Trenger motivasjon.. (rus)

[Rainbowdash_90]

Hei. Jeg er innlagt i rusbehandling. Har vært rusfri i nesten to måneder og sliter mer og mer med motivasjonen. Er skikkelig nær å gi opp. 

Livet er for hardt. For mørkt og for vondt. Jeg har hatt det vondt stort sett hele livet mitt. Noen perioder har jeg trodd jeg har hatt det bra, men egentlig har jeg bare fortrengt alt og avledet meg selv. Oppveksten har bært preg av redsel og utrygghet. Mobbing i årevis, psykisk mishandling av min eks gjennom hele forholdet, blitt banket opp og nesten drept av en annen kjæreste, utnyttelse og jævlig dårlig behandlet av veldig mange. Traumer. Overgrep. Depresjoner, suicidalitet og flere psykiske lidelser. Alt er bare svart. 

Jeg utviklet ikke et rusproblem før jeg var blitt voksen, så er ikke det at jeg har vanket i et dårlig miljø som er grunnen til alt det jævlige. Da jeg tydde til rusen var det som å komme til himmelen. Et sted hvor det ikke gjorde vondt lenger. Slik var det en god stund. Vel. Det varte jo ikke. Det er en grunn til at jeg til slutt søkte hjelp. For konsekvensene innhenter en alltid til slutt. Før eller siden. Kriminalitet, økonomi, arbeid, tap av relasjon til familie og venner, familie og venner som står der på sidelinjen og ser noen de er glad i forsvinne mer og mer i rusen, psyken som blir mer ødelagt enn den var i utgangspunktet. Psykose. En kropp som ikke lenger virker. En kropp og et sinn som blir helt ødelagt og syk når en ikke ruser seg en dag. 

Jeg vet jo alt dette. Jeg vet hvor ødeleggende rusen er, men jeg er avhengig. Avhengighet er sterke greier. Kroppen min vil ha rusmidlene så desperat at jeg glemmer hvor ille det er. Jeg klarer bare å fokusere på det som gjør meg godt i rusen. Avhengigheten tar over sinnet mitt og lurer meg til å tro at det eneste jeg trenger for å få det bra, det er rusen. Jeg får tunnellsyn og vil gi faen i alt. For hvis jeg bare gir etter så blir alt bra. Jeg blir lurt til å tro at grunnen til at livet er et helvete er fordi jeg er nykter. Alt jeg trenger å gjøre er å ta valget om å avbryte behandlingen og gi meg hen til rusen. Bare ett valg unna. 

Selv nå når jeg skriver dette. Jeg skriver om alt som var ille før rusen og jeg skriver om konsekvenser og ikke minst tenker på alt jeg har mistet på grunn av det. Selv nå så herjer avhengigheten med meg. Både kropp og sinn skriker etter det jeg er avhengig av. Jeg har ikke lyst til å feile. Jeg vil ikke bli en av skjebnene med alt for tidlig død på grunn av overdose eller en gammel og utslitt narkoman som ikke har noe eller noen. Ikke en gang seg selv. Jeg vil ikke det. Jeg har lyst til å finne en måte å klare å leve på. En måte å tåle livet på. Møte en mann som behandler meg bra og å finne mening i hverdagen. 

Men jeg vet ikke hvordan. Jeg vet helt ærlig talt ikke hvordan..

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Jeg trengte vel bare å få satt ord på alt som rører seg i meg. Noen dager går det greit å være rusfri, men mange dager er det en helt hinsides kamp å holde seg. Det er åpne dører her så jeg kan bare stikke ut og ruse meg. 

Men jeg velger å la det være. Jeg prøver i hvert fall veldig hardt. 

[AnonymBruker]

Hold motet oppe ved å ta en dag av gangen,dette klarer du,det beviser du i innlegget, heier på deg 👍💜

Anonymkode: cc0d1...049

[MiniMjau]

Du skriver helt fantastisk bra, og ga meg en større forståelse for min egen venn som sliter med det samme.  

Kanskje hjelper det litt å skrive? 

Du gjør en kjempejobb allerede. Du må ta riktig valg hver dag, kanskje flere ganger om dagen. 

[Sliten&kjørt52]

9 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

Men jeg velger å la det være. Jeg prøver i hvert fall veldig hardt. 

Uff... Krymper seg innimeg... Du vet jo selvfølgelig att det er en dårlig plan å "kaste" de 2 månedene du har tålt,

"på baten".

Er det noe du savner, -eller skulle ønske var bedre / "anderledes" i behandlingsopplegget du er i ? Om greit for deg, -svare på hva "Gifta" de er ..? Hva du brukte ..? Fortsatt kun hvis greit for deg, -gi hint om Ca. alder, -og hvor lenge du har brukt ..?

Og... Hva er "drømmejobben" din ? Hva kunne du tenke deg å drive med, fremmover, i livet..? Også viktig med fritidsaktiviteter ...

Noe du liker ? ( Jeg elsket å Dykke, -Vrak, Norge er "Paradis" for det... (Livsvarig forbud Pga. skade) -Vi er jo også det beste landet å bo i, -hvis BASE / Wingsuit er interesangt) Er mange muligheter... Vondt av deg. Prøve en, og en måned, Nykter...

IKKE "Kast bort" jobben du har kjempet deg gjennom ! ( Vil jo aldri være bortkastet, men du forstår ! )

Hmmm, skulle ønske jeg kunne trylle ...

A.

Endret 25. november 2018 av Sliten&kjørt51

[Sliten&kjørt52]

Kjenner du til Tove Bøygard ?

RÅ Ærlige Tekster...

 

ALLE TING KAN SNU

For alle ting kan snu - Det veit jo du

Alle ting kan snu - Det veit jo du

 

Har sett Else i gata i alle år

Aleine med eit ovnsrør i band

Har tenkt at ho er einsam der ho går

Det er ho og ein firbeint liten mann

 

Men alle ting kan snu – det veit jo du

Alle ting kan snu – det veit jo du

 

I vår kom ho ruslan med ein tobeint kar

Det var han som hadde ovnsrøret i band

Og dei voro så forelska det var lett å sjå

Tenk at Else hadde funne seg ein mann

 

For alle ting kan snu……

 

Else som snart er femogsøtti år

Ho har alltid hatt eit ovnsrør i band

Før tenkte alle her at ho er einsam der ho går

No er det Else og eit ovnsrør og ein mann

 

For alle ting kan snu…..

 

Ikke glem all dritten: -Du skal ikke tilbake dit !

 

Kåma Heim (-Nattheimen ) 😞

Teksten basert på en telefonsamtale hun overhørte.

Jente spurte om hun kunne få ringe,

Tove jobbet på "Sprøytebussen" ...

Søster -Anita korer. AFAIK

A.

 

Endret 25. november 2018 av Sliten&kjørt51

[Sliten&kjørt52]

 

Det venter  G o d t   L i v   på deg ..!

Men DU må finne styrken til å gå dit, -ingen kan gjøre det for deg. -Mange kan gå med deg... 

Pappa`s yngste gjennlevende bror, oppvoks på barnehjem, sliti med mye, -traff en dame i voksen alder.

Vi "ser hverandre" Vet innimeg att hun har vært tung narkoman, -en gang i fortiden.

(Aldri pratet om det... Men jeg "kjenner lusa på gangen". ( Og motsatt, Jeg har ikke vært helt "tam" i oppveksten)).

De er lykkelige sammen, lever vel...

For ca. 17? år siden ble hun diagnostisert med lunge-kreft. Dårlig nytt... Men, behandlingen virket perfekt 🙂

 -Vært symtomfri i over 10 år, -erklært frisk for lenge siden, -de har fortsatt  g o d e  dager...

 

Det skal du få, og ..!

" Hei du som sitt på gjærde, -vil du håppe ned å bli med på ein dans ? -Du sitt dær så aleine, Kan eg få by deg på ein urban vals? "

Fra: Røre Ved Deg: ( Tove og Anita Bøygard )

ALDRI GI DEG !

A.

Endret 25. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Har selv vært i rusbehandling. Hvor ligger institusjonen du er? Kan gi tips til oppløftende ting å gjøre og tanketrening.

Anonymkode: 3bb14...971

[Rainbowdash_90]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hold motet oppe ved å ta en dag av gangen,dette klarer du,det beviser du i innlegget, heier på deg 👍💜

Anonymkode: cc0d1...049

Jeg prøver på det, men jammen er det tøft for tiden. Det går litt opp og ned hvor tungt det er å være rusfri. Nå om dagen tar det all min energi. Energi jeg ikke har fordi jeg sliter sånn psykisk i tillegg. 

16 timer siden, MiniMjau skrev:

Du skriver helt fantastisk bra, og ga meg en større forståelse for min egen venn som sliter med det samme.  

Kanskje hjelper det litt å skrive? 

Du gjør en kjempejobb allerede. Du må ta riktig valg hver dag, kanskje flere ganger om dagen. 

Takk for det.

Jeg liker å skrive. Skriver i tekster og dikt i en bok jeg har, også skriver jeg har på forumet av og til hvis jeg føler jeg har noe å bidra med. Bare det å "vise" verden at man kan være ganske så oppegående selv om man er rusmisbruker. Bortsett fra at jeg tidvis har sett veldig sliten ut så har man ikke sett på meg at jeg er rusavhengig med mindre man har sett sprøytestikkene. Jeg har rene og fine klær og kler meg helt normalt. Jeg er også et empatisk menneske som bryr meg veldig om de rundt meg. Så når folk skriver om oss rusmisbrukere som om vi alle er like og lite bra mennesker, så får jeg behov for å bidra til at de som skriver og leser får beskrevet et mer nyansert bilde. 

Det er ingen som ser seg over skulderen når jeg og de jeg er i behandling med går på kjøpesenteret. Vi ser ut som helt vanlige mennesker. Selv om vi bærer ekstremt mye vondt inni oss. 

15 timer siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Uff... Krymper seg innimeg... Du vet jo selvfølgelig att det er en dårlig plan å "kaste" de 2 månedene du har tålt,

"på baten".

Er det noe du savner, -eller skulle ønske var bedre / "anderledes" i behandlingsopplegget du er i ? Om greit for deg, -svare på hva "Gifta" de er ..? Hva du brukte ..? Fortsatt kun hvis greit for deg, -gi hint om Ca. alder, -og hvor lenge du har brukt ..?

Og... Hva er "drømmejobben" din ? Hva kunne du tenke deg å drive med, fremmover, i livet..? Også viktig med fritidsaktiviteter ...

Noe du liker ? ( Jeg elsket å Dykke, -Vrak, Norge er "Paradis" for det... (Livsvarig forbud Pga. skade) -Vi er jo også det beste landet å bo i, -hvis BASE / Wingsuit er interesangt) Er mange muligheter... Vondt av deg. Prøve en, og en måned, Nykter...

IKKE "Kast bort" jobben du har kjempet deg gjennom ! ( Vil jo aldri være bortkastet, men du forstår ! )

Hmmm, skulle ønske jeg kunne trylle ...

A.

Det er mye med dette behandlingsstedet som er feil. Mange regler som burde være unødvendig å ha for voksne mennesker. Her er vi fra 20 til 28 år. Jeg er eldst. De to yngste har aldri stått i struktur, hverdag, husarbeid og matlaging. Så for dem er det nyttig at det er fokus på å mestre dette. For meg og den nest eldste som har barn og som kan alt dette så er det utrolig mye som ikke gjør at vi utvikler oss videre. Lite ordentlig behandling. 

Jeg har hatt et blandingsmisbruk, men det er amfetamin som er "mitt" rusmiddel. 

Jeg går mot et liv som ufør dessverre. Jeg håper jeg kommer meg litt ut i jobb, men delvis ufør må jeg nok belage meg på. Har en del utfordringer som jeg kommer til å ha uavhengig av rusen. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har selv vært i rusbehandling. Hvor ligger institusjonen du er? Kan gi tips til oppløftende ting å gjøre og tanketrening.

Anonymkode: 3bb14...971

Den ligger i Bodø. Er på et kollektiv med tre andre jenter også er det to ansatte som er på jobb annen hver uke og fri annen hver uke. 

 

Nok en dag er over. Har dessverre ikke vært noe lettere i dag. 

[AnonymBruker]

På 25.11.2018 den 23.29, Rainbowdash_90 skrev:

Nok en dag er over. Har dessverre ikke vært noe lettere i dag. 

Det er ikke lett, men du gjør en kjempejobb hver eneste dag.

Ikke gi deg!  

Anonymkode: f972d...3e0

[Sliten&kjørt52]

På 25.11.2018 den 23.29, Rainbowdash_90 skrev:

Det er mye med dette behandlingsstedet som er feil. ... 

På 25.11.2018 den 23.29, Rainbowdash_90 skrev:

Lite ordentlig behandling. ...

På 25.11.2018 den 23.29, Rainbowdash_90 skrev:

Jeg håper jeg kommer meg litt ut i jobb, men delvis ufør må jeg nok belage meg på. Har en del utfordringer som jeg kommer til å ha uavhengig av rusen. 

 

 

Lest... ( Grrr ! ) ... Vdr. Behandling: Hva hadde "Ideal-løsninga" vært, i hue ditt ? -Og, når du kommer deg ut i "litt Jobb". Hva hadde du "Ønsket / Drømt Om" Vært ? -Ser jo att de som sier du er FLINK til å skrive, -har  H e l t  rett ... -Noen  "hobbier / Interesser" du kunne tenkt deg / klart å gå for ?

( -Har tenkt på deg, -du er ett "Vanskelig sted", høres det ut som... )

( M e n: Vært flink og, Da 🙂 )

-Svarer Seff. bare på det du vil !

Edit: Hvor langt "Behandlingsløp" Du er i ..?

A.

 

Endret 28. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Kjære ts,

det rørte meg det du skrev, selv om jeg selv aldri har erfaring med rus.

Det jeg tenker er viktig for deg, er å spørre deg selv om du vil deg selv vondt, eller godt?

Jeg håper du velger godt, for da handler det om at du må lære deg til å bli glad i deg selv. Rus er ofte en form for flukt fra egne følelser, så du slipper å møte vonde følelser, kaos osv, men det det faktisk gjør, er å distansere deg mer fra din egentlige essens, ditt jeg. Bli glad i deg selv, for da vil du begynne å handle på lag med deg selv. Du vil det beste for deg selv. Du vil ta vare på deg selv. Du vil ikke putte noe dritt i kroppen din. Du vil derimot gi kroppen din god næring så den kan blomstre. Og når du spiser sunt og bra, vil du også begynne å føle deg bedre. Beveg deg! Dans, gå turer, løp..Det kan også gi deg en form for rus, men da gode endorfiner som bygger deg opp, ikke som den dritten som bryter deg ned. Når du får inn flere gode vaner og opplevelser av å mestre gode vaner,  vil du etterhvert føle deg bedre, du vil sakte men sikkert glemme rusen. Du vil ikke savne den. For du har erstattet det tomrommet med andre ting du liker å gjøre samt gode vaner som gir deg bedre følelser inni deg. Godt fører til godt. Og tenk på det du beskrev som fortida di: mye vondt, fordi når du bryter deg selv ned, som å ruse seg er, vil du også tiltrekke deg kjipe mennesker, destruktive situasjoner, det bli mer og mer av det vonde. Du har vært der. Du vil ikke tilbake dit!

Nå har du kommet langt. Sett inn VILJEN hver eneste dag. Skriv dagbok. Skriv ned 5 ting hver kveld over det du er takknemlig over. Det kan være at du gikk en tur en kveld, at du så en vakker fugl, et fint tre, luktet på en god parfyme, løp deg en tur og følte deg glad etterpå. God og sterk i kroppen. Bli mer oppmerskom i hverdagen, se de små ting!

Kort oppsummert:

- få inn gode vaner ( sunn, næringsrik mat, jevnlig bevegelse, nok søvn osv ).

- skriv dagbok hver kveld over ting du er takknemlig for.

- skriv ned drømmer og jobb mot de, steg for steg, dag for dag.

Anonymkode: 705c4...d5e

[AnonymBruker]

P.s: En annen ting ts: tenk på deg selv som ei lita jente, som det barnet du var. Hvordan vill du vært mot henne hvis du så henne nå i voksen alder? Du skrev at du har mye empati. Det er et veldig fint menneskelig trekk, men bruk den på deg selv nå. Hold rundt den lille jenta. Vær god mot henne. Ikke gi henne flere dårlige opplevelser, men spill på lag med henne.Bygg henne opp. Ta vare på henne. Den lille jenta bor fortsatt i deg. Bruk også henne som motivasjon for å gjøre det beste for deg selv. Bli glad i den jenta. Hele den jenta med alt det innebærer. Kjærlighet til deg selv er rota til et nytt og godt liv.

Anonymkode: 705c4...d5e

[AnonymBruker]

Vil råde deg til å vise dette innlegget til ditt behandlingsteam. 

Anonymkode: e3f06...7ac

[AnonymBruker]

Hei i natten 🙂

Tredje måned rusfri her. Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det nå. Det er et helvete. Det er som du skriver, ett valg fra å slippe de tankene du har nå. Men, så vet du at OM du tar det valget, så er du tilbake til et verre helvete. Stress, angst, sjuk som f.... Psykosene. Det er dit du kommer igjen da. Jeg skjønner deg 100 % men det vil jeg si : det tar tid å bli bedre og bra. Den tiden er oppdelt i timer og dager, og ta en time av gangen når du føler det som verst. 

Det er egentlig ikke mer å si om akkurat det. De demonene som herjer i deg nå, må du deale med, og ta opp kampen mot. Finn er alter-ego som kan kjempe! Det har hjulpet meg, og det høres kanskje eiendommelig ut 🙂 litt som å ta plass på utsiden av seg selv, og snakke til deg selv. Vet ikke om du skjønner. Jeg tror det, og det er bare en teknikk jeg fant på å bruke i de verste stundene. Snakke meg selv til rette. 

Får selvsagt mine stunder og dager jeg også. Herregud, det går opp og ned. Jeg har gått noen runder rundt her! Men jeg har så jævli bestemt meg. Jeg skal klare det her nå. Det er jeg så innstilt på. Ja, så kommer hetetokter, angst og den uroen. Søvnløshet og rastløshet. Det er bare å komme seg igjennom. Jeg gir meg ikke selv noe valg nå. Du vet, det er snakk om å velge et liv. Livet i rushelvete er bare en tilstand og ikke et liv. 

Blir forbannet på at de ikke kan gi en dugelig behandling! Det er så sjukt slitsomt å føle at en egentlig bare er på oppbevaring, og det kan få det til å flippe litt noen ganger, jeg VET! Tenk bare på deg selv. Ikke please andre. Si fra om hva du tenker om stedet. Bare få det ut. 

Ja, jeg har ikke mer å si. Jeg håper at du holder ut. Det vil bli bedre. Det vil ta tid, men som sagt. Kryss av for hver time når det blir for jævli! 

Anonymkode: b94bf...973

[AnonymBruker]

Håper det går bra med deg ts.

Anonymkode: 705c4...d5e

[Rainbowdash_90]

Nja. Det gjør egentlig ikke det. Det ble for hardt. Jeg sprakk. Sitter hos ruskjæresten min nå og er skikkelig rusa. Digre pupiller og blanke øyne. Jeg skal nyktre opp igjen i morgen. Håper jeg klarer det. At dette bare er en liten sprekk. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Rainbowdash_90 skrev:

Nja. Det gjør egentlig ikke det. Det ble for hardt. Jeg sprakk. Sitter hos ruskjæresten min nå og er skikkelig rusa. Digre pupiller og blanke øyne. Jeg skal nyktre opp igjen i morgen. Håper jeg klarer det. At dette bare er en liten sprekk. 

Det er vanlig og normalt å sprekke. Ikke gi opp av den grunn! Husk målet ditt.

Anonymkode: 391dc...dd0

[Sliten&kjørt52]

Kjenner ingen som ikke har hatt en. 

VÆR SÅ SNILL, -DU MÅ GI ALT, -I MORGEN ..!

VÆR SÅ "Snill" -Mot Deg Selv. (-Og "oss"... ALLE Som BRYR SEG OM DEG)

"Håper SÅ INDERLIG Du klarer å Hoppe av, i morgen"

A.

 

Endret 29. november 2018 av Sliten&kjørt51

[Sliten&kjørt52]

(Ordla meg sikkert "Helt DUST".)

❤️

En sprekk er ikke viktig. "Alle" har det ! 

A.

[AnonymBruker]

På ‎25‎.‎11‎.‎2018 den 6.45, MiniMjau skrev:

Du skriver helt fantastisk bra, og ga meg en større forståelse for min egen venn som sliter med det samme.  

Kanskje hjelper det litt å skrive? 

Du gjør en kjempejobb allerede. Du må ta riktig valg hver dag, kanskje flere ganger om dagen. 

Jeg er helt enig! Du skriver utrolig bra, TS. Har du vurdert å skrive bok? Det kan kanskje virke helt fjernt og uoverkommelig nå, men en dag vil du kanskje tenke at dette kan du få til. Jeg tror mange hadde ønsket å lese en bok om det å være rusavhengig og kjempe en indre kamp for å bli rusfri nettopp fordi de fleste ikke forstår rusmisbrukere. Jeg hadde hvertfall vært svært nysgjerrig på en slik bok siden vi alle liker virkelighetsflukt i en eller annen form. Så tenk på det? Her og nå trenger du ikke å gjøre noe mer enn å skrive dagbok for din egen del. Jeg tror det vil gi deg en mestringsfølelse som gjør at du ikke vil føle et like stort behov for å flykte fra virkeligheten lenger. For er det ikke det rus i bunn og grunn er?  

Anonymkode: 05654...43d