Kan fastlege diagnostisere psykiske lidelser

[Gjest Jegskulleønskeat]

du må utredes ved dps 

Endret 4. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei er sykepleier, og har erfaring i å være på randen til psykisk syk. Leger, sykepleiere, assistenter, helsefagarbeidere OG vaskepersonell har registrert negativ effekt av psykolog. Vi har alltid tenkt på de som de beste, men nå tyder erfaringen på det motsatte.

Erfaringen til hvem? Din og dine kollegers erfaring? 🙄 Kom gjerne med kilder som viser at å gå til psykolog har negativ effekt. 

Anonymkode: 3521f...5a6

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei er sykepleier, og har erfaring i å være på randen til psykisk syk. Leger, sykepleiere, assistenter, helsefagarbeidere OG vaskepersonell har registrert negativ effekt av psykolog. Vi har alltid tenkt på de som de beste, men nå tyder erfaringen på det motsatte.

Anonymkode: e18af...b98

Du er sykepleier, og kommer med en så tankeløs uttalelse i offentlig rom? Jeg er helt sjokkert. Jeg har faktisk ikke ord.

Effekten kognitiv terapi har på enkeltindividet, har med relasjonen og tilliten man klarer å bygge sammen- samt om man evner å jobbe mot en endring, og legge fra seg uhensiktsmessige symptomer(tryggheten). 

Man kan som psykolog ikke gjøre jobben alene, man kan ikke fikse problemene til ett annet menneske. Problemene må sees som en total enhet. Man kan derimot hjelpe til med endring og hensiktsmessige logiske tankemønstre- som hjelper! 

Ikke kom med dine subjektive erfaringer og antakelser om en annen profesjon. 

Anonymkode: 1ff21...85d

[AnonymBruker]

Og, fastlegene har ikke tilstrekkelig kunnskap omkring ulike psykiatriske diagnoser/lidelser. Diagnosene settes basert på symptomer, tolkning og erfaring. Enkle lidelser, som depresjon settes og følges opp av fastlege, men i all hovedsak må du henvises videre. Fastlegen har heller ikke tid nok til tilstrekkelig informasjonsinnhentnig for div utredningsverktøy. 

Anonymkode: 1ff21...85d

[origin]

On 11/11/2018 at 5:00 AM, AnonymBruker said:

Nei er sykepleier, og har erfaring i å være på randen til psykisk syk. Leger, sykepleiere, assistenter, helsefagarbeidere OG vaskepersonell har registrert negativ effekt av psykolog. Vi har alltid tenkt på de som de beste, men nå tyder erfaringen på det motsatte.

Anonymkode: e18af...b98

....Hvordan negativ effekt av psykolog mener du? At vi ikke profiterer godt på behandling?

[AnonymBruker]

På 11.11.2018 den 2.37, AnonymBruker skrev:

Fastleger er gode på det meste, men de henciser for å fastslå alvorlige eller kroniske lidelser som regel. 
Jeg hadde depresjon og min fastlege valgte å prøve å behandle denne selv, noe jeg priser meg lykkelig for.Hun sa ordrett til meg at det siste jeg trengte var psykologer.

Anonymkode: e18af...b98

Skulle ønske jeg fant en slik fastlege. Jeg gikk i mange år til en fastlege som ikke ville gjøre noe, men presset på meg psykolog. Den første psykologen jeg gikk til insisterte på å snakke om problemer. Jeg hadde da hatt panikkanfall og ønsket å lære teknikker, som "alle" sa at psykologer kan lære deg. Men dette ville ikke denne psykologen. Jeg måtte "rydde opp i tankene" sa han, dvs finne årsaken til problemene og prate. Jeg sa ifra at jeg ikke ønsket dette, men tekniker og kognitiv terapi, til slutt tryglet jeg og ble jeg t.o.m. irritert. Men nei, hvis jeg ikke fulgte det han hadde bestemt så måtte jeg avslutte terapien. Han fikk meg på tanker som indirekte ødela livet mitt, familien  - og ikke minst barna. Denne psykologen var relativt ung, tilknyttet studiestedet, og burde vel visst bedre.

Men dette er ikke første gang jeg tryglet om teknikker. Den andre psykologen, en eldre avtalespesialist, fremsto først som han tok i bruk brukermedvirkning, men ikke når det kom til stykket. Han ville bare analysere meg og min familie. På mange måter omskrev han historien min, fordi nesten alt jeg sa var han uenig i: nei faren din er ikke slik, men slik. Nei, du har ikke opplevd dét men dette.

Jeg fikk beskjed om å skaffe meg selvhjelpslitteratur (uten at han ville anbefale noe spesifikt) når jeg spurte om disse teknikkene. Jeg så gjorde, men når jeg tok opp hva jeg hadde lært og benyttet, var han negativ til det jeg hadde tilegnet meg. Husker en gang jeg tok opp terapisituasjonen med en annen innen psykisk helse, og ble nærmest skreket til at jeg måtte være mer bestemt overfor psykologen og si tydeligere ifra at jeg ønsket meg hjemmeoppgaver bl.a.

Tor meg, jeg sa ifra til jeg holdt på å gråte. Psykologen ble bare fornærmet og motstridig. Det kom også frem at han ikke kjente til vanlige begreper innen kognitiv terapi (han hadde vært veldig tydelig fra starten av at han kunne denne metoden). Allikevel holdt han meg lenge i behandling hos ham. I tillegg ble jeg presset av Nav, som etterhvert kom inn i bildet, til å være i skadelig terapi.

Hvis dette fenomenet er kjent, så har det ikke nådd mine kretser. Jeg kan ikke ta det opp med den nye fastlegen, heller, siden hun automatisk forsvarer psykologer og vil også ha meg til enda en behandler. Det gir meg enorm skyldfølelse når en sier at det er jeg som ikke fant kjemien med psykologen og at det er jeg som har ansvaret for å jobbe med meg selv. Jeg har møtt til timene med åpent sinn og er en person som egentlig finner kjemien med de fleste, i hvert fall pleide jeg det.

Jeg hadde milde til moderate lidelser, etter hvert ble jeg ufør pga alle bivirkningene ved skadelig terapi. Det jeg skrev her er bare et bittelite utsnitt, og ikke det verste, av hva som foregikk over flere år. Jeg synes det er veldig fint at noen har blitt hjulpet av psykolog, da. Det unner jeg dem. Men det var litt godt for meg å lese ditt innlegg, å vite at ikke alle er umiddelbart for psykologer eller at om det feiler så er alt pasientens skyld. Tusen takk:)

Anonymkode: 93c73...4cc

[AnonymBruker]

Nei. Da skal du til utredning. Det tar tid, men du vil være takknemlig senere. Det verste er å bli diagnostisert feil og få feil redskaper.

Anonymkode: a7ad7...553

[K.B.]

Nei, men fastlegen kan gi deg standard testene for å få et innblikk i graden av depresjon, for så å henvise deg videre. 

[AnonymBruker]

jeg ville vært skeptisk til vanlige leger som setter psykiske diagnoser på folk. jeg måtte igjennom både tester og samtaler med psykolog og psykiater før jeg fikk diagonsen bipolar.

en lege diagnoserte meg deprimert og satt meg på antidepressiva, det ødela mange år av livet mitt..jeg skulle aldri hatt antidepressiva i utgangspunktet men dessverre var jeg for ung så jeg tok for god fisk at han visste hva han snakket om.

Anonymkode: 83a8c...a75

[AnonymBruker]

På 11.11.2018 den 2.33, AnonymBruker skrev:

Jeg skal snart besøke legen. Og grunnen til at jeg spurte spørsmålet, er fordi jeg er helt sikker på at jeg lider av alle de 3 lidelsene. Så forhåpentligvis kan legen diagnostisere meg på stedet - jeg vil ikke kaste bort lenger tid!

Anonymkode: 92aa9...399

nei det kan han faktisk ikke. en bipolar lidelse får man ikke etter 10 minutter på legekontoret..

Anonymkode: 83a8c...a75

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Da skal du til utredning. Det tar tid, men du vil være takknemlig senere. Det verste er å bli diagnostisert feil og få feil redskaper.

Anonymkode: a7ad7...553

jeg ble feildiagnosert av fastlege for mange år siden og det ødela mange år av livet mitt

Anonymkode: 83a8c...a75

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg ble feildiagnosert av fastlege for mange år siden og det ødela mange år av livet mitt

Anonymkode: 83a8c...a75

Ja det kan være skummelt. Venninna mi ble også "diagnostisert" hos fastlege. Hun gikk dit og var hundre prosent sikker på at hun hadde depresjon og kom ut med depresjon og medisiner. Etter min mening var det noe tull. Hun var frisk som en fisk på to uker. Jeg hadde en fastlege som også diagnostiserte feil på et fysisk problem jeg hadde. Nå har jeg en fastlege som har såpass mye faglig integritet at hun henviser meg videre hvis hun er usikker på noe. Mye bedre. 

Anonymkode: a7ad7...553

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg fant en slik fastlege. Jeg gikk i mange år til en fastlege som ikke ville gjøre noe, men presset på meg psykolog. Den første psykologen jeg gikk til insisterte på å snakke om problemer. Jeg hadde da hatt panikkanfall og ønsket å lære teknikker, som "alle" sa at psykologer kan lære deg. Men dette ville ikke denne psykologen. Jeg måtte "rydde opp i tankene" sa han, dvs finne årsaken til problemene og prate. Jeg sa ifra at jeg ikke ønsket dette, men tekniker og kognitiv terapi, til slutt tryglet jeg og ble jeg t.o.m. irritert. Men nei, hvis jeg ikke fulgte det han hadde bestemt så måtte jeg avslutte terapien. Han fikk meg på tanker som indirekte ødela livet mitt, familien  - og ikke minst barna. Denne psykologen var relativt ung, tilknyttet studiestedet, og burde vel visst bedre.

Men dette er ikke første gang jeg tryglet om teknikker. Den andre psykologen, en eldre avtalespesialist, fremsto først som han tok i bruk brukermedvirkning, men ikke når det kom til stykket. Han ville bare analysere meg og min familie. På mange måter omskrev han historien min, fordi nesten alt jeg sa var han uenig i: nei faren din er ikke slik, men slik. Nei, du har ikke opplevd dét men dette.

Jeg fikk beskjed om å skaffe meg selvhjelpslitteratur (uten at han ville anbefale noe spesifikt) når jeg spurte om disse teknikkene. Jeg så gjorde, men når jeg tok opp hva jeg hadde lært og benyttet, var han negativ til det jeg hadde tilegnet meg. Husker en gang jeg tok opp terapisituasjonen med en annen innen psykisk helse, og ble nærmest skreket til at jeg måtte være mer bestemt overfor psykologen og si tydeligere ifra at jeg ønsket meg hjemmeoppgaver bl.a.

Tor meg, jeg sa ifra til jeg holdt på å gråte. Psykologen ble bare fornærmet og motstridig. Det kom også frem at han ikke kjente til vanlige begreper innen kognitiv terapi (han hadde vært veldig tydelig fra starten av at han kunne denne metoden). Allikevel holdt han meg lenge i behandling hos ham. I tillegg ble jeg presset av Nav, som etterhvert kom inn i bildet, til å være i skadelig terapi.

Hvis dette fenomenet er kjent, så har det ikke nådd mine kretser. Jeg kan ikke ta det opp med den nye fastlegen, heller, siden hun automatisk forsvarer psykologer og vil også ha meg til enda en behandler. Det gir meg enorm skyldfølelse når en sier at det er jeg som ikke fant kjemien med psykologen og at det er jeg som har ansvaret for å jobbe med meg selv. Jeg har møtt til timene med åpent sinn og er en person som egentlig finner kjemien med de fleste, i hvert fall pleide jeg det.

Jeg hadde milde til moderate lidelser, etter hvert ble jeg ufør pga alle bivirkningene ved skadelig terapi. Det jeg skrev her er bare et bittelite utsnitt, og ikke det verste, av hva som foregikk over flere år. Jeg synes det er veldig fint at noen har blitt hjulpet av psykolog, da. Det unner jeg dem. Men det var litt godt for meg å lese ditt innlegg, å vite at ikke alle er umiddelbart for psykologer eller at om det feiler så er alt pasientens skyld. Tusen takk:)

Anonymkode: 93c73...4cc

Men hva tror du selv at lå bak det du beskriver som i utgangspunktet milde til moderate lidelser? Du mener at de ikke hadde sammenheng med noe som hadde skjedd deg i livet ditt? Jeg tenker at det skal noe til for at en pasient opplever kraftig forverring av psykologsamtaler, med mindre det ikke er endel vansker med emosjonsregulering der fra før av. Og dette har jo gjerne en årsak. For du sier at psykologen omskrev historien din. Hvis du ikke hadde hatt ganske store vansker i utgangspunktet, hadde neppe noe slikt kunnet skje med mindre det er snakk om alvorlig manipulasjon fra psykologens side. Det er nærliggende da å tenke at du har en sårbarhet i deg som det kanskje ikke alltid er lett for deg å se rekkevidden av selv. Sier ikke at det er slik, men kanskje. Mange er f.eks veldig lojale mot egne foreldre og vil ikke innse hva foreldrene utsatte de for. Endel kan ha sterkt behov for å idealisere foreldrene sine. Har vokst opp i en sånn familie selv, hvor enkelte av søskenflokken har hatt behov for å se mor og far på en bestemt måte, mens for omgivelsene er det tydelig at foreldrene har opptrådt destruktivt og påvirket nevnte søsken svært negativt. 

Jeg er enig i at psykologer bør være fleksible og kunne tilpasse terapien ut ifra pasientens ønsker. Men det er nok vanskelig å utøve god terapi når man ser tydelige mønstre mellom pasientens vansker og det pasienten forteller om egen historie, men hvor pasienten ikke ønsker å bearbeide egen historie. Det blir nok litt som om man bes om å sette plaster på et stort, verkende sår som burde blitt sydd.

Dessuten synes jeg det er litt rart at du lot det som for deg ble en destruktiv erfaring i tearpi, få fortsette? Om du hadde vært så velfungerende som du selv mener at du er, med ikke alvorlig problematikk, så burde man anta at du hadde såpass god evne til egenomsorg og grensesetting at du avsluttet behandlingen hos nevnte psykologer. Men men. Man kan selvfølgelig risikere bli forledet av psykologens autoritet og dermed havne i et terapiforløp som ikke leder noen steder. 

Det er uansett en del av pasient og terapeuts fellesansvar å tidlig i terapi komme frem til felles enighet om problemstilling og arbeidsmetoder. Hvis du ikke føler du og psykologen er på samme side, er det ditt ansvar å si ifra om dette, evt slutte/bytte behandler. Det er naivt å tro at psykologer skal kunne ivareta deg og dine behov 100% og være 100% forståelsesfulle i alle tilfeller. 

 

Anonymkode: 5312b...f0b

[AnonymBruker]

Wow. Er det typisk psykologer å gå rett i strupen på folk når de får kritikk? Tror ikke det er noen, verken pasienter, klienter eller leger som forventer at de er supermennesker altså.

Men til TS sitt spørsmål: Jeg trodde det var psykiatere som har mest skolering i DSM-manualen hvis det er den de fremdeles bruker. Kanskje best å få en nøye utredning når det dreier seg om tyngre lidelser.

Anonymkode: 0af3c...07a