Hvordan tolerere svigers når mannen er død.

[AnonymBruker]

Min mann og far til vårt barn er gått bort. Det er ulidelig trist å tenke på at mitt barn ikke kommer til å huske sin far. Midt opp i dette ønsker jeg selvfølgelig at barnet skal ha en god og nær relasjon til sin farmor og farfar, men situasjonen er vanskelig.

jeg og svigermor har aldri kommet godt over ens. Min mann var bufferen som fikk oss til å fungere på et vis, men uten han er det veldig vanskelig. De bor langt unna oss så når vi drar på besøk må vi være der noen dager. Det er helt uutholdelig å sitte der i stua deres kveld etter kveld uten noe å snakke om.

noen som har vært i samme situasjon? Noen erfaringer å komme med? 

Anonymkode: c8c03...5cd

[Sensi]

Jeg har ikke vært i samme situasjon. Kondolerer. Jeg bare lurte på. Er det muligheter for å slippe katta ut av sekken? Kan du snakke med dem om hvordan du har det. Hvordan eller hvor mye ønsker de kontakt med barnebarnet sitt. Hvordan få forholdet til å fungere? Er der muligheter for å bli nærere? Sette en strek over tidligere vanskeligheter og starte pånytt? 

[AnonymBruker]

Hvis svigerforeldrene dine er oppriktig interessert i å ha kontakt med barnet syns jeg det er fint at du tilrettelegger for det. 

Siden dere ikke kan bare ses noen timer en formiddag (pga avstand tolker jeg det) ville jeg ha valgt å bo på hotell når dere besøker svigerforeldrene dine. Du bør ha muligheten til å trekke deg tilbake om du kjenner behov for det. Dere kan f.eks møtes for å gå på en lekeplass/kino/kafé, for så noen timer fra hverandre og deretter middag - enten hjemme hos de eller ute på restaurant. Dette minimerer «dødtiden» og mange ubehagelige stillheter.

Anonymkode: 0b538...fb6

[AnonymBruker]

Først kondolerer. Men er man voksen nok til å få barn er man også voksen nok til å omgås barnas besteforeldre. 

Anonymkode: 6fd47...0b4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Sensi skrev:

 

Jeg har ikke vært i samme situasjon. Kondolerer. Jeg bare lurte på. Er det muligheter for å slippe katta ut av sekken? Kan du snakke med dem om hvordan du har det. Hvordan eller hvor mye ønsker de kontakt med barnebarnet sitt. Hvordan få forholdet til å fungere? Er der muligheter for å bli nærere? Sette en strek over tidligere vanskeligheter og starte pånytt? 

Takk❤️ Tja, de ønsker veldig mye kontakt med barnebarnet og de er seriøst verdens beste besteforeldre, men de har aldri likt meg. Jeg var og er aldri god nok/bra nok. Dette er et gammelt problem, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det alene.

ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[Sensi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk❤️ Tja, de ønsker veldig mye kontakt med barnebarnet og de er seriøst verdens beste besteforeldre, men de har aldri likt meg. Jeg var og er aldri god nok/bra nok. Dette er et gammelt problem, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det alene.

ts

Anonymkode: c8c03...5cd

Hva er det som gjør at du tror de ikke liker deg da? Om du ikke kan snakke med dem så kanskje bare være grei og høflig og holde ut til barnet blir så stort han kan dra på overnatting alene? 

 

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre enn selv å oppføre seg bra og normalt og Evt snakke med henne. 

[Ulrikke]

Kondolerer! 

Kan ikke sette meg inn i situasjonen selvfølgelig, men er det lenge til barnet er stort nok til å være der på egenhånd? Evt fly alene (om dere begge bor i nærheten av en flyplass), eller blir fulgt til besøk? 

Kjenner du noen andre der svigers bor som du kan besøke? 

[AnonymBruker]

Du har jo virkelig noe å prate om nå...sønnen deres, faren til barnet. Prøv å finn familiære bånd der. En veninne av meg mistet mannen sin når hun var gravid. Barnet som nå er i tenårene er ennå svært opptatt av å bli kjent med sin far. I barnehagen og på grunnskolen så ha

Der han alltid med seg ett bilde før å vise de andre barna at han faktisk hadde en pappa.

Ungen deres er også en trøst for moren og faren som mistet sønnen sin, for det er det svigers er. En mor og en far. Ikke ta barnebarnet fra de.

Anonymkode: 4fc2d...c25

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Først kondolerer. Men er man voksen nok til å få barn er man også voksen nok til å omgås barnas besteforeldre. 

Anonymkode: 6fd47...0b4

Det hadde vært mye enklere om jeg kunne bedt de på en middag, eller de kunne hentet i BHG en dag, men nå bor vi så langt fra hverandre at vi må bli der en stund om vi først sjal dra, det er en del av problemet. Vi greier å inngås hverandre noen timer, men jeg ( og ikke hun heller) greier ikke holde fasaden i kveld etter kveld. Hun misliker meg og klandrer meg for en del ting og det ender bare med t jeg sier jeg er trøtt kl 21 og gråter meg i søvn på gjesterommet😞

ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[AnonymBruker]

Det gjør nok ikke saken lettere at er den som har barnet, mens han måtte dø

Anonymkode: 79ab8...690

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis svigerforeldrene dine er oppriktig interessert i å ha kontakt med barnet syns jeg det er fint at du tilrettelegger for det. 

Siden dere ikke kan bare ses noen timer en formiddag (pga avstand tolker jeg det) ville jeg ha valgt å bo på hotell når dere besøker svigerforeldrene dine. Du bør ha muligheten til å trekke deg tilbake om du kjenner behov for det. Dere kan f.eks møtes for å gå på en lekeplass/kino/kafé, for så noen timer fra hverandre og deretter middag - enten hjemme hos de eller ute på restaurant. Dette minimerer «dødtiden» og mange ubehagelige stillheter.

Anonymkode: 0b538...fb6

Hadde jeg bodd på hotell hadde det for det første blitt ramaskrik, og ei heller finnes det noe hotell i nærheten, da hadde jeg måttet leie bil også. Det er et lite sted, og det er liksom ikke noen mulighet for å trekke seg tilbake noe sted heller. Jeg kan ikke gå på en kafé eller en kino eller noe. Det du beskriver hørtes veldig fint ut, men de fasilitetene finnes ikke her. Jeg savner så sykt bufferen min! Forholdet mellom meg og svigers var dårlig før, men nå er det helt krise...

 

ts

Ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sensi skrev:

 

Hva er det som gjør at du tror de ikke liker deg da? Om du ikke kan snakke med dem så kanskje bare være grei og høflig og holde ut til barnet blir så stort han kan dra på overnatting alene? 

 

Jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre enn selv å oppføre seg bra og normalt og Evt snakke med henne. 

Jeg teller ned til barnet er så stort at de kan ha det alene! De er virkelig gode besteforeldre og kommer til å være en ressurs for barnet mitt. Jeg ( og sikkert hun også) prøver alt vi kan å vær greie og høflige, men så går vi typisk på en smell på dag 2,3,4 og alt blir bare fælt. Jeg føler meg overhodet ikke velkommen der, og jeg greier ikke «leke være glad leken» over flere dager. 

Ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[AnonymBruker]

Men kan ikke du bo på hotel og så bor barnet hos svigers når dere er på besøk?(går ut ifra at barnet ikke er baby for alltid...) Vinn -vinn situasjon: barnet ditt får virkelig kvalitetstid med besteforeldre (det er aldri det samme når foreldre er til stede uansett) og du får en mini-ferie på hotel med god hotellfrokost, sove lenge , slappe av, shoppe litt, trene eller hva enn du liker. Så kan du jo dra til svigers på en kaffekop, middag eller noe underveis, men hovedbasen din er hotellet? Hvis det står på økonomien, så må du sette deg mål på sparing f eks til turen.  Du sikrer jo på den måten at barnet ditt aldri glemmer faren sin med kvalitetstid med foreldrene hans/besteforeldre.

Anonymkode: a469a...242

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ulrikke skrev:

 

Kondolerer! 

Kan ikke sette meg inn i situasjonen selvfølgelig, men er det lenge til barnet er stort nok til å være der på egenhånd? Evt fly alene (om dere begge bor i nærheten av en flyplass), eller blir fulgt til besøk? 

Kjenner du noen andre der svigers bor som du kan besøke? 

Ja, det er noen år før det er liveblogg at han/hun flyr alene, og jeg vet jo heller ikke om Han/hun er klar for det heller. 

Jeg kjenner noen barndomsvenner av mannen min, men jeg føler de skygger unna. De vet sikkert ikke hva de skl si til meg og velger heller å unngå meg 😒

ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[AnonymBruker]

Hva om du inviterer de til deg istedet for? Da har du mulighet til å la de være alene med barnet mens du besøker venner e.l. Bor du på et større sted slik at det er mer å finne på utomhus? Da går kanskje dagene litt fortere.

Jeg tror uansett at det er viktig for deg og svigermor å snakke om elefanten i rommet. Barnet kommer til å plukke opp at dere ikke er perlevenner og påvirkes av det. 

Anonymkode: d052c...fe2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hadde jeg bodd på hotell hadde det for det første blitt ramaskrik, og ei heller finnes det noe hotell i nærheten, da hadde jeg måttet leie bil også. Det er et lite sted, og det er liksom ikke noen mulighet for å trekke seg tilbake noe sted heller. Jeg kan ikke gå på en kafé eller en kino eller noe. Det du beskriver hørtes veldig fint ut, men de fasilitetene finnes ikke her. Jeg savner så sykt bufferen min! Forholdet mellom meg og svigers var dårlig før, men nå er det helt krise...

 

ts

Ts

Anonymkode: c8c03...5cd

Du har jo bestemt deg for å gjøre det vanskelig virker det som... 

Anonymkode: a469a...242

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har jo virkelig noe å prate om nå...sønnen deres, faren til barnet. Prøv å finn familiære bånd der. En veninne av meg mistet mannen sin når hun var gravid. Barnet som nå er i tenårene er ennå svært opptatt av å bli kjent med sin far. I barnehagen og på grunnskolen så ha

Der han alltid med seg ett bilde før å vise de andre barna at han faktisk hadde en pappa.

Ungen deres er også en trøst for moren og faren som mistet sønnen sin, for det er det svigers er. En mor og en far. Ikke ta barnebarnet fra de.

Anonymkode: 4fc2d...c25

Jeg tar ikke barnebarnet fra de, jeg lider meg igjennom det. Samvær for samvær. Vi har definitivt min mann og deres sønn til felles, men også samtalen om han blir vanskelig. Vi har to forskjellige versjoner av den mannen og det livet han levde også. Selv om vi alle elsket han høyere enn himmelen, greier vi ikke å finne et samlingspunkt der heller. 

Ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det gjør nok ikke saken lettere at er den som har barnet, mens han måtte dø

Anonymkode: 79ab8...690

Ja, og det klandrer de meg for.

ts

Anonymkode: c8c03...5cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Hva om du inviterer de til deg istedet for? Da har du mulighet til å la de være alene med barnet mens du besøker venner e.l. Bor du på et større sted slik at det er mer å finne på utomhus? Da går kanskje dagene litt fortere.

Jeg tror uansett at det er viktig for deg og svigermor å snakke om elefanten i rommet. Barnet kommer til å plukke opp at dere ikke er perlevenner og påvirkes av det. 

Anonymkode: d052c...fe2

Dette, ts! Er det praktisk mulig?

Anonymkode: cba12...3aa

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

Ja, og det klandrer de meg for.

ts

Anonymkode: c8c03...5cd

Oj, er det mulig? Høres forferdelig ut.

Anonymkode: cba12...3aa