Adoptert barn

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Ullakrula skrev:

Du er virkelig på bærtur... yrket du har valgt er helt klart viktig i samfunnet for å skape en trivelig og givende hverdag for barn og ungdom i barnehage, SFO, spesialskoler o.l., men i denne sammenheng har du ikke kompetansen som kreves i det hele tatt. Synes vi alle skal være forsiktige med å synse og mene for mye om dette barnet i det hele tatt. Og hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt fra til skolen om hvordan du opptrer. For det du skriver og måten du skriver på tyder på at du ikke er klar for å være en støtte for barn og unge. 

Du vet tydeligvis ikke hva min jobb kan gå ut på og hva jeg faktisk er kvalifisert til. 

Og jeg ber også deg om å være så snill å motbevise meg i stedet for å slenge uvitende og usaklig dritt. 

Kanskje jeg jobber med dine barn? Muahaha!! (🙄) 

Anonymkode: 24235...cf1

[AnonymBruker]

Største bekymringen nå er problematikk på skolen. Han trives ikke, og har ikke tilrettelegging. Noen tendenser til mobbing, og det er ikke overraskende, han slenger jo ut av seg så mye stygt selv. 

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Største bekymringen nå er problematikk på skolen. Han trives ikke, og har ikke tilrettelegging. Noen tendenser til mobbing, og det er ikke overraskende, han slenger jo ut av seg så mye stygt selv. 

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

Jeg tenker alt dette har en sammenheng. Håper han får god hjelp slik at hverdagen hans kan bli lettere.

klem

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt. Motbevis meg. 

Så skal jeg klistre inn bilde av fagboken i morgen. 

Og å påstå jeg ikke har kompetansen? For noe tull! Jeg vet nøyaktig hva jeg snakker om. 

Anonymkode: 24235...cf1

Jeg tenker at du er nyutdannet og føler du er på toppen av verden! Du vet alt! 

Jeg har jobba i barnevern i flere år, jeg er ingen ekspert men jeg har desverre sett det i praksis alt for mange ganger at barn har blitt skadet av mangel på eller utrygge omsorgspersoner tidlig i livet! 

Mer eksempel: en ung mor får barn, hun trengte noen som trengte henne... barnet blir som en dukke for henne, hennes venninner stiller opp slik at hun ska få «fri» denne jenta trenger mye fri fra barnet sitt og har mange som passer barnet i tide og utide. Babyen får ingen reell tilknytning til mor da hun er lite tilstede. Barnet er «ivaretatt» man har ingen reell omsorgsperson. Hva tror du det gjør med babyen?

Anonymkode: d0af5...6b8

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet tydeligvis ikke hva min jobb kan gå ut på og hva jeg faktisk er kvalifisert til. 

Og jeg ber også deg om å være så snill å motbevise meg i stedet for å slenge uvitende og usaklig dritt. 

Kanskje jeg jobber med dine barn? Muahaha!! (🙄) 

Anonymkode: 24235...cf1

Jeg har prøvd å motbevise deg tidligere med dette svaret. Jeg prøver en tredje gang: 

Hva om et barn blir misbrukt før fylte 3 mnd? 

Grunnen til at noen kan tro at barnet ikke kan få traumer før denne alderen, er fordi de er så små at det er vanskelig å avdekke. De kan ikke snakke. Å gråte er det eneste de kan gjøre- og det gjør alle barn. Gråter det «for» mye så unnskyldes det med kolikk. 

Så nei, jeg går ikke på teorien om at ingen barn er påvirket av noe som skjer før fylte 3 mnd. Hva med de som lever med narkomane, blir misbrukt, ikke blir ordentlig matet, blir forsømt og avvist? De som blir liggende helt alene og som ingen kommer og trøster? Selvsagt kan det påvirke. De er bare for små til å gi utrykk for det på en måte vi kan avkode.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du er nyutdannet og føler du er på toppen av verden! Du vet alt! 

Jeg har jobba i barnevern i flere år, jeg er ingen ekspert men jeg har desverre sett det i praksis alt for mange ganger at barn har blitt skadet av mangel på eller utrygge omsorgspersoner tidlig i livet! 

Mer eksempel: en ung mor får barn, hun trengte noen som trengte henne... barnet blir som en dukke for henne, hennes venninner stiller opp slik at hun ska få «fri» denne jenta trenger mye fri fra barnet sitt og har mange som passer barnet i tide og utide. Babyen får ingen reell tilknytning til mor da hun er lite tilstede. Barnet er «ivaretatt» man har ingen reell omsorgsperson. Hva tror du det gjør med babyen?

Anonymkode: d0af5...6b8

Du har jobbet i barnevernet i mange år og allikevel vet du ikke at for et spedbarn (før 3 mnd) så er omsorgen det viktuge og ikke hvem som gir den? Sånn i forhold til babyens utvikling? 

Nå ble jeg faktisk bekymret for enten så ljuger du eller så har din avdeling manglende kompetanse på et svært viktig punkt! 

Ja, det er viktig at mor gjør dette men det er for at MOR skal knytte seg til baby og ikke omvendt! 

Og jeg gjentar igjen, i stedet for å slenge dritt så MOTBEVIS MEG MED FAGSTOFF! 

Anonymkode: 24235...cf1

[AnonymBruker]

Han ligger her så fredelig og sover ved siden av meg... den lille. Jeg ligger ved hans side, nok en natt. Søvnløs og bekymret for hva fremtiden vil bringe. Hvordan blir skoledagen hans i morgen? Hvordan vil han føle det når storebror nok en gang blir med kompisen hjem fra skolen... mens han selv må dra alene hjem.

Og lekser, hver dag en kamp. Et kapittel for seg selv, jeg tror han får fysisk ubehag bare av å tenke på det.

Hvordan det må være å ha det slik!

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jobbet i barnevernet i mange år og allikevel vet du ikke at for et spedbarn (før 3 mnd) så er omsorgen det viktuge og ikke hvem som gir den? Sånn i forhold til babyens utvikling? 

Nå ble jeg faktisk bekymret for enten så ljuger du eller så har din avdeling manglende kompetanse på et svært viktig punkt! 

Ja, det er viktig at mor gjør dette men det er for at MOR skal knytte seg til baby og ikke omvendt! 

Og jeg gjentar igjen, i stedet for å slenge dritt så MOTBEVIS MEG MED FAGSTOFF! 

Anonymkode: 24235...cf1

Hva om babyen ikke får den tilstrekkelige omsorgen da fra de som passer på den? Hva om omsorgen er preget av mangel på næring, nærhet, kjærlighet, trygghet og stabilitet? Hva da? 

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ligger her så fredelig og sover ved siden av meg... den lille. Jeg ligger ved hans side, nok en natt. Søvnløs og bekymret for hva fremtiden vil bringe. Hvordan blir skoledagen hans i morgen? Hvordan vil han føle det når storebror nok en gang blir med kompisen hjem fra skolen... mens han selv må dra alene hjem.

Og lekser, hver dag en kamp. Et kapittel for seg selv, jeg tror han får fysisk ubehag bare av å tenke på det.

Hvordan det må være å ha det slik!

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

❤️❤️

Du virker som ei god mor for gutten din. Stå på, dette kommer til å ordne seg. Heier på dere

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jegskulleønskeat skrev:

Hva om babyen ikke får den tilstrekkelige omsorgen da fra de som passer på den? Hva om omsorgen er preget av mangel på næring, nærhet, kjærlighet, trygghet og stabilitet? Hva da? 

Ja samme tenker jeg! Hva da???

Anonymkode: 3db2d...df7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Hva om babyen ikke får den tilstrekkelige omsorgen da fra de som passer på den? Hva om omsorgen er preget av mangel på næring, nærhet, kjærlighet, trygghet og stabilitet? Hva da? 

Så vil den fortsatt ikke få tilknytningsforstyrrelser. 

Anonymkode: 24235...cf1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

❤️❤️

Du virker som ei god mor for gutten din. Stå på, dette kommer til å ordne seg. Heier på dere

Takk. Skulle ønske jeg kunne følt meg trygg på det. I stedet går jeg i konstant beredskap. Telefoner fra skolen er dagligdags. Og da vet jeg at han har hatt en vanskelig dag, igjen. 

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så vil den fortsatt ikke få tilknytningsforstyrrelser. 

Anonymkode: 24235...cf1

Har du tenkt å lese dette jeg siterer deg i for 4. gang?

Hva om et barn blir misbrukt før fylte 3 mnd? 

Grunnen til at noen kan tro at barnet ikke kan få traumer før denne alderen, er fordi de er så små at det er vanskelig å avdekke. De kan ikke snakke. Å gråte er det eneste de kan gjøre- og det gjør alle barn. Gråter det «for» mye så unnskyldes det med kolikk. 

 Så nei, jeg går ikke på teorien om at ingen barn er påvirket av noe som skjer før fylte 3 mnd. Hva med de som lever med narkomane, blir misbrukt, ikke blir ordentlig matet, blir forsømt og avvist? De som blir liggende helt alene og som ingen kommer og trøster? Selvsagt kan det påvirke. De er bare for små til å gi utrykk for det på en måte vi kan avkode.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så vil den fortsatt ikke få tilknytningsforstyrrelser. 

Anonymkode: 24235...cf1

Hva får den da? Mener du at det ikke vil få konsekvenser for utviklingen?

Anonymkode: 3db2d...df7

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk. Skulle ønske jeg kunne følt meg trygg på det. I stedet går jeg i konstant beredskap. Telefoner fra skolen er dagligdags. Og da vet jeg at han har hatt en vanskelig dag, igjen. 

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

Det forstår jeg godt. Men jeg vil si til deg at selv om det er vanskelig og det føles håpløst, så finnes det en vei ut. Håper dere kan ta imot all hjelp som finnes der som passer for dere. ❤️

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ligger her så fredelig og sover ved siden av meg... den lille. Jeg ligger ved hans side, nok en natt. Søvnløs og bekymret for hva fremtiden vil bringe. Hvordan blir skoledagen hans i morgen? Hvordan vil han føle det når storebror nok en gang blir med kompisen hjem fra skolen... mens han selv må dra alene hjem.

Og lekser, hver dag en kamp. Et kapittel for seg selv, jeg tror han får fysisk ubehag bare av å tenke på det.

Hvordan det må være å ha det slik!

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

Dette knuser hjertet mitt altså og jeg beklager at jeg bidro til at tråden sklei ut, jeg skal ikke fortsette med det. Jeg ønsker bare du skal få råd basert på fakta. Jeg håper fagfolk kan hjelpe gutten, og jeg synes du skal mase litt dersom du synes det er for lang ventetid. Om ikke du kjemper for gutten din, hvem skal gjøre det da? Jeg får inntrykk av at du er en mor med masse kjærlighet og omtanke for gutten din og derfor er jeg sikker på at dette vil ordne seg selv om det er veldig vondt nå. Spesielt vondt for deg som mor for vi vil jo helst ikke at barna våre skal være lei og trist men her blir du på mange måter tvunget til å se gutten din bli såret og misforstått mens du står på sidelinjen. Jeg kan ikke forestille meg hvor frustrerende det må være, for hver gang barnet opplever skuffelse så knuses mammahjertet. 

Jeg føler virkelig med deg og håper dere får riktig hjelp så fort som mulig.

❤️

Anonymkode: 24235...cf1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jobbet i barnevernet i mange år og allikevel vet du ikke at for et spedbarn (før 3 mnd) så er omsorgen det viktuge og ikke hvem som gir den? Sånn i forhold til babyens utvikling? 

Nå ble jeg faktisk bekymret for enten så ljuger du eller så har din avdeling manglende kompetanse på et svært viktig punkt! 

Ja, det er viktig at mor gjør dette men det er for at MOR skal knytte seg til baby og ikke omvendt! 

Og jeg gjentar igjen, i stedet for å slenge dritt så MOTBEVIS MEG MED FAGSTOFF! 

Anonymkode: 24235...cf1

Du kan søke opp Kari killen på Google, hun er ganske god på fagartikler om barns tilknytning 👍🏻

Det er langt mer nyansert og sårbart dette med tilknyting enn at mor skal knytte seg til barnet. 

Anonymkode: d0af5...6b8

[AnonymBruker]

Førspråklige traumer er ofte mer traumatiserende enn traumer barn opplever etter at de lærer å snakke. Dette er blant annet fordi små barnet ikke har samme mulighet til å bearbeide traumet. De som er best på traumer i Norge er nok RVTS, det de som utdanner spesialisthelsetjenesten. Du kan jo sjekke ut hjemmesiden deres. Jeg har tatt mange kurs om traumer der og vet derfor at relasjonstraumer som regel påvirker barnet mest. Dette er fordi de da ikke kan stole på sin nærheten tilknytningsperson samtidig som de er helt avhengig av denne personen. Dette igjen kan føre til skjevutvikling av hjernen, med et overutviklet alarmsystem. Noe som igjen gir vansker med regulering og samspill. 

Anonymkode: c0a81...8a9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette knuser hjertet mitt altså og jeg beklager at jeg bidro til at tråden sklei ut, jeg skal ikke fortsette med det. Jeg ønsker bare du skal få råd basert på fakta. Jeg håper fagfolk kan hjelpe gutten, og jeg synes du skal mase litt dersom du synes det er for lang ventetid. Om ikke du kjemper for gutten din, hvem skal gjøre det da? Jeg får inntrykk av at du er en mor med masse kjærlighet og omtanke for gutten din og derfor er jeg sikker på at dette vil ordne seg selv om det er veldig vondt nå. Spesielt vondt for deg som mor for vi vil jo helst ikke at barna våre skal være lei og trist men her blir du på mange måter tvunget til å se gutten din bli såret og misforstått mens du står på sidelinjen. Jeg kan ikke forestille meg hvor frustrerende det må være, for hver gang barnet opplever skuffelse så knuses mammahjertet. 

Jeg føler virkelig med deg og håper dere får riktig hjelp så fort som mulig.

❤️

Anonymkode: 24235...cf1

Du sa ordet. Misforstått. For det er hva han føler seg, hver eneste dag.

Og han blir jo det! Når han får nye venner, så eksploderer han av glede! Men hva skjer? Hans glede resulterer i hyperaktivitet, konstant høylytt prat - og kontrollerende adferd. Han klarer rett og slett ikke styre seg. 

Det gikk bra da de var små, men barn på hans alder tar naturlig avstand fra slik oppførsel. Dermed snur de ryggen til han, alle sammen. Og det knuser hjertet mitt. Og hva det gjør med hans, tør jeg ikke tenke på.

Skal love deg at jeg har kjempet for han. 2 avslag i BUP, til slutt sto jeg på døra hos dem med flere sider brev, og ga beskjed om at DENNE GUTTEN TRENGER HJELP. 

TS 

Anonymkode: 3db2d...df7

[Gjest Jegskulleønskeat]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 24235...cf1

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Førspråklige traumer er ofte mer traumatiserende enn traumer barn opplever etter at de lærer å snakke. Dette er blant annet fordi små barnet ikke har samme mulighet til å bearbeide traumet. De som er best på traumer i Norge er nok RVTS, det de som utdanner spesialisthelsetjenesten. Du kan jo sjekke ut hjemmesiden deres. Jeg har tatt mange kurs om traumer der og vet derfor at relasjonstraumer som regel påvirker barnet mest. Dette er fordi de da ikke kan stole på sin nærheten tilknytningsperson samtidig som de er helt avhengig av denne personen. Dette igjen kan føre til skjevutvikling av hjernen, med et overutviklet alarmsystem. Noe som igjen gir vansker med regulering og samspill. 

Anonymkode: c0a81...8a9

Sjekk dette