Gå til innhold

Bipolar lidelse


Fremhevede innlegg

Skrevet
1 time siden, Baretenker skrev:

Så kjipt.

Var du innlagt pga mani? 

Nei, alvorlig depresjon.

Anonymkode: 86769...517

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Bipolar lidelse type 2, er i 30-årene, har mastergrad og 100% jobb. Klarer meg bra nå, det var verre i ten- og tyveårene. 

Anonymkode: cb3c9...159

Skrevet (endret)

Jeg er ikke utredet for noe, og jeg har egentlig aldri mistenkt bipolar 2, men kan ikke bipolar 2 minne veldig om unipolar depresjon da? De med unipolar ( tilbakevendende ) har jo også perioder som kanskje kan minne om hypomani ( vanlig godt humør ) og når de går ned så er det langt nede. 

Bare et sp.mål fra undrende til de som er kjent med det. 

Endret av Becka
Skrevet
5 minutter siden, Becka skrev:

Jeg er ikke utredet for noe, og jeg har egentlig aldri mistenkt bipolar 2, men kan ikke bipolar 2 minne veldig om unipolar depresjon da? De med unipolar ( tilbakevendende ) har jo også perioder som kanskje kan minne om mani ( vanlig godt humør ) og når de går ned så er det langt nede. 

Bare et sp.mål fra undrende til de som er kjent med det. 

Du må ha episoder med hypomani for å kvalifisere til å være bipolar 2. Se lenke for hypomani - Wikipedia hypomani

Anonymkode: 6b51f...64b

  • Liker 2
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ha episoder med hypomani for å kvalifisere til å være bipolar 2. Se lenke for hypomani - Wikipedia hypomani

Anonymkode: 6b51f...64b

Ja her vare det mer i detalj. Bare leste en plass, at hypomani ikke trenger å ses spesielt godt annet med at personen er på veldig godt humør, ( og hva det innebærer. Snakkesalig, kreativ og energifull - men dette er jo typisk for når man er på godt humør. ) Men jeg kjente meg ikke igjen i noe av det andre. Så jeg er nok ikke det. Jeg er nok egentlig aldri på så godt humør, selv i bedre perioder. Men jeg kan av og til kjenne sånn snev av at det plutselig snur, så derfor jeg måtte høre. Men humøret mitt kan snu fort og vare ekstremt kort, og så snu tilbake igjen. 

Skrevet
10 minutter siden, Becka skrev:

Ja her vare det mer i detalj. Bare leste en plass, at hypomani ikke trenger å ses spesielt godt annet med at personen er på veldig godt humør, ( og hva det innebærer. Snakkesalig, kreativ og energifull - men dette er jo typisk for når man er på godt humør. ) Men jeg kjente meg ikke igjen i noe av det andre. Så jeg er nok ikke det. Jeg er nok egentlig aldri på så godt humør, selv i bedre perioder. Men jeg kan av og til kjenne sånn snev av at det plutselig snur, så derfor jeg måtte høre. Men humøret mitt kan snu fort og vare ekstremt kort, og så snu tilbake igjen. 

Etter tunge perioder kan også et normalt hevet stemningsleie føles unormalt høyt pga man har blitt vant til å være langt nede uten at det er en hypoman episode. 

  • Liker 1
Skrevet

Bipolar 2.Har møtt mange fordommer,så har sluttet å fortelle,informere om det.Har angret mange ganger på at jeg tidligere har snakket om det.Kjemper heller alene.Bruker Lamictal,fungerer stort sett bra.

Anonymkode: a3274...b56

  • Liker 2
Skrevet
38 minutter siden, Baretenker skrev:

Etter tunge perioder kan også et normalt hevet stemningsleie føles unormalt høyt pga man har blitt vant til å være langt nede uten at det er en hypoman episode. 

Der sa du noe! Kan virke logisk. Lettelse kan nok nærmest føles som en lykke i seg selv når man har vært langt nede ja. 

  • Liker 1
Skrevet
8 timer siden, Baretenker skrev:

Har en bipolar type 2. diagnose selv. Er i 20år-ene, fra Vestfold. For tiden jobber jeg bare 20% pga mye tunge tider.

Får dere som jobber/har jobbet for det meste til å gå på jobb, hva jobber dere med og greier dere da også fungere utenom jobben? 

da jeg var i 20 årene jobber jeg ikke 100% selv. jeg var litt fram og tilbaek i arbeidslivet. nå er jeg i slutten av 30 årene og har fulltid og en ganske krevende jobb der ingen dag er lik og mye kan skje på en dag. jeg fungerer på jobb og utenom jobb men jeg må ofte ha dager der jeg er helt for meg selv og til tider si nei til sosiale sammenkomster

Anonymkode: c2863...fb1

  • Liker 1
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i tretti årene, har også bipolar lidelse type 2, fungerer stort sett veldig bra og er i 100% jobb. 

Anonymkode: 3520c...800

 

 

 

 

Skrevet

Jeg setter stor pris på å lese "svarene" deres her. Viktig å få se nyansene og de ulike gradene av sykdommen for jeg opplever at folk har veldig stigmatiserende og bestemte forestillinger om hva det innebærer å være bipolar. Jeg er redd folk skal oppfattemeg "svak" og ikke ta meg på alvor til enhver tid om jeg forteller om det. Nå er det sånn at jeg har svært mange spør smål jeg lurer på. Blir litt dumt å stille alle her inne... ?! Har lyst til å treffe andre i min situasjon. 

  • Liker 1
Skrevet
5 timer siden, Aasa Kristiansen skrev:

Jeg setter stor pris på å lese "svarene" deres her. Viktig å få se nyansene og de ulike gradene av sykdommen for jeg opplever at folk har veldig stigmatiserende og bestemte forestillinger om hva det innebærer å være bipolar. Jeg er redd folk skal oppfattemeg "svak" og ikke ta meg på alvor til enhver tid om jeg forteller om det. Nå er det sånn at jeg har svært mange spør smål jeg lurer på. Blir litt dumt å stille alle her inne... ?! Har lyst til å treffe andre i min situasjon. 

Ville kontaktet bipolarforeningen elns for å få snakke med noen som forstår. Anbefaler ikke å fortelle om diagnosen, selv ikke dine nærmeste. Du vet ikke hvordan de vil forvalte det du forteller, fortelle det til andre og om de vil behandle deg som før.

Det henger mye stigma på slike diagnoser og åpenhetskulturen og rausheten rundt psykiske lidelser er bare på tv, er min erfaring. Jeg fortalte om min diagnose og mistet tre av mine nærmeste venner, de bare faset meg ut. 

Anonymkode: 7d371...a08

Gjest Daryl Dixon
Skrevet

Jeg har nylig fått diagnosen bipolar 2. Litt skremmende, men og litt greit at det er fastsatt en diagnose. Slitt lenge fysisk og psykisk. Vært innlagt to ganger på psykiatrisk, nå andre gangen så fikk jeg diagnosen. Hvordan jeg vil fungere vet jeg ikke. Må prøve å finne en balansegang, og å akseptere diagnosen. Men godt å se at så mange klarer seg relativt bra. 

Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville kontaktet bipolarforeningen elns for å få snakke med noen som forstår. Anbefaler ikke å fortelle om diagnosen, selv ikke dine nærmeste. Du vet ikke hvordan de vil forvalte det du forteller, fortelle det til andre og om de vil behandle deg som før.

Det henger mye stigma på slike diagnoser og åpenhetskulturen og rausheten rundt psykiske lidelser er bare på tv, er min erfaring. Jeg fortalte om min diagnose og mistet tre av mine nærmeste venner, de bare faset meg ut. 

Anonymkode: 7d371...a08

Jeg er ikke enig. Å holde slike ting for seg selv, og ikke informere de nærmeste, kan tynge deg mer enn nødvendig. For mange så er det en lettelse å fortelle det, i stedet for å måtte bortforklare seg i dårlige perioder. Gode familiemedlemmer som bryr seg, og merk, ekte venner, vil ikke forsvinne pga en slik åpenhet. Da er det om så, ikke noen jeg ville hatt i livet mitt uansett. Jeg er der hvor jeg ikke ønsker å bruke venner og familie hele tiden, men jeg er åpen om det når jeg har dårlige perioder. Da er det både enklere for dem, og meg selv. Jeg har også en svigerinne som var som en lukket bok, men "alle" ( de nærmeste ) forstod jo at noe ikke var som det skulle. ( enorm irritasjon, avvisning, stillhet osv. ) Hun har også fortalt hvilken lettelse det er å nå kunne i i fra. ( hun er bipolar ).

Ja, forsatt er det tabu for mange å snakke om. Men hvis vi forsetter å holde kjeft, så blir det ikke bedre heller. Det er utrolig hva folk jeg har møtt som sliter/eller har slitt psykisk, hvis man bare tør være åpen selv. Tør du, tør andre. 

  • Liker 4
Skrevet

Bare lurer på om du, TS, er klar over at du har lagt ut innlegget ditt under fullt navn? (Om det er riktig navn, da...) 

Anonymkode: 1ba58...763

Skrevet

Det er vel ikke helt riktig, nei😉

Skrevet
På 20.11.2018 den 21.20, AnonymBruker skrev:

28 år, lektor. 100% i jobb. Er sliten av sykdommen..

Anonymkode: 24c1d...7af

Skjønner det godt. Forferdelig slitsomt, men kommer ikke unna. Ser litt mørkt ut! Skjønner ikke hvordan en skal komme seg gjennom hele livet når det er sånn😖

Skrevet

Hva tenker dere når en person sier;

«jeg er sikkert bipolar jeg og, bare at ingen har sagt det. Glad en dag og lei den andre»

Etter at h*n har fått vite at du har en bipolar diagnose og det har pretegt deg veldig de siste årene. 

?

 

Anonymkode: 59eae...887

  • Liker 1
Skrevet

Jeg får selv litt vibber på at personen ikke tar det seriøst og at h*n ikke tror på at bipolare har en reel diagnose. Føles litt som om personen ikke forstår at det faktisk styrer livet ditt og ikke går over over natta. 

Kanskje det kommer veldig an på kontekst

Anonymkode: 59eae...887

Skrevet
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere når en person sier;

«jeg er sikkert bipolar jeg og, bare at ingen har sagt det. Glad en dag og lei den andre»

Etter at h*n har fått vite at du har en bipolar diagnose og det har pretegt deg veldig de siste årene. 

?

 

Anonymkode: 59eae...887

Denne personen trenger informasjon om hva bipolar lidelse er.

Anonymkode: 86769...517

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...