Urolig 2 klassing

[AnonymBruker]

Skjønner frustrasjonen din TS.

Etter min mening er skolesystemet alt for lite tilpasset barn. Det er tilpasset voksnes ønske om hvordan barn skal være. I tillegg er det ikke plass til alle de barna som er litt utenfor det som er definert som standarden. Hvor mange barn passer egentlig inn i definisjonen? Jeg synes det er hjerteskjærende at alle disse barna som ikke helt passer inn skal kjeftes på, sees ned på og tvinges til å være noe helt annet enn det de er.

Når det er sagt har jeg selv en datter i 2.klasse, som tilfeldigvis er en av disse som dagens skole er laget for. Og ja, jeg mener det er systemet som er feil når det ikke er mulig å både ivareta de som faller innenfor definert standard, samtidig som de som faller utenfor blir ivaretatt. De minste skolebarna har svært sjelden skyld i «problemene» selv.

Anonymkode: 0e33b...59a

[AnonymBruker]

Jeg får bare inntrykket av en mor som ikke innser problemet til barnet. "han er jo bare glad!" "læreren må være mer pedagogisk!" my gådd! 

Han går ikke i bhg lenger og lærer har sannsynligvis over 20 unger som alle fortjener oppmerksomhet. Da kan de ikke sitte å leke barnevakt meg din unge fordi han ikke kan oppføre deg, skjerp deg! 

Spør om å få være med i en skoledag så ser du selv hvorfor det ikke går an. 

Dersom han ikke har noen diagnoser så er det dårlig oppdragelse. En unge som ikke hører på beskjeder og forstyrrer andre unger er ikke bare "glad" og det er din jobb som forelder å lære han å regulere følelser og ikke minst ta hensyn til andre. 

At gullungen er sååå snill hjemme betyr ingenting, det er ikke noe bevis på at dette er skolen sin skyld! Barnet oppfører seg naturligvis annerledes på skolen enn hjemme, og din unge har da ikke lært at folkeskikk og regler også gjelder i store grupper og når mamma ikke er der! Veldig rart, om alle andre oppfører seg unntatt din unge og ungen ikke har diagnoser.... Da er det ungen som er problemet og ikke læreren! 

Se objektivt på eget barn og slutt å tro han er perfekt og bare "glad". Det er ditt ansvar å oppdra ungen, ikke skolen sitt og om DU ikke tar ansvar for han nå så får du et svare strev senere! 

Gi han konsekvenser feks. Forstyrrer han timen så greit, konsekvenser hjemme i form av fjerning av goder. Dette må du gjøre hver eneste gang frem til han skjønner, uansett hvor snill han er hjemme. 

Oppdragelse handler ikke bare om å lære barnet å fungere hjemme, slutt å legg ansvaret DITT på andre! 

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får bare inntrykket av en mor som ikke innser problemet til barnet. "han er jo bare glad!" "læreren må være mer pedagogisk!" my gådd! 

Han går ikke i bhg lenger og lærer har sannsynligvis over 20 unger som alle fortjener oppmerksomhet. Da kan de ikke sitte å leke barnevakt meg din unge fordi han ikke kan oppføre deg, skjerp deg! 

Spør om å få være med i en skoledag så ser du selv hvorfor det ikke går an. 

Dersom han ikke har noen diagnoser så er det dårlig oppdragelse. En unge som ikke hører på beskjeder og forstyrrer andre unger er ikke bare "glad" og det er din jobb som forelder å lære han å regulere følelser og ikke minst ta hensyn til andre. 

At gullungen er sååå snill hjemme betyr ingenting, det er ikke noe bevis på at dette er skolen sin skyld! Barnet oppfører seg naturligvis annerledes på skolen enn hjemme, og din unge har da ikke lært at folkeskikk og regler også gjelder i store grupper og når mamma ikke er der! Veldig rart, om alle andre oppfører seg unntatt din unge og ungen ikke har diagnoser.... Da er det ungen som er problemet og ikke læreren! 

Se objektivt på eget barn og slutt å tro han er perfekt og bare "glad". Det er ditt ansvar å oppdra ungen, ikke skolen sitt og om DU ikke tar ansvar for han nå så får du et svare strev senere! 

Gi han konsekvenser feks. Forstyrrer han timen så greit, konsekvenser hjemme i form av fjerning av goder. Dette må du gjøre hver eneste gang frem til han skjønner, uansett hvor snill han er hjemme. 

Oppdragelse handler ikke bare om å lære barnet å fungere hjemme, slutt å legg ansvaret DITT på andre! 

Anonymkode: 687e0...b99

Enig i dette! 
 

Anonymkode: f6eff...305

[AnonymBruker]

9 timer siden, Tatja skrev:

Skolen får ikke ekstra penger pga diagnoser. Jeg trodde også det før, men slik er det dessverre ikke. Bare sjekk hvis du er i tvil.

De får ikke ekstra ressurser pga diagnoser, men dersom man har en diagnose så KAN man få et vedtak på ekstra støtte og hjelp, og da får skolen ressurser. 

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow.... Du har greie på pedagogikk og barn generelt hører jeg😅

Hva med gutten som forstyrrer da? Har ikke han rett på å være med sine klassekamerater og et godt klassemiljø? 

 

Anonymkode: 414b2...e35

Han har rett på et godt læringsmiljø og det får han ikke i klassen dersom han ikke klarer å konsentrere seg. Og det er jo ikke snakk om at ungen er på gangen fra start til slutt, og friminuttene, gym, fellesundervisning, spisetid, morgenstund etc er han jo med så det er ingenting som tilsier at han ikke får et godt klassemiljø og god trening på den sosiale arena også. 

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde flyttet ham over på Montessoriskole. Det får elevene bevege seg etter behov. 

Anonymkode: a144e...cfd

Helt enig. Montessori høres lurt ut for denne gutten. Og moren.

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

Dette er et godt eksempel hvor mor/foreldre forventer at skolen nærmest skal oppdra barnet. Hva med å sette tydelige grenser, og å se problemene? Er så lei av foreldre som overlater alt ansvaret til lærere. 

Hilsen mamma til to barneskoleelever (- og hvor barneoppdragelsen skjer hjemme).

Anonymkode: f6eff...305

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

De får ikke ekstra ressurser pga diagnoser, men dersom man har en diagnose så KAN man få et vedtak på ekstra støtte og hjelp, og da får skolen ressurser. 

Anonymkode: 687e0...b99

Skolen må klare seg med de ressursene de har. Jeg har et barn med diagnose, og har gått veien. Man har riktignok krav på tilrettelegging fra skolen, men de får ingenting ekstra pga f.eks ADHD. 

Anonymkode: 75d44...abe

[AnonymBruker]

På 12.11.2018 den 22.36, AnonymBruker skrev:

Guttungen går i andre klasse og jeg får ukentlig meldinger hjem om at han er urolig I klasserommet, at han forstyrrer de andre elevene evnt blir forstyrret slik at han ikke klarer å jobbe selv. Det er en stor klasse med flere utfordrende elever. Nå har de begynt å ta han ut av klasserommet å la han sitte for seg selv å jobbe utenfor. 

Han er nok litt umoden når det kommer til å ta imot beskjeder og gjennomføre oppgaver. Blir fort trekt opp av omgivelsene og henger seg lett på andre som lager støy. 

Jeg kjenner ikke helt igjen gutten de beskriver på skolen. Hjemme er han blid, omsorgsfull, aktiv og flink gutt. Han har masse venner og er en ettertraktet lekekamerat. Men umoden ja, han må få en beskjed av gangen og jeg må gjerne gjenta den. Litt dårlig på konsekvenstenking. Jeg er helt overbevist om at det ikke ligger noe diagnose i bunn, men bare en umoden gutt fodt sent på året som trenger litt ekstra tid på seg. 

Hva slags tiltak kan jeg kreve at lærerne gjør? Jeg syns det er fælt at de setter han til å jobbe alene på gangen, og jeg er redd han skal bli stemplet som urokråka som ikke får være i timen. 

Anonymkode: 5d79f...bf4

Vet du hva? Jeg er lærer, og mamma til en 2. klassing. En aktiv pode på 7, trenger ikke være umoden for å oppnå det du beskriver - det er nok at han er en aktiv pode på 7... Dersom det er et urolig klasserom, kan det være nok i massevis til at han ikke finner sin ro. Ta et møte med lærer OG avdelingsleder/rektor og si at dere må kunne finne bedre løsninger enn at gutten skal ut av klassen. Kanskje trenger klassen flere voksne? Dersom du ikke får gehør her, går du videre til skolesjef og til slutt fylkesmannen. Kanskje er bytte av klasse en løsning? I mange tilfeller kan små tiltak gjøre enorme forskjeller... For eksempel, kan det være altfor høye forventninger til ro, som utløser uro. 

Anonymkode: c7f8a...96e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva? Jeg er lærer, og mamma til en 2. klassing. En aktiv pode på 7, trenger ikke være umoden for å oppnå det du beskriver - det er nok at han er en aktiv pode på 7... Dersom det er et urolig klasserom, kan det være nok i massevis til at han ikke finner sin ro. Ta et møte med lærer OG avdelingsleder/rektor og si at dere må kunne finne bedre løsninger enn at gutten skal ut av klassen. Kanskje trenger klassen flere voksne? Dersom du ikke får gehør her, går du videre til skolesjef og til slutt fylkesmannen. Kanskje er bytte av klasse en løsning? I mange tilfeller kan små tiltak gjøre enorme forskjeller... For eksempel, kan det være altfor høye forventninger til ro, som utløser uro. 

Anonymkode: c7f8a...96e

Takk for konkrete forslag. Det er desverre ikke mulig å bytte klasse da vi bor på et lite sted med kun en klasse. Men har avtalt et møte med lærer og jeg håper at vi kommer frem til en løsning sammen. 

 

Ts

Anonymkode: 5d79f...bf4

[AnonymBruker]

TS, hvis du er på offentlig plass med ungen din, for eksempel kino, i kirka, teater eller konsert der man må være stille, og barnet ditt begynner å prate høyt og forstyrre andre. Hva gjør du da? Hva gjør du neste gang når det skjer igjen?

Hvis du er på en slik offentlig plass, og noen andres barn begynner å forstyrre. Hva mener du bør gjøres da? 

Skal ikke personen som forstyrrer fjernes? 

Selvfølgelig skal man snakke om det med barnet. Men i en startfase hvor man vil endre vaner, vil ikke en prat løse hele problemet. Konsekvenser kan være til hjelp. Om noen år har han sikkert skjerpa seg.

Uansett, snakk med barnet ditt om det! Hva sier han om dette selv? Hvorfor snakker han så mye i timen? Kan du og barnet sammen komme frem til forslag på løsning? Ikke ta opp problemet kun med læreren. Det er BARNET som snakker høyt, det er han som må jobbe for å ordne opp i dette her. Mange ganger kan det funke å få barnet med på å reflektere over problemstillingen og å finne en løsning. 

Anonymkode: 97ba3...9e8

[Måbarefåsiat...]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Skolen får ekstra bemanning når de har barn som på grunn av disse diagnosene har rett på mer hjelp. 

Anonymkode: c46ed...dff

Det kommer ikke ekstra bemanning eller penger pga diagnose. Det kan komme med bakgrunn i behov. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skolen må klare seg med de ressursene de har. Jeg har et barn med diagnose, og har gått veien. Man har riktignok krav på tilrettelegging fra skolen, men de får ingenting ekstra pga f.eks ADHD. 

Anonymkode: 75d44...abe

Nei som sagt de får ingenting for en diagnose. 

De får ressurser til å oppfylle vedtak. Dette informerte de om på vår skole da vi var der på møte med bup og pp, med vedtak i hånd. 

Men du må ha vedtak, som spesifikt skisserer hva barnet har behov for av ekstra oppfølging. 

Dersom din skole ikke oppfyller vedtak må du kontakte kommunen og selvsagt få det klaget inn. 

Anonymkode: 687e0...b99

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for konkrete forslag. Det er desverre ikke mulig å bytte klasse da vi bor på et lite sted med kun en klasse. Men har avtalt et møte med lærer og jeg håper at vi kommer frem til en løsning sammen. 

 

Ts

Anonymkode: 5d79f...bf4

Hos oss må barn som av en eller annen grunn ikke kan være i egen klasse sitte i klasserommet til et annet trinn og jobbe med oppgaver (liten skole med 5-10 elever på hvert trinn). De fleste begynner å oppføre seg ordentlig etter det. 

Anonymkode: db4f6...29e

[AnonymBruker]

Jeg også hadde en urolig, veldig veldig aktive,  umoden gutt på skolen.  Han var veldig snill, super snill hjemme også, med mange venner, men han forstyrret klassen utrolig mye.  Vi prøvde litt forskjellige, en liten kubbe dings han kunne fikle med i hånden mens han måte holde seg rolig, samt sitte litt for seg ved siden av læreren når de skulle jobbe.  Dette hjulpet litt, men ikke helt.  Til slutt så tok jeg fri fra jobben noen dager og ble med inn på klasserommet for å se hvordan det var.  Helt utrolig hvor annerledes barna er enn det du tror.  Det var veldig trist å se hvor vanskelig skolegang var for han.  Men da jeg var der for å kun fokusere på mitt barn kunne jeg se ting som måte jobbes på, og da ble det en dramatisk forbedring etter vi satt inn noen tiltak.  

Ja, guttene/jentene våres som forstyrre fortjener å også ha verdig skolegang- men oppførselen skal ikke gå utover alle andre barn in klassen.  Uansett at gutten din er snill og flink hjemme ts, har null betydning når du ikke tvinger han å sitte i et stol ved bordet i 30 minutter om gangen for å jobbe på skolearbeid.  Dette kan du prøve og se for deg selv for urolig han er, tipper med at etter noen minutter begynner han å klage, fickle, sparke beina eller vil gå fra.  

Anonymkode: 37666...f8c

[AnonymBruker]

Hva mener barnet selv er årsaken til dette? 

Jeg har jobbet på skole i mange år med elever som har hatt diagnose eller av andre grunner har hatt vanskeligheter med å tilpasse seg skolehverdagen og jeg kan ikke huske at en eneste elev har blitt tatt ut av klassen for å måtte sitte alene å arbeide. Det finnes andre løsninger, men det krever kommunikasjon mellom lærer, elev og foreldre. 

Anonymkode: c6694...21e

[AnonymBruker]

For noen svar du får! "Bedre oppdragelse", "konsekvenser", ok å bli sendt på gangen, ukentlige meldinger om bråk, irettesettelser og kjeft? Og rådene er: mer av det samme som ikke fungerer, lage det uhyggelig hjemme også (der han oppfører seg fint).

Nei, ta en prat med lærer, rektor, sosiallærer hvis dere har, eventuelt andre lærere på trinnet. Helsesøster/skolepsykolog hvis det faktisk er hans oppførsel og ikke hele klassesituasjonen som er problemet.  Å sende barna på gangen ukentlig er helt uakseptabelt! Er det faktisk hans oppførsel (på skolen) som er feilen, må det finnes bedre løsninger. Og hva mener egentlig læreren at dere skal gjøre med disse meldingene dere får? Hvordan skal dere jobbe med dette hjemme liksom? Jeg ser ikke at dette er deres ansvar i det hele tatt.

Anonymkode: a87cd...90c

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noen svar du får! "Bedre oppdragelse", "konsekvenser", ok å bli sendt på gangen, ukentlige meldinger om bråk, irettesettelser og kjeft? Og rådene er: mer av det samme som ikke fungerer, lage det uhyggelig hjemme også (der han oppfører seg fint).

Nei, ta en prat med lærer, rektor, sosiallærer hvis dere har, eventuelt andre lærere på trinnet. Helsesøster/skolepsykolog hvis det faktisk er hans oppførsel og ikke hele klassesituasjonen som er problemet.  Å sende barna på gangen ukentlig er helt uakseptabelt! Er det faktisk hans oppførsel (på skolen) som er feilen, må det finnes bedre løsninger. Og hva mener egentlig læreren at dere skal gjøre med disse meldingene dere får? Hvordan skal dere jobbe med dette hjemme liksom? Jeg ser ikke at dette er deres ansvar i det hele tatt.

Anonymkode: a87cd...90c

Herregud.. Og hva hvis ungen begynner å skulke skolen? Hva om ungen får jobb som tenåring og gjør en utrolig dårlig jobb, kommer for sent og drar på jobb bakfull. Er det da arbeidsgiver sin feil? Nei. Foreldre har ansvar for hvordan ungen oppfører seg hjemme, på skolen, på besøk hos venner, på fotballtrening. Selvsagt burde skolen legge til rette for ungen, men ungens oppførsel er foreldrenes ansvar.

Anonymkode: 5eeb8...dd3

[AnonymBruker]

Nå ble jeg veldig glad for at sønnen min fikk den læreren han har. Han går også i 2. klasse og er veldig urolig, men det er ikke noe vi får meldinger eller telefoner hjem om i tide og utide. Vi er jo klar over det, og det er ikke noe poeng i å drive og minne oss på det til stadighet.

Vi snakker om det på foreldresamtaler og får telefon om det skjer noe nytt/spesielt, det har skjedd et par ganger kanskje. Men har aldri følt at læreren har klandret oss eller gutten. Tvert imot har han beroliget oss med at det er mange som ikke klarer å sitte rolig en hel skoletime i 2. klasse, og at det ikke er noe de forventer så tidlig.

Han er også sterk faglig og får lov til å gå rundt og hjelpe de andre når han er ferdig med egne oppgaver. Da får han rørt litt på seg, samtidig som det blir en motivasjon til å faktisk jobbe med oppgavene for å bli ferdig i stedet for å drømme seg bort eller turne rundt. Det fungerer noen ganger, og noen ganger ikke.

Anonymkode: ca797...3df

[AnonymBruker]

Noen gode forslag her, synes jeg. Kanskje noe å fikle med kan hjelpe? (Som at jeg som voksen liker å sitte og skrible for å hjelpe meg til å høre etter.) Eller observere i klassen?

Et forslag som sikkert bare hjelper litt, men hva med mye fysisk aktivitet på fritida? Hvis dere har mulighet ift familiesituasjonen ellers, kanskje slite ham litt ut på ettermiddagene, samt sørge for fysisk aktivitet FØR skolen slik at han får ut litt "sprell i bena". 

Anonymkode: b9827...fe7