Deprimert fordi jeg ser mer enn mange andre hvordan ting henger sammen? Dette er mine tanker. kanskje flere kjenner seg igjen.

[Honey Dew]

Det er bedre å ha et veldig godt liv frem til en dør. En er død så utrolig lenge

[AnonymBruker]

Du er ikke mer spesiell, eller ser mer enn andre. Er man psykisk ustabil har man ofte problemer med å finne glede i livet, og se det positive. Søk hjelp, bruk tid på dette - og jobb for det selv. Helsevesenet kan kun gjøre så mye, - mye er opptil deg selv. Ikke kos deg i offerrollen eller nekt å endre tankefeilene dine, da blir du stuck. (Depresjon er tankefeil (fagspråk, google det) - du har visse måter du tenker på som er destruktivt. Dette må du endre selv, med hjelp at psykolog. 

Anonymkode: 1f9ff...b5a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kan lett utnytte livet selv om man innser hvor mye dritt som eksisterer. At du sitter og sutrer er teg på lav evne til å gjøre det beste ut av ting, lav intelligens til å benytte de mulighetene du har. En intelligent person innser at livet er meningsløst og gjør det den ønsker og liker, da den forstår at livet er begrenset og at det ikke har en hensikt å sutre i 50 år mens man venter på å dø

Anonymkode: 2cc32...ade

men det er jo det jeg har gjort? insett at livet er meningsløst. Så hvorfor ofre seg, følge regler og være redd for hva andre tenker? denne tanken er jo både befriende og deprimerende. 

Anonymkode: 8510e...3aa

[AnonymBruker]

1 time siden, Rotemor skrev:

Gleder er ikke ekstreme. Det blir for dumt for meg dette her. 

for DEG ja, men ikke for meg kanskje? hvordan kan du vite at gleder ikke er ekstreme? jeg kan glede meg over en kaffekopp jeg  over snus, har dessverre sluttet. 
jeg kan glede meg over at jeg får oppleve å ha følelser for noen, selv om det også gjør meg ulykkelig. 
jeg er frisk. jeg har familie. 
men jeg vet ikke hvilket yrke jeg skal ta. jeg har ikke så veldig sosial intelligens. jeg er kronisk ulykkelig forlesket. 

Anonymkode: 8510e...3aa

[Rotemor]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

for DEG ja, men ikke for meg kanskje? hvordan kan du vite at gleder ikke er ekstreme? jeg kan glede meg over en kaffekopp jeg  over snus, har dessverre sluttet. 
jeg kan glede meg over at jeg får oppleve å ha følelser for noen, selv om det også gjør meg ulykkelig. 
jeg er frisk. jeg har familie. 
men jeg vet ikke hvilket yrke jeg skal ta. jeg har ikke så veldig sosial intelligens. jeg er kronisk ulykkelig forlesket. 

Anonymkode: 8510e...3aa

Det er resonnementete jeg ikke gidder. 

[Sliten&kjørt52]

"" Enkelt og greit, vi skal alle dø. "" 

 

Første gang jeg NESTEN røyk, var på fødeavdelingen,

Moder`n Ble spurt hva jeg skulle hete, hastedøpt i påvente av overflytting til beste  sykehus... Krise PGA. komplikasjoner i forbindelse med Gulsott... Close call... 

Bare vært død en gang, arbeidsulykke, gassforgiftning som 15 åring, nede i ett industribygg,  sikkert blitt dårlig, gått på do, låst døra og svimt av, -så stans. Tullingen som hadde ansvaret klarte å komme seg ut av bygget før han tok en "telling".

Bare oss 2 i hele bygget. Helt tilfeldig kom en sjef innom og fant han bevisstløs. Lurte på hvor jeg var. Fant en låst dodør langt inne i en garderobe i kjelleren, tuppa den inn, og bar meg ut. Ikke telefon i drift i bygget, tiår før mobil. Stormer inn i resepsjonen til nabobedriften, roper til sentralborddama RING AMBULANSE ! Hun spør om hvorfor det, får svar, -spretter over sentralbordet...

Ring sjæl kommanderer hun på veg ut døra. ( Få utenfor "bransjen" som kunne HLR den gang )... Finner meg,

konstaterer stans og starter HLR... Hu var aktivt medlem i Norsk Folkehjelp. Ambulanse får start på meg.

-Første gang jeg skaut meg i hue (Med en kraftig, -og ansett som en av verdens mest driftssikre storviltrifler i en alder av ca. 21, -kom det  v e r d e n s  h ø y e s t e  klikk 😕 Slo skikkelig bulk i tennpærla, -patronen var den av ? 10000 Som ikke funka... Bestemte meg da for å gjøre noe fornuftig i livet. "Kastet bort" en del år på å kvalifisere meg til MYE bedre utdannelse enn lovkravet den gang... Ambulansepersonell.

Siste dagen på jobben, (Blitt skada pga Rutinebrudd) Står faen ikke å venter 40 minutter med GRISEDÅRLIG brystsmerte-kunde, ung ?45 år... På bærehjelp (Brann&Redning) -innerst i "Grukkedalen... Er IKKE meg..!) Dagen før sitti på pauserommet, hørt på en diskusjon om att det ikke var mulig å kjøre til ytterst punkt i ansvarsområdet mitt/vårt på under 25 Minutter. "guttunger" som trudde mye rart... Du veit, "verdensmestere"... (Jeg vokste opp med ett bein i "cannonball"/Gateløp" muskelbil-miljø fra 14) Det piper i boxen..: Pusteproblemer/Kramper barn, selvfølgelig der "Det ikke går an" å kjøre på under 25. "Kaster bort" Ca ett minutt på å "Toppe Laget", kunne cale Anestesisykepleier om jeg mente det var lurt. (Mest erfarne på huset, voksen dame). -Nesten "alltid" skikkelig redde foreldre, med en våken unge på fanget (Feberkramper). Hvorfor fikk jeg "alle pigga ut", -max ..? Pleier å si att 1 av hundre turer husker jeg -for all tid. Normalt ikke av "gode" grunner. Ga den beskjeden makker hatet mest: NÅ slår du ikke..! (Hun pleide å slå meg når hun syntes det gikk litt "radig", -hun hørte den ca. 5-6 ggr per år, Ble som vanlig bleik, krøyp bort i kroken sin...) Ankom 17 minutt etter alarm, guttunge på 2-3 år slutter å puste 1 til 2 min. etter at vi entrer lokalet, Viste seg å være komplikasjoner av Gulsott ... Tror ikke AMK (=113) hadde hatt nubbtjans med å gi HLR instruksjoner på tlf. pga språkbarriere, Ingen HLR kunnskap på stedet, RIMELIG sikker på att vi reddet en 70-80 leveår... (Er ikke som på film, ikke vær måned (-eller År?)  -det skjedde, -med den grad av sikkerhet jeg hadde om denne turen... ALT bare stemte 🙂 Rart... -Når jeg skaut meg i hue nå ( var en grunn, beskrevet i tråd annet sted her) På Beste måte, faglig sett. Regnet som mest dødlige kombo Innskudssted/Kaliber.

"Umulig" å overleve, Pistol bak øre. Snakker ikke prosenter, vil trolig trenge noen tusen forsøk på å overleve, spesielt som jeg sitter nå, "uskadet" (Sikkert ikke helt bra for hørselen, men pytt pytt...)

Er ikke alt som skal analyseres pleier en kompis å si, når det skjer noe "rart"... 🙂

Vi får bare "Styre på" ... Men ett fastlegebesøk for deg er ikke en dårlig plan, høres det ut som,

(-spør du meg. -Men det har du jo ikke gjort.) Men vi "må" jo prøve å surre på, er bare en haug med tilfeldigheter, i hue mitt. -Spille de korta vi fikk, så bra vi Orker/Klarer... Spist er spist, -Pult er pult... Livet er en rar dings, men det GÅR OVER. Mener vi skal prøve å hangle med... 😕

Gravitasjon: Vi henger alle i en tynn, tynn tråd, -vi skal alle samme sted,

ingenting å stresse med... (-Prater bare tull,- men posten din treffer treffer nært. -Alt henger sammen..(?))

Håper du har/får det bra, Jeg skal  p r ø v e  å  "Styre på, -på min kurs" ...

( Musikk er Medisin, -for meg! ( Thx, en anonym, for I`m a RUIN, smakte bra, på en "passe" blå kveld ) ...

Savner Varg, -tomt hus ...

A.

Endret 10. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

På 6.11.2018 den 4.41, AnonymBruker skrev:

Ja, men hvordan vite hva som er riktig? 

Anonymkode: 8510e...3aa

Det er ingen som sitter med fasiten. Forhåpentligvis vet de proffe hvordan de skal hjelpe deg. Det som hjalp meg var å finne små ting å glede seg til. En god middag, en film som snart skulle komme, en konsert osv. Tilslutt fant jeg min plass i universet. Jeg er helt ordinær, ingen som kommer til å endre eller redde verden, men istedet for å være en mørk sky som sprer skygge så har jeg som mål å gjøre andres dag hyggelig. Ikke på noen storslagen måte, men ved å være hyggelig og for det meste positiv. (Ingen er blid døgnet rundt året rundt da). Livet er fult av dritt så hvorfor gjøre dagene verre for andre.

Anonymkode: a494e...410

[AnonymBruker]

På 8.11.2018 den 1.47, AnonymBruker skrev:

Du er ikke nødvendigvis deprimert fordi du liker å gruble og filosofere over livet. 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nihilisme

Livet har ingen mening. Alle materielle goder har ingen mening. Memento Mori osv. 

Men er ikke det fryktelig befriende å tenke på da? Livet HAR ingen mening. Så du kan gjøre akkurat hva du vil med det uten å ha dårlig samvittighet for at du lever på feil måte. Sosial status, høystatus/lavstatus jobb, utdanning/uten utdanning, gift med 2 barn eller singel - det har ikke en dritt å si. Om 200 år er vi alle i bakken, råtten og glemt for lenge siden - for alltid. 

Denne tankegangen gjør at jeg er fri til å gi 100% faen og det er søren meg greit. Jeg driter i hva andre tenker om meg og hvor i livet samfunnet sier jeg burde vært. At the end of the day så koser jeg meg med livet uten stress og angst for noe som helt - for ingenting betyr noe som helst. 

 

Anonymkode: eaa67...363

Er en gren av satanisme med samme tankegang, at man skal gjøre hva man vil. Tanken er nok befriende, men virkeligheten er at alt har konsekvenser. Alle dine valg vil ta hensyn til konsekvensene og langtidseffekten. Det kan f.eks være deilig å skulke jobben, men da sitter man uten jobb. Våre valg er mye mer bundet enn du gir utrykk for.

Anonymkode: a494e...410

[AnonymBruker]

1 time siden, Rotemor skrev:

Det er resonnementete jeg ikke gidder. 

Du virker ganske kort og lite reflektert om jeg dømmer deg ut fra svarene dine. TS prøver å diskutere med deg på en ordentlig måte og du kommer kun med angrep. Skjerpings!

Anonymkode: 627bd...1e2

[Rotemor]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker ganske kort og lite reflektert om jeg dømmer deg ut fra svarene dine. TS prøver å diskutere med deg på en ordentlig måte og du kommer kun med angrep. Skjerpings!

Anonymkode: 627bd...1e2

Jeg gidder ikke å diskutere og gir beskjed. Så enkelt er det. Jeg gidder virkelig ikke delta i denne negative, ureflekterte, pubertale seansen. Hva du synes om meg er revnende likegyldig.

[AnonymBruker]

Når man er redd for å bli skuffa i livet er det lett å ty til en haug med unnskyldninger for hvorfor man ikke bare gjør det man egentlig har lyst til. Menneskelig. Men ikke så lurt i det lange løp. 

Anonymkode: 977d0...9ba

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man er redd for å bli skuffa i livet er det lett å ty til en haug med unnskyldninger for hvorfor man ikke bare gjør det man egentlig har lyst til. Menneskelig. Men ikke så lurt i det lange løp. 

Anonymkode: 977d0...9ba

Du avslutter med "ikke så lurt". Men slik tenker jeg jo når det er noe jeg vil også. Det er jo ingenting som er lurt jo. 

Anonymkode: 8510e...3aa

[AnonymBruker]

1 time siden, Rotemor skrev:

Jeg gidder ikke å diskutere og gir beskjed. Så enkelt er det. Jeg gidder virkelig ikke delta i denne negative, ureflekterte, pubertale seansen. Hva du synes om meg er revnende likegyldig.

Du burde ikke fyre deg opp og krangle med en som er deprimert. Det gjør mye mer skade enn noe annet, du krangler med et menneske som ikke er seg selv. Nå begynner du kanskje å krangle med meg i steden, men jeg ville bare gjøre deg oppmerksom på dette og går ut av tråden igjen. Og nesten gang er det bedre om du gjør det samme, gå ut av tråden istedenfor prøve å vinne frem eller ha rett. Selv om du blir frustrert. Når du vet at noen er deprimert, så betyr det uansett ingenting å ha rett eller vinne diskusjonen med dem, dere er i to helt forskjellige tilstander. Ts trenger bare å lufte tankene, ikke å få masse kritikk og irritasjon, det vil bare gjøre ting verre.

Anonymkode: 74171...e4b

[Rotemor]

Jeez. Slutt og siter meg snart! 

[Skilpadden]

Livet har intet annet mening enn overlevelse og reproduksjon. Sånn, egentlig. Jeg skjønner litt hva du mener. Som om du er våken mens alle andre sover? Jeg tolker ikke ting du skriver som at du mener du er mere intelligent enn alle andre. Du har bare en overdreven bevissthet rundt din eksistens for ditt eget beste. Hvis vi måler intelligens i bevissthet, er du ikke akkurat dum. Jeg tror det mange sier om at «du ikke er spesiell», er fordi de fleste av oss går gjennom denne fasen med «hva som er meningen med livet». Men noen kommer seg ikke ut av den fasen, og det resulterer i blant annet depresjoner.

Jeg slet også en del med disse tankene. I hver ting jeg gjør er det alltid en påminnelsene i bakgrunnen om at «for alt jeg vet er dette bare et produkt av noens fantasi. Og det jeg vet for sikkert, er at dette/du/jeg/han/hun/de kommer til å dø». Jeg slet ikke på grunn av tankene i seg selv, men på grunn av å bli tolket som en depressivt og pessimistisk person på grunn av tankene mine. Får ofte ikke lov til å snakke om det. Men jeg synes ikke jeg er pessimistisk. Jeg er en realist. Og om ikke noe, er denne påminnelsen i bakgrunnen en større grunn for meg å nyte alt jeg gjør i hverdagen min. Alt i alt er jeg overbevist om at vi skaper akkurat den tilværelsen vi ønsker. Hvis jeg skal forsvinne når min tid er omme, noe som kommer til å skje før eller senere, vil jeg ikke bruke de få årene jeg har igjen på å være trist. Men feire det. Med snev av tristhet på en god måte. Bittertsøt? Er det ikke livet. 

 

[AnonymBruker]

hvor viktig er kjærligheten folkens?

Anonymkode: 8510e...3aa

[AnonymBruker]

På ‎06‎.‎11‎.‎2018 den 3.52, AnonymBruker skrev:

Enkelt og greit, vi skal alle dø. Så hvorfor denne enorme strebinga etter status og materialisme? 
Som barn tror vi ofte at vi er veldig spesielle, fordi voksne møter oss sånn. Men med alderen, så innser man gjerne at man ikke er noe mer spesiell enn andre. Egoistisk tankegang ikke sant? Det virker faktisk som mange har et behov for å være mer spesiell enn andre, men enten er vi bare slik biologisk, eller så er det en vranglære i barndommen. 
Vi når en alder der enkelte ting blir for sent. 
Om JEG gjør ditt eller datt, betyr egentlig ingenting. Fordi det er flere andre som har gjort det, gjør det nå og kommer til å gjøre det. Det DU gjør teller egentlig ingenting. Bortsett fra med tanke på miljøet da....der teller jo alle.
Hvorfor kjøper folk seg Tesla, nyeste mobilen hele tiden, om å gjøre å ha status? Det er jo INGEN dette betyr noe for! bortsett fra deg selv, og familien din. Men du og din familie er en veldig liten del av jordens befolkning.

Hvorfor gidde å prøve å bli kjæreste med noen? det tar slutt en gang. mest sannsnylig. Og i hvertfall....hvorfor jobbe for avstandsforhold? 
noe så upraktisk! Hadde det ikke vært for fly (en menneskelig oppfinnelse) så hadde dere aldri møttes. 
Hadde det ikke vært for internett, hadde dere aldri kunnet holde kontakten! Tenk om, det bare plutselig kollapser. Og flyene stopper. Hvordan holde kontakt da? Hvorfor ikke bare finne noen i nærheten av der du bor? Forelskelse er BARE en følelse. En kjemisk reaksjon i hjernen. Så hvorfor har Disney og eventyr laget det så fint? Er mange som tror at å finne kjærligheten er meningen med livet, men denne er like kortvarig som å ha kjøpt en ny bil, fylla eller ruset på noe annet. 

Hva er det som bestemmer hva som blir populært? Det er da ikke slik at dette alltid er best. Det bare ER populært. 


Den korte tiden vi lever, lar vi oss påvirke av alle rundt oss. I såfall jeg  det er ting jeg har ønsket å gjøre i livet, men som jeg lot meg påvirke til å ikke gjøre. Jeg angrer. Men det finnes større problemer i verden. Jeg har ingen rett til å sørge. 

Hvorfor reise? Hvorfor reiser folk på ferie? det eneste de egentlig gjør er å forurense miljøet, kaste bort penger. Kanskje til og med forelsker seg. Men da må man selvfølgelig bare være forberedt på dømming og kjærlighetssorg. Jeg liker selv å reise, men hvorfor skal jeg egentlig? jeg kommer fremdeles til å gå og gruble. Jeg kommer til å ta med meg følelsene, for de er INNI meg. Dessuten er det ikke alle steder som frister like mye lenger.

Hvordan vet man hvem som mener det riktige? Vi er bare et resultat av hvor vi vokste opp. Så hvorfor blir vi så påvirket?

Hvorfor gidder folk å shoppe mer en de trenger? fordi de får lyst på ting såklart! men de er somregel lei ting etter kort tid. Da er det nye ønsker som står for tur. Og skapet blir fullt. Fremdeles er det folk som er fattige og ikke har klær. Bra for miljøet er det heller ikke. MEN, hvis alle tenkte som meg, så hadde butikkene gått konkurs, og folk hadde mistet jobben. Hvordan hadde samfunnet blitt? Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg kjøper meg noe, faktisk. men det skjer nesten aldri lenger.

Hvorfor skal jeg studere? det betyr jo ingenitng om jeg får en bra betalt jobb eller ikke. Det er uansett noen andre som tar plassen jeg kunne tatt. Det er like verdiløst/fullt. 

Alt blir en fortid. Merkelig så sørger vi over ting som skjedde, eller som ikke ble. Men alt er bare i sekundet! Jo eldre vi blir, jo kortere er faktisk livet! Altså, på den måten at vi kan huske ting. ALT skjer samtidig, hele fortiden skjer samtidig. Men den er over. Det går fremover, og vi vet ikke hva det bringer. For alt vi vet, alt vi jobber mot, så går det ikke i oppfyllelse. 

ALT er en illusjon! Jeg lever isåfal mer i tankene enn i virkeligheten. Det er liksom ikke så mye i virkeligheten som er interessant. Det når ikke opp til mine fantasier og ønsker. Kanskje dersom jeg faktisk prøvde, men det er liksm ikke noe lønnsomt. 
Ikke engang en forelskelse klarer jeg å kose meg med. For det er en illusjon!!! jeg vet at jeg egentlig ikke kan si at jeg elsker personen, for det er jo helt sikkert ting jeg ikke vet om om denne personen! men hvorfor HAN? 
Jeg tenker at jeg må gjerne ha følelsene, men jeg tenker også at jeg kanskje burde kvitte meg med dem? det høres så kjedelig ut, men også godt. Men slik kan en ikke gjøre på kommando, akkurat som man ikke kan forelske seg på kommando. Det er på en måte litt godt å ha dem.
Men det er også vondt! Jeg klarer bare ikke å innse at jeg aldri mer skal se ham. han er ikke død, men han er langt borte.Føles nær på en måte, men jeg tror ikke vi får lov av skjebnen. likevel, tok han opp sånn enorm plass i hverdagen min. Jeg klarte i en lang periode, ikke å væer sammen med familien mentalt sett. 

HELE livet er en illusjon. Alt er egentlig bare tanker. Vi er en gjeng egoister. Ingen bryr seg mer om oss, enn oss selv. Så hvorfor er vi så redde for hva andre tenker? 

Jeg HATER stereotypier og generaliseringer. Jeg HATER når folk snakker om et folkeslag, som om alle er like. Selv om man selvfølgelig er preget av hvor man vokser opp, så kan en person være bra. Jeg synes bare det blir litt for lett, å dømme en person etter deres etnisitet uten å i det minste snakket med vedkommende. 

Hvorfor får noen kreft? mens andre får leve livet?

Hvorfor kalles dette en sykdom? dersom det faktisk er slik at jeg har rett? 

Jeg føler heller ikke jeg har noen rett på å være nedfor. Jeg er fysisk frisk. Jeg har tak over hodet, selv om det ikke er nyoppusset. Jeg har mat. Jeg har varmtvann og jeg har klær. Jeg har søsken og slekt. 
Likevel, dønn ulykkelig.

Hilsen meg  

Anonymkode: 8510e...3aa

Jeg skjønner GODT at du er deprimert; så negativ og pessimistisk som du er

Anonymkode: 01bf4...373

[AnonymBruker]

On 11/7/2018 at 10:26 PM, AnonymBruker said:

Depressiv realisme har jeg aldri hørt om før. Finnes det lykkelig realisme da? Hvordan vet jeg om psykologen er smartere enn meg???? 
Jeg vet ikke hva jeg egentlig kan endre og hva som kan la seg fikse. 

Anonymkode: 8510e...3aa

Poenget er jo at psykologen skal hjelpe deg få orden på tankene og banke inn nye tankemønstre.

Som oftest er psykologer smartere enn pasientene sine. Problemet mitt var at jeg lå i 99 prosentilen når det kom til IQ, så mange psykologer slet virkelig å holde tritt med de tingene jeg sa. 

Med mindre du er virkelig intelligent så skal ikke psykiatrien være noe problem for deg. Bare oppsøk hjelp. Medisiner gjør også vidundere for psyken. Ellers kan jeg anbefale trening, sunn mat og god døgnrytme. Les deg opp på meditasjon / mindfulness også.

Anonymkode: 1bfb6...a2f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er jo at psykologen skal hjelpe deg få orden på tankene og banke inn nye tankemønstre.

Som oftest er psykologer smartere enn pasientene sine. Problemet mitt var at jeg lå i 99 prosentilen når det kom til IQ, så mange psykologer slet virkelig å holde tritt med de tingene jeg sa. 

Med mindre du er virkelig intelligent så skal ikke psykiatrien være noe problem for deg. Bare oppsøk hjelp. Medisiner gjør også vidundere for psyken. Ellers kan jeg anbefale trening, sunn mat og god døgnrytme. Les deg opp på meditasjon / mindfulness også.

Anonymkode: 1bfb6...a2f

Jammen man blir overvektig av medisiner så aldri i livet. er så dritt lei av at livet fungerer slik at dersom noe kommer i orden så blir andre ting i u-orden!!

Anonymkode: 8510e...3aa

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jammen man blir overvektig av medisiner så aldri i livet. er så dritt lei av at livet fungerer slik at dersom noe kommer i orden så blir andre ting i u-orden!!

Anonymkode: 8510e...3aa

Ja, medisinene har sine bivirkninger, men det er bedre at du fungerer bedre og har det bra.

Kroppen kan bli slank senere. Ikke fall for at den fella der du tror du må ha alt

Anonymkode: 1bfb6...a2f