- «Har livet blitt en psykisk lidelse?»

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hjernen til mennesket er ganske fantastisk, den er laget for at du skal glemme vonde ting slik at du skal greie å leve videre.

Ved å grave opp i absolutt alt og overtenke alt mulig hele tiden så ødelegger du nytten du har av denne funksjonen.

Problemet ligger i at du og jeg har det så bra i dag at vi har tid til å kverne over alt mulig. Det hadde man ikke før i tiden når man måtte jobbe hardere, så det er ikke veien og gå når man tilrettelegger for minst mulig motstand for barn og ungdom.

Anonymkode: f52a5...c08

Problemet er at mye faktisk sitter i kroppen. Man kan få angstanfall uten å engang vite hva som trigger. Da kan det jo være lurt å grave og finne ut av roten til det som trigger angsten. Jeg tror de fleste skikkelig syke er de som fortrenger alt for lenge.

Anonymkode: 6a019...007

[SoWhat?]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Merkelig at det før 1990 ikke var noe som gjorde dette.

Anonymkode: 0e33c...c36

Selvfølgelig var det det. Psykiske lidelser og utfordringer oppsto ikke etter 1990. Det blir bare mer åpenhet rundt det. Og kunnskap. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Joda. Jeg skjønner at folk kanskje søker etter oppmerksomhet og omsorg, men i samfunnet er jo forventningen at man skal klare alt og attpåtil være lykkelig. Veldig mange mennesker skjuler den smerten de bærer på fordi de ikke vil vise andre den siden. Jeg føler mer at folk later som at alt er bra enn å overdrive psykiske lidelser.

Anonymkode: f875f...600

Uenig i dette. Jeg tror når folk med ikke så reelle psykiske plager får oppmerksomhet, for dette, så gir det mersmak og de søker mer av den oppmerksomheten. Det er ikke sikkert de har psykiske problemer, men oppmerksomheten de får gir de subliminalt signaler om at dette er noe de gjerne vil ha mer av.

Anonymkode: 0e33c...c36

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Problemet er at mye faktisk sitter i kroppen. Man kan få angstanfall uten å engang vite hva som trigger. Da kan det jo være lurt å grave og finne ut av roten til det som trigger angsten. Jeg tror de fleste skikkelig syke er de som fortrenger alt for lenge.

Anonymkode: 6a019...007

Akkurat. Det er bra å bli kjent med seg selv, når man vet er det lettere å forstå seg selv. Det skaper stabilitet bare i det å vite. 

Går man ikke til bunns så vil noe alltid ligge å gnage. Jeg har nok fortrengt overgrep, og vil nå til bunns i det mtp alvorlige vansker med intimitet, berøring og avkledning. Noe der skurrer veldig. Jeg blir nødt til å finne ut hva som faktisk skjedde. 

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

 

Selvfølgelig var det det. Psykiske lidelser og utfordringer oppsto ikke etter 1990. Det blir bare mer åpenhet rundt det. Og kunnskap. 

Helt enig.

Anonymkode: 0e33c...c36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hjernen til mennesket er ganske fantastisk, den er laget for at du skal glemme vonde ting slik at du skal greie å leve videre.

Ved å grave opp i absolutt alt og overtenke alt mulig hele tiden så ødelegger du nytten du har av denne funksjonen.

Problemet ligger i at du og jeg har det så bra i dag at vi har tid til å kverne over alt mulig. Det hadde man ikke før i tiden når man måtte jobbe hardere, så det er ikke veien og gå når man tilrettelegger for minst mulig motstand for barn og ungdom.

Anonymkode: f52a5...c08

Man må se om det ligger noe mer bak symptomene de opplever. Problemet er at jeg har opplevd ting som har skadet meg, og jeg har det overhodet ikke bra med de problemene symptomene skaper for meg. Når jeg har det bra har jeg ingenting å kverne over. Ei heller ingenting å overtenke. Hvorfor tror du behandlere spør og graver om hva man har opplevd? For å hjelpe deg, ikke for å ødelegge nytten av funksjoner. 

Anonymkode: 17ba5...d51

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du behandlere spør og graver om hva man har opplevd? 

Så behandlere har alltid og gjør alltid alt riktig...?

Anonymkode: f52a5...c08

[WCKD]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, nei, ikke alle psykiske lidelser sitter kun i hodet. Det er mye somatikk ute og går for mange. Jeg kan liksom ikke gjøre noe med at jeg får magesmerter, kaster opp og alltid er utmattet. 

Nei, og det er reellt, men problemet er jo de som utnytter diagnosene, og i dagens samfunn er det altfor mange av dem.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WCKD skrev:

 

Nei, og det er reellt, men problemet er jo de som utnytter diagnosene, og i dagens samfunn er det altfor mange av dem.

Hvordan vet du det?

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan vet du det?

Anonymkode: f875f...600

Fordi man vet at det aldri noensinne er 100% reelt at alt er etter boka. Det har aldri skjedd i menneskehetens historie og kommer heller aldri til å skje.

 

Anonymkode: 0e33c...c36

[WCKD]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan vet du det?

Anonymkode: f875f...600

Hvordan jeg vet at det er et problem at folk utnytter diagnosene? Vel, det sier jo seg selv.

[Raven.Writingdesk]

13 timer siden, SoWhat? skrev:

 

At mange sliter med sosial angst  og angst i det store og hele tror jeg på. Det er helt sjuke krav til hvordan en bør og skal være. Alle bør helst være så vellykket som mulig.

Er bare å lese tråder her inne det. De stadige trådene om hva som er lavstatusyrker, og hvor viktig det er med det motsatte og god økonomi. Hvor viktig det er å være veltrent, hvor viktig det er å eie mest mulig, og helst i ung alder. Om du ikke jobber opp mot alt dette, så blir du rakket ned på. Sett ned på, og blir oppfattet som ikke bra nok. Det kryr av tråder her inne om det, så jeg skjønner veldig godt at folk får psykiske utfordringer. Er ikke rart i det hele tatt spør en meg. 

Hets og nedgradering av andre er ikke akkurat uvanlig lenger. 

Ja, det er riktig at kravene til suksess er høyere idag. 

5 timer siden, WCKD skrev:

 

Du har åpenbart misforstått hva denne debatten handler om. Ingen vil som du sier ha disse psykiske lidelsene, men det er heller ikke det som anføres. Problemet vi står overfor i dagens samfunn er at alt for ofte når barn, ungdom og unge voksne møter motstand som de sliter med å overkomme så søkes det etter en unnskyldning. Det kan være fra personen selv og det kan være fra foreldrene. Det «viktigste» i Norge i dag er ikke lenger å være lykkelig, men å være suksessfull. Når man da ikke evner å være suksessfull, fordi alle kan ikke være leger, advokater og psykologer, så er en enkel utvei å påberope seg (eller sine barn) en psykisk lidelse, fremfor å faktisk se at «dette var ikke noe for meg» eller «her må det legges i en større innsats». Å ha en psykisk lidelse å skylde på gir for mange rom for å feile.

Problemet oppstår dog ved at man aldri har lært seg å stå i motstand, og at man kan tenke seg syk. Tenker man lenge nok at man har angst, så blir man engstelig. Tenker man lenge nok at man har depresjon, så blir man deprimert.

Dette har blitt en folkesykdom i Norge, og kommer til å ødelegge velferdssamfunnet vårt om vi ikke får bukt med det.

Jeg tror ikke de som "påberoper" seg sykdom gjør dette fordi det er en "enkel utvei", jeg tror det kan være en kombinasjon av det som er skrevet av brukeren jeg siterer over deg: at kravet faktisk ER så høyt at mange blir sjuke av det. 

Dessuten er det nok ingen tvil om at psykiske lidelser har eksistert siden tidenes morgen, men det har nok ikke vært like mye snakket om som før. At vi snakker mye om noe trenger ikke være en dårlig ting, men jeg forstår poenget ditt med at det kan være en "smitteeffekt". 

Vi vet blant annet det å være ufør/arbeidsledig, - går i arv. Det same gjelder også psykiske lidelser. Har man angst/depresjon/rus i familien, er oddsen større for at dette kan ramme en selv. 

Også kan man snakke om grader av ting. Å ha perioder med depressive tanker er vanlig. En depresjon klassifiseres ut ifra at man har vært nedstemt, depressiv sinnsstemning, - i minimum 3 mnd. Litt "angst" har nok alle, men alvorlig sosial angst, har nok færre. Idag vet vi at det er noe som heter "angstanfall", det kan hvem som helst få, en eller flere ganger i livet. Det var det nok mange som hadde tidligere også, men de visste ikke hva det var. Det var kanskje ikke noe navn for det, eller forklaring. 

Bevisstgjøring rundt psykiske lidelser gjør nok kanskje at det kan fremstå sånn at "alle er syk". Og kanskje er vi "alle" sammen syke en eller flere ganger iløpet av levetiden vår. Bevisstgjøring har vel dermed også bidratt til å normalisere psykiske lidelser. det er ikke så tabu lenger. Og det synes jeg er bra. De fleste av oss brekker ett ben en eller annen gang iløpet av vår levetid. Det er det OK å snakke om, og ingen anklager deg for å være ei pyse for det. Og de fleste av oss opplever nok ulik grad av enten angst, depresjon, eller andre psykiske lidelser/sykdommer, en eller flere ganger i sin levetid. Da burde man også kunne snakke om det, uten at det skal preges av negative stigma eller tabu.

Og akkurat som når du brekker et ben,eller blir fysisk syk, så går livet videre. Man må lære seg strategier for å mestre hverdagen. Og det samme gjelder for psykiske lidelser også. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Det virker som om alt skal diagnostiseres nå ja. Ingenting er å være menneske lenger

Endret 1. november 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WCKD skrev:

 

Hvordan jeg vet at det er et problem at folk utnytter diagnosene? Vel, det sier jo seg selv.

Nei. Jeg mener, hvordan vet du at folk faker, påberoper seg diagnoser og utnytter dette?

Anonymkode: f875f...600

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Det virker som om alt skal diagnostiseres nå ja. Ingenting er å være menneske lenger

Kanskje du skal se på det motsatt? Det å være menneske innebærer å ha ulike diagnoser iløpet av sin levetid ?

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Greie å leve videre? Ja, man kan fortrenge men da kan man få fysiske symptomer. Har hørt historier med mennesker som har opplevd mye overgrep som barn, og noen av disse lever med sterke kroppslige smerter eller utmattelse uten en «forklarlig» grunn

Anonymkode: f875f...600

Nettopp. Jeg opplevde traumatiske ting i barndommen og trodde jeg klarte meg greit, men jeg undertrykte ting ubevisst. Jeg har i mitt voksne liv levd med uforklarlige smerter i økende grad og jeg fikk også etterhvert andre fysiske symptomer som til slutt gjorde at jeg måtte slutte å jobbe. Jeg blir i dag utmattet av bagateller og vet ikke om jeg noengang kan jobbe igjen. Kroppen glemmer ikke.  

Anonymkode: 3719a...ff6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp. Jeg opplevde traumatiske ting i barndommen og trodde jeg klarte meg greit, men jeg undertrykte ting ubevisst. Jeg har i mitt voksne liv levd med uforklarlige smerter i økende grad og jeg fikk også etterhvert andre fysiske symptomer som til slutt gjorde at jeg måtte slutte å jobbe. Jeg blir i dag utmattet av bagateller og vet ikke om jeg noengang kan jobbe igjen. Kroppen glemmer ikke.  

Anonymkode: 3719a...ff6

Klem❤️

 

Anonymkode: f875f...600

[WCKD]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei. Jeg mener, hvordan vet du at folk faker, påberoper seg diagnoser og utnytter dette?

Anonymkode: f875f...600

Fordi folk til all tid har utnyttet systemer som gagner dem, det finnes mange som innrømmer å ha gjort i tillegg til at du har personene som har altfor mye «sosial angst» for å jobbe, men de kan sitte på kafé dagen lang og være ute hver helg.

Bare for å ta noen eksempler på hvorfor jeg vet at folk faker, påberoper og utnytter diagnoser.

Du er naiv.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nettopp. Jeg opplevde traumatiske ting i barndommen og trodde jeg klarte meg greit, men jeg undertrykte ting ubevisst. Jeg har i mitt voksne liv levd med uforklarlige smerter i økende grad og jeg fikk også etterhvert andre fysiske symptomer som til slutt gjorde at jeg måtte slutte å jobbe. Jeg blir i dag utmattet av bagateller og vet ikke om jeg noengang kan jobbe igjen. Kroppen glemmer ikke.  

Anonymkode: 3719a...ff6

Dette blir jo helt feil, fordi her har jo ikke hjernen din glemt de traumatiske opplevelsene 🙄 Da er det jo klart at du vil få fysiske reaksjoner når du ikke gjør noe med hva du faktisk husker...

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Klem❤️

 

Anonymkode: f875f...600

Jeg har aldri forstått poenget med slike innlegg....

Anonymkode: f52a5...c08

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WCKD skrev:

 

Fordi folk til all tid har utnyttet systemer som gagner dem, det finnes mange som innrømmer å ha gjort i tillegg til at du har personene som har altfor mye «sosial angst» for å jobbe, men de kan sitte på kafé dagen lang og være ute hver helg.

Bare for å ta noen eksempler på hvorfor jeg vet at folk faker, påberoper og utnytter diagnoser.

Du er naiv.

Mulig disse personene ikke har like kraftig angst i rolige settinger der de ikke blir vurdert. Eller det kan være at personen f.eks er utmattet såpass at den sliter med å få seg ut i jobb. 

Anonymkode: f875f...600