Jeg er et ondt menneske

[Million]

Du kan jo bli så sjalu du bare vil - inni deg. Greia er at du trenger bare å holde kjeft, og ikke dele hver eneste lille tanke som popper opp i hodet ditt. Det er det som er ditt største problem, så bare hold munnen lukket heretter.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Vera skrev:

 

Jeg syns det er så synd at folk ikke ser viktigheten og nytten av tilgivelse. Folk tror det handler om at man skal lette samvittigheten til den som har utført ugjerningen - noe det slettes ikke handler om. Man tilgir for egen del, for å kunne avslutte, og gå videre med livet. Jeg tror du Ts henger igjen i tiden du ble mobbet. Jeg tror ikke du er et ondt menneske. Du trenger bare å parkere fortiden din. 

For å klare det så må man ha det bedre med segselv. På det nivået Ts er nå, så er det for tidlig å klare å tilgi. Ts (og snakker også for megselv) må finne sin plass, få fred med segselv først «tilgi» om du vil, før det er mulig å tilgi andre og gå videre. 

Anonymkode: 0bd10...b69

[Gjest Margo]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For å klare det så må man ha det bedre med segselv. På det nivået Ts er nå, så er det for tidlig å klare å tilgi. Ts (og snakker også for megselv) må finne sin plass, få fred med segselv først «tilgi» om du vil, før det er mulig å tilgi andre og gå videre. 

Anonymkode: 0bd10...b69

Jeg er ikke helt enig med deg, og mener motsatt rekkefølge blir mer naturlig. At for å få det godt med seg selv må man først tilgi. At tilgivelse er første skritt i prosessen med å få det godt med seg selv. Dette er en lang prosess, og ikke noe som er gjort over natten. Det er også viktig å huske at dette er noe man gjør for seg selv, og ikke for den som har gjort noe vondt mot deg. Personen det gjelder trenger ikke en gang å få vite at du har tilgitt ugjerningen. Tilgivelse er for å starte prosessen med å gå videre med livet sitt rett og slett, og slutte å dvele med alt det som har vært vondt.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Vera skrev:

 

Jeg er ikke helt enig med deg, og mener motsatt rekkefølge blir mer naturlig. At for å få det godt med seg selv må man først tilgi. At tilgivelse er første skritt i prosessen med å få det godt med seg selv. Dette er en lang prosess, og ikke noe som er gjort over natten. Det er også viktig å huske at dette er noe man gjør for seg selv, og ikke for den som har gjort noe vondt mot deg. Personen det gjelder trenger ikke en gang å få vite at du har tilgitt ugjerningen. Tilgivelse er for å starte prosessen med å gå videre med livet sitt rett og slett, og slutte å dvele med alt det som har vært vondt.

Jeg skjønner. Men hvordan gjør man det da? Jeg tror at tilgivelse er selve nøkkelen, men aner ikke hvordan det i praksis utføres og hvordan man i sjelen slår seg til ro med det. Altså hvordan man fullt og helt klarer å tilgi som igjen gjør at man klarer å forholde seg til disse menneskene på en annen måte som ikke bærer nag etc. Hvordan man rett og slett forholder seg til dem. Jeg ønsker dypt og inderlig å kunne tilgi for jeg skjønner poenget med det, bare ikke hvordan man gjør det og klarer å slå seg til ro med det. Om du skjønner.

Anonymkode: 0bd10...b69

[AnonymBruker]

17 hours ago, moroklompen said:

 

Du må tilgi de som har gjort deg vondt og få fred med fortiden og det som har hendt deg. Det høres ut som du er bitter og viderefører det vonde til andre. Du må rett og slett velge og legge fortiden bak deg og se på det du har som er positivt i livet og fokusere på hvordan du kan bidra positivt i menneskers liv og i istedenfor å gå inn i sjalu modus så bruk disse menneskene som en motivasjon til å gjøre deg selv bedre på områder du er sjalu på dem for. Det er ikke godt å gå rundt å føle det du føler, gjør ett aktivt valg om å sette strek over det som har vært og du kommer til å klare å forandre dette.

Er ikke enig i "du" må tilgi de som har gjort vondt. Kluet er å bearbeide følelsene slik at det bli irrelevant om mobberne er døde, levende eller hva de nå enn gjør. Det er vanskelig å bare sette en strek over fortiden fordi følelsene alltid dukker opp igjen hvis man ikke gjør noe aktivt med dem og sjalusi som TS skriver om er en måte de viser seg på. 

TS jeg kjenner deg ikke, men det du beskriver i HI er et typsik eksempel på en skamskade og du er ikke ond. Det er menneskelig å være sjalu og en helt normal følelse. Se det litt i perspektiv; hvis du har blitt mobbet tidligere og sliter med konsekvensene av det nå så er det ikke unaturlig at man kan bli sjalu på folk som ser ut til å lykkes når man har det så elendig selv (og ser på seg selv som elendig). For mye skam kan sive ut i mange deler av livet; både i synet på oss selv(feks at du tenker at du er ond) og i relasjoner(kritikken/fordømming av andre som en måte å slippe å føle på sin egen skam/føle seg uelskbar).

Det starter med empati for og forståelse av en selv. Å bli sin egen beste venn er den beste medisinen. Så enkelt og så vanskelig...

Anonymkode: 6f1a9...c5e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Bare hold munnen, er ikke så vanskelig  

Hadde en venninne som slengte stygge kommentarer om mitt liv hele tiden, men har kuttet henne ut nå - heldigvis 

Folk som deg fortjener det du allerede har: INGENTING 

Anonymkode: f394d...960

Du hadde mye empati og forståelse for andre mennesker gitt 🙄 Hun er ikke venninnen din!

Det er jo slike som deg som gjør at hun er sånn. Hun er blitt mobbet! Dette er faktisk en naturlig og vanlig reaksjon som følge av mobbe-traumer i barndommen. TS liker ikke å være slik og ønsker hjelp med å forandre seg, for både sin egen og andres skyld. HUN har i det minste selvinnsikt og gode intensjoner..

Anonymkode: 82a71...f08

[Gjest BearMama]

Du er ikke ond, men du er bitter som før til sjalusi over at andre har ting i livet som du ønsker.

Det er bra du har startet hos psykolog. Det er riktig vei å gå slik at du kan bearbeide fortiden, innse at du er ganske ålreit som du er og at du også har mye fint å tilby. Når du kommer til det stedet der du er glad i deg selv og ser at du er et fint og verdifullt menneske så vil du lettere sette pris på andre mennesker og unne dem gode ting i livet.

Kanskje du kan vurdere å jobbe frivillig med barn? Du har kunnskap om det å bli mobbet og kan bidra med å øke enda mer fokus rundt mobbing og hvor mye det kan skade et menneske. La den vonde fortiden bidra til noe positivt i fremtiden for andre barn slik at de ikke lider samme skjebne.

 

[Gjest supernova_87]

Det du beskriver høres overhodet ikke ut som et ondt menneske. Men det høres ut som du har lav selvfølelse. Det kommer gjerne til uttrykk på slike måter du beskriver, og i tillegg med at man beskriver seg selv som f.eks et ondt menneske når man egentlig bare er sjalu og ikke unner folk noe godt. Man overdriver negative karakteristikker av seg selv. 

Mitt tips er å først lese om selvfølelse. Og deretter jobbe med denne. Og mitt beste tips i så måte er å ikke jobbe med tankene og følelsene, men handlingene. Behandle deg selv og handle som om du er et menneske som er glad i deg selv og som om du er verdt noe. F.eks forrige uke ringte jeg opp igjen til stedet jeg hadde bestilt pizza da jeg fikk feil pizza fordi jeg fortjener mer enn å bruke 150 kr på en pizza jeg ikke liker. Dette bekreftet meg som verdifull. Før ville jeg ikke turt. Jeg ville bare klaget og uffet meg over at alltid skal slike ting skje meg, og jeg hadde til og med trodd at det skjedde fordi jeg var verdiløs. Så med slike lignende scenarioer daglig der jeg på ulike måter tar plass, og står opp for meg selv så forteller jeg meg selv litt etter litt at jeg er verdt noe. Og jeg begynner også å føle nettopp det, og tenke rundt meg selv på den måten. Gi plass til følelsene dine. Å undertrykke følelser er med på å trykke ned selvet.  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Rainstorm skrev:

 

Det du beskriver høres overhodet ikke ut som et ondt menneske. Men det høres ut som du har lav selvfølelse. Det kommer gjerne til uttrykk på slike måter du beskriver, og i tillegg med at man beskriver seg selv som f.eks et ondt menneske når man egentlig bare er sjalu og ikke unner folk noe godt. Man overdriver negative karakteristikker av seg selv. 

Mitt tips er å først lese om selvfølelse. Og deretter jobbe med denne. Og mitt beste tips i så måte er å ikke jobbe med tankene og følelsene, men handlingene. Behandle deg selv og handle som om du er et menneske som er glad i deg selv og som om du er verdt noe. F.eks forrige uke ringte jeg opp igjen til stedet jeg hadde bestilt pizza da jeg fikk feil pizza fordi jeg fortjener mer enn å bruke 150 kr på en pizza jeg ikke liker. Dette bekreftet meg som verdifull. Før ville jeg ikke turt. Jeg ville bare klaget og uffet meg over at alltid skal slike ting skje meg, og jeg hadde til og med trodd at det skjedde fordi jeg var verdiløs. Så med slike lignende scenarioer daglig der jeg på ulike måter tar plass, og står opp for meg selv så forteller jeg meg selv litt etter litt at jeg er verdt noe. Og jeg begynner også å føle nettopp det, og tenke rundt meg selv på den måten. Gi plass til følelsene dine. Å undertrykke følelser er med på å trykke ned selvet.  

Jo, men det der kan slå begge veier. En ting er å hevde seg selv og stå opp for seg selv, men man balanserer på en fin linje dersom man henger seg opp i detaljer. En dårlig pizza er en bagatell i det store og hele, til sammenlikning er det f. eks. mye viktigere å stå opp for seg selv hvis noen behandler deg dårlig. Henger man seg opp i negative bagateller i livet bare for selvhevdelse, risikerer man å skyte seg selv i foten fordi disse hendelsene da får mye unødvendig fokus. 

Anonymkode: f8452...913

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Rainstorm said:

 

Det du beskriver høres overhodet ikke ut som et ondt menneske. Men det høres ut som du har lav selvfølelse. Det kommer gjerne til uttrykk på slike måter du beskriver, og i tillegg med at man beskriver seg selv som f.eks et ondt menneske når man egentlig bare er sjalu og ikke unner folk noe godt. Man overdriver negative karakteristikker av seg selv. 

Mitt tips er å først lese om selvfølelse. Og deretter jobbe med denne. Og mitt beste tips i så måte er å ikke jobbe med tankene og følelsene, men handlingene. Behandle deg selv og handle som om du er et menneske som er glad i deg selv og som om du er verdt noe. F.eks forrige uke ringte jeg opp igjen til stedet jeg hadde bestilt pizza da jeg fikk feil pizza fordi jeg fortjener mer enn å bruke 150 kr på en pizza jeg ikke liker. Dette bekreftet meg som verdifull. Før ville jeg ikke turt. Jeg ville bare klaget og uffet meg over at alltid skal slike ting skje meg, og jeg hadde til og med trodd at det skjedde fordi jeg var verdiløs. Så med slike lignende scenarioer daglig der jeg på ulike måter tar plass, og står opp for meg selv så forteller jeg meg selv litt etter litt at jeg er verdt noe. Og jeg begynner også å føle nettopp det, og tenke rundt meg selv på den måten. Gi plass til følelsene dine. Å undertrykke følelser er med på å trykke ned selvet.  

Du sier litt i mot deg selv når du skriver først at TS skal jobbe med handlingene først, deretter følelsene og tankene. Så skriver du at h'n skal gi plass til følelelsene fordi det å undertrykke dem er å trykke ned selvet. Er enig i det siste.

Anonymkode: 6f1a9...c5e

[Snaskesnusken]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har tendens til å bli sjalu og ikke unne andre lykke.

Med engang noen har det litt bedre enn meg, er jeg raskt ute med en eller annen spydig kommentar.

De kommentarene blir selvsagt folk lei av å slutter å kontakte/snakke med meg.

Jeg ønsker veldig å endre meg selv, men hvordan gjør jeg det?

Det skal sies at jeg ble mobbet på barneskolen og har i ettertid hat problemer med å stole på folk. Samt å «regne» med folk.

Jeg har tatt skritte med å kontakte en psykolog for å jobbe med meg selv. Jeg ønsker å bli et mer empatisk menneske, samt å unne folk gode ting i livet og ikke bli sjalu.

Noen som har noen gode tips?

Anonymkode: d31a6...420

Jeg sitter ikke med inntrykk av at du er et ondt menneske men at du er et menneske som har det vondt. Disse vonde følelsene gjør at du sårer andre mennesker. Be disse menneskene om unnskyldning og forklar hvorfor du såret dem. Mitt tips i dette er å kontakte psykolog noe som du allerede har gjort. 

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Jo, men det der kan slå begge veier. En ting er å hevde seg selv og stå opp for seg selv, men man balanserer på en fin linje dersom man henger seg opp i detaljer. En dårlig pizza er en bagatell i det store og hele, til sammenlikning er det f. eks. mye viktigere å stå opp for seg selv hvis noen behandler deg dårlig. Henger man seg opp i negative bagateller i livet bare for selvhevdelse, risikerer man å skyte seg selv i foten fordi disse hendelsene da får mye unødvendig fokus. 

Anonymkode: f8452...913

Ja, det er viktigere å stå opp for seg selv når det skjer kjipe ting. Men når jeg ikke engang turte å si fra om noe så bagatellmessig som feil pizza så klarte jeg i alle fall ikke å si fra når noen regelrett tråkket på meg. Mange bekker små gjør ei stor å. Det er mennesker med dårlig selvfølelse som tror det er frekt å si fra om et dårlig hotellrom eller at man har fått feil pizza. Klart det er bagateller, men det er også FEIL, man har ikke fått det man har rett på. Og hvis man føler at "nei, var jeg kravstor nå? Var jeg plagsom nå? Nå synes de kanskje jeg overreagerte" så er det bevis på at man ikke syns godt om seg selv. 

Da jeg sa fra om den pizzaen så er det jo ikke snakk om å sutre og klage, det var tvert i mot en veldig hyggelig samtale. Poenget er at dette og lignende er å trene opp selvfølelsesmuskelen, for å si det sånn. Pizza-hendelsen fikk ikke negativt fokus, men positivt! Det var jo så lett! Og så fikk jeg en pizza til gode. Før derimot ville pizza-hendelsen bare blitt enda et bevis på at "det er ikke så nøye med meg", og der jeg trodde at jeg ikke kunne påvirke verden. 

Det handler i stor grad om å føle at livet ikke bare er noe som skjer meg, men det er noe jeg kan påvirke. Lav selvfølelse gjør deg passiv, det gjør at du føler at uansett hva du gjør kommer folk til å krenke deg og kjipe ting kommer til å skje, og det føles meningsløst å leve et liv. Men ved å våge å f.eks si fra om den pizzaen beviser du for deg selv at du også er en AKTØR. Livet kommer til å være kjipt og krenke deg, men du trenger ikke tåle det. Du trenger ikke ta i mot. 

[Gjest supernova_87]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du sier litt i mot deg selv når du skriver først at TS skal jobbe med handlingene først, deretter følelsene og tankene. Så skriver du at h'n skal gi plass til følelelsene fordi det å undertrykke dem er å trykke ned selvet. Er enig i det siste.

Anonymkode: 6f1a9...c5e

Når folk jobber med følelsene er mitt inntrykk at de prøver å snu følelsene. Nå er jeg lei meg, det burde jeg ikke, hvordan tenke positivt? Osv. Å gi plass til følelsene er en handling. Følelser skal ikke jobbes med, de skal man bare HA. Å jobbe med følelser er min erfaring at virker mot sin hensikt. Men å la dem ta plass er å handle som om ens følelser er OK, verdt noe. 

Følelser kan påvirkes gjennom kroppen, tankene og gjennom handlinger. Min erfaring er at å nå følelsene gjennom tankene er overfladisk og ikke når inn fordi man stadig motbeviser disse "positive" tankene med å handle som om man fortsatt er verdiløs og tenker seg verdiløs. Der er på en måte som at handlinger trumfer tanker. Å trene i frigjøre gode hormoner er også godt for å påvirke følelsene. 

[Gjest Margo]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner. Men hvordan gjør man det da? Jeg tror at tilgivelse er selve nøkkelen, men aner ikke hvordan det i praksis utføres og hvordan man i sjelen slår seg til ro med det. Altså hvordan man fullt og helt klarer å tilgi som igjen gjør at man klarer å forholde seg til disse menneskene på en annen måte som ikke bærer nag etc. Hvordan man rett og slett forholder seg til dem. Jeg ønsker dypt og inderlig å kunne tilgi for jeg skjønner poenget med det, bare ikke hvordan man gjør det og klarer å slå seg til ro med det. Om du skjønner.

Anonymkode: 0bd10...b69

Det er en lang og krevende prosess som kommer til å kreve enorme krefter! Første bud er å oppsøke hjelp, fordi man ofte trenger hjelp til å sortere tankene sine, og få tankene inn på rett spor. Noen fastleger fungerer utmerket til dette, noen trenger hjelp av psykolog. Man har ofte et tankekjør som gjør at man ikke klarer å skille ting, alt blir blandet sammen i en salig suppe, som til slutt overskygger alle tanker og samtaler. Når man får hjelp til å sortere, lærer man seg å feks bruker tankebokser, som man igjen velger å ta frem ved behov. Her kan man kategorisere tankene sine, eller dele dem inn i emner om du vil. Man klarner rett og slett tankene sine, og slutter med tankevirvaret. Se for deg at du skal løse opp et garnnøste som har blandet seg sammen. Du må oppsøke hjelp, finne ut hvilke verktøy du ønsker å bruke, og deretter gå til verks. Husk at man ikke alltid trenger å gå helt i dybden på alt! Min erfaring er at noen tar større skade av å åpne helt opp på enkelte ting, enn å bare skrape litt på overflaten. Det nytter selvsagt ikke å gjøre dette med alt som er vanskelig! Jeg har et par slike «bokser» med ting som er direkte skadelig for meg å dvele ved..det gjør meg rett og slett syk. Her lærte jeg hvordan jeg bare lukker igjen boksen, setter en strek og går videre (ved feks tilgivelse). 

[AnonymBruker]

På 3.11.2018 den 11.19, AnonymBruker skrev:

 

Du hadde mye empati og forståelse for andre mennesker gitt 🙄 Hun er ikke venninnen din!

Det er jo slike som deg som gjør at hun er sånn. Hun er blitt mobbet! Dette er faktisk en naturlig og vanlig reaksjon som følge av mobbe-traumer i barndommen. TS liker ikke å være slik og ønsker hjelp med å forandre seg, for både sin egen og andres skyld. HUN har i det minste selvinnsikt og gode intensjoner..

Anonymkode: 82a71...f08

Du definerer altså mobbing som å be noen som slenger stygge kommentarer holde kjeft? 

Er ikke så vanskelig å la være å si noe stygt om andre mennesker. Kjenner mange som har blitt mobbet, men ser ikke at de går rundt og rakker ned på andre? 

Er utrolig syns at TS har blitt mobbet, men da skal det vær lettere å forstå hvorfor mann ikke skal gjøre det selv synes nå jeg. 

 

Anonymkode: f394d...960

[hocane]

Alle mennesker er onde. Vi vet at å kjøre bil er skadelig for miljøet men vi gir faen fordet.

[Stina234]

Ha som regel at du ikke skal vøre den første som hiver ut en kommentar.  Da får du tid til å tenke deg om og vil sikkert moderer dine kommentarer

[AnonymBruker]

På ‎02‎.‎11‎.‎2018 den 17.28, AnonymBruker skrev:

 

Huff, høres vanskelig ut. Jeg også føler det slik av og til. At det stikker innvendig når noen gjør det bra med noe. Å føle på sjalusien er noe dritt.

Anonymkode: 7f166...1b1

Alle mennesker kan kjenne på sjalusi, det er en helt normal følelse. Det som er viktig er at man ikke lever den ut, slik som for eksempel TS gjør, ved å bli spydig.

Anonymkode: edfcf...36b

[AnonymBruker]

På ‎02‎.‎11‎.‎2018 den 17.24, Jegskulleønskeat skrev:

 

Det går ikke an å velge og legge en vond fortid bak en. Ikke om man er traumatisert f.eks.

Men man kan velge å være et godt menneske på tross av traumer.

Anonymkode: edfcf...36b

[AnonymBruker]

På ‎03‎.‎11‎.‎2018 den 11.19, AnonymBruker skrev:

 

Du hadde mye empati og forståelse for andre mennesker gitt 🙄 Hun er ikke venninnen din!

Det er jo slike som deg som gjør at hun er sånn. Hun er blitt mobbet! Dette er faktisk en naturlig og vanlig reaksjon som følge av mobbe-traumer i barndommen. TS liker ikke å være slik og ønsker hjelp med å forandre seg, for både sin egen og andres skyld. HUN har i det minste selvinnsikt og gode intensjoner..

Anonymkode: 82a71...f08

Ja hun ble mobbet, og har nå blitt en mobber selv. Skjønner ikke at det skal være noen sammenheng mellom å ha blitt mobbet og så bli en mobber selv? Har aldri lest forskning som sier at det er en sammenheng der, så jeg vil også råde TS til å ikke si alt man tenker, det er faktisk fullt mulig å kjenne på sjalusi uten å spy ut spydige kommentarer.

Anonymkode: edfcf...36b