Kjønnsroller og likestilling

[Gjest Anonymous]

Ligger det ikke et lite paradoks her?

Jeg vet av erfaring at mange kvinner ønsker å finne en mann som tjener bedre enn seg/har mer makt/bedre utdannelse - dvs gifte seg "oppover". Det er også en trend som er bekreftet gjennom undersøkelser.

På den annen side kjemper vi kvinner en likestillingskamp som med tid vil gi oss lønninger på linje med mannen(vi er der ikke ennå, men utviklingen peker i riktig retning) - vi tar etterhvert lengre utdanning enn mannen, og inntar stadig flere maktposisjoner i samfunnet.

Ikke bare dette - men vi vil være selvstendig på de aller fleste områder - vi skal klare å skifte hjul på bilen og gå på jakt.

Altså er vi i ferd med å utrydde den "mannen" vi ønsker oss som partner.

Noen som har gjort seg noen tanker om hvordan "ideal-mannen" vil bli i tiden fremover?

Blir det den litt myke feministen og metroseksuelle typen a la Beckham, som bruker litt sminke og passer ungene?

[Gjest TomKrus]

Jeg tror vi vil se en større grad av gigoloaktivitet (barske hunks for rekreasjon) og sæddonorfedre(nobelprisvinnende sæd).

[Gjest Anonymous]

Jeg ønsker gjerne å gjøre karriere, men hva mannen min velger å gjøre får han bestemme selv. Så det er ikke noe ideal for meg at han skal tjene mer, på ingen måte.

Er det ikke "litt" bimbo å tenke sånn!?!

[Gjest Anonymous]

Jeg ønsker gjerne å gjøre karriere, men hva mannen min velger å gjøre får han bestemme selv. Så det er ikke noe ideal for meg at han skal tjene mer, på ingen måte.

Er det ikke "litt" bimbo å tenke sånn!?!

Kanskje er det "bimbo", men faktum er at de fleste kvinner ønsker seg en slik mann. Det er vel muligens noe med et instinkt som tilsier at kvinnen ønsker seg en "beskytter".

Kvinner vil generelt i liten grad gifte seg eller slå seg sammen med en mann med lavere utdannelse/lavere inntekt/mindre makt enn henne selv - Slik er det per i dag. Spørsmålet er om vi i fremtiden vil se noen endringer..

[Gjest TomKrus]

Jeg ønsker gjerne å gjøre karriere, men hva mannen min velger å gjøre får han bestemme selv. Så det er ikke noe ideal for meg at han skal tjene mer, på ingen måte.

Er det ikke "litt" bimbo å tenke sånn!?!

Om mange ikke tenker slikt, så er det mange som tiltrekkes av slike forskjeller.

En årsak til at mange eldre menn er tiltrekkende for kvinner, er ikke nødvendigvis fordi de er modnere, men fordi man "vet" fra naturens side at eldre mannlige maker er mer ressurssterke. Dette er viktig for å sikre sitt avkom, da det kreves mye energi å oppdra ett. På samme måte tiltrekkes menn oftere av yngre kvinner, da de ofte er mer fruktbare, og har hatt færre partnere(helst ingen) noe som gjør en sikrer på at eventuelle avkom faktisk er dine.

Så bare denne aldersforskjellen vil fort føre til en statusforskjell(i lønn og karriere) mellom menn og kvinner i parforhold.

[Gjest Madam Felle]

Hva vi tjener hver for oss spiller liten rolle, for det er det vi drar inn sammen som teller til sist. Om han eller jeg tjener mest, spiller for oss liten rolle, for pengene går i samme kasse.

Jeg kunne aldri valgt en mann ut i fra lommeboken hans, for det er mange andre ting som er viktigere enn penger. Greit nok at man skal ha til å leve, men det krever ikke mer enn at en eller begge jobber. Hvilke prioriteringer vi har når det gjelder bruk av penger er en helt annen sak, for selvfølgelig kan vi ikke kjøpe stort flott hus med bare en inntekt.

Så jeg faller nok utenfor kategorien: "fleste kvinner"

[Gjest *Fiona*]

Bimbo å tenke hvordan?

Enig med TK (uten at jeg vet om det ironisk ment, om gigoloer osv :-) ) men jeg tror det jevner seg ut på begge sider.

Ja til Beckham... han er råbarsk, beholdt det maskuline og likevel pen, velstelt og omsorgsfull.

Pose og sekk? Ja takk.

Så kan gubben min gjerne være hjemme med ungene mens jeg tjener penger.

Ser ingen motsetninger her.

Annet enn at jeg dessverre ikke har NOEN illusjoner om at lik lønn for likt arbeid kommer til å skje noen gang. Håper det, men tror det ikke - fordi det finnes folk som tror det er en motsetning i å ønske seg en maskulin mann og å klare å skifte dekk selv...

Jeg skjønner ikke hvorfor det er et paradoks å ville ha en likestilt partner OG en maskulin mann...? Er det en motsetning i det?

For meg er det ikke lite maskulint å vise ansvar, tvert imot. Og om ansvaret viser seg i omsorgsevne eller cash er akkurat revnende likegyldig - det er det gjensidige som teller; at man kommer ut noenlunde like fordelaktig på bunnlinja, at ikke en sitter igjen med alt.

Slik det har vært tradisjonelt har mannen hatt i pose og sekk. Ser ingen grunn til at ikke begge parter kan ha begge deler; nyte hverandres forskjeller, respektere dem - OG ha alle muligheter. Det handler jo bare om å legge den praktiske kabalen seg imellom. Noe som igjen for stor del er styrt av lønnsnivå og gammeldagse forestillinger slik det er nå, men etter hvert blir det vel bedre. Om noen generasjoner ;-) Ting tar tid.

Men jeg merker jo forskjellene selv... selv har jeg alltid fikset bilgreier selv, dekk og bremseskiver osv, OG vært forsørgeren (ikke frivillig; det ble litt VEL enveis i akkurat det eksempelet) OG hatt hovedansvaret for barn... og det er ikke mer enn folk forventer!!! Og jeg er ikke akkurat spesielt maskulin av utseende.

Mens når eksen min fikk 50 50 deling, så er det ros og medaljer fra alle kanter fordi han er så flink en pappa

Og ja, menn blir skremt av sterke damer.

Men det sier jo i bunn og grunn mer om dem, det. Jeg tror den metroseksuelle, myke mannen kommer til å bli vinneren, uten tvil. At en hårete svett mannskropp med overmoden mannlig stolthet er symbolet på den ultimate manndom tror jeg er på vei ut...

Grunnen til, eventuelt, at menn med lav inntekt/status er mindre tiltrekkende (for dem som synes det) ligger vel i at det ikke er noen grunn til at de skal være uten inntekt/status - de HAR muligheten til å ha det, så når de IKKE har klart det er det mer av en fallitterklæring enn når kvinner ikke har det. Det er liksom ingen åpenbar grunn til at en mann ikke skal klare seg bra.

Tradisjonelt sett, i hvert fall.

[Gjest Anonymous]

Så jeg faller nok utenfor kategorien: "fleste kvinner"

Det er vel kanskje noe av problemet vårt. Denne er ikke rettet til deg, Felle, men generelt.

Vi kvinner vil egentlig ikke vedkjenne at vi ønsker denne "trygge" mannen. I dag skal vi liksom ikke innrømme at vi har noe behov for en slik mann.

Det har aldri vært noe hemmelighet at vi tiltrekkes av "sterke" menn - tradisjonelt har det vært høyde, muskler og intellekt. I dag er dette i stor grad blitt til makt - penger - posisjon.

[Gjest SumoBryter]

Jeg har aldri hatt noe krav om at mannen min skal tjene mer enn meg, og jeg tror mannen min ville ha likt det om jeg tjente mer enn ham også men det har nå bare ikke blitt slik. Han er så mye høyere utdannet enn meg at jeg tror neppe jeg vil ta ham igjen heller... Men man vet jo aldri, kanskje når vi er 55.

Men Ja det er mange kvinner som tiltrekkes menn med makt og penger og det er jo bare naturlig, sånn er det jo bare. Bare se på Pavarotti og alle andre gamle gubber med makt status og penger, alle har de en eller annen ung vakker pike ved sin side... Menn er så svake og enkle.

Men jeg må innrømme at jeg ikke er mye bedre selv, selv om det ikke var makt eller penger som tiltrakk meg til min mann, så må kanskje hans utdannelse og status ha hatt noe å si uten at jeg selv tenkte over det noe særlig...

[Gjest *Fiona*]

Vi kvinner vil egentlig ikke vedkjenne at vi ønsker denne "trygge" mannen. I dag skal vi liksom ikke innrømme at vi har noe behov for en slik mann.

Her må du vel snakke for deg selv?

Jeg trenger ingen "trygg" mann. Hva som er "trygt" med å ha en mann som forsørger er vel diskutabelt - det er vel faktisk, slik ting utvikler seg, ti ganger mer trygt å kunne sørge for seg selv???

DER har du et paradoks, hvorfor noen mener det er trygt å ha en mann.

Jeg har behov for økonomisk trygghet, for jeg har et barn. Så da skaffer jeg den.

Følelsesmessig trygghet får du heller ikke nødvendigvis med en mann; du får tilfredsstilt mye rart, men ikke noen garanti for evig. Da er venner sånn sett mer stabilt.

Det er nok en del gammeldagse forestilllinger der ute ja... Å påstå det er trygt med en mann, jeg må innrømme jeg ikke skjønner den logikken.

[Gjest porselen]

Da er heller ikke jeg som de "fleste" kvinner, jeg valgte ikke ut fra status og lønnsnivå, jeg tjener mere enn min mann..... noe han ikke er helt komfortabel med men som ikke plager meg.

[Gjest LoisLane]

Jeg synes mange av mine medsøstre er svært krevende i forhold til sine menn. Begge jobber, men ofte gjør hun krav på å være mer hjemme enn ham. Husarbeid og omsorg for barn skal deles likt, og det er en selvfølge (begge veier!) at den andre kan passe barn i flere dager dersom jobb eller fornøyelser tilsier det.

Likevel skifter ikke mine venninner dekk, snekrer, murer, tar ut mus av fella etc - det overlater vi gladelig til mannfolka.

Sier ikke at alle kvinner er slik, men noen ganger får jeg følelsen av at vi står på for å få både i pose og sekk, og at det kan være tøft å være mann noen ganger. Nye tider, nye krav.

[Gjest Anonymous]

Å påstå det er trygt med en mann' date=' jeg må innrømme jeg ikke skjønner den logikken.[/quote']

Tror nok du misforsto meg. Jeg mente ikke i en logisk forstand, men en irrasjonell "følelse" av trygghet.

Eksempelvis blir mange kvinner tiltrukket av brede skuldre og store hender hos menn - fordi de føler en "trygghet" hos han da. Det betyr ikke at de fysisk gir henne mye beskyttelse i dagens samfunn.

Det var heller en slik instinktiv, irrasjonell følelse av "trygghet" jeg mente.

[Gjest TomKrus]

Bimbo å tenke hvordan?

Enig med TK (uten at jeg vet om det ironisk ment, om gigoloer osv :-) ) men jeg tror det jevner seg ut på begge sider.

Tja, ikke et umulig framtidsscenarium (langt langt inn i framtiden).

Mange kvinner får muligheten og ønsker å realisere seg selv og klare seg selv, samtidig som mannen sakker akterut. Dette fører til færre attraktive menn for kvinner, og sædnonasjon er en fin måte å sikre seg gode gener på. Videre har man kroppslige behov, men du ønsker ikke akkurat å leve sammen med en schmuck, så du stikker heller ut på byen eller tar en telefon og får over en spesialist i seksuelle tjenester.

Behov for intimitet er kvinner flinkere til å dekke gjennom venner, familie og barn enn menn, så der vil dere også kunne klare dere.

Men dette forutsetter de samme tenningsmønstrene som før(nå). Et annet mulig scenarium er vel også at evolusjonen vil frembringe gener som styrer våre tenningsmønstre over i andre baner, og at instinkter dermed ikke automatisk vil finne jeger-egenskaper og morsegenskaper som de viktigste.

Sater heller på det siste, da det første også kan medføre at viktigheten med god sex kan lukes bort med evolusjonen.

[Gjest *Fiona*]

OK :-)

Men jeg er enig i at brede skuldre og store hender er tiltrekkende, men det er jo fordi jeg synes MENN er tiltrekkende og ikke kvinner. Selv den minst "Faboi" like mannen har ofte bredere skuldre og større hender enn kvinner - og som heterofil liker jeg menn. Jeg bare legger ikke noe mer krav i det; det går bare på tiltrekning og preferanser, liksom. Jeg foretrekker venninner og kvinner feminine også ;-) men jeg synes ikke mindre om dem om de skifter dekk.

Enig med LoisLane også - det finnes kvinner som mener DE ikke skal tilpasse seg mens mannen gjør det, og det er jo helt håpløst... de taper jo mest på det selv, slik jeg ser det; hvis de blir alene blir de jo helt hjelpeløse.

Jeg har en venninne som ble helt overveldet over hvor flink jeg var som skiftet dekk på bilen selv... det ville ikke ramlet henne inn i halvsøvne å gjøre det selv. Hun var beintøff og gutte- og bilgal som tenåring, men nå har hun en mann som tjener masse penger og nå foretrekker hun å gå hjemme og planlegge interiøret i det nye huset, fordypet i BONYTT...

Hver sin lyst, altså. Men du blir ganske avhengig av andre mennesker da.

[Gjest Madam Felle]

Det er vel kanskje noe av problemet vårt. Denne er ikke rettet til deg, Felle, men generelt.

Vi kvinner vil egentlig ikke vedkjenne at vi ønsker denne "trygge" mannen. I dag skal vi liksom ikke innrømme at vi har noe behov for en slik mann.

Det har aldri vært noe hemmelighet at vi tiltrekkes av "sterke" menn - tradisjonelt har det vært høyde, muskler og intellekt. I dag er dette i stor grad blitt til makt - penger - posisjon.

Selvfølgelig ønsker jeg meg en trygg mann, for en utrygg mann ville igjen skapt en utrygg tilværelse for både meg og barna. Tror nok de fleste ønsker trygghet i et forhold, for det blir nok slitsomt om forholdet er utrygt.

Om det går på makt - penger - posisjon for noen, det kan så være, men ikke for denne damen i alle fall.

Men det er spennende å se hva andre skriver om dette.

[Gjest *Fiona*]

Mange kvinner får muligheten og ønsker å realisere seg selv og klare seg selv, samtidig som mannen sakker akterut.

Enig i at det virker som det er slik nå; noen menn er litt hjelpeløs i sin rolle. Men det er jo ingen ønskesituasjon, egentlig, han vil forhåpentligvis komme etter.

Når en middels intelligent fotballgutt fra England klarer det, mener jeg

Ulempen med evolusjonen er at den jobber så utrooooolig sakte

Enig, Madam Felle - et trygt forhold må være målet, men hva driver lesbiske da, liksom...? Det var mitt poeng, at ens preferanser og behov er styrt av tiltrekning osv i større grad enn behov for trygghet når trygghet defineres som en mann - trygghet er gode relasjoner, uavhengig av hårvekst og bredde på skuldrene ;-)

[Gjest Bellatrix]

Jeg føler at mannen er trygg. Ikke fordi han tjener masse penger(det gjør han nemlig ikke), men fordi det er trygt å ha en som holder rundt meg. Trygt med en hånd å holde i, trygt med en som er glad i meg selv om jeg er i dårlig humør, har morgensveis eller er syk. Det er trygt å vite at uansett hva som skjer av ytre ting så er han her likevel. Det føles trygt å legge seg inntil han om kvelden, det er trygt å ha noen å spise sammen med, noen å prate om alt med(ja, jeg kan prate med venninner om alt, men de er ikke her når jeg våkner om morgenen, når jeg nettopp har tatt en telefon jeg har gruet meg til, når jeg ser en film som vekker følelser i meg...) jeg føler at mannen er trygg fordi han er her og fordi han gjør meg gode ting.

Han skifter dekk, beiser huset og hiver ut ekle insekter. Han vasker huset, fikser ting som er ødelagt og bærer de tunge posene. Jeg lager mat(som regel, noen ganger gjør han det også), rydder, vasker klær, tar inn/ut av opppvaskmaskinen. Det er jeg som handler mat, gaver og det er sort sett jeg som holder styr på regningene. Hvorfor? Fordi vi har funnet ut at det beste for oss er at begge gjør det de kan best. De tingene vi begge klarer like godt er det som regel jeg som gjør, men det hander han gjør de også. Hvorfor? Fordi han klarer mer enn meg og skal ting bli gjort er det veldig praktisk at jeg tar klesvasken mens han måker snø o.s.v. Med andre ord; arbeidsfordelingen vår en omtrent lik og vi gjør det som blir mest praktisk.

Dette passer for oss, hvordan andre har det er opp til dem. Jeg har ikke tro på å definere hverken drømmemannen eller drømmekvinnen. Men vi kan jo prøve å defienere drømmeforholdet. Drømmeforholdet består av gjensidig respekt, kommunikasjon, trygghet og samhandling. Det består i at man finner løsninger som er bra for begge parter og at begge er opptatt av at den andre skal ha det godt.

[Gjest Anonymous]

Så menn med makt og posisjon er ikke tiltrekkende?

[Gjest Bellatrix]

Så menn med makt og posisjon er ikke tiltrekkende?

Ikke egentlig. Det er klart det er tiltrekkende at han er ansvarsbevisst, men han trenger ikke være hverken bankdirektør eller rådmann for å si det sånn.