Noen råd til en fortvilt dame?

[AnonymBruker]

Hei dere ❤️

For å gå rett på sak: 

Er løpet kjørt for en dame på 37år uten barn og som tar godt vare på seg selv? Jeg møter virkelig INGEN menn og når jeg først gjør det ender det i ghosting, fading, orbiting og det som verre er. Her delta litt de senere årene men bruker ikke tid på uforpliktende ting (har ikke sex utenfor forhold). Jeg er litt tradisjonell av meg og ønsker ikke å bruke mer tid på tinder og nettdating da jeg har fått kulturen derfra helt i vrangstrupen. Jeg innser at jeg ikke passer "formatet" og at jeg er ute etter noe varig og ekte. Kan legge til at jeg  har vært singel lenge fordi jeg aldri finner noen

Så jeg må nesten spørre dere andre; er det noe håp for meg å finne noen? Hvor møter jeg menn i min alder? Og har jeg egentlig noen verdi ovenfor menn på grunn av alderen min? Jeg ønsker ikke å leve resten av livet alene og begynner å bli både lei meg og ganske fortvilt over at det er så vanskelig å finne noen. Samtidig er jeg usikker på hva jeg kan/bør/skal forvente av menn i disse tider. Mange av de ser ikke ut til å ønske å etablere seg - eller er det bare meg de ikke vil ha? Noen av dere som kan hjelpe meg å forstå dette? 

Har dere noen kloke ord til en forvirret dame? 

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle du ikke ha verdi pga alderen din? Hadde forstått at du stresset hvis du nærmet deg 70, men 37 år liksom, du er jo fortsatt pen og forholdsvis ung? Ellers har jeg ingen råd dessverre, håper du får gode svar. 

Anonymkode: b6a16...0d9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle du ikke ha verdi pga alderen din? Hadde forstått at du stresset hvis du nærmet deg 70, men 37 år liksom, du er jo fortsatt pen og forholdsvis ung? Ellers har jeg ingen råd dessverre, håper du får gode svar. 

Anonymkode: b6a16...0d9

Takk for oppmuntring. Har inntrykk av at menn vurderer meg etter blant annet alder, grunnet noen uheldige datingerfaringer. Ble skikkelig lei meg ettersom jeg ikke får gjort noe med det uansett. Samme fyr stakk med ei dame som er 9 år yngre. Den stakk litt. Håper du har rett i at det ikke er så ille å være 37 år ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

[emilie123]

37 er da ingen alder. Jeg kjenner en som traff drømmemannen når hun var 40+. 

[AnonymBruker]

Jeg gifta meg når jeg var 19,40 og 50. Alder ingen hindring.

Anonymkode: 57ced...1b8

[Horten Market]

Kommer an på hva mannen er ute etter. 37 for en kvinne er i seneste laget for å etablere en familie, selv om det fortsatt er mulig. Hvis han ønsker å få barn, vil han nok prøve lykken hos yngre kvinner enn deg først.

Utover det er 37 ingen alder for en kvinne. Tvert imot får kvinner ofte en ny vår i den alderen. Ung og attraktiv først i 20-årene, så forfaller ungdommeligheten, som så går over i attraktiv kvinnelighet utover i 30-årene. Du går fra å være jente til kvinne på disse årene.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Horten Market skrev:

Kommer an på hva mannen er ute etter. 37 for en kvinne er i seneste laget for å etablere en familie, selv om det fortsatt er mulig. Hvis han ønsker å få barn, vil han nok prøve lykken hos yngre kvinner enn deg først.

Utover det er 37 ingen alder for en kvinne. Tvert imot får kvinner ofte en ny vår i den alderen. Ung og attraktiv først i 20-årene, så forfaller ungdommeligheten, som så går over i attraktiv kvinnelighet utover i 30-årene. Du går fra å være jente til kvinne på disse årene.

Takk for svar. Det jeg sliter litt med er at menn valgte meg vekk fra jeg var yngre nettopp fordi de ikke ville ha barn, mens de nå velger meg vekk fordi de vil ha barn. Jeg har følt meg fanget i en "loop" der jeg bare taper uansett. Jeg er nok ikke veldig interessert i en mann med barn, heller. 

Det virker helt umulig og det gjør meg nedfor. Men takk likevel for svar, jeg setter stor pris på ærligheten og optimismen din ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

Synes du heller skal snu på det jeg TS. Hva har en jevngammel mann å tilby DEG? Menn som nærmer seg 40 har jo også dårlig tid, om de ikke skal bli bortvalgt til fordel for en yngre mann med sprekere kropp og sædceller. Hvorfor ikke gå etter en yngre mann? Har flere kvinner i bekjentskapskretsen som nærmer seg 40 og er gravide med menn i aldersgruppa 30-35. Koselig det, og da slipper kvinnene stresse med at alderen på mannen gjør det vanskeligere å bli gravid raskt! 

Anonymkode: a2f60...ec8

[Mystic woman]

Jeg var 36 da jeg ble alene. Har hatt noen få forhold oppigjennom årene, men var nok helst tidtrøyte har jeg tenkt i ettertid. Jeg er blitt fortalt at mitt utseende og fremtoning er en utfordring for kvinner. Jeg har aldri lagt an på opptatte menn. Jeg har glemt hvordan det føles å bli holdt rundt, å føle å bli elsket. Man venner seg til alt, har sikkert tatt skade psykisk.

[AnonymBruker]

Hvilket alderssegment går du etter?

Jeg spør fordi du dveler mye ved egen alder, at du lurer på om du er for gammel, at du ble dumpet for en som var ni år yngre. 

Jeg har en venninne på 38 som er ufrivillig singel og har vært det en stund. Hun er søt og utadvendt og en bra dame på alle måter. Det jeg har merket meg er at hun har veldig overfladiske krav til menn. Hun vil nok benekte det selv, at hun bare vil ha menn som er normale, men de er aldri altfor gamle, alltid i god form, og avviker sjelden fra i hvert fall middels "kjekk".

Jeg er ti år yngre enn henne og har utseendet med meg, og jeg er mindre kritisk på menns utseende enn hun er. Hun ser på menn rundt egen alder, mens menn hun har truffet på 46-47 er det alltid noe galt med. 

Det er klart at veldig attraktive menn på 37 kan gå langt nedover i alder. Så du må kaste et litt videre nett.

Anonymkode: 56000...78c

[AnonymBruker]

Kan du med hånden på hjertet si at menn behandlet deg bedre i 20 årene? Jeg er ca like gammel som deg, og syns oppriktig talt det har vært samme dritten hele livet..det er neppe noe feil med deg, men de få mennene som er ok, er gjerne tatt nå og de som er igjen er horebukkene som tror de får 20 åringer for alltid..ville gitt faen i menn og heller prøvd å få barn alene, så du slipper bli barnløs i alle fall. Å finne en mann som gjør livet bedre, og ikke verre er seriøst vanskelig.

Anonymkode: 7f7c5...3cb

[Duftavsommerregn]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for oppmuntring. Har inntrykk av at menn vurderer meg etter blant annet alder, grunnet noen uheldige datingerfaringer. Ble skikkelig lei meg ettersom jeg ikke får gjort noe med det uansett. Samme fyr stakk med ei dame som er 9 år yngre. Den stakk litt. Håper du har rett i at det ikke er så ille å være 37 år ❤️ 

 Det er da mange som deg, altså som er 37 år og eldre! Du er neppe alene i dette landet   Og det er garantert noen ledige som passer for deg også, det er bare å finne de, ikke alltid like lett men med litt systematisk leting vil du garantert lykkes, om du ellers er normalt skrudd sammen. Det er ikke ille å  våre 37, eller noen alder høyere en dette heller om helsa holder! Så ikke gi opp, du vil lykkes, men det å finne den rette er noe alle sliter med. Mange finner noen, og etter noen år finner de ut at det ikke var den rette, og gjentar prosessen, og slik holder de på  

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du heller skal snu på det jeg TS. Hva har en jevngammel mann å tilby DEG? Menn som nærmer seg 40 har jo også dårlig tid, om de ikke skal bli bortvalgt til fordel for en yngre mann med sprekere kropp og sædceller. Hvorfor ikke gå etter en yngre mann? Har flere kvinner i bekjentskapskretsen som nærmer seg 40 og er gravide med menn i aldersgruppa 30-35. Koselig det, og da slipper kvinnene stresse med at alderen på mannen gjør det vanskeligere å bli gravid raskt! 

Anonymkode: a2f60...ec8

Artig "snuoperasjon"! Og det er helt på det rene at også menn har en viss holdbarhetsdato, for å kalle det det. Jeg er litt usikker på om yngre menn er min aldersgruppe da jeg er litt redd for å måtte konkurrere med en langt yngre dame. Og det går jo bare ikke, spesielt dersom han er interessert i få skaffe seg en familie. Men du har helt klart et poeng

8 minutter siden, Mystic woman skrev:

Jeg var 36 da jeg ble alene. Har hatt noen få forhold oppigjennom årene, men var nok helst tidtrøyte har jeg tenkt i ettertid. Jeg er blitt fortalt at mitt utseende og fremtoning er en utfordring for kvinner. Jeg har aldri lagt an på opptatte menn. Jeg har glemt hvordan det føles å bli holdt rundt, å føle å bli elsket. Man venner seg til alt, har sikkert tatt skade psykisk.

Jeg kjenner meg i det du skriver om å glemme hvordan det er å bli elsket. Det husker ikke jeg noe av heller, å ha noen som prioriterer meg og som setter meg først. Det er det jeg savner og som jeg ønsker meg men ikke finner. Og jeg forstår ikke hva som er galt.  Jeg går heller aldri etter opptatte menn, slik har jeg alltid vært. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket alderssegment går du etter?

Jeg spør fordi du dveler mye ved egen alder, at du lurer på om du er for gammel, at du ble dumpet for en som var ni år yngre. 

Jeg har en venninne på 38 som er ufrivillig singel og har vært det en stund. Hun er søt og utadvendt og en bra dame på alle måter. Det jeg har merket meg er at hun har veldig overfladiske krav til menn. Hun vil nok benekte det selv, at hun bare vil ha menn som er normale, men de er aldri altfor gamle, alltid i god form, og avviker sjelden fra i hvert fall middels "kjekk".

Jeg er ti år yngre enn henne og har utseendet med meg, og jeg er mindre kritisk på menns utseende enn hun er. Hun ser på menn rundt egen alder, mens menn hun har truffet på 46-47 er det alltid noe galt med. 

Det er klart at veldig attraktive menn på 37 kan gå langt nedover i alder. Så du må kaste et litt videre nett.

Anonymkode: 56000...78c

Gode spørsmål. Jeg foretrekker nok menn på min egen alder, +/- 5 år sånn cirka. Om alt annet klaffer kimser jeg ikke av alder, men jeg foretrekker nok yngre fremfor eldre. Det stemmer at jeg ble dumpet av en som var mye yngre, men det gikk litt begge veger da vi var på ulik stadier i livet. Jeg er ikke opphengt i at en mann skal være perfekt i det heletatt men menn med barn utgår. Og jo eldre de er, jo større er sjansen for at han har barn. 

Blant mine overfladiske krav trenger jeg at han tar godt vare på seg selv. At han er seriøs med trening og kosthold (slik jeg er selv), går til tannlegen regelmessig, har god personlig hygiene og er sosialt oppegående. Jeg er imidlertid langt mer opptatt av det som ligger mellom ørene, og mer spesifikt hva slags kjemi/forbindelse jeg klarer å oppnå med han. For meg betyr det at han må være koblet opp mot virkeligheten på flere nivåer enn det rent hverdagslige. Jeg leser MYE fag, politikk og filosofi nettopp for å forstå mer av alt. Konsekvensen av det er at jeg ikke klarer å oppnå noen form for dypere kjemi med en mann som er mer opptatt at fotball, øl og pupp (for å sette det veldig på spissen). 

Summert er jeg veldig opptatt av hva han gjør med det han har (både kropp og sinn) enn hvilke gener han er født med. Ga det noen mening? 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du med hånden på hjertet si at menn behandlet deg bedre i 20 årene? Jeg er ca like gammel som deg, og syns oppriktig talt det har vært samme dritten hele livet..det er neppe noe feil med deg, men de få mennene som er ok, er gjerne tatt nå og de som er igjen er horebukkene som tror de får 20 åringer for alltid..ville gitt faen i menn og heller prøvd å få barn alene, så du slipper bli barnløs i alle fall. Å finne en mann som gjør livet bedre, og ikke verre er seriøst vanskelig.

Anonymkode: 7f7c5...3cb

Huff, jeg håper du ikke har rett. Det stemmer at jeg ble vettskremt av menn da jeg var veldig ung og skuffet over dem da jeg var i 20årene. Det er jo da man, etter mitt skjønn, bør begynne å etablere seg. Slik sett syns jeg mange menn, med hederlige unntak, kaster vekk de beste årene sine (og våre) på tøys og tull. Jeg er enda mer skuffet over å innse at dette ser ut til å fortsette inn i voksenlivet. 

Jeg kommer ikke til å bli alenemor med viten og vilje, det strider for mye i mot mine forventninger til livet. Dessverre. Men jeg forstår at enkelte kvinner tar det valget. Å finne en egnet ektemann og far til sine barn fremstår jo nesten som et vits.. 

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

 Det er da mange som deg, altså som er 37 år og eldre! Du er neppe alene i dette landet   Og det er garantert noen ledige som passer for deg også, det er bare å finne de, ikke alltid like lett men med litt systematisk leting vil du garantert lykkes, om du ellers er normalt skrudd sammen. Det er ikke ille å  våre 37, eller noen alder høyere en dette heller om helsa holder! Så ikke gi opp, du vil lykkes, men det å finne den rette er noe alle sliter med. Mange finner noen, og etter noen år finner de ut at det ikke var den rette, og gjentar prosessen, og slik holder de på  

Takk for oppmuntring ❤️  Det er det jeg sliter med - jeg synes å ha brukt mye tid på å lete i feil miljøer, deriblant nettdating og i kvinnedominerte arbeids- og fagmiljøer. Jeg oppsøker nye miljøer men finner ingen og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg mener ikke å virke desperat heller, men jeg syns ikke det ligger en fremtid i å være alene og jeg aksepterer at det er min jobb å gjøre noe med dette. Men nå er jeg rådvill, derav denne tråden. 

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

Det er jo mange menn som er i slutten av 30 og tidlig 40 årene som er single og barnløse. Situasjonen blir jo ikke lettere for disse heller med årene, da de ikke appellerer til særlig mye yngre kvinner jo eldre de selv blir. Jeg tror absolutt ikke det er noe vanskeligere å være singel 37 årig kvinne uten barn enn å være singel 37 årig mann uten barn. Jeg tror heller ikke noe på dette med at de beste er opptatt, for 50% av alle parforhold går i oppløsning og mange av de intakte parforholdene består av usikre folk som klamrer seg til hverandre fordi de ikke tør noe annet. Folk strever med sitt enten de lever alene eller sammen med noen. Var jeg deg vil jeg ville jeg nok gått for å få barn alene via donor, siden man som sagt ikke har noen garantier for å finne den man ser for seg at kan bli far til sine barn, uansett om man er 27 eller 37. Tenk på alle de kvinner (og menn) som trodde de fant drømmepartneren da de var yngre og fikk barn med vedkommende, for å finne ut at partneren representerer helvete på jord. Du har iallefall unngått den fella, og kan ta regien på eget liv ved å få barn alene. 

Anonymkode: a2f60...ec8

[FrodeF]

1 time siden, emilie123 skrev:

37 er da ingen alder. Jeg kjenner en som traff drømmemannen når hun var 40+. 

Og mannen 60+?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo mange menn som er i slutten av 30 og tidlig 40 årene som er single og barnløse. Situasjonen blir jo ikke lettere for disse heller med årene, da de ikke appellerer til særlig mye yngre kvinner jo eldre de selv blir. Jeg tror absolutt ikke det er noe vanskeligere å være singel 37 årig kvinne uten barn enn å være singel 37 årig mann uten barn. Jeg tror heller ikke noe på dette med at de beste er opptatt, for 50% av alle parforhold går i oppløsning og mange av de intakte parforholdene består av usikre folk som klamrer seg til hverandre fordi de ikke tør noe annet. Folk strever med sitt enten de lever alene eller sammen med noen. Var jeg deg vil jeg ville jeg nok gått for å få barn alene via donor, siden man som sagt ikke har noen garantier for å finne den man ser for seg at kan bli far til sine barn, uansett om man er 27 eller 37. Tenk på alle de kvinner (og menn) som trodde de fant drømmepartneren da de var yngre og fikk barn med vedkommende, for å finne ut at partneren representerer helvete på jord. Du har iallefall unngått den fella, og kan ta regien på eget liv ved å få barn alene. 

Anonymkode: a2f60...ec8

Takk for mange gode innspill. Det kan hende jeg har fått meg ei liten "hekt" på dette med alder og at toget liksom er gått på grunn av tidligere erfaringer og at jeg har blitt dumpa til fordel for noen som ikke hadde stort annet å skilte med enn alderen sin. Samtidig tror jeg du har veldig rett i at mange menn er tilgjengelige i min alder nettopp fordi folk ikke holder sammen lengre. Men hvor finner jeg de? Og er de i det heletatt interessert i å etablere seg på nytt eller er de såpass skada at de ikke vil eller orker? Jeg syns det er såpass vanskelig å finne noen å dannet et forhold med at jeg har blitt mistenksom. Kanskje. det virkelig er jeg som er problemet? Hva med meg er det som menn ikke tåler? Min foreløpige mistanke er rettet mot alder og kanskje utseende. Begge er ting jeg ikke rår over og det gjør meg fortvilet. 

Apropos det med barn; det er ikke aktuelt for meg å blir gravid alene med donor. Jeg respekterer og tror jeg forstår årsaken til at enkelte kvinner tar dette valget, men det er ikke noe for meg. 

Takk for oppmuntrende ord ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

6 minutter siden, FrodeF skrev:

Og mannen 60+?

Mer realistisk at mannen var 30   

Anonymkode: a2f60...ec8

[magikeren]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvilket alderssegment går du etter?

Jeg spør fordi du dveler mye ved egen alder, at du lurer på om du er for gammel, at du ble dumpet for en som var ni år yngre. 

Jeg har en venninne på 38 som er ufrivillig singel og har vært det en stund. Hun er søt og utadvendt og en bra dame på alle måter. Det jeg har merket meg er at hun har veldig overfladiske krav til menn. Hun vil nok benekte det selv, at hun bare vil ha menn som er normale, men de er aldri altfor gamle, alltid i god form, og avviker sjelden fra i hvert fall middels "kjekk".

Jeg er ti år yngre enn henne og har utseendet med meg, og jeg er mindre kritisk på menns utseende enn hun er. Hun ser på menn rundt egen alder, mens menn hun har truffet på 46-47 er det alltid noe galt med. 

Det er klart at veldig attraktive menn på 37 kan gå langt nedover i alder. Så du må kaste et litt videre nett.

Anonymkode: 56000...78c

Å ha dårlig empati kalles det. Eller dårlige sosiale antenner. Du kan velge selv hva du vil kalle det. Hun forstår ikke mennesker på en bra måte og leter etter overfladiske trekk når hun søker partner. Naive mennesker som dømmer etter det ytre vil ha mer problemer i forhold enn andre, sånn er det bare. De går etter dårlige partnere og er gjerne en dårlig partner selv

[AnonymBruker]

13 minutter siden, magikeren skrev:

Å ha dårlig empati kalles det. Eller dårlige sosiale antenner. Du kan velge selv hva du vil kalle det. Hun forstår ikke mennesker på en bra måte og leter etter overfladiske trekk når hun søker partner. Naive mennesker som dømmer etter det ytre vil ha mer problemer i forhold enn andre, sånn er det bare. De går etter dårlige partnere og er gjerne en dårlig partner selv

Her beskrev du faktisk en jeg ble dumpa av ganske godt ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288