Jeg er et ondt menneske

[AnonymBruker]

Jeg har tendens til å bli sjalu og ikke unne andre lykke.

Med engang noen har det litt bedre enn meg, er jeg raskt ute med en eller annen spydig kommentar.

De kommentarene blir selvsagt folk lei av å slutter å kontakte/snakke med meg.

Jeg ønsker veldig å endre meg selv, men hvordan gjør jeg det?

Det skal sies at jeg ble mobbet på barneskolen og har i ettertid hat problemer med å stole på folk. Samt å «regne» med folk.

Jeg har tatt skritte med å kontakte en psykolog for å jobbe med meg selv. Jeg ønsker å bli et mer empatisk menneske, samt å unne folk gode ting i livet og ikke bli sjalu.

Noen som har noen gode tips?

Anonymkode: d31a6...420

[SoWhat?]

Mitt tips var å snakke med en psykolog, men du har alt gått til det skrittet. Og ond og ond. Du har det ikke bra, og du skal ha kreditt for at du har selvinnsikt og vil gjøre noe med det! 

Det fins mange som oppfører seg som deg, men de forblir i den tilstanden uten vilje til å endre seg. 

[moroklompen]

Du må tilgi de som har gjort deg vondt og få fred med fortiden og det som har hendt deg. Det høres ut som du er bitter og viderefører det vonde til andre. Du må rett og slett velge og legge fortiden bak deg og se på det du har som er positivt i livet og fokusere på hvordan du kan bidra positivt i menneskers liv og i istedenfor å gå inn i sjalu modus så bruk disse menneskene som en motivasjon til å gjøre deg selv bedre på områder du er sjalu på dem for. Det er ikke godt å gå rundt å føle det du føler, gjør ett aktivt valg om å sette strek over det som har vært og du kommer til å klare å forandre dette.

[moroklompen]

...og det er en god ide å gå til psykolog og få sortert tankene dine og få input på det du sliter med. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, moroklompen skrev:

 

Du må tilgi de som har gjort deg vondt og få fred med fortiden og det som har hendt deg. Det høres ut som du er bitter og viderefører det vonde til andre. Du må rett og slett velge og legge fortiden bak deg og se på det du har som er positivt i livet og fokusere på hvordan du kan bidra positivt i menneskers liv og i istedenfor å gå inn i sjalu modus så bruk disse menneskene som en motivasjon til å gjøre deg selv bedre på områder du er sjalu på dem for. Det er ikke godt å gå rundt å føle det du føler, gjør ett aktivt valg om å sette strek over det som har vært og du kommer til å klare å forandre dette.

Det går ikke an å velge og legge en vond fortid bak en. Ikke om man er traumatisert f.eks.

[Filicia]

Ja fortiden forfølger en selv om man helst bare ønsker at man kan glemme den. Den følger etter meg som en ond klegg som aldri detter av en. 

[AnonymBruker]

Huff, høres vanskelig ut. Jeg også føler det slik av og til. At det stikker innvendig når noen gjør det bra med noe. Å føle på sjalusien er noe dritt.

Anonymkode: 7f166...1b1

[AnonymBruker]

Det beste tipset er nok å jobb med å få deg et liv du trives med. Ikke tenkt på hva andre mener du skal ha, som stort hus, tre biler, hytte og båt. Men finn det du liker, det du er fornøyd og trives med. Først da vil du slutte å ønske andre ondt og bli sjalu.

Du må med andre ord finne deg selv og tørr å stå opp for deg og ditt. Og ikke falle for "samfunnets krav". 
Jeg er som deg, ønsker folk ondt, blir sjalu osv. Men jeg sier det ikke høyt, men må innrømme at jeg jævlig lyst til skrive "BITCH" på insta til ei jeg hater (lang historie).  Jeg vet hvorfor jeg tenker og føler som jeg gjør. Jeg er psykisk syk, jævlig dårlig økonomi, evig singel og få venner. Alt er på grunn av psyken. jeg har få venner, fordi jeg sliter med å åpne meg for folk og slippe dem inn, derfor er jeg også evig singel. Jeg vet at jeg må bli frisk, få meg en jobb (har ikke høye krav til lønn, fornøyd med 20 000 utbetalt i mnd) og først nå det er på plass, så vil det sosiale forhåpentligvis blir bedre. Til slutt så vil jeg forhåpentligvis være såpass fornøyd med livet at jeg ikke bryr meg om andres liv på verken godt eller vondt. 

Jeg er rimelig sikker på at det er det som er mitt problem. Økonomien er et gedigent problem for meg, og en gedigen bekymring i livet. Det går ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for økonomien. Samtidig så sitter hun jeg hater med ræva full av penger, arvet flere mill og det av døde foreldre som hun ikke brydde seg noe om! Hun sørget ikke over foreldrene, fordi hun var ei bitch og veldig selvopptatt, var frekk og spydig mot foreldrene, begge døde av sykdom og hun ga blanke faen. Derfor er dette surt for meg, hadde vært noe annet om hun var normal og at dødsfallet da gjorde vondt, noe som ikke stemmer for henne. Hun kunne ikke ha brydd seg mindre, og nei det er ingen fasade. 
Det er surt å tenke på, den egoistiske bitchen som dropper begravelsen til begge foreldre til fordel for en syden reise med venner.. sitter med hus, bil og flere mill på kontoen (og det før fylt 20!) det gjør meg bitter, forbannet og sjalu. Og jeg vet så inderlig godt selv hvor mine mørke tanker kommer fra; At jeg ikke har det godt i livet selv. Typisk mobbe-personlighet, men, jeg sier det ikke til noen, jeg holdt alt inni meg og prøver å fokusere på å fikse mitt eget liv. Og ja, jeg kjenner bitterheten og sjalusien komme nå av å skrive om det. 

Psykologen har sagt at jeg har en unaturlig god selvinnsikt og det tror jeg stemmer. 
Så, gå inni deg selv og vær ærlig med deg selv; hvorfor tenker og føler du som du gjør.
Det er nettopp det psykologen kommer til å prøve å grave frem også  

Anonymkode: 804d4...b3e

[AnonymBruker]

Når du får lyst til å være frekk, eller når du tenker stygt om andre. Sett deg selv i hennes/hans situasjon. Hvis du hadde det greit og var glad, så tenker du "så bra at de har det slik". Dette vil ikke føles så sant der og da, men hvis du bytter ut de stygge tankene med at slike, så vil du tilslutt tro på de, og du vil gi andre rom for å kunne ha det bra.

Anonymkode: c0bd4...ef2

[AnonymBruker]

TS, jeg vil ikke kalle deg et ondt menneske, men et menneske som klarer å innrømme sine dårlige sider. Onde mennesker synes ikke selv at det de gjør er galt - de virkelig onde føler seg berettiget til å gjøre det de gjør. Normale folk vet at de har feil og dårlige sider, uten å tro at de kan gjøre hva som helst. Misunnelse og sjalusi f.eks. er helt vanlige følelser.

Når du viser såpass selvinnsikt, så tror jeg det vil hjelpe mye om du får det bedre med deg selv. Ta ansvar for ditt eget liv og din egen glede. Etterhvert som du får til dét, blir det lettere for deg å unne andre det samme, og da svekkes tendensen til å være misunnelig gledesdreper.

Anonymkode: b63bb...861

[AnonymBruker]

Bare hold munnen, er ikke så vanskelig  

Hadde en venninne som slengte stygge kommentarer om mitt liv hele tiden, men har kuttet henne ut nå - heldigvis 

Folk som deg fortjener det du allerede har: INGENTING 

Anonymkode: f394d...960

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for mange konstruktive tilbakemeldinger, det hjalp mye å lese. Jeg gleder meg til å ta fat på problemene og forhåpentligvis bli et litt bedre menneske.

TS

Anonymkode: d31a6...420

[moroklompen]

5 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Det går ikke an å velge og legge en vond fortid bak en. Ikke om man er traumatisert f.eks.

Jeg er helt uenig i dette. Med å jobbe intensivt med seg selv, gjerne i kombinasjon med terapi, så kan man absolutt overkomme en traumatisk fortid. Men må aktiv velge og jobbe for det. Eller være ett offer resten av livet. Det er absolutt ett valg man kan ta.

[Gjest Jegskulleønskeat]

19 minutter siden, moroklompen skrev:

 

Jeg er helt uenig i dette. Med å jobbe intensivt med seg selv, gjerne i kombinasjon med terapi, så kan man absolutt overkomme en traumatisk fortid. Men må aktiv velge og jobbe for det. Eller være ett offer resten av livet. Det er absolutt ett valg man kan ta.

Det er jeg selvfølgelig enig i. Jeg tror vi misforstod hverandre. Følte først du sa at det bare handlet om et valg og at man må tenke positivt; men ja, med langvarig terapi og god egenjobb så er det mulig

[AnonymBruker]

Man må rett og slett bare holde munnen selv om det kan være fristende å si noe. Skal innrømme at jeg selv misunner enkelte venner og familiemedlemmer for den friheten de har i livet, mens jeg selv har liten frihet. Og det kan være irriterende å lese om X som er på nok en rundt-jorden tur siden de slipper å jobbe, mens jeg har tatt utdannelse, må jobbe steinhardt hver dag og knapt nok har ferie. Oh yes, jeg innrømmer det, jeg er selvfølgelig misunnelige på de som har arvet så mye penger eller har en så fri jobb at de nesten kan gjøre hva de vil når de vil og ikke har måttet legge ned innsats i en tyngre utdannelse og jobb for å klare seg selv i livet. Men det er helt menneskelig, og jeg sier selvfølgelig aldri noe om det, siden det bare vil støte folk bort. 

Anonymkode: f8452...913

[Gjest Jegskulleønskeat]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Man må rett og slett bare holde munnen selv om det kan være fristende å si noe. Skal innrømme at jeg selv misunner enkelte venner og familiemedlemmer for den friheten de har i livet, mens jeg selv har liten frihet. Og det kan være irriterende å lese om X som er på nok en rundt-jorden tur siden de slipper å jobbe, mens jeg har tatt utdannelse, må jobbe steinhardt hver dag og knapt nok har ferie. Oh yes, jeg innrømmer det, jeg er selvfølgelig misunnelige på de som har arvet så mye penger eller har en så fri jobb at de nesten kan gjøre hva de vil når de vil og ikke har måttet legge ned innsats i en tyngre utdannelse og jobb for å klare seg selv i livet. Men det er helt menneskelig, og jeg sier selvfølgelig aldri noe om det, siden det bare vil støte folk bort. 

Anonymkode: f8452...913

Du er misunnelig på de som har arver mye penger? For å arve penger må man ha mistet en av de nærmeste, og de kan ingen erstatte. Ingen pengesum i verden kan ta bort sorgen.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har tendens til å bli sjalu og ikke unne andre lykke.

Med engang noen har det litt bedre enn meg, er jeg raskt ute med en eller annen spydig kommentar.

De kommentarene blir selvsagt folk lei av å slutter å kontakte/snakke med meg.

Jeg ønsker veldig å endre meg selv, men hvordan gjør jeg det?

Det skal sies at jeg ble mobbet på barneskolen og har i ettertid hat problemer med å stole på folk. Samt å «regne» med folk.

Jeg har tatt skritte med å kontakte en psykolog for å jobbe med meg selv. Jeg ønsker å bli et mer empatisk menneske, samt å unne folk gode ting i livet og ikke bli sjalu.

Noen som har noen gode tips?

Anonymkode: d31a6...420

Om du dupperer andre handler det om selvhevdelse. Det har du jo tydeligvis forstått.

Det høres ut (for meg) som at du sliter med litt mindreverdighetskomplekser. Og derfor sparker du etter andre om du mener de har oppnådd noe. Du tar i bruk janteloven, "du skal ikke tro du er noe". Og har tydeligvis forstått at dette ikke er en person du ønsker å være.

Du må selvsagt jobbe med deg selv. Jeg vil også gi deg et tips til på vegen:

Det er vanlig med litt konkurranse mellom både venner og bekjente. De fleste ønsker å vise frem det som er "fint og flott" i sitt liv, og få litt skryt av venner/familie når de har oppnådd noe. Du bør kanskje styre unna mennesker som er mer konkurranserettet enn andre? Om det er noen som ofte skryter mye av seg selv og "kun" fremmer sine gode egenskaper, siden dette kan være en "trigger" for deg.

Søk heller etter nærmere venner hvor elementet om konkurranse ikke er tilstede. Og om det er du som føler du er i konkurranse med dine venner, bør du tenke på at de sikkert har opplevd utfordringer i livet som ikke er bare bra de også? Velg nære venner som du føler deg avslappet med, og velg bort de du føler det er konkurranse med. 

Anonymkode: 0bd16...d5c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Du er misunnelig på de som har arver mye penger? For å arve penger må man ha mistet en av de nærmeste, og de kan ingen erstatte. Ingen pengesum i verden kan ta bort sorgen.

Det er mange av disse som ikke har arvet sine nærmeste, men som f. eks. har arvet en fjern slektning de ikke hadde så nært forhold til som testamenterte bort store verdier til vedkommende, siden de ikke hadde andre familiemedlemmer å gi bort arven til. Så joda, man kan fint arve uten at noen blant den nærmeste familien går bort, som selvfølgelig er utrolig trist for de som opplever det. 

Og dessuten: Skulle man arve noen av de nærmeste, er det jo om man innrømmer det, bedre å arve 20 mill enn å ikke arve noe som helst. Sorgen vil være der uansett, uavhengig av om man arver eller ei. Penger kan ikke gjøre noen sorg mindre, men kan likevel gjøre det praktiske i livet langt enklere å håndtere. En klok dame i utlandet sa til meg en gang: "Money won't make you happy, but it makes your life easier". For sa enkelt kan det faktisk være. I dette tilfellet kan det f. eks. dreie seg om at om man arver en pen pengesum fra en nær i familien, så kan man prioritere å ta en timeout for å bearbeide sorgen. Tjener man lite og ikke arver noe har man ikke samme mulighet, og må stå i den daglige kjøttkverna også med sorg. 

Anonymkode: f8452...913

[Vera]

Jeg syns det er så synd at folk ikke ser viktigheten og nytten av tilgivelse. Folk tror det handler om at man skal lette samvittigheten til den som har utført ugjerningen - noe det slettes ikke handler om. Man tilgir for egen del, for å kunne avslutte, og gå videre med livet. Jeg tror du Ts henger igjen i tiden du ble mobbet. Jeg tror ikke du er et ondt menneske. Du trenger bare å parkere fortiden din. 

[AnonymBruker]

Jeg var som deg ts, helt lik. Alt dette forsvant når jeg fikk det bedre med meg selv, da forstod jeg hvor fine egenskaper jeg har, ay jeg er trygg på meg selv, at jeg unner andre godt. Når du får mer selvtillit og selvfølelse, trygghet på deg selv, vil ikke andres lykke og glede plage deg, du vil glede deg over det, for du vet hvordan det er å lykkes selv.

Anonymkode: fe3fc...e56