Gå til innhold

Hvordan blir man lykkelig.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei! 

Jeg er ikke lykkelig, vet ikke hva jeg vil, er ikke fornøyd med livet mitt nå. Aner ikke noenting om meg selv. Vil bare ta med meg dattera mi og stikke av til Syden..for alltid.

Hva gjør man egentlig da? 

Anonymkode: d7419...cfc

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Gjest Autofyll
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er ikke lykkelig, vet ikke hva jeg vil, er ikke fornøyd med livet mitt nå. Aner ikke noenting om meg selv. Vil bare ta med meg dattera mi og stikke av til Syden..for alltid.

Hva gjør man egentlig da? 

Anonymkode: d7419...cfc

Du er ikke den eneste. Er du også aleneforelder? Man kan fort føle det sånn i aleneforeldersituasjon merker jeg..

Skrevet
15 minutter siden, Autofyll skrev:

Du er ikke den eneste. Er du også aleneforelder? Man kan fort føle det sånn i aleneforeldersituasjon merker jeg..

Nei, er gift.. Føler meg ensom likevel, så går vel under det samme..:)

Anonymkode: d7419...cfc

  • Liker 2
Gjest Autofyll
Skrevet (endret)
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, er gift.. Føler meg ensom likevel, så går vel under det samme..:)

Anonymkode: d7419...cfc

Skjønner. Er barnet ungt? Kanskje du trenger å møte nye folk, få nye innspill eller starte en ny hobby? Vel det var klisje.. For det funker antagligvis ikke! Du må nok ta tiden til gode, så kommer lykken til slutt ❤️

Endret av Autofyll
Skrevet

Å være lykkelig, er noe du først kan være, npr du klarer å slappe av, se ting som de er, og akseptere dem. Når du ser at du faktisk selv kan endre ting for å føle lykke, når du slutter å strebe etter lykke. Husk - du er sjefen i ditt eget liv! Det er ditt ansvar å gjøre det som trengs for å føle lykke! Det trengs dog som oftest en tankeendring :)

Anonymkode: a78a1...225

  • Liker 5
Skrevet

Man slutter å bry seg hva andre mener

  • Liker 5
Skrevet
4 minutter siden, Eugene Onegin skrev:

Man slutter å bry seg hva andre mener

haha enig, dette er grunnen til at jeg er uylkkelig. gir alltid etter for hva andre mener :( 

Anonymkode: ddde8...23e

Skrevet
47 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei! 

Jeg er ikke lykkelig, vet ikke hva jeg vil, er ikke fornøyd med livet mitt nå. Aner ikke noenting om meg selv. Vil bare ta med meg dattera mi og stikke av til Syden..for alltid.

Hva gjør man egentlig da? 

Anonymkode: d7419...cfc

Statistikken sier at du trenger ikke å gjør annet enn å vente til å blir 50 og så kommer lykke..

Anonymkode: 9bbd9...251

Gjest UncommonSense
Skrevet

"You cannot buy a ticket to paradise, but you can find paradise inside yourself" - Thor Heyerdahl

 

Skrevet

Å lære deg til å være takknemlig over det du allerede har. 

Anonymkode: 0f77b...8b0

  • Liker 2
Skrevet
11 timer siden, Autofyll skrev:

Skjønner. Er barnet ungt? Kanskje du trenger å møte nye folk, få nye innspill eller starte en ny hobby? Vel det var klisje.. For det funker antagligvis ikke! Du må nok ta tiden til gode, så kommer lykken til slutt ❤️

Nja..har prøvd litt forskjellig av hobbyer, men er ikke tålmodig nok. Fortsetter å prøve, det er jo gøy:) Har hattlyst til å være sosial, men er redd for å åpne meg og bli kjent med andre. De tre venninne jeg hadde har flyttet ut av landet..skjønner dem godt. 

Føler all lykken er avhengig av om ekteskapet er i en god periode. Den ene dagen er alt fint og jeg aksepterer situasjonen vi er i (hjem, økonomi og fremtidsplaner og realitet), mens den neste dagen er det ikke så bra, og alt av fremtid rakner. 

Anonymkode: d7419...cfc

Gjest Autofyll
Skrevet (endret)
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nja..har prøvd litt forskjellig av hobbyer, men er ikke tålmodig nok. Fortsetter å prøve, det er jo gøy:) Har hattlyst til å være sosial, men er redd for å åpne meg og bli kjent med andre. De tre venninne jeg hadde har flyttet ut av landet..skjønner dem godt. 

Føler all lykken er avhengig av om ekteskapet er i en god periode. Den ene dagen er alt fint og jeg aksepterer situasjonen vi er i (hjem, økonomi og fremtidsplaner og realitet), mens den neste dagen er det ikke så bra, og alt av fremtid rakner. 

Anonymkode: d7419...cfc

Kjenner veldig til hvordan du har det bare jeg er forelder i enetilværelse. Av og til er livet hardt noen ganger - til og med i mange år, så plutselig som en berg og dalbane går det uventet opp:) Vent å se. Jeg stoler på vår fremtidig lykke- vi fortjener mer enn et kjedelig liv. 

Endret av Autofyll
Gjest Autofyll
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å lære deg til å være takknemlig over det du allerede har. 

Anonymkode: 0f77b...8b0

Enig dette, men det er ikke alltid så lett. Hadde nylig om noe sosialkunnskap i pensum og da lærte jeg noe viktig i forhold til dette tema som også er relevant i det du sier her og det var noe som: «vi tror nesten alltid at andre har det bedre enn oss selv- det har noe med det konstante jaget etter lykke» og noe ala: «vi blir ulykkelig når vi bare fokuserer på å bli lykkelige» . Jeg kan gjerne ta frem de sitatene som egentlig stod som var formulert annerledes- men dere skjønner poenget ;) 

Nå skal det bare sies at hvis du er deprimert er det en sykdom som må behandles. Men går livet opp og ned- ja så tro meg det gjør det for naboen også. Eller butikkdamen for den saks skyld eller familiemedlemmet ditt. Men folk kan virkelig gå langt i å late som de er lykkeligere enn det de er (*kremt kremt* sosiale medier) og da er det lett og sammenlikne seg selv og sitt «kjedelige liv». Men livet kan bli innholdsrikt her og nå!

Må dessverre legge til klisjeen at vi har det veldig godt i Norge- og kan fort se oss blind på hvor godt vi har det her.. 

Skrevet

Kanskje du må velge hva du vil bruke tankekapasitet på. I buddhismen så er det hele tiden tankemekanismer for å oppnå lykke og troen på at fullstendig lykke er oppnåelig. Dhalai Lama mener at om du har oppnådd den fullstendige lykke så vil alle dårlige hendelser prelle av på overflaten. 

I vestlig psykiatri derimot har Freud konkludert med det faktum om at lykke ikke er en del av den universielle plan. 

Jeg skjønner forøvrig godt hva du mener. Vi er så bindt opp i en fast rolle at livet blir grått og klaustrofobisk. Det er ikke rom for annet enn rutiner og vi føler oss fanget. Man må være rik for å ha muligheter til å reise rundt for å oppdage seg selv og andre mennesker. Snakker da ikke om noen uker på en strand i syden eller å dra på et fast opplegg, men et sted der tid er uvesentlig. 

 

Anonymkode: ae2c2...8f6

  • Liker 1
Skrevet
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å være lykkelig, er noe du først kan være, npr du klarer å slappe av, se ting som de er, og akseptere dem. Når du ser at du faktisk selv kan endre ting for å føle lykke, når du slutter å strebe etter lykke. Husk - du er sjefen i ditt eget liv! Det er ditt ansvar å gjøre det som trengs for å føle lykke! Det trengs dog som oftest en tankeendring :)

Anonymkode: a78a1...225

Blablabla. For en klisje. Nei, en skal ikke akseptere de som de er om man ikke liker det man ser. Man skal gjøre noe annet da, og søke forandring. Du snakker ikke om lykke, men om resignasjon. Hvorfor skal en slutte å strebe etter lykke? Det er jo faktisk noe av det beste en kan gjøre. Gud så lei jeg er klisjeer noen bare lirer av seg uten å tenke dypere/lengre. 

Anonymkode: df3bb...32a

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Lykkelig...Jeg har gitt opp å håpe på lykke. Det er et ikkeord i mitt vokabular. Håper på å en dag få det okei. Jeg er så sliten av å kjempe for livet at jeg har ikke mye igjen. 

Har ikke et liv. Ikke en hverdag. Bare sykehus, behandling, lidelse og sorg. 

Hvis jeg en dag kommer dit at jeg har det oppriktig bra...Ja da trenger jeg ikke stort av materielle goder, status eller slikt som er det store lykkejaget her i landet. Jeg vil bare slippe å ha det så vondt. 

Men hvordan komme seg dit? Jeg har null anelse. 

 

Noen ganger når jeg leser på kg hvor noen har laget en tråd om et problem, så blir jeg veldig undrende over om den personen har hatt et svært lett liv. Fordi noe som hadde føltes som en bagatell eller en liten hump i veien for meg, føles så stort ut for den personen. Alle har jo sin bagasje og sine forutsetninger til å takle livet og de hindrene som kommer. Noen får mer vondt enn andre og det gjør noe med hvor mye man tåler før man får følelsen av å overveldes. Så på samme måte som at vi har ulik utholdenhet på det som er vondt i livet så har vi nok store forskjeller på hva vi føler skal til for å ha det bra eller være lykkelig. Derfor blir jo slike tråder litt diffuse eller intetsigende fordi at det jeg trenger for å ha det bra kan være noe helt annet enn det andre som svarer her trenger. Noen trenger mer, andre trenger mindre. Noen har sykdommer og lidelser som gjør det veldig vanskelig å komme dit at livet er godt. Mens andre kan få det bra bare ved hjelp av små justeringer, endring av tankemønster etc. Det er litt interessant synes jeg. 

Endret av Rainbowdash_90
  • Liker 2
Skrevet

For min del har jeg alltid visst at jeg bestemmer over min egen lykke, men at det er visse omstendigheter som gjør det enklere enn andre. Deriblant tropisk vær og mindre arbeid (mer hobbytid og selvutvikling), så da valgte jeg bort litt trygghet og endel penger for å bo i utlandet halve året. Jeg arbeider i Norge 6 måneder, resten av tiden lever jeg deilig på en strand med en paraplydrink i hånden hver dag. 

Du velger dine egne rammer. Det viktigste er å aldri la seg selv tro at man ikke kan gjøre det man vil og at man ikke kan tenke seg selv lykkelig, for det kan man

Anonymkode: be00c...f9f

  • Liker 1
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er ikke lykkelig, vet ikke hva jeg vil, er ikke fornøyd med livet mitt nå. Aner ikke noenting om meg selv. Vil bare ta med meg dattera mi og stikke av til Syden..for alltid.

Hva gjør man egentlig da? 

Anonymkode: d7419...cfc

Jeg tenkte mye i dag på hvorfor jeg ikke er lykkelig, og egentlig ikke har vært lykkelig på lang lang tid. Jeg har ikke vært ulykkelig hele tiden, men ikke lykkelig heller. Egentlig hele mitt voksne liv. Og jeg satt å undret på hvorfor. Jeg var ikke alltid så glad som barn heller. Hadde lav selvtillit, og ble mobbet en del på barneskolen. Men likevel, som barn, så hadde jeg alltid drømmen. Alt var liksom mulig, der i fremtiden. I tillegg, så var det disse små gledene, jeg likevel kunne ha så kjært. Jeg var glad hver fredag, for da var det helg, og det betydde god lørdagsmat og godteri. Jeg kunne glede meg hvis skulle ha overnattingsbesøk som jeg elsket. Jeg gledet meg alltid til jul! Elsket julen. Elsket å få gaver, det var så spennende! Elsket mate, og kosen. Lille julaften spesielt. 

Hva skjedde? Hvorfor klarer jeg ikke glede meg over disse tingene lengre. Føler at man som voksen ikke har drømmene lengre på samme måte. Alt kan liksom ikke skje. Tida går så fort, og "snart" er man gammel. Ting jeg drømte om har ikke skjedd osv. 

Noen som kjenner seg igjen i dette? Voksen livet suger faktisk til tider! Alt man bekymrer seg over, tenker på, stresser over... Det dreper lykken. 

Jeg tror en god start kan være å finne noe som gir en litt mening. Jeg vet ennå ikke hva selv. Og på en eller annen måte ikke bare eksistere, men leve. Vet ikke det heller. 

 

  • Liker 1
Skrevet
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å lære deg til å være takknemlig over det du allerede har. 

Anonymkode: 0f77b...8b0

Ja det og å ikke sammenligne seg med andre... den er vanskelig

Skrevet
4 minutter siden, Becka skrev:

Jeg tenkte mye i dag på hvorfor jeg ikke er lykkelig, og egentlig ikke har vært lykkelig på lang lang tid. Jeg har ikke vært ulykkelig hele tiden, men ikke lykkelig heller. Egentlig hele mitt voksne liv. Og jeg satt å undret på hvorfor. Jeg var ikke alltid så glad som barn heller. Hadde lav selvtillit, og ble mobbet en del på barneskolen. Men likevel, som barn, så hadde jeg alltid drømmen. Alt var liksom mulig, der i fremtiden. I tillegg, så var det disse små gledene, jeg likevel kunne ha så kjært. Jeg var glad hver fredag, for da var det helg, og det betydde god lørdagsmat og godteri. Jeg kunne glede meg hvis skulle ha overnattingsbesøk som jeg elsket. Jeg gledet meg alltid til jul! Elsket julen. Elsket å få gaver, det var så spennende! Elsket mate, og kosen. Lille julaften spesielt. 

Hva skjedde? Hvorfor klarer jeg ikke glede meg over disse tingene lengre. Føler at man som voksen ikke har drømmene lengre på samme måte. Alt kan liksom ikke skje. Tida går så fort, og "snart" er man gammel. Ting jeg drømte om har ikke skjedd osv. 

Noen som kjenner seg igjen i dette? Voksen livet suger faktisk til tider! Alt man bekymrer seg over, tenker på, stresser over... Det dreper lykken. 

Jeg tror en god start kan være å finne noe som gir en litt mening. Jeg vet ennå ikke hva selv. Og på en eller annen måte ikke bare eksistere, men leve. Vet ikke det heller. 

 

Jeg tror ikke man blir lykkelig av å lete etter mening

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...