alene annenhver uke og har fått meg kjæreste. Sliter med angst og tidvis begynnende depresjoner.. Har begynt å tenke at livet ikke har en mening egentlig. Vi jobber, sliter oss i hjel og blir gjeldsslaver. Vi er støvkorn i universet. I mellomtiden må vi bare lete etter noe hyggelig og lage en meningsfylt hverdag. Finn ut hva du liker. Bli kjent med nye folk reis eller flytt et annet sted. Miljøskifte er sunt tror jeg. Tror det er bra å minst ha en eller flere ting å glede seg til en uke. Mat ? Trening?

Personlig liker jeg å treffe folk (når tid), jobbe litt frivillig utenom egen jobb, hund, kjæresten, se noe hyggelig på tv, trene/gå tur osv.. Blir kvalm av sånne "Åhhhh så lykkelig jeg er" bilder eller statuser i some. Andre mennesker alene gjør meg ikke mer lykkelig nødvendigvis (barna, kjæreste, venner) men uten dem i tillegg til alt det andre jeg føler jeg trenger, hadde det blitt et tomrom. 

Anonymkode: fc4cf...01f

  • Liker 1
Skrevet

Hei, det har vært interessant å lese igjennom alle de forskjellige refleksjonene. Tusen takk! 

Min mann og jeg har noen felles mål. Nr1 er å flytte til et varmere land, både temperaturmessig og åpenhet blant mennesker. Nr2 er å gjøre noe godt for noen.. økonomisk, mat, støtte..et eller annet som vi har mulighet til. 

Troen på Gud har hjulpet meg veldig. Hadde jeg ikke trodd, hadde jeg nok tatt livet mitt for ti år siden. Jeg har fått så mange gleder i livet, datteren min og mannen min. 

Jeg burde være glad. 

Jeg tror heller at jeg føler håpløshet og frustrasjon for at jeg ikke alltid vet hvordan å få til ting. Noen ganger går det ikke bare min vei. Jeg er utålmodig, og ikke minst sliten. Jeg tør ikke ta sjanser. Hele barndommen min og voksen alder har bevist at jeg ikke burde ta sjanser fordi folk dømmer. 

Det er ikke lett å ikke bry seg om hva andre mener, om man ikke tør å være seg selv. 

Jeg har alltid vært spesiell, og barn kan være grusomme. Særlig hvis man ikke føler om man blir tatt på alvor av trygge personer. 

Jeg likte det rådet jeg leste her at man burde alltid ha minst én ting å glede seg til hver uke. Jeg gleder meg alltid til å stå opp med datteren min og ta en kaffe. Men det er kanskje tid for noe mer:) 

Anonymkode: d7419...cfc

Skrevet
10 timer siden, Maleficenta skrev:

Jeg tror man blir skufget dersom man ikke finner denne meningen. Er best å akseptere at licet ikke har en mening. At man tenker at man tar det som det kommer. Jeg tenker. La meg bruke barn som eksempel. En person kan tenke barn er meningen med livet og tenker at får man det blir man lykkelig... men når man da viser seg å ikke kunne få barn, da går jo livet i grus og man blir ulykkelig. Jeg tror man blir mer lykkelig av å akseptere at livet er slik det er og man må bare gjøre det beste ut av det

Jeg kan være delvis enig i det. Det gjelder å finne en balanse. Nå tenkte jeg og gjøre noe meningsfylt for enn selv. Om det er hjelpe andre, frivillig arbeid, en hobby, en jobb.... Det trenger ikke vært viktig for alle. Noen trenger ikke gjøre noe "meningsfylt" i den grad. Men jeg har selv kjent på for.eks gleden med å kunne være der for andre. Det gir meg noe å gi noe til andre. Dette har jeg egentlig ikke helt visst før nå. Så da tenker jeg at kanskje jeg skal finne noe jeg kan drive med som kan gi mer av denne følelsene. ( Det var et eks. ) 

Skrevet (endret)
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om 90 i brukernavnet ditt er fødselsår, men da er du ca 28 år? Det jeg vil fram til er at jeg fikk det ikke bra før i voksen alder. Jeg ble over 40 før jeg fikk det bra. Da hadde ting vært vanskelige i alle år, men går ikke inn på hva, men angst, rusmisbruk og vold og depresjoner er stikkord. Jeg sto veldig alene om alt også, men der kom nok styrken fra også. Selv om jeg godt kunne tenkt meg og hatt noen, så har det iallefall gitt meg mye selvtillit og mot. Du kan godt komme dit du også, og du kan komme dit før meg. Ikke gi opp håpet, det er så utrolig viktig å ha det! Jeg vet hvor mørkt alt kan fortone seg, men jeg vet også at det er en vei ut. Det er viktig for meg å formidle det til deg, så bare ha håpet. Det som gjorde at jeg kom meg ut av alt, var at jeg flyttet på landet. Den roen jeg fikk der gjorde at jeg sakte men sikkert kom til hektene. Jeg møtte også et fantastisk menneske som ble en viktig støttespiller mens jeg bodde der. En vet aldri hvem som plutselig kan komme inn i livet ens.

Du vet ingenting om morgendagen. Den kan bli et vendepunkt, noe fint og viktig kan skje. Du er ikke dømt til å leve et hardt liv, og jeg vet flere som har slitt opp til godt voksen alder, og så snur det. En setter ikke noe mindre pris på det selv om det skjer da! Som sagt så kan det skje før. Husk at morgendagen alltid kan overaske. Slutt aldri å vite det, for det er sant. Den fins ikke enda, og derfor vet en heller ikke hva som kan hende. Hold ut, for du betyr faktisk noe for noen. Jeg ville ikke svart deg her om det ikke var sant. Jeg ser hva du skriver, og du skal vite at det du skriver betyr noe. Det er deg og dine ord, og jeg ser deg ❤️

Anonymkode: df3bb...32a

Tusen takk for dette innlegget. Du traff noe i meg. Jeg kan ikke sette fingeren på hva, men jeg fikk et slags sug i hele kroppen og det kom et par tårer. Du nevner noen ting du har vært gjennom. Jeg har vært og går gjennom det samme. Når en bare ser på det som stikkord. Vi har nok ulike historier uansett. 

Det varmet meg å lese hvordan du har klart å snu livet ditt. Det er virkelig beundringsverdig. Fra noe så mørkt og tungt. Så mange vonde opplevelser. Til å kjenne at livet er godt. Med både opp og nedturer antar jeg. 

Jeg blir 28 om to uker, så jeg er jo enda ung sånn sett. Føler jeg har levd et helt liv likevel, på grunn av alt jeg har gjennomgått. Tanken på fremtiden skremmer meg for jeg er så sliten av å ha det vondt. Vet ikke hvilken vei jeg skal ta, men jeg kjemper i det minste for å bli rusfri. Jeg håper jeg klarer det og at jeg en dag kan dele min erfaring til noen som sliter. Bidra til å gi dem håp. Slik du nå gjorde for meg. 

Så tusen takk. :hjerte:

Endret av Rainbowdash_90
  • Liker 1
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, det har vært interessant å lese igjennom alle de forskjellige refleksjonene. Tusen takk! 

Min mann og jeg har noen felles mål. Nr1 er å flytte til et varmere land, både temperaturmessig og åpenhet blant mennesker. Nr2 er å gjøre noe godt for noen.. økonomisk, mat, støtte..et eller annet som vi har mulighet til. 

Troen på Gud har hjulpet meg veldig. Hadde jeg ikke trodd, hadde jeg nok tatt livet mitt for ti år siden. Jeg har fått så mange gleder i livet, datteren min og mannen min. 

Jeg burde være glad. 

Jeg tror heller at jeg føler håpløshet og frustrasjon for at jeg ikke alltid vet hvordan å få til ting. Noen ganger går det ikke bare min vei. Jeg er utålmodig, og ikke minst sliten. Jeg tør ikke ta sjanser. Hele barndommen min og voksen alder har bevist at jeg ikke burde ta sjanser fordi folk dømmer. 

Det er ikke lett å ikke bry seg om hva andre mener, om man ikke tør å være seg selv. 

Jeg har alltid vært spesiell, og barn kan være grusomme. Særlig hvis man ikke føler om man blir tatt på alvor av trygge personer. 

Jeg likte det rådet jeg leste her at man burde alltid ha minst én ting å glede seg til hver uke. Jeg gleder meg alltid til å stå opp med datteren min og ta en kaffe. Men det er kanskje tid for noe mer:) 

Anonymkode: d7419...cfc

Meg her oppe: Jeg elsker å stå opp kl 10 en søndag, og lage sen frokost til meg og barna. Lage kaffe og kakao. Små gleder er viktig, hverdagene har vi flest av og den lange vinteren kan føles tyngende. 

Anonymkode: fc4cf...01f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...