Kreftpasienter, hvordan er hverdagen?

[fuerza]

Hvordan går det med deg? 💚

[SchrödingersKatt]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Tja, jeg har fått noen svar. Nå vet vi at det er kreft, og de har lagt opp en foreløpig behandlingsplan som starter med cellegift allerede til neste uke. De vil prøve å krympe svulsten før operasjonen, så da tar de giften først.

Før vi setter ordentlig i gang skal de også ta full PET-scan, så da får jeg svar på spørsmålet om spredning. Det er egentlig det verste å vente på.  Formen er fremdeles dårlig, så jeg er skikkelig bekymret. Den scanningen jeg hadde tidligere denne uka dreide seg bare om puppen, så jeg fikk ingen svar der. Jeg vet heller ikke resultatet av biopsien, altså type kreft og hvilke egenskaper den har og sånt, men den første legetimen til uka skal visst være lang og gi meg svar på mye av dette. De skulle også informere om problemstillinger på siden av selve diagnosen, som hvordan jeg skal forholde meg til barnas spørsmål og sånt.

Så det går sånn passe. Hvis jeg bare får en grei PET-scan skal jeg senke skuldrene og tenke at dette kan gå bra. Men fram til det er nervene fremdeles på høykant. Er redd for at det er mye mer enn det legene ser... selv om de ikke kunne finne noe i lymfene (fastlegen mente han kunne kjenne kuler, men de fant ikke noe på ultralyd annet enn kanskje en bitteliten kul) så gruer jeg meg som en hund til den testen der.

Men likevel, det går ikke så altfor ille. Opp og ned, men det daglige maset sørger for at det er travelt nok til at jeg ikke rekker å tenke for mye. Men det er veldig rart å tenke bare 2-3 uker tilbake og hvor annerledes alt var da. Hvor annerledes jeg var da. Selv om dette skulle gå bra, faktisk selv om det skulle være en laboratoriefeil og jeg får telefon i morgen om at alt bare er en misforståelse, så tror jeg det er noe som alltid kommer til å være annerledes.

Du skulle opereres i morgen, var det ikke så? Mange gode vibber sendes i din retning, jeg håper operasjonen går over all forventning og at du våkner opp til bedre nyheter enn du kunne sett for deg!

Anonymkode: 69ed4...aed

Først og fremst: Godt at behandlingen starter så tidlig, ingenting er bedre enn det. Det er kjipt å få en endelig kreftdiagnose, men jo mer man vet, jo mindre slipper man å lure. Samtidig er det jo fryktelig vanskelig å vente enda lenger på svar om type og om det er spredning.  Det er rett og slett tortur.

Jeg har operasjon i dag ja. Snakket med lege som sa det var like mye en diagnostisk operasjon som en operasjon for å fjerne kreftvev, så jeg kan jo få både gode og dårlige nyheter etterpå. Kreften kan for eksempel gå opp mot øyet, sa han... Jeg vil bare vite alt, bra eller dårlig, slik at jeg kan begynne å forholde meg skikkelig. Jeg har dissosiert meg litt den siste uka, og det er ikke helt bra selv om det er behagelig. Jeg hadde for eksempel en samtale med Nav her om dagen, og når jeg snakket om situasjonen min så var det som jeg løy, som om jeg snakket om noen andre, ikke meg.

Kjenner meg igjen i det med hvor annerledes alt har blitt. Tankesettet mitt er annerledes, forholdet til kjæresten er annerledes. Alle andre oppfører seg annerledes rundt meg siden jeg har valgt å være helt åpen om alt... Føles som om ingenting kan bli normalt igjen.

Takk for lykkeønskninger.  Håper du klarer å ha en fin førjulshelg, tross alt! Selv håper jeg å være nok dopa på smertestillende til å kose meg litt.  Så får jeg jo «dommen» av legeteamet etter helga jeg også...

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hei!

Tja, jeg har fått noen svar. Nå vet vi at det er kreft, og de har lagt opp en foreløpig behandlingsplan som starter med cellegift allerede til neste uke. De vil prøve å krympe svulsten før operasjonen, så da tar de giften først.

Før vi setter ordentlig i gang skal de også ta full PET-scan, så da får jeg svar på spørsmålet om spredning. Det er egentlig det verste å vente på.  Formen er fremdeles dårlig, så jeg er skikkelig bekymret. Den scanningen jeg hadde tidligere denne uka dreide seg bare om puppen, så jeg fikk ingen svar der. Jeg vet heller ikke resultatet av biopsien, altså type kreft og hvilke egenskaper den har og sånt, men den første legetimen til uka skal visst være lang og gi meg svar på mye av dette. De skulle også informere om problemstillinger på siden av selve diagnosen, som hvordan jeg skal forholde meg til barnas spørsmål og sånt.

Så det går sånn passe. Hvis jeg bare får en grei PET-scan skal jeg senke skuldrene og tenke at dette kan gå bra. Men fram til det er nervene fremdeles på høykant. Er redd for at det er mye mer enn det legene ser... selv om de ikke kunne finne noe i lymfene (fastlegen mente han kunne kjenne kuler, men de fant ikke noe på ultralyd annet enn kanskje en bitteliten kul) så gruer jeg meg som en hund til den testen der.

Men likevel, det går ikke så altfor ille. Opp og ned, men det daglige maset sørger for at det er travelt nok til at jeg ikke rekker å tenke for mye. Men det er veldig rart å tenke bare 2-3 uker tilbake og hvor annerledes alt var da. Hvor annerledes jeg var da. Selv om dette skulle gå bra, faktisk selv om det skulle være en laboratoriefeil og jeg får telefon i morgen om at alt bare er en misforståelse, så tror jeg det er noe som alltid kommer til å være annerledes.

Du skulle opereres i morgen, var det ikke så? Mange gode vibber sendes i din retning, jeg håper operasjonen går over all forventning og at du våkner opp til bedre nyheter enn du kunne sett for deg!

Anonymkode: 69ed4...aed

Jeg sendte en melding til SchrodingersKatt men ville bare si det til deg også. Alt håp er ikke ute selv om det skulle være spredning. Jeg hadde MASSE spredning og legene gjorde det samme som de gjorde med deg - fikk meg til å starte med cellegift før de prøvde å operere. Cellegiften virket utrolig bra og de fikk fjernet alt under operasjonen. Jeg er ganske nyoperert men jeg har også snakket med tidligere pasienter som hadde masse spredning og de er kreftfrie både ti og tjue år senere. Da jeg først fikk diagnosen brukte jeg masse tid på å lese om prognoser, og de var mildt sagt dystre, men husk at alle mennesker er ulike.

Jeg krysser fingrene for at kroppen din responderer kjempebra på cellegiften og at du får minimalt med bivirkinger. Masse lykke til og god bedring!

Anonymkode: 146db...911

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sendte en melding til SchrodingersKatt men ville bare si det til deg også. Alt håp er ikke ute selv om det skulle være spredning. Jeg hadde MASSE spredning og legene gjorde det samme som de gjorde med deg - fikk meg til å starte med cellegift før de prøvde å operere. Cellegiften virket utrolig bra og de fikk fjernet alt under operasjonen. Jeg er ganske nyoperert men jeg har også snakket med tidligere pasienter som hadde masse spredning og de er kreftfrie både ti og tjue år senere. Da jeg først fikk diagnosen brukte jeg masse tid på å lese om prognoser, og de var mildt sagt dystre, men husk at alle mennesker er ulike.

Jeg krysser fingrene for at kroppen din responderer kjempebra på cellegiften og at du får minimalt med bivirkinger. Masse lykke til og god bedring!

Anonymkode: 146db...911

Hei.

Jeg må bare kommentere det jeg har uthevet, for enten er det upresist skrevet eller så har du misforstått. Når det gjelder brystkreft snakker man om nærspredning og fjernspredning. Nærspredning er når det er kreftceller i lymfeknutene under armen, men ikke noe i resten av kroppen. Fjernspredning er når brystkreftcellene også finnes i andre deler av kroppen, f.eks. i skjelettet eller indre organer. Nærspredning kan helbredes. Fjernspredning, såkalte metastaser, kan ikke helbredes. Man kan altså ikke snakke om «masse spredning» og «kreftfri». Man kan leve med kreften i mange år, og hvis man er heldig lever man tilnærmet normalt også, men kreftfri er man ikke.

Hilsen bruker med masse spredning. Jeg hadde spredning allerede da kreften ble oppdaget første gang for tre og et halvt år siden, og hvis ting holder seg like stabilt som det har gjort, kan jeg fint leve med dette i både ti og tjue år til, men kreftfri blir jeg aldri. 

Anonymkode: 01ec3...3be

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei.

Jeg må bare kommentere det jeg har uthevet, for enten er det upresist skrevet eller så har du misforstått. Når det gjelder brystkreft snakker man om nærspredning og fjernspredning. Nærspredning er når det er kreftceller i lymfeknutene under armen, men ikke noe i resten av kroppen. Fjernspredning er når brystkreftcellene også finnes i andre deler av kroppen, f.eks. i skjelettet eller indre organer. Nærspredning kan helbredes. Fjernspredning, såkalte metastaser, kan ikke helbredes. Man kan altså ikke snakke om «masse spredning» og «kreftfri». Man kan leve med kreften i mange år, og hvis man er heldig lever man tilnærmet normalt også, men kreftfri er man ikke.

Hilsen bruker med masse spredning. Jeg hadde spredning allerede da kreften ble oppdaget første gang for tre og et halvt år siden, og hvis ting holder seg like stabilt som det har gjort, kan jeg fint leve med dette i både ti og tjue år til, men kreftfri blir jeg aldri. 

Anonymkode: 01ec3...3be

Ja, beklager at det ble upresist. De jeg snakket med har ikke trengt behandling etter operasjonene for mange år siden. Det var det jeg mente. Det er snakk om en annen, men sammenlignbar krefttype.

Håper det går bra med deg og at du lever i massevis av år. Hvem vet - kanskje de snart finner en kur mot metastaser.

Anonymkode: 146db...911

[AnonymBruker]

På 7.12.2018 den 13.04, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg må bare kommentere det jeg har uthevet, for enten er det upresist skrevet eller så har du misforstått. Når det gjelder brystkreft snakker man om nærspredning og fjernspredning. Nærspredning er når det er kreftceller i lymfeknutene under armen, men ikke noe i resten av kroppen. Fjernspredning er når brystkreftcellene også finnes i andre deler av kroppen, f.eks. i skjelettet eller indre organer. Nærspredning kan helbredes. Fjernspredning, såkalte metastaser, kan ikke helbredes. Man kan altså ikke snakke om «masse spredning» og «kreftfri». Man kan leve med kreften i mange år, og hvis man er heldig lever man tilnærmet normalt også, men kreftfri er man ikke.

Hilsen bruker med masse spredning. Jeg hadde spredning allerede da kreften ble oppdaget første gang for tre og et halvt år siden, og hvis ting holder seg like stabilt som det har gjort, kan jeg fint leve med dette i både ti og tjue år til, men kreftfri blir jeg aldri. 

Anonymkode: 01ec3...3be

Jeg vil bare skyte inn at man kaller det metastaser også ved nærspredning. De kaller det  altså nær- og fjernmetastaser. Hilsen ei med nærmetastaser i lymfer.

Anonymkode: 96c31...690