Min erfaring med psykologer.

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre er å legge inn en vurdering av desse paykologene på legelisten.no, TS. Da vil folk få sjansen til å bli advart, og slippe samme opplevelser som deg! 

De får jo flere vurderinger, og om de er gjennomgående negative, så skjønner folk at her bør man velge en annen psykolog. 

Anonymkode: 2a2b6...a7d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er veldig trist at sånt skjer, og skjemmende. Det er jo verst når det er mennesker i yrker hvor de skal hjelpe mennesker i krise. Da tenker en ikke helt klart alltid, og en kan jo også både snakke og oppføre seg noe ubalansert eller uvanlig. Det sier seg nesten selv. Hadde jeg vært mitt normale meg på de få timene, så hadde jeg nok sagt fra ja. Men nå går en jo ikke til psykolog når en er på sitt normale heller da 🙂  de må ihverfall skjønne hvor pasienten er. Er vi traumatiserte så kan de jo ikke slenge ut andre diagnoser samtidig. 

Anonymkode: 44e01...d75

Nemlig! Og under stress gjør man mye rart! Da er det ikke veldig gøy å lese at man har blitt vurdert til å ha allverdens diagnoser, når man egentlig er nedkjørt, forvirret og ute av balanse. Fokuset på diagnose er altfor stort. Jeg tenker at man først og fremst trenger et medmenneske de første gangene, ikke en som ser deg gjennom ICD-10-brillene sine. (Komplisert sorg kommer vel i ICD 11)

Anonymkode: 31687...512

[Cata]

Jeg skjønner så til de grader hva du mener. For mange år siden røk jeg inn i en depresjon. Årsaken var vesentlig mindre alvorlig enn det du beskriver, men det var tøft likevel. Så jeg prøvde å ta tak i situasjonen og fikk psykologtime. Jeg håpet jo å få hjelp til å finne noen "verktøy" som kunne få meg ut av hengemyra. 

Det fikk jeg ikke. I stedet var psykologen nærmest "besatt" av at jeg var blitt mobbet i ungdomstiden og at min mor hadde vært lite støttende. (Sant nok for jeg fortalte ikke om mobbingen før mange år etter, så hun visste ikke om det...) Mobbingen har jeg et avklart forhold til som voksen. Jeg slet med ettervirkninger og dårlig selvtillit i årevis, det stemmer, men som ca. 40 åring så var jeg definitivt over det stadiet. 

Det ble tre konsultasjoner, med evig mas om mobbing og mor før både psykologen og jeg var enige om at det var nytteløst. 

Heldigvis ble jeg fanget opp av bedriftshelsetjenesten og dyttet inn til bedriftslegen som satte meg på antidepressiva. Han prøvde rett nok å kople meg med en psykiater siden disse både behandler og medisinerer, men pga. min (da ) tidligere psykolog satt inntaksnemnda ble jeg erklært uegnet for behandling. 

Antidepressivaen holdt meg i gang til jeg etterhvert ble frisk av meg selv (eller av medisinene). 

Aldri mer psykolog for mitt vedkommende.