Fikk dere juling som barn?

[Gjest Warrior]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man får juling eller ikke har ingenting med om man er bortskjemt. Vi får håpe dagens unge blir mer reflekterte enn hva som fremkommer fra innlegget ditt. 

Anonymkode: 8fb9d...e6b

Du har kanskje ikke sett hvordan mange barn er i dag. Hvor lite respekt de har for voksne. Hvor mye makt de har over foreldrene sine. 

1 minutt siden, Peonjenta skrev:

Å banke ungene sine er mishandling. 

Javel så ble me mishandla alle sammen. Siden mennesker ble til. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg fikk juling. Er født tidlig på 70-tallet, og det var helt vanlig å få juling hvis vi ikke oppførte oss skikkelig. Jeg tror de som ikke fikk juling var i mindretall.

Anonymkode: 14bd5...53f

[AnonymBruker]

Født på 90-tallet, aldri opplevd noen form for fysisk avstraffelse. Foreldrene mine er begge vernepleiere, så de brukte samme teknikkene som de ville brukt mot en utviklingshemmet som utagerte, hehe. Og man slår åpenbart ikke en person med Downs syndrom fordi hen gjør noe som er uønsket adferd.

Foreldrene til samboeren min (han er like gammel som meg) ga ham ris på rumpa da han var barn, og jeg klarer ikke helt å la være å tenke at de er litt "enklere" i topplokket som måtte kommunisere med vold (yep, jeg definerer all form for fysisk avstraffelse av BARN som vold) istedenfor å bruke ord. Man slår ikke barn. Punktum.

Anonymkode: 9a2fe...00c

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg fikk juling. Er født tidlig på 70-tallet, og det var helt vanlig å få juling hvis vi ikke oppførte oss skikkelig. Jeg tror de som ikke fikk juling var i mindretall.

Anonymkode: 14bd5...53f

Hva betyr det egentlig å få juling eller å bli banket?

Anonymkode: 949a8...6b0

[AnonymBruker]

Jeg er født i -72 og har fått noen dask på rumpa, oppfattet det da som mer ydmykende enn vondt. Ble også holdt i øra (ikke dratt eller vridd) for liksom at de skulle få meg til å skjønne alvoret. Har også blitt holdt hardt i armen. Tenker nå at dette var gamle rester av tidligere genrasjoners barneoppdragelse, og dette var ting som var vanlig da. Jeg husker et par av tingene som gjorde at jeg fikk bla dask på rumpa, og kan bare si at jeg fortjente virkelig straff (hadde dælja til broren min med et glass rett over øyet) Jeg forsvarer IKKE vold, men sier bare at jeg hadde fortjent tilsnakk og en annen form for straff som feks i form av husarrest osv. 

Vet mine egne foreldre fikk straff i omtrent samme form, men mulighens litt mer hardhent/ofte. 

Anonymkode: a5faa...a01

[AnonymBruker]

Født i begynnelsen på 90-tallet. Aldri aldri aldri fått så mye som et lite klask på rompa. Aldri fått ris. Men jeg visste likevel når det var alvor og visste godt når jeg ikke skulle tøye strikken lenger. Med ett eneste blikk. Haha, jeg turte aldri å utfordre «blikket».

Nå var jeg ganske så rolig og forsiktig av meg som barn, jeg oppførte meg stort sett bra og gjorde aldri noe særlig ut av meg. Også som tenåring. Søstera mi derimot var en større utfordring, men hun heller fikk aldri noe ris eller ørefik. Hun vokste det av seg fort, og problemet var aldri at hun ikke respekterte mamma, hun bare var mye mer høylytt, rampete og likte å tøye ting en god del mer enn meg. Om strikken skulle ryke så ble det kjeft og man ble sendt på rommet, og så krøp vi til korset og sa unnskyld. En gang vi var på butikken og jeg jamret og maste om å få alt mulig til tross for flere «nei», så sa hun: «hvis du maser én gang til nå, så sender jeg deg rett ut i bilen.» Jeg maste, jeg ble sendt ut i bilen, gjorde det aldri igjen fordi jeg husket hvor uhyrlig kjedelig det var å sitte der 😂

Jeg bare tenker at hvis man faktisk er en ordentlig god forelder, så trenger man ikke bruke fysisk avstraffelse eller psykisk terror for å få respekt, for å være «autoritær». Man klarer å bruke huet og kommunisere på en annen måte. Det er jo det samme med lærere - noen lærere bare tør man ikke å kødde med. Ikke fordi man er livredd dem, redd for å få bank, men de har liksom et eller annet ved seg som gjør at man bare lytter og gjør som man sier. Et blikk, uttrykk, toneleie, ja jeg vet ikke hva det er. Disse lærerne er ikke dem som brøler eller bærer seg, de er helt behersket og holder hodet kaldt. Det samme med mamma også, det var ytterst sjeldent hun hevet stemmen, hun brukte aldri fysisk avstraffelse, vi hadde likevel respekt for henne. Men klart, det er jo en mye enklere utvei å bare brøle til en og gi et hardt klask på rumpa. Krever mindre tenking. 

Anonymkode: 7db5f...5df

[AnonymBruker]

For min del kan jeg si at jeg ikke er etnisk norsk da, men at oppveksten på Balkan på 80- og 90-tallet bestod av en del ris ja... Oppdragelsen her var sånn ok, men rimelig tøff. Spesielt fra menn/fedre. Ris, ørefik, slått med en tykk pinne på handledda, buksebelte over rompa, tjaaa. kan nevne mye.

Det jeg mener er feil med denne type oppdragelse er at barna lærer seg ikke respekt eller folkeskikk på riktig grunnlag. Altså jeg visste f.eks at det var galt å kaste stein på vindu, eller sloss med andre barn, eller stjele eller noe annett... Men aller mest gjorde jeg ikke noe galt fordi jeg fryktet konsekvensene fra min far!  Jeg har ett godt forhold til foreldrene idag, alt er normalt. Men ting kunne nok blitt gjort annerledes. Mann oppdro ungene med FRYKT! Altså, bare du gjorde noe galt, vet du automatisk hva som ventet når du kom hjem..... Ellers kan jeg si at barndommen var helt fantastisk. Savner den faktisk...

Mange menn som var foreldre på Balkan i denne perioden, var helt harry. Det var i hovedsak kvinnene som tok seg av barna. Men i det øyeblikket barnet gjorde noe galt, ja da skulle pappa plutselig tre i kraft og lære barnet folkeskikk! Seff med juling... Pga dette har jeg langt nærmere forhold til min mor enn min far idag.

 

Anonymkode: 3b81a...a1c

[Blue Berry]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Vokst opp på 80/90 tallet. 

Fikk jevnlig bla ørefiker, smekk over fingre med linjal/pisk, ris på bar rumpe både med flat hånd, ris og pisk, fikk og smake knyttneve noen ganger, skubbet i vegg ol. Fikk og noen ganger frysing. Man fikk kjøpt spraybokser med komprimert luft som holdt godt under frysepunktet- det fikk jeg sprayet på fingre/hender, slik at jeg fikk frostblemmer. Mye blåmerker og sår ...  

Dette var straff for uønsket oppførsel, slik som å si i mot foreldre, ikke spise maten, ikke være snill....

Anonymkode: e201c...591

Fy søren, så trist  

[Blue Berry]

Fikk ofte ris på rumpa og mye psykisk vold av pappa. Fikk «ordentlig bank/juling» første gang da jeg var tenåring. Helt grusomt! 

Rører aldri barna mine, og snakker alltid med de kontra å skrike til de.. 

Så føler jeg har lært av mine foreldres feil..

[frekvens]

Foretrakk en smekk fremfor skuffende foreldre. Smerte rister man av seg like fort som den kom. 

Jeg rører ikke egne barn. Jeg husker godt hva som fungerte på meg

[Chiyo]

Blir kvalm av å lese denne tråden.  Stakkars barn. Mange av foreldrene deres fortjente å sitte i fengsel for det de gjorde. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, frekvens skrev:

Foretrakk en smekk fremfor skuffende foreldre. Smerte rister man av seg like fort som den kom. 

Jeg rører ikke egne barn. Jeg husker godt hva som fungerte på meg

Å herregud jeg er så enig i det! Det verste var da mamma sa hun var skuffet over meg og så oppgitt og trist ut. Da kjente jeg det skikkelig inni meg.

Anonymkode: 7db5f...5df

[AnonymBruker]

Jeg ble født seent på nittitallet og husker jeg fikk ris på rompa, og at pappa truet med å banke meg en del ganger, men skjedde jo ikke.

Anonymkode: 7481d...7e4

[jabx]

På 19.11.2018 den 21.25, Kvelertak skrev:

Blir spennende å se hvordan dagens bortskjemte barn blir når de bli tenåringer og eldre. 

Dagens unge er mer veloppdragne, tar mer ansvar og har generelt høye krav til seg selv. De har også langt bedre forhold til foreldrene sine enn tidligere generasjoner.

Når det gjelder å være bortskjemt så er det noe annet enn å bli oppdratt uten mishandling.

Endret 20. november 2018 av jabx

[jabx]

På 19.11.2018 den 21.58, Kvelertak skrev:

Du har kanskje ikke sett hvordan mange barn er i dag. Hvor lite respekt de har for voksne. Hvor mye makt de har over foreldrene sine.  

Det stemmer ikke. Dette er det gjort studier på. Faktisk er det de barna som vokser opp med vold som blir voldelige selv, og som skaper problemer og ikke har respekt for andre, inkludert autoriteter. De har lært at vold er måten å løse ting på.

Endret 20. november 2018 av jabx

[AnonymBruker]

Ørefik en gang, ellers litt psykisk vold, 80/90 tallet. 

 

Anonymkode: ea0bd...336

[AnonymBruker]

- Eg vart rista av både mamma og pappa når eg var sånn 2-4 år gammal (skjedde eit par gongar).
- Slått/klaska til av mamma (skjedde fleire gongar 2-4år). Ho fortalte meg at ho slutta å slå når eg byrja gøyme meg når ho kom heim etter jobb...At ho såg seg sjølv i mora si og ville ikkje skade meg på same måte. Ho slo meg aldri etter det.
- Stengt inne på eit mørkt kott (skjedde ein gong, ca 3 år).
- Nekta tilgang til do av pappa når eg trengte det (skjedde ein gong, eg var veldig liten).
- Verbale ting som har satt seg fast i meg.

Eg var ganske snill unge som aldri gjorde mykje ut av meg, difor er det forvirrande å tenkja tilbake. Trur ikkje eg eigentlig gjorde noko galt utover å væra nyskjerrig unge som oppdaga verda. Kan ikkje huska ein einaste gong eg fant på "jævelskap" med vilje for å provosera mamma og pappa. Alt eg gjorde var fordi eg ikkje tenkte meg om.

Veit ikkje heilt kva "juling" er.

Når det er sagt har foreldra mine aldri vore spesielt varme, noko eg sakna mest av alt i oppveksten. Eg sakna klem, kos og trengte å høyra at di var glad i meg. Lite nærhet, men vi fekk alt vi trengte av klær og mat. Framleis veldig glad i foreldra mine og vi har ein fin relasjon i dag med mykje kjærleik, humor og glede.

Det går bra med meg i dag.

 

Anonymkode: ec464...af0

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

- Eg vart rista av både mamma og pappa når eg var sånn 2-4 år gammal (skjedde eit par gongar).
- Slått/klaska til av mamma (skjedde fleire gongar 2-4år). Ho fortalte meg at ho slutta å slå når eg byrja gøyme meg når ho kom heim etter jobb...At ho såg seg sjølv i mora si og ville ikkje skade meg på same måte. Ho slo meg aldri etter det.
- Stengt inne på eit mørkt kott (skjedde ein gong, ca 3 år).
- Nekta tilgang til do av pappa når eg trengte det (skjedde ein gong, eg var veldig liten).
- Verbale ting som har satt seg fast i meg.

Eg var ganske snill unge som aldri gjorde mykje ut av meg, difor er det forvirrande å tenkja tilbake. Trur ikkje eg eigentlig gjorde noko galt utover å væra nyskjerrig unge som oppdaga verda. Kan ikkje huska ein einaste gong eg fant på "jævelskap" med vilje for å provosera mamma og pappa. Alt eg gjorde var fordi eg ikkje tenkte meg om.

Veit ikkje heilt kva "juling" er.

Når det er sagt har foreldra mine aldri vore spesielt varme, noko eg sakna mest av alt i oppveksten. Eg sakna klem, kos og trengte å høyra at di var glad i meg. Lite nærhet, men vi fekk alt vi trengte av klær og mat. Framleis veldig glad i foreldra mine og vi har ein fin relasjon i dag med mykje kjærleik, humor og glede.

Det går bra med meg i dag.

 

Anonymkode: ec464...af0

Fikk du traumer?

Anonymkode: 1b9a8...81b

[AnonymBruker]

På 19.11.2018 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Er det egentlig  det?? Hverken skole eller helsepersonell reagerte på det, så jeg går ut i fra at dette er rimelig normalt? 

Anonymkode: e201c...591

ikke normalt, langt over normalen og ikke rett verken da eller nå

Det var trist at ingen fanget det opp!!! Jeg håper ikke du har fått varige men og jeg håper aldri du gjentar noe som helst av det på egne barn!

Anonymkode: c1022...915

[AnonymBruker]

Fikk ikke juling. Men ble lugget, tatt tak i hardt i armen o.l. Fikk juling av søskene mine, men det er ikke det samme tenker jeg. 

Anonymkode: 6ac99...250