Er jeg for streng?

[regine]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Forstod ikke helt hva du mente med at jeg ikke tar ansvar? Mener du at jeg forteller mye med ord uten å vise henne? Rutiner har vi jo, så hun vet hva som skal skje.

Anonymkode: 047d6...202

Jeg mener at det - sånn som du framstiller det - ikke tar ansvaret det er å være voksen i din relasjon med barnet. Altså at barnet vet at du bestemmer og når du har sagt noe, så blir det sånn. Du skriver jo at når ungen blir sint fordi du vil at hun skal sitte ved bordet, ja da lar du henne slippe det, da. Da tar du ikke ansvar som voksen, fordi er du den voksne så lar du henne bli sint, men uten å gi deg likevel. Og du gir deg ikke neste gang heller, eller neste gang, eller neste gang.

Jeg ville heller ikke gitt mer enn to valg i gangen. Altså ENTEN brødskive ELLER havregryn. Det ER forvirrende med for mange valg og du hjelper ikke ungen med stadig å endre premissene. "vil du ha det? neivel, men kanskje det? ok, da prøver vi, hva med det.....". Det skaper naturligvis full forvirring og mer sutring og grining. og valg gjelder annet enn mat og. Hun skal ha på strømpebukse - men kan velge rød eller blå. Hun skal ha på enten skjørt eller bukser.... etc etc etc. Så små barn trives mye bedre uten alle disse valgene, det er slitsom å måtte velge hele tiden!

og du forklarer helt sikkert for mye. Hun er 2 år! hvor mye forventer du at en på 2 skal forstå av abstrakte følelser som at "mamma blir lei seg"? At noe gjør vondt kan de forstå, men dette med abstraksjon er for vanskelig. Og forventingen om at hun - av seg selv! - skal forstå at et innrammet bilde er noe hun ikke skal få leke med? Hvordan skal hun vite det?

Du gjør helt sikkert en bra jobb, men det kan være lurt å ta et skritt tilbake noen ganger og forsøke å se interaksjonen litt utenfra. Og unger som løper rundt når de skal spise ER ufordragelige i mine øyne, det er nemlig ikke noe vanskelig å lære barn alminnelig bordskikk og høflighet, men man må jo da være villig til å bruke litt tid og krefter på det.

Endret 7. november 2018 av regine

[AnonymBruker]

3 timer siden, regine skrev:

 

Jeg mener at det - sånn som du framstiller det - ikke tar ansvaret det er å være voksen i din relasjon med barnet. Altså at barnet vet at du bestemmer og når du har sagt noe, så blir det sånn. Du skriver jo at når ungen blir sint fordi du vil at hun skal sitte ved bordet, ja da lar du henne slippe det, da. Da tar du ikke ansvar som voksen, fordi er du den voksne så lar du henne bli sint, men uten å gi deg likevel. Og du gir deg ikke neste gang heller, eller neste gang, eller neste gang.

Jeg ville heller ikke gitt mer enn to valg i gangen. Altså ENTEN brødskive ELLER havregryn. Det ER forvirrende med for mange valg og du hjelper ikke ungen med stadig å endre premissene. "vil du ha det? neivel, men kanskje det? ok, da prøver vi, hva med det.....". Det skaper naturligvis full forvirring og mer sutring og grining. og valg gjelder annet enn mat og. Hun skal ha på strømpebukse - men kan velge rød eller blå. Hun skal ha på enten skjørt eller bukser.... etc etc etc. Så små barn trives mye bedre uten alle disse valgene, det er slitsom å måtte velge hele tiden!

og du forklarer helt sikkert for mye. Hun er 2 år! hvor mye forventer du at en på 2 skal forstå av abstrakte følelser som at "mamma blir lei seg"? At noe gjør vondt kan de forstå, men dette med abstraksjon er for vanskelig. Og forventingen om at hun - av seg selv! - skal forstå at et innrammet bilde er noe hun ikke skal få leke med? Hvordan skal hun vite det?

Du gjør helt sikkert en bra jobb, men det kan være lurt å ta et skritt tilbake noen ganger og forsøke å se interaksjonen litt utenfra. Og unger som løper rundt når de skal spise ER ufordragelige i mine øyne, det er nemlig ikke noe vanskelig å lære barn alminnelig bordskikk og høflighet, men man må jo da være villig til å bruke litt tid og krefter på det.

Jeg er enig i mye av det du skriver. Jeg har fra nå av bestemt meg at barnet mitt skal ikke være et barn som har frie tøyler uten grenser. Vet hvor mye grenser betyr, grenser=trygghet. Det var bare det at jeg slet litt med å holde på de grensene jeg satt for henne, ja kall det gjerne min uansvarlighet ovenfor henne, kan være enig i det. Jeg er som sagt førstegangsmamma som prøver og feiler, men jeg prøver igjen. Dette med det bilde hun fant på nattbordet mitt... jeg forstår at en 2 åring kan ikke vite at det er ikke noe man kan leke med, men jeg har aldri sagt at jeg lot henne gjøre det heller. Jeg sa til henne at hun ikke fikk lov å leke med det og lurte på om hun kunne sette det tilbake. Det hun sikkert hørte var: «nei ikke lek med det, men kast det i fra deg» eller at hun ble sint fordi hun fikk et nei og kastet det på gulvet istedet for å legge det på plass. Jeg forventer heller ikke for mye av henne, at hun skal forstå alt og jeg prøver virkelig å begrense hvor mye jeg faktisk sier til henne. Jeg viser heller enn å forklare, men det er litt vanskelig, fordi forklare må man jo enkelte ting. Som for eksempel: «du må ha en lue på deg når vi går ut FORDI det er kaldt ute». Istedenfor å si «nå skal du ha lue på». Men jeg forstår poenget ditt altså. 

Anonymkode: 047d6...202

[AnonymBruker]

På 6.11.2018 den 9.37, AnonymBruker skrev:

 

Jeg prøver å lære datteren min på 2 år at man skal sitte ved bordet og spise, uansett om det er bare hun som skal spise eller oss alle sammen. Når vi er i besøk så får hun jo lov å ha fatet på stuebordet (da det er som regel bare ei skive, kvelds) og det synes hun er kjempegøy. Hun prøver seg hjemme også, og i det siste har hun fått lov, det gjør oss heller ingenting. Det er bare til å tørke av bordet når hun er ferdig. Men idag prøvde jeg å sette henne ved bordet da hun skulle spise frokost. Hun ble helt hysterisk, hun nektet å spise der hun satt, hun ville ha fatet med skive på stuebordet. Hun har en liten stol hun pleier å sitte i når hun spiser skive ved stuebordet. Jeg ga etter og hun fikk lov. 

Sånn egentlig så vil jeg jo at hun skal spise i stolen sin på kjøkkenet, bare av prinsippet. Men det går helt fint for meg at hun spiser ved stuebordet også. Hun er veldig flink å sitte ved bordet i bhg, så de har ikke noe problem der. Men hjemme har vi en avslappet stemning hvor man kan sitte ved stuebordet og spise kvelds hvis man ønsker det. Middag spiser vi ved middagsbordet, bare så det er sagt  er det innafor og la barnet spise ved stuebordet? Hun pleier ofte å gå litt rundt i stuen og så ta en bit av skiven, prater og koser seg. Er jeg en dårlig mor som lar henne gjøre det? Er det flere som gjør det samme? 

Anonymkode: 047d6...202

Velg dine kamper.. 

Lær henne å sitte på stolen når hun spiser, hvilken stol er vel ikke så nøye. Spiser familien middag ved bordet må hun jo sitte der, det kan dere ikke la henne velge, men å spise kveldsen sin ved stuebordet er greit. Så lenge hun sitter til hun er ferdig å spise.

Er veldig mange som lar ungene springe rundt med mat, gå til og fra bordet hundre ganger i løpet av måltid osv. Blir helt sprø. 

Anonymkode: 5b414...681

[minister-mio]

hva for prinsipp er det du snakker om? At det bare er noen bord som skal spise ved til ulike tider?

[AnonymBruker]

Gikk ikke så bra idag. Kom hjem og laget middag, hun var litt opp og ned i humøret, sannsynligvis var hun sulten. Da middagen kom på bordet, pirket hun litt med gaffelen oppi fatet og skubbet vekk både drikke og fatet. Men vi sa i fra at hun måtte sitte til vi var ferdig å spise så skulle vi gå og leke videre. Det var helt uaktuelt. Hun skrek og vridde seg i stolen i ca 15 minutt. Jeg måtte bare gå inn på rommet og telle til ti. Og satt der fortsatt. Faren snakket til henne om at hun fikk ikke lov å gå før hun roet seg. Til slutt ble det stille og da fikk hun lov å gå. Hun spurte etterpå om hun kunne få litt havregryn med rosiner. Vel, det fikk hun på en betingelse, at hun satt ved bordet med oss og spiste fint til hun var ferdig. Først prøvde hun seg på at fatet med havregryn skulle på stuebordet, men vi sa at «nei, du skal sitte ved middagsbordet og spise den der, for dette blir middagen hennes idag». Da var det greit, vi satte henne oppi stolen og var veldig flink å spise. Maten vi lagde ville hun ikke ha. Men havregryn fikk hun da hun spiste etter det. Ble det veldig feil av oss og gi henne det? Hun var jo sulten...

Anonymkode: 047d6...202

[Gjest BearMama]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gikk ikke så bra idag. Kom hjem og laget middag, hun var litt opp og ned i humøret, sannsynligvis var hun sulten. Da middagen kom på bordet, pirket hun litt med gaffelen oppi fatet og skubbet vekk både drikke og fatet. Men vi sa i fra at hun måtte sitte til vi var ferdig å spise så skulle vi gå og leke videre. Det var helt uaktuelt. Hun skrek og vridde seg i stolen i ca 15 minutt. Jeg måtte bare gå inn på rommet og telle til ti. Og satt der fortsatt. Faren snakket til henne om at hun fikk ikke lov å gå før hun roet seg. Til slutt ble det stille og da fikk hun lov å gå. Hun spurte etterpå om hun kunne få litt havregryn med rosiner. Vel, det fikk hun på en betingelse, at hun satt ved bordet med oss og spiste fint til hun var ferdig. Først prøvde hun seg på at fatet med havregryn skulle på stuebordet, men vi sa at «nei, du skal sitte ved middagsbordet og spise den der, for dette blir middagen hennes idag». Da var det greit, vi satte henne oppi stolen og var veldig flink å spise. Maten vi lagde ville hun ikke ha. Men havregryn fikk hun da hun spiste etter det. Ble det veldig feil av oss og gi henne det? Hun var jo sulten...

Anonymkode: 047d6...202

Hun vant. Hun testet dere, dere ga etter.

Det er ikke farlig at hun er sulten. Poenget er at hun skal spise det som blir servert. Om dere ikke står for det dere sier så vil hun forsette å teste dere. Om dere gir dere så vil hun ikke endre seg og dere fortsetter i gamle spor med en ungen som griner seg til viljen sin.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, BearMama skrev:

Hun vant. Hun testet dere, dere ga etter.

Det er ikke farlig at hun er sulten. Poenget er at hun skal spise det som blir servert. Om dere ikke står for det dere sier så vil hun forsette å teste dere. Om dere gir dere så vil hun ikke endre seg og dere fortsetter i gamle spor med en ungen som griner seg til viljen sin.

🙈 men kan hun velge hva hun vil ha til frokosten i morgen da? Eller er det bare en valg hun får

Anonymkode: 047d6...202

[Hactar]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

🙈 men kan hun velge hva hun vil ha til frokosten i morgen da? Eller er det bare en valg hun får

Anonymkode: 047d6...202

Det er ikke noe problem å la henne velge, så lenge dere lar henne velge helt fra start. Denne gangen hadde hun i utgangspunktet ikke valgalternativer, men erfarte at hun fikk velge likevel etter å ha protestert lenge nok. Det legger til rette for at hun vil være enda mer utholdende med protestene neste gang, fordi hun har erfart at det virker.

Jeg vil virkelig råde dere til å ikke gi etter for protester nå når hun er såpass liten og tross alt har begrenset utholdenhet. Et kvarter med sutring og skriking er ingenting mot hva et litt større barn kan prestere dersom hun vet at det er veien å gå for å få viljen sin. 

[Gjest BearMama]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

🙈 men kan hun velge hva hun vil ha til frokosten i morgen da? Eller er det bare en valg hun får

Anonymkode: 047d6...202

Hehe.

Hun kan velge frokost. Maks 3 alternativ. Helst to.

«Vil du har grøt eller brødskive?»

Lunsj er jo greit i bhg.

Middag er middag. Hun får spise det hun får servert.

Kvelds kan hun velge igjen.

Men hun skal stå får det hun velger. Ikke noe tull når hun har tatt et valg.

 

Endret 8. november 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg synes du er kjempe flink som tar ansvar og prøver å gjøre en endring. Du ser at det dere har holdt på med ikke fungerer lengre, og ønsker å gjøre en endring. Nå er dere i en prøve og feile fase. Dette kommer dere igjennom. Enklere når dere har gjort det noen ganger. 

Med middag server minst en ting dere vet hun spiser. Og hvis det er bare det, så får det være greit. Ikke mas om at hun må spise, må spise litt til, spise opp (med mindre hun forsyner seg selv), og prat om andre ting enn mat. Hun kan få peke på det hun vil ha på tallerken, da får hun bestemme litt selv. 

Jeg har en som er tidvis veldig kresen. Barnet har vært mye syk i perioder, og når man teller ribbeina både foran og bak blir man så desperat for å få barnet til å spise at hele middagssituasjonen bare blir tull. Så vet veldig godt hvor vanskelig dette med mat er, og hvor desperat man blir. 

Stor klem til deg, dette kommer til å gå så bra, dere er på riktig vei! 

Anonymkode: 643bb...e28

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Resten av kvelden gikk jo så fint, hun var glad, blid og fornøyd. Men dette med middagen idag slet meg ut rett og slett. Rent psykisk. Jeg er redd for at vi har ventet for lenge med å sette grenser rundt middagsbordet. Før fikk hun jo lov å gå fra bordet dersom hun ikke ville ha mat eller var ferdig å spise. Og nå måtte hun plutselig sitte der og forstod ikke hvorfor jeg ikke kunne ta henne opp. Jeg prøvde å forklare henne at sånn er det nå fremover, man må sitte ved bordet til alle er ferdig å spise, men hun forstod sikkert ikke dette. Og til slutt skrek hun jo så voldsomt at det ikke var vits i å si noe til henne. Hun hørte jo ikke etter. Men jeg tror det hjalp at jeg gikk ut, for da visste hun at hun måtte roe seg ned (faren tar henne aldri opp når hun driver på sånn). 

Til kvelds nå får hun velge to alternativer. 

Anonymkode: 047d6...202

[AnonymBruker]

MEN vi har heldigvis ikke noe problem med legging. Hun flyttet inn på rommet sitt da hun var ca 1 år. Og når hun lagt seg i sengen så er det god natt. Vi har en fast rutine på at vi steller med henne på badet og går på rommet, sitter litt der med henne, leser eller synger eller begge deler. Til slutt peker hun selv på sengen sin og vil legge seg ned. Av og til er det litt sutring når vi går ut av rommet, men pleier å gå seg til innen kort tid. 

Anonymkode: 047d6...202

[Gjest BearMama]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her igjen. Resten av kvelden gikk jo så fint, hun var glad, blid og fornøyd. Men dette med middagen idag slet meg ut rett og slett. Rent psykisk. Jeg er redd for at vi har ventet for lenge med å sette grenser rundt middagsbordet. Før fikk hun jo lov å gå fra bordet dersom hun ikke ville ha mat eller var ferdig å spise. Og nå måtte hun plutselig sitte der og forstod ikke hvorfor jeg ikke kunne ta henne opp. Jeg prøvde å forklare henne at sånn er det nå fremover, man må sitte ved bordet til alle er ferdig å spise, men hun forstod sikkert ikke dette. Og til slutt skrek hun jo så voldsomt at det ikke var vits i å si noe til henne. Hun hørte jo ikke etter. Men jeg tror det hjalp at jeg gikk ut, for da visste hun at hun måtte roe seg ned (faren tar henne aldri opp når hun driver på sånn). 

Til kvelds nå får hun velge to alternativer. 

Anonymkode: 047d6...202

Hun er 2 år. Og et menneske😬 Det er aldri for sent å lære. Iallefall ikke når hun er så liten 😉

Du sitter litt fast i gammel tankemønster og det vil ta litt tid for deg å omstille deg. Men vit at for henne så er det trygghet å vite at du er fast, bestemt og konsekvent. Barn blir tryggere med foreldre som setter krav og står for det de sier.

Gi det litt tid så vil du bli mye tryggere i den nye rollen din som en bestemt og konsekvent mamma. Når hun innser at hun ikke kan grine seg til viljen sin så vil hun også endre seg. 

Men husk at man må velge sine kamper, hun må få være med på noen valg og noen ganger må dere møtes på midten der det er en mulighet.

Stå på! Dette klarer du 😊

Endret 8. november 2018 av BearMama

[Gjest BearMama]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

MEN vi har heldigvis ikke noe problem med legging. Hun flyttet inn på rommet sitt da hun var ca 1 år. Og når hun lagt seg i sengen så er det god natt. Vi har en fast rutine på at vi steller med henne på badet og går på rommet, sitter litt der med henne, leser eller synger eller begge deler. Til slutt peker hun selv på sengen sin og vil legge seg ned. Av og til er det litt sutring når vi går ut av rommet, men pleier å gå seg til innen kort tid. 

Anonymkode: 047d6...202

Fordi der er du rutinert. Du må bare blir det på flere arenaer 😊

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her igjen. Resten av kvelden gikk jo så fint, hun var glad, blid og fornøyd. Men dette med middagen idag slet meg ut rett og slett. Rent psykisk. Jeg er redd for at vi har ventet for lenge med å sette grenser rundt middagsbordet. Før fikk hun jo lov å gå fra bordet dersom hun ikke ville ha mat eller var ferdig å spise. Og nå måtte hun plutselig sitte der og forstod ikke hvorfor jeg ikke kunne ta henne opp. Jeg prøvde å forklare henne at sånn er det nå fremover, man må sitte ved bordet til alle er ferdig å spise, men hun forstod sikkert ikke dette. Og til slutt skrek hun jo så voldsomt at det ikke var vits i å si noe til henne. Hun hørte jo ikke etter. Men jeg tror det hjalp at jeg gikk ut, for da visste hun at hun måtte roe seg ned (faren tar henne aldri opp når hun driver på sånn). 

Til kvelds nå får hun velge to alternativer. 

Anonymkode: 047d6...202

Jeg ville fokusert på en ting om gangen. Dvs, jeg ville tatt kampen om at hun må sitte ved bordet og spise det hun har valgt/det som blir servert, men jeg ville inntil videre latt henne gå fra når hun er ferdig. Går hun fra med en gang uten å spise, ville jeg enten servert det samme igjen om hun vil spise likevel, eller latt henne vente til neste måltid.

Og så synes jeg du fikk gode råd over her. Sørg for at det er noe av middagen hun liker, og la henne eventuelt spise bare det. Ikke ha fokus på hva/hvor mye hun spiser. Ikke overtal henne til å ta en bit til eller forhandle med henne, men prat om helt andre ting.

Nå høres det ut som måltidene er blitt en maktkamp, så ta fra henne den kampen. Når hun vet hva hun kan forvente fra måltidene og har slått seg til ro med å ikke kunne protestere seg frem til annen mat, kan du eventuelt begynne med å oppfordre henne til å smake på nye ting eller kreve at hun sitter til bords til alle er ferdige.

Og så synes jeg du kan hjelpe henne når hun blir rasende. Et slikt raseri er et skremmende kontrolltap for en som er så liten, og jeg ser ingenting galt i å ta henne på fanget, sette ord på hva hun føler og hvorfor og hjelpe henne å roe seg ned. Så lenge du ikke gir etter for kravet om annen mat, er det etter min mening bare fornuftig å hjelpe henne å lære regulere følelsene sine på den måten.

Endret 8. november 2018 av Hactar

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

Jeg ville fokusert på en ting om gangen. Dvs, jeg ville tatt kampen om at hun må sitte ved bordet og spise det hun har valgt/det som blir servert, men jeg ville inntil videre latt henne gå fra når hun er ferdig. Går hun fra med en gang uten å spise, ville jeg enten servert det samme igjen om hun vil spise likevel, eller latt henne vente til neste måltid.

Og så synes jeg du fikk gode råd over her. Sørg for at det er noe av middagen hun liker, og la henne eventuelt spise bare det. Ikke ha fokus på hva/hvor mye hun spiser. Ikke overtal henne til å ta en bit til eller forhandle med henne, men prat om helt andre ting.

Nå høres det ut som måltidene er blitt en maktkamp, så ta fra henne den kampen. Når hun vet hva hun kan forvente fra måltidene og har slått seg til ro med å ikke kunne protestere seg frem til annen mat, kan du eventuelt begynne med å oppfordre henne til å smake på nye ting eller kreve at hun sitter til bords til alle er ferdige.

Og så synes jeg du kan hjelpe henne når hun blir rasende. Et slikt raseri er et skremmende kontrolltap for en som er så liten, og jeg ser ingenting galt i å ta henne på fanget, sette ord på hva hun føler og hvorfor og hjelpe henne å roe seg ned. Så lenge du ikke gir etter for kravet om annen mat, er det etter min mening bare fornuftig å hjelpe henne å lære regulere følelsene sine på den måten.

Ja kanskje vi skulle prøvd det. Helt forferdelig å la hun skrike sånn uten å gjøre noe med det. Hun fikk jo en reaksjon og jeg mener jeg burde tatt henne opp på fanget og prøve å sette ord på følelsene hennes, mens faren påstod at hun måtte sitte der og skrike til hun var ferdig så kunne vi ta henne opp etterpå. Men jeg savner å ha en god og rolig familiestund hvor alle sitter rolig og koser seg med maten, prater og har det kjekt sammen. Men hva kan jeg forvente av en 2 åring 🙈 

Anonymkode: 047d6...202

[AnonymBruker]

På 7.11.2018 den 10.56, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Gikk på rommet hennes idag i 8 tiden for å hente henne. Hun stod klar i sengen da hun hørte jeg kom ned, blid og fornøyd. Så var det med frokosten... Har spurt henne hva hun ville på skiven sin idag, skive ville hun ikke ha, men pekte på havregryn. Det fikk hun. Så sa jeg klart i fra at nå skal jeg lage havregryn til deg, så må vi sette oss i stolen din så kan du spise. Satt en stund, spiste litt selv og fikk litt hjelp av meg, sutret litt og ba om mer. «Men du har jo mer i skålen din, vennen». Nei det var ikke godt nok. Spurte en gang til: «vil du ha en skive med kaviar?» (hun elsker kaviar). Nei, det ville hun ikke ha, men pekte på kjøleskapet. Spurte om hun ville ha en youghurt. Nei, det ville hun ikke. Hun hadde ikke lyst å sitte mer i stolen og ville gå. Javel, tok hun ut av stolen og tok vekk maten. Da ble det bråk. Men ikke så lenge. Tok hun med på badet for å skifte på henne, pusse tenner osv. Der var hun veldig flink, vi byttet på å pusse tennene hennes og jeg roste henne for hvor flink hun var å pusse selv. Blir spennende når vi skal spise middag senere idag 😅

Hun er skikkelig kresen på mat. Noen ganger spiser hun ikke det hun får servert, men vi vet at hun er sulten. Så vet ikke om hun da får en mulighet til å velge noe annet, hvis ikke hun vil ha middagen. Eller om hun bare skal gå sur og sulten til hun faktisk spiser det hun får servert? Hun får ofte noe annet når hun ikke vil ha maten... Men det blir jo feil det også. Uff. Ikke lett. 

Anonymkode: 047d6...202

Det var mye bedre å lese  Jeg tenker på en ting, på vår 2-åring og sånne matsituasjoner. Hun fikk velge A eller B til alle måltid utenom middag. Ombestemte hun seg etter å ha fått A, så fikk hun ikke det andre valget. Det fungerte utmerket, hun lærte seg fort å kjenne på det å bestemme litt, men at voksne bestemte rammene.

Det handler forresten ikke om at du ikke er flink, må bli flinkere osv. Da setter du deg selv i en svakere posisjon automatisk. Det handler om å få en jobb unnagjort, det å lære opp egne barn på hvordan en håndterer hverdagen og livet  Jobben blir automatisk lettere og gir mer mening dersom du legger vekk ord som "flink", det å være mamma er ikke en prestasjon og konkurranse, du er en mamma med alt som hører med. 

Anonymkode: 16395...e3c

[AnonymBruker]

Tusen takk for oppmuntrende ord! Det å være mamma er ikke så lett. Faktisk, så trodde jeg ikke at det skulle bli så vanskelig. Jeg har aldri angret på å ha fått barn, men jeg forstår ikke hvordan enkelte kan ha opptil 3-4 stk, spesielt når de kommer tett. Det må være en fulltidsjobb og vel så det. Jeg tror ikke jeg hadde taklet det per dags dato, derfor så venter vi litt med å produsere flere. Egentlig har vi lyst på en til. Vi ville ha to. Men tror nesten jeg må klare å håndtere hun ene vi har fått 😅

idag fikk frokosten strålende. Hun fikk lov å være med på å dekke på bordet, når alt var klart fikk hun lov å sette seg ved bordet og velger mellom to ting. Havregryn med rosiner eller skive med kaviar. Hun valgte skive og spiste hele to skiver. Da hun ville gå fra bordet sa jeg til henne at «når du nå får lov å gå, så blir maten igjen på bordet, da er du ferdig å spise». Hun heiv innpå resten av skiven 😂 Hun forstod at hun kunne ikke ta med seg maten i stuen 🙌

 Til lunsj fikk hun havregryn. Da fikk hun lov å spise ved stuebordet, på en betingelse at hun satt fint i stolen til hun var ferdig. Så satt hun og åt til hun plutselig så en leke på gulvet som var spennende, hun spratt opp av stolen og begynte å leke, så tok jeg vekk maten. Hun har spurt etter den noen minutter senere, men da sa jeg til henne: «når du har gått fra bordet så var du ferdig å spise, da kan du ikke komme tilbake til bordet og forvente at maten skal stå der». Det var greit det også, hun skjønte at «ok, jeg får leke litt videre da, jeg var kanskje ikke så sulten». Nå har vi fått besøk og hun koser seg. Skal prøve igjen med litt sen lunsj om en stund og se om hun vil spise da 😅

Anonymkode: 047d6...202

[Hactar]

I dag ser det ut som du fant en glimrende balanse mellom valgfrihet og grenser hun har forutsetninger for å forholde seg til. Du håndhevet grensene uten å bli streng og hun reagerte ikke med sinne.

Nå vil det sikkert komme nye raseriutbrudd, men dere har begge fått erfare at hun får til å sitte til bords og forholde seg til den maten hun har valgt. Når vi er trygge på at vi ikke har strengere krav enn barnet klarer forstå, er det lettere å stå stå på krava. 

Tror du blir en glimrende flerbarnsmamma jeg, om dere går for en til:) Man trenger ikke gjøre alt perfekt for å være god forelder, det viktigste er å ha selvinnsikt og være villig til å endre på det som ikke fungerer, og det er du i aller høyeste grad. 

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for oppmuntrende ord! Det å være mamma er ikke så lett. Faktisk, så trodde jeg ikke at det skulle bli så vanskelig. Jeg har aldri angret på å ha fått barn, men jeg forstår ikke hvordan enkelte kan ha opptil 3-4 stk, spesielt når de kommer tett. Det må være en fulltidsjobb og vel så det. Jeg tror ikke jeg hadde taklet det per dags dato, derfor så venter vi litt med å produsere flere. Egentlig har vi lyst på en til. Vi ville ha to. Men tror nesten jeg må klare å håndtere hun ene vi har fått 😅

idag fikk frokosten strålende. Hun fikk lov å være med på å dekke på bordet, når alt var klart fikk hun lov å sette seg ved bordet og velger mellom to ting. Havregryn med rosiner eller skive med kaviar. Hun valgte skive og spiste hele to skiver. Da hun ville gå fra bordet sa jeg til henne at «når du nå får lov å gå, så blir maten igjen på bordet, da er du ferdig å spise». Hun heiv innpå resten av skiven 😂 Hun forstod at hun kunne ikke ta med seg maten i stuen 🙌

 Til lunsj fikk hun havregryn. Da fikk hun lov å spise ved stuebordet, på en betingelse at hun satt fint i stolen til hun var ferdig. Så satt hun og åt til hun plutselig så en leke på gulvet som var spennende, hun spratt opp av stolen og begynte å leke, så tok jeg vekk maten. Hun har spurt etter den noen minutter senere, men da sa jeg til henne: «når du har gått fra bordet så var du ferdig å spise, da kan du ikke komme tilbake til bordet og forvente at maten skal stå der». Det var greit det også, hun skjønte at «ok, jeg får leke litt videre da, jeg var kanskje ikke så sulten». Nå har vi fått besøk og hun koser seg. Skal prøve igjen med litt sen lunsj om en stund og se om hun vil spise da 😅

Anonymkode: 047d6...202

Kjempebra 😃 

Du viser deg som en trygg og konsekvent mamma og det påvirker henne positivt. Ta det med deg i alt du gjør så får du en noenlunde veloppdragen unge du også 😅😊