Ammepress

[AnonymBruker]

Kjære nybakt mamma.

Slutt!

Slutt å føl på presset! Slutt å kjemp!

Du har virkelig prøvd. Og du risikerer å få hele spedbarnstiden ødelagt med dette styret.

Baby vil ha det veldig godt med mme. Du vil ha det godt med mme<3

Du er flink. Du er en god mor. 

Klem og lykke til deg

 

Anonymkode: a0713...09a

[AnonymBruker]

Ta vare på deg selv! Drit i ammepresset 

Anonymkode: eebb8...59f

[AnonymBruker]

Jeg syntes amming er et ork, men jeg holder ut og prøver å få det til å funke fordi jeg syntes ikke mme er noen lettvint løsning. Kjøpe erstatning, blande, styre med flasker, koking, osv, virker skikkelig masete og håper jeg slipper det. Det å slippe det styret er nok min hovedmotivasjon. All respekt til de som gir mme. Det viktigste er jo at ungen får mat. 

Anonymkode: 7bc66...5c2

[AnonymBruker]

Jeg sleit også med å få til amming første ukene, men jeg er veldig glad for at jeg holdt ut. Er veldig praktisk å amme og dermed slippe styret med koking av flasker, osv. 

Hvordan vet du at babye ikke får nok? Det vanskeligste med amminge er kanskje det at man ikke har kontroll over hvor mye babyen får i seg. 

Anonymkode: bbee7...5aa

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg gikk igjennom et helvete for å få ammet barnet mitt og endte opp med å kun kunne amme på et bryst fordi jeg fikk en gule stafylikokker i sårene og satt og pumpet blod. Barnet ble fullammet i 6 mnd og ammet i et år, på et bryst. Jeg gav ikke opp pga litt motstand.

 

Men for all del, jeg er sikkert uvitende 😊

Anonymkode: 74cdb...bad

Jeg er ikke personen du svarte. Men; dette du skriver er DIN erfaring, det var DIN kropp og DIN situasjon. Hos andre kan det være andre grunner ☺️ 

Jeg fikk ødelagt hele den første tiden som førstegangsmor pga dette maset om amming selv, og jeg ville virkelig amme!  Det var ingenting jeg heller ønsket, og jeg forsøkte og forsøkte. Lenge. Følte meg mislykket, fikk null forståelse eller støtte, jeg måtte bare prøve hardere. Som om jeg liksom ikke allerede gjorde det, alle fikk det til å høres ut som om jeg ikke prøvde skikkelig eller ønsket det nok. Jeg ville jo gjøre absolutt alt for dette barnet, jeg ville gjøre ting riktig og være god mor. Ingenting var galt med tungebånd eller noe, babyen gjorde det han skulle, men jeg klarte bare ikke å produsere nok melk. Aner ikke hvorfor, jeg var nøye med hva jeg fikk i meg, jeg kjøpte den beste pumpen, jeg leste mye, jeg drakk og spiste det som skulle få opp melkeproduksjonen.

Følte jeg ble sett ned på av de på helsestasjonen osv, babyen var kronisk urolig og grinete og raste ned i vekt. Og jeg ble bare mer stresset og følte presset og bekymringer for babyen, noe som sikkert ikke hjalp på produksjonen det heller. Fikk beskjed om å fortsette, ikke gi erstatning, så ville melken komme. Jeg var ny mor og helt uerfaren. Begynte til slutt med erstatning på eget initiativ da babyen gikk for mye ned i vekt og var så i ulage, han så ikke frisk ut, noe jeg ser på bilder i ettertid og er sjokkert over at de ikke reagerte på. Han har mørke ringer under øynene og ser ut som en syk og sliten baby, det er vondt å se 😥

Men både jeg og han fikk det mye bedre med en gang han fikk erstatning, og som han spiste! Han ble rolig og fornøyd, og la masse på seg. Endelig fikk vi sove også! Jeg klarte endelig å slappe av og nyte tiden med babyen min. Prøvde fortsatt å pumpe for å se, fortsatte med det en stund for å se om det hjalp når jeg nå fikk slappe mer av. Men nei, jeg var bare en av de som ikke produserer nok, av en eller annen grunn. 

Nå er jeg fortsatt litt bitter, fordi jeg følte omtrent at jeg mishandlet babyen min, i starten, fordi jeg ikke visste bedre. Han fikk ikke i seg nok mat og var utrøstelig. Det plager meg fortsatt, at han lå og var sulten og fortvilet i uker. Den følelsen satt seg som en klump i magen, jeg følte jo at jeg hadde utsatt barnet mitt for noe grusomt og burde ha gitt han erstatning før. At jeg, som moren, ikke skulle ha hørt på alle ekspertene når jeg følte at det var feil. Men jeg var ung, og jeg ville høre på de som kunne dette, jeg ville gjøre alt riktig for babyen min. Og jeg følte stadig at jeg ikke prøvde nok og ikke var flink nok. 

Får jeg flere barn, så skal jeg prøve å amme igjen, men jeg skal også lytte mer til meg selv, til det morsfølelsen sier, og ikke alle andre. For det var grusomt å føle i lange tider etterpå at man hadde sultet og plaget barnet sitt. Den dårlige samvittighet slet mye på meg etterpå, full av hormoner og greier. Jeg synes det er viktig å prøve, og spesielt å få i babyen råmelken! Jeg er veldig for amming hvis man kan og får til det, enig at det er aller best da. Jeg misunte de som hadde melk nok. Men jeg synes det blir for mye press og stress på de mødrene som ikke får det til, det ødelegger ofte mer enn det hjelper. Jeg tror de fleste mødre er opplyste i dag, og st de ønsker å amme hvis de har valget. Men de som sliter med det, de bør ikke føle seg misslykket for det eller bli utsatt for bare mas den første tiden med baby, den tiden som er så dyrebar og full av følelser.

Anonymkode: cd307...5e2

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp blitt mor og er helt i kjelleren, ammepress fra jordmødre, leger, sykepleiere, barnepleiere og hele Internett. «Morsmelk første 6 måneder = eneste rette osv». Jeg ammer og pumper, men baby får ikke nok så må bruke erstatning også. Blir så sett ned på, føler meg som søppel og ikke bra nok. Kvinner har født i millioner av år og dette skal jeg jo kunne!

Er det noe jeg kan gjøre, spise, ofre - samme hva? 

Er det andre mødre dim meg, som ikke får til fullamming og dette er greit?

Hormoner og galskap hjelper heller ikke. Føler meg som DEN kjipe moren som ikke strekker til for barnet mitt og sulter ham eller gir ham «søppelmat» i form av pulver...

Anonymkode: e2cc5...9ff

Nr 1: slutt å stresse💙

Anonymkode: bf679...b6f

[henniie]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp blitt mor og er helt i kjelleren, ammepress fra jordmødre, leger, sykepleiere, barnepleiere og hele Internett. «Morsmelk første 6 måneder = eneste rette osv». Jeg ammer og pumper, men baby får ikke nok så må bruke erstatning også. Blir så sett ned på, føler meg som søppel og ikke bra nok. Kvinner har født i millioner av år og dette skal jeg jo kunne!

Er det noe jeg kan gjøre, spise, ofre - samme hva? 

Er det andre mødre dim meg, som ikke får til fullamming og dette er greit?

Hormoner og galskap hjelper heller ikke. Føler meg som DEN kjipe moren som ikke strekker til for barnet mitt og sulter ham eller gir ham «søppelmat» i form av pulver...

Anonymkode: e2cc5...9ff

FØRST: Du er ikke misslykket dersom du ikke får til å amme. Det er ikke alle som får det til og det kan være forskjellige grunner til det. Drit hardt i den forbanna kjerringa eller mann som sier at du absoulutt skal amme. Så lenge du stresser med dette, så går det egentlig skeis.

Legg deg i sengen med lille og kos deg med ammingen. 

- På min første, så veide de babyen min før amming, og etter amming, for å vurdere hvor mye MME han skulle ha i seg. Jeg hadde ikke nok melk. PÅ SYKEHUSET!! Og det er vel strengt talt bedre med en mett og god baby, enn en baby som er sulten og urolig støtt?

- De sier det beste er at baby styrer selv. Altså om du legger baby til brystet ofte, selv om hun eller han ikke gir uttrykk for å ville ha mat, så stimuleres melkeproduksjonen din. Vær obs på at det går noen dager, så står melkespruten - om det virker. Om ikke så er det ingen NØD og du er akkurat like god mamma, som om du skulle ha fullammet, om du er nødt og gi litt MME. Eller bare gi MME. 

 

Lykke til! 
Heier på deg, og krysser fingrene for at dere finner den beste løsningen sammen, om det er full MME eller full amming, eller noe midt i mellom! 

[Sare]

Jeg syntes ammepress var tøff også med første så var tydelig med andre at jeg kom til å gi han mme etter pupp hvis det gikk like dårlig. Jeg delammet i starten pga lite melk men det gikk seg til etter tre måneder. Det viktigste for moralen er å sette et realistisk mål. Prøv alt i feks x uker til og så bestemme deg om du vil a) fortsette å delamme og prøver å trappe ned mme, b) fortsette å delamme og fortsette med mme eller c) gir mme. Viktigst er en fornøyd og mett baby. Anbefaler virkelig å ta kontakt med en ammehjelper. De er verdt sine vekt i gull! Lykke til og du er en god nok mamma uansett hva du velger.

[AnonymBruker]

På 2.11.2018 den 20.29, AnonymBruker skrev:

 

Får ikke vekk siteringen.

Men "ammepress" i form av informasjon er sinnsykt viktig! For kunnskapen må opp for at ammetallene skal stige, og det er klart signifikant på ALLE områder at amming er best. Og jo lenger jo bedre! 

Naturlig selvavvenning skjer mellom 2,5-7 år for menneskebarn, og det er veldig veldig viktig at så mange barn som mulig ammes! 

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/mar/18/brazil-longer-babies-breastfed-more-achieve-in-life-major-study?fbclid=IwAR2g04sNwTundg_XMC_qZ4BExiZ0fAhqSG-J1HXrh8koI23V8C-LSEI72XI

Anonymkode: 26de4...7e2

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke ammet, og jeg er aldri syk. Min mor tok meg ut av skolen et par dager i året bare for at jeg skulle få oppleve hvordan det var å ligge hjemme og være «syk». Aldri hatt influensa, er så og si aldri forkjølet, ikke astma eller noe sånt. Jeg vet ikke hva mer morsmelk skal være godt for, men i tillegg til å være frisk, er jeg sunn og naturlig slank og har høyere utdanning. Min mor ble heller ikke ammet. Det går helt fint! Ja, det kan være fordelaktig med morsmelk om man får det til, men går det ikke, så går det ikke. Det er helt greit! Kjøp mme med hevet hode!

Anonymkode: 99761...466

[AnonymBruker]

På 2.11.2018 den 20.12, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp blitt mor og er helt i kjelleren, ammepress fra jordmødre, leger, sykepleiere, barnepleiere og hele Internett. «Morsmelk første 6 måneder = eneste rette osv». Jeg ammer og pumper, men baby får ikke nok så må bruke erstatning også. Blir så sett ned på, føler meg som søppel og ikke bra nok. Kvinner har født i millioner av år og dette skal jeg jo kunne!

Er det noe jeg kan gjøre, spise, ofre - samme hva? 

Er det andre mødre dim meg, som ikke får til fullamming og dette er greit?

Hormoner og galskap hjelper heller ikke. Føler meg som DEN kjipe moren som ikke strekker til for barnet mitt og sulter ham eller gir ham «søppelmat» i form av pulver...

Anonymkode: e2cc5...9ff

Jeg måtte ta keisersnitt og fikk aldri igang melkeproduksjonen etter det. Det er et velkent problem at mange ikke får melk eller får problemer med å komme igang med ammingen,etter keisersnitt. Likevel var de veldig positive på sykehuset i starten. «Melken kommer i morgen» fikk jeg høre. Og når det ikke skjedde,var det dagen etter de mente den skulle komme.

Jeg pumpet og pumpet hver 3.time,bare for å få ut noen få milliliter. Gruet meg til hver eneste pumping da det gjorde fryktelig vondt. Melkemengden økte ikke,tvert i mot avtok mengden og jeg fikk til slutt brystbetennelse og babyen hadde 14% vektnedgang. Da spurte de rett ut om hva jeg tenkte om å avbryte ammingen og gå over til kun mme.

Etter litt tenkepause bestemte jeg meg for å slutte. Alle jeg møtte sa det er ditt barn,du må avgjøre.Til og med avdelingsjordmoren kom inn til meg og sa «vær fornøyd med deg selv,du har prøvd,og du har stått i det. Og det var helt Ok å avbryte nå.»

Samme støttende holdning møtte jeg på helsestasjonen,både av helsesøster og legen. Legen spurte om jeg hadde dårlig samvittighet angående ammingen,og at jeg absolutt ikke måtte ha det. Hun fortalte at hun selv hadde slitt masse med det, og visste hvordan jeg hadde det. Dette var den legen som skulle jobbe såkalt amme-fremmende på helsestasjonen. 

Poenget mitt er at ikke alle fagfolk er like fanatiske. Bare begynn med mme på fulltid. Det er bedre enn å ødelegge barseltiden pga amming som ikke funker og gå inn i en depresjon. Kjøp Hipp eller Semper Allomin på apoteket, de er mildere for magen enn NAN. Så skal du se at tilværelsen blir bedre. Masse lykke til 😘

Anonymkode: b44bd...d1e

[Liven_]

På 2.11.2018 den 20.25, Nerine_ skrev:

 

Og jeg tipper du slenger ut slike påstander fordi du er uvitende. 

Det er ikke sant. Amming er hard arbeid! Det er ikke det eneste riktig men det er heller ikke slik at hvis det ikke går på skinner så er det ingenting en mor kan gjøre.  

 

1) legge til baby oftere 

2) drikke mye, spise havregrøt 

3) bruk vindusvisker metode på kvelder 

4) prøv å ta det med ro, konsentrer deg om barnet når du ammer 

da er sjansene gode for å få det til. 

Dersom det ikke går er det uansett bra å delamme dersom en mor ønsker det. 

Fikk oppfatning er det er litt sårt for Ts, hvis ikke - ville hun ikke brudd seg kanskje 

[Nerine_]

47 minutter siden, Liven_ skrev:

 

Det er ikke sant. Amming er hard arbeid! Det er ikke det eneste riktig men det er heller ikke slik at hvis det ikke går på skinner så er det ingenting en mor kan gjøre.  

 

1) legge til baby oftere 

2) drikke mye, spise havregrøt 

3) bruk vindusvisker metode på kvelder 

4) prøv å ta det med ro, konsentrer deg om barnet når du ammer 

da er sjansene gode for å få det til. 

Dersom det ikke går er det uansett bra å delamme dersom en mor ønsker det. 

Fikk oppfatning er det er litt sårt for Ts, hvis ikke - ville hun ikke brudd seg kanskje 

Siterte du meg ved en feil?

[AnonymBruker]

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor flere kvinner la seg bli  opprørt av kommentarer de får.  Gjør det du vil og slutt å bry deg hva andre sier.  Morsmelk er best, men noen ganger fungere ikke amming, eller man velger selv å ikke fortsette eller prøve. Heldigvis har man mme slik at barna dør ikke av sult! 

Anonymkode: dc983...512

[AnonymBruker]

Ammepresset i Norge er helt sykt. 

Mme er helt ok☺️ Ikke slit deg ut, bli trist og lei❤️ Kjøp mme med hevet hode, du gjør garantert det beste for både deg og baby❤️

Mamming før amming👌

Anonymkode: fecf2...af8

[AnonymBruker]

På 2.11.2018 den 22.43, Maleficenta skrev:

 

Hadde du gitt mme hadde du ikke gått igjennom dette helvetet, du hadde kost deg mer i barseltiden og ungen hadde hatt det like fint.... var nå helvetet verdt det?

Det var absolutt verdt det! 😊 

Anonymkode: 74cdb...bad

[AnonymBruker]

On 11/2/2018 at 8:12 PM, AnonymBruker said:

 

Nettopp blitt mor og er helt i kjelleren, ammepress fra jordmødre, leger, sykepleiere, barnepleiere og hele Internett. «Morsmelk første 6 måneder = eneste rette osv». Jeg ammer og pumper, men baby får ikke nok så må bruke erstatning også. Blir så sett ned på, føler meg som søppel og ikke bra nok. Kvinner har født i millioner av år og dette skal jeg jo kunne!

Er det noe jeg kan gjøre, spise, ofre - samme hva? 

Er det andre mødre dim meg, som ikke får til fullamming og dette er greit?

Hormoner og galskap hjelper heller ikke. Føler meg som DEN kjipe moren som ikke strekker til for barnet mitt og sulter ham eller gir ham «søppelmat» i form av pulver...

Anonymkode: e2cc5...9ff

❤️ Dine pupper, ditt valg!

 

On 11/2/2018 at 8:29 PM, AnonymBruker said:

 

Nærmer meg tre uker etter hastesnitt, ammer så mye jeg kan og pumper. Ble målt på sykehus, gutten min gikk bare ned i vekt. Derfor vet jeg for jordmødre fortalte meg det...

Gir ikke opp, ammer og pumper før mme. Produksjon går ikke opp. Fått nesespray som skal funke også. Prøver alt. Jordmødre er ikke behjelpelige, «etter en ukes tid er det langt over grensen, så da er det best å starte mme før han går for langt ned i vekt». Kjempestøtte.

Anonymkode: e2cc5...9ff

Uff.. Synd du får sånne kommentarer. Det er helt greit å gi mme nå man sliter med ammingen. Det er viktigere for mor og baby at mor har det fint, enn at baby fpr morsmelk og mor ikke har det fint.

Når det er sakt, tror jeg mange som gir opp å amme fordi de ikke har god nok kunnskap. Dette skyldes først og fremtst dårlig informasjon fra helsepersonell, og er ikke mors skyld. Husk f.eks at det at baby er sulten på ettermiddag/kveld betyr ikke automatisk at baby får for lite melk. Det er normal oppførsel og betyr at mam skal la baby die så lenge baby vil.

Hvis du ønsker å øke produksjonen er det bedre å pumpe innimellom ammingene og gi pumpet melk i stedet for mme. Eller bare legge baby til oftere om baby tar brystet godt. Bytt bryst hver gang baby slipper, helt til baby ikke vil ha mer. Noen må gjøre disse tingene veldig ofte for å få dette til å fungere, og om det blir for mye slit for mor så er mme et supert alternativ.

Om du allerede gir mme men ønsker å amme mer, så må man trappe gradvis ned med å gi mme. Baby blir ofte ekstra mett av mme, så om du gir mme etter amming så det kan være lurt å pumpe ca 1t etter dette så brystene ikke går for lenge uten å bli tømt. 

På morgenen er gjerne produksjonen ekstra gøy, så om du pumper så legg gjerne inn en ekstra pumperunde på mrgenen for å få ekstra mye melk.

Anonymkode: 7ebce...b64

[AnonymBruker]

På 2.11.2018 den 20.12, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp blitt mor og er helt i kjelleren, ammepress fra jordmødre, leger, sykepleiere, barnepleiere og hele Internett. «Morsmelk første 6 måneder = eneste rette osv». Jeg ammer og pumper, men baby får ikke nok så må bruke erstatning også. Blir så sett ned på, føler meg som søppel og ikke bra nok. Kvinner har født i millioner av år og dette skal jeg jo kunne!

Er det noe jeg kan gjøre, spise, ofre - samme hva? 

Er det andre mødre dim meg, som ikke får til fullamming og dette er greit?

Hormoner og galskap hjelper heller ikke. Føler meg som DEN kjipe moren som ikke strekker til for barnet mitt og sulter ham eller gir ham «søppelmat» i form av pulver...

Anonymkode: e2cc5...9ff

Mine  vokste opp på erstatning. Blide, sterke, friske og kloke barn. Det var kos og ro og nærhet da barna fikk flaske. 

Anonymkode: 4d368...4fa

[AnonymBruker]

På 5.11.2018 den 18.33, AnonymBruker skrev:

 

Får ikke vekk siteringen.

Men "ammepress" i form av informasjon er sinnsykt viktig! For kunnskapen må opp for at ammetallene skal stige, og det er klart signifikant på ALLE områder at amming er best. Og jo lenger jo bedre! 

Naturlig selvavvenning skjer mellom 2,5-7 år for menneskebarn, og det er veldig veldig viktig at så mange barn som mulig ammes! 

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/mar/18/brazil-longer-babies-breastfed-more-achieve-in-life-major-study?fbclid=IwAR2g04sNwTundg_XMC_qZ4BExiZ0fAhqSG-J1HXrh8koI23V8C-LSEI72XI

Anonymkode: 26de4...7e2

Informasjon og press er to forskjellige ting. Jeg er 100% for informasjon. Men jeg er i mot press, det ødelegger faktisk mer enn det gagner.

Jeg fikk en så dårlig erfaring at jeg kvier meg til neste gang, forventer nærmest å bli trykket ned og hakket på hele den første tiden hvis jeg ikke får det til igjen. Skjønner ikke at de tør å være så intense og negative mot oss som f.eks ikke klarer å produsere nok melk, med tanke på hvor sårbar man er akkurat da, fødselsdepresjon osv. Ikke bra for verken amming eller baby med en frustrert, stresset og deprimert mamma heller.

Jeg opplever at de aller fleste mødre her i landet ønsker å amme og vet hvor bra det er. Vi ønsker jo det beste for barna våre!  Men at de som ikke gjør det har gode grunner, slik som det var med meg, at jeg ikke produserte mer melk enn noen stakkars dråper. Selv etter flere uker og måneder. Ikke min skyld at jeg tydeligvis ikke "funker" på det området- har ingenting med viljen å gjøre! Slikt som det du skriver her, får oss jo bare til å føle oss mer misslykket. Vi vet at det er bra og viktig! Det er ikke det som er problemet!

Anonymkode: cd307...5e2

[AnonymBruker]

Vi er 3 venninner som har fått barn med opp til 13 ukers forskjell. Ene av oss var veldig på ammingen. Var på ammekurs før hun var halvveis i svangerskapet å snakket til oss hvor viktig dette var å alt som var positivt med denne ammingen. Vi 2 andre tenkte «klarer vi å få det til er jo det supert. men går det ikke, går det ikke.» Ungene kom som perler på en snor, min først for så nr 2. Vi begge fikk til ammingen å var fornøyde med det. Siste mann kom, de fikk ikke til ammingen å baby kunne skrike i flere timer. Venninnen vår var opptatt av at baby’n skulle ammes for det var det beste osv. Vi fikk veldig vondt av venninnen vår, men følte jo også at ikke vi var rette til å si «legg ammingen på hylla å gi flaske». Til slutt sa jeg forsiktig at kanskje hun skulle prøve litt MME å se om det hjalp (noe hun ikke ville), helsesøsterne, barnelege osv mente hun skulle forsette ammingen. Til slutt sa hun nok er nok å gikk bare over til MME. Ungen gikk opp over 1 kg på  en uke å ble en «ny» happy baby. Summa sumarum, er ikke alltid denne ammingen vil samarbeide. Da er det bedre å få i ungen mat å ha en årleit hverdag. Følg magefølelsen din❤️

Anonymkode: 9d81b...f85