Urolig 2 klassing

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Noen gode forslag her, synes jeg. Kanskje noe å fikle med kan hjelpe? (Som at jeg som voksen liker å sitte og skrible for å hjelpe meg til å høre etter.) Eller observere i klassen?

Et forslag som sikkert bare hjelper litt, men hva med mye fysisk aktivitet på fritida? Hvis dere har mulighet ift familiesituasjonen ellers, kanskje slite ham litt ut på ettermiddagene, samt sørge for fysisk aktivitet FØR skolen slik at han får ut litt "sprell i bena". 

Anonymkode: b9827...fe7

Synes egentlig at mange gutter burde får ekstra friminutter frem til 5 klasse.  Ser at utrolig mange av de har stor behov for dette og synes det kunne hjulpet litt med mindre innmelding på ppt og bup, eller medisinering for den saks skyld.  

Anonymkode: 37666...f8c

[Pinto2013]

Kan du ikke være med å observere noen timer og se selv, da? Hvis du ikke kjenner igjen beskrivelsen, så kan det jo være at gutten har en helt annen oppførsel på skolen enn hjemme. 

Også tror jeg ikke du må tenke på det som at de fjerner han, eller at det er en straff. Han har jo også rett til å ha et godt arbeidsmiljø, og hvis han jobber bedre og konsentrerer seg bedre alene, så er det jo ikke så dumt at han sitter alene og jobber? Har han sagt at han ikke trives med det? 

Det er helt sant at det er vanskelig for små barn å tilpasse seg skolehverdagen, men ofte er det kun en voksen i klasserommet, og da kan ikke den voksne konsentrere seg om kun enkeltelever. Det er ikke lærerne selv som velger å være alene med elevene, det er politikerne som har bestemt at dette er godt nok. Dermed må lærerne gjøre noen strategiske valg for at opplæringen skal tilpasses alle elevene i klassen. Ideelt sett så kunne klassen kanskje vært delt i mindre grupper i enkelte timer, eller at klassen hadde en assistent som ga ekstra støtte til enkeltelever. Det er det dessverre ikke penger til på de fleste skoler. 

Det kan godt hende at sønnen din trenger mer støtte enn det læreren klarer å gi han, og at det er derfor han er urolig. Siden du skriver at han er snill og omsorgsfull, så regner jeg med at meldingene fra skolen går på at han ikke sitter rolig, fikler med ting, vandrer, prater/roper osv., og ikke at han er ufin mot andre elever eller voksne. Det er jo en tilvenningssak å kunne sitte f. Eks ti minutter å jobbe uten å gjøre andre ting, og modenhet spiller selvfølgelig inn her. Mest sannsynlig vil det nok gå seg til, men hvis jeg var deg så ville jeg blitt med i noen timer for å se hvordan hverdagen hans er, hvordan undervisninga er lagt opp og hvordan læreren kommuniserer med din sønn og de andre elevene. Da er det kanskje lettere å snakke samme språk og samarbeide om å gjøre skolehverdagen best mulig for sønnen din. Kanskje du ser noe som læreren ikke ser? 

 

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener barnet selv er årsaken til dette? 

Jeg har jobbet på skole i mange år med elever som har hatt diagnose eller av andre grunner har hatt vanskeligheter med å tilpasse seg skolehverdagen og jeg kan ikke huske at en eneste elev har blitt tatt ut av klassen for å måtte sitte alene å arbeide. Det finnes andre løsninger, men det krever kommunikasjon mellom lærer, elev og foreldre. 

Anonymkode: c6694...21e

Det krever også ressurser en lærer ikke har uten vedtak. 

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen svar du får! "Bedre oppdragelse", "konsekvenser", ok å bli sendt på gangen, ukentlige meldinger om bråk, irettesettelser og kjeft? Og rådene er: mer av det samme som ikke fungerer, lage det uhyggelig hjemme også (der han oppfører seg fint).

Nei, ta en prat med lærer, rektor, sosiallærer hvis dere har, eventuelt andre lærere på trinnet. Helsesøster/skolepsykolog hvis det faktisk er hans oppførsel og ikke hele klassesituasjonen som er problemet.  Å sende barna på gangen ukentlig er helt uakseptabelt! Er det faktisk hans oppførsel (på skolen) som er feilen, må det finnes bedre løsninger. Og hva mener egentlig læreren at dere skal gjøre med disse meldingene dere får? Hvordan skal dere jobbe med dette hjemme liksom? Jeg ser ikke at dette er deres ansvar i det hele tatt.

Anonymkode: a87cd...90c

Selvfølgelig er det hjemmets ansvar å rette seg etter beskjeder, ta de på alvor og gjøre sitt for å bedre situasjonen. Dette er et samarbeid og etter hva jeg kan se så gjør ikke mor annet enn å unngå eget ansvar og skylde på skolen. 

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

1 hour ago, Pinto2013 said:

Kan du ikke være med å observere noen timer og se selv, da? Hvis du ikke kjenner igjen beskrivelsen, så kan det jo være at gutten har en helt annen oppførsel på skolen enn hjemme. 

Også tror jeg ikke du må tenke på det som at de fjerner han, eller at det er en straff. Han har jo også rett til å ha et godt arbeidsmiljø, og hvis han jobber bedre og konsentrerer seg bedre alene, så er det jo ikke så dumt at han sitter alene og jobber? Har han sagt at han ikke trives med det? 

Det er helt sant at det er vanskelig for små barn å tilpasse seg skolehverdagen, men ofte er det kun en voksen i klasserommet, og da kan ikke den voksne konsentrere seg om kun enkeltelever. Det er ikke lærerne selv som velger å være alene med elevene, det er politikerne som har bestemt at dette er godt nok. Dermed må lærerne gjøre noen strategiske valg for at opplæringen skal tilpasses alle elevene i klassen. Ideelt sett så kunne klassen kanskje vært delt i mindre grupper i enkelte timer, eller at klassen hadde en assistent som ga ekstra støtte til enkeltelever. Det er det dessverre ikke penger til på de fleste skoler. 

Det kan godt hende at sønnen din trenger mer støtte enn det læreren klarer å gi han, og at det er derfor han er urolig. Siden du skriver at han er snill og omsorgsfull, så regner jeg med at meldingene fra skolen går på at han ikke sitter rolig, fikler med ting, vandrer, prater/roper osv., og ikke at han er ufin mot andre elever eller voksne. Det er jo en tilvenningssak å kunne sitte f. Eks ti minutter å jobbe uten å gjøre andre ting, og modenhet spiller selvfølgelig inn her. Mest sannsynlig vil det nok gå seg til, men hvis jeg var deg så ville jeg blitt med i noen timer for å se hvordan hverdagen hans er, hvordan undervisninga er lagt opp og hvordan læreren kommuniserer med din sønn og de andre elevene. Da er det kanskje lettere å snakke samme språk og samarbeide om å gjøre skolehverdagen best mulig for sønnen din. Kanskje du ser noe som læreren ikke ser? 

 

 

Du sier noe.

Er selv lærer, og hadde en elev som var urolig i klasserommet. Pratet uten å rekke opp hånda, forstyrra de andre osv. Ellers var han jo snill, hyggelig og oppegående. Hadde han på gruppe noen ganger der vi jobbet litt med fag fordi han var faglig svak. Da gikk alt mye bedre! En gutt som fungerte bedre i små grupper enn i stor gruppe altså. Og dette gjelder jo fler. Men stort sett er man alene med 20-30 elever, og da kan man ikke gi all oppmerksomheten til noen få for å roe de ned. Det er urettferdig ovenfor klassekameratene som sitter rolig og jobber. De som får mest oppmerksomhet i skolen er jo de utagerende/ som prater høyt og sånt. De stille og rolige og pliktoppfyllende får lite oppmerksomhet. Det er et dilemma. 

 

Så vil jeg bare kommentere det noen nevner om at mor kan komme og observere. Pass på litt der. Vi hadde akkurat samme greia en gang. Og da ble det ingenting å observere! Fordi, eleven visste at hn skulle bli observert, og derfor skjerpet hn seg! Noe som også førte til en ganske interessant diskusjon blant kollegene etterpå. Ungen klarer jo å oppføre seg bare hn vil, så hvordan skal vi få ungen til å skjerpe seg i settinger der den ikke blir observert av noen hn kjenner?

Jeg ville heller spurt om en annen voksen kunne observert, med en liten løgn om at hun skal observere hvordan en time på barneskolen foregår eller noe. Da får man sett hvordan barnet oppfører seg «naturlig».

Anonymkode: 97ba3...9e8

[Pinto2013]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du sier noe.

Er selv lærer, og hadde en elev som var urolig i klasserommet. Pratet uten å rekke opp hånda, forstyrra de andre osv. Ellers var han jo snill, hyggelig og oppegående. Hadde han på gruppe noen ganger der vi jobbet litt med fag fordi han var faglig svak. Da gikk alt mye bedre! En gutt som fungerte bedre i små grupper enn i stor gruppe altså. Og dette gjelder jo fler. Men stort sett er man alene med 20-30 elever, og da kan man ikke gi all oppmerksomheten til noen få for å roe de ned. Det er urettferdig ovenfor klassekameratene som sitter rolig og jobber. De som får mest oppmerksomhet i skolen er jo de utagerende/ som prater høyt og sånt. De stille og rolige og pliktoppfyllende får lite oppmerksomhet. Det er et dilemma. 

 

Så vil jeg bare kommentere det noen nevner om at mor kan komme og observere. Pass på litt der. Vi hadde akkurat samme greia en gang. Og da ble det ingenting å observere! Fordi, eleven visste at hn skulle bli observert, og derfor skjerpet hn seg! Noe som også førte til en ganske interessant diskusjon blant kollegene etterpå. Ungen klarer jo å oppføre seg bare hn vil, så hvordan skal vi få ungen til å skjerpe seg i settinger der den ikke blir observert av noen hn kjenner?

Jeg ville heller spurt om en annen voksen kunne observert, med en liten løgn om at hun skal observere hvordan en time på barneskolen foregår eller noe. Da får man sett hvordan barnet oppfører seg «naturlig».

Anonymkode: 97ba3...9e8

Ja, det er jo selvfølgelig en fare for at sønnen oppfører seg eksemplarisk når mor er der, og da får jo ikke mor sett hvordan det er til vanlig. Men samtidig tenker jeg at det er et funn i seg selv, for da viser han jo at han kan. Og da kan man jo ta utgangspunkt i det når man blir enig om forventninger til gutten i undervisningssituasjon. Da handler det jo mer om holdning og vilje hos gutten, og da må man kanskje ta det derfra. Da er det jo også et godt utgangspunkt for skole-hjem-samarbeidet, tenker jeg. Da kan mor få beskjed om barnet ikke møter forventningene, og kanskje også jobbe med dette hjemme. Det er jo veldig viktig at de voksne er på lag, og har de samme forventningene og tanker om konsekvenser. Kanskje det blir mindre rom for å ha en oppførsel på skolen, og en hjemme. 

I tillegg så er det jo fint å vite litt om hvordan timene legges opp, sånn at man vet hva det er snakk om når lærer eller elev forteller om situasjoner. Kanskje læreren har veldig ensformig undervisningsopplegg? eller kanskje sønnen overdriver situasjoner når han forteller om dem? Det kan jo også være kjekt å se hvordan de ande i klassen ter seg, sånn at man har litt å sammenligne med. 

Det er jo ikke alle foreldre som kanskje har mulighet til å observere i arbeidstida, men jeg tror jeg hadde prioritert noen timer her og der hvis det var en mulighet. Det kan nok være en god start for et godt samarbeid! 

[AnonymBruker]

Vil poengtere at gutten fikk ikke vite hverken at jeg skulle komme, ellers om at jeg var der når jeg først fikk observere han.  

Anonymkode: 37666...f8c