Jeg er alvorlig psykisk syk

[AnonymBruker]

Skulle så gjerne gitt deg en klem og sagt at det blir bedre. For det gjør det! Men det tror ikke du noe på nå, for sykdommen din hindrer deg.

Jeg har vært der du er, alvorlig psykisk syk og uten håp. Jeg er schizo affektiv og hadde en spiseforstyrrelse i tillegg. Jeg var deprimert, redd og slet med skam etter psykosene. Det var ikke alltid sånn, jeg hadde gode perioder, men det ble kortere og kortere mellom dem. Jeg trodde livet var over.

Så fikk jeg en psykolog som virket, gode medisiner og uføretrygd (ro). Jeg er ikke frisk og ikke helt symptomfri, men det er mye, mye bedre og slik har det vært i to år.

Anonymkode: 662ab...77b

[AnonymBruker]

Nå  vet ikke jeg hvilken type diagnose du har og om du kan bli helt frisk eller ikke. Men; det er håp! Min mor var (tungt) deprimert i hele barndommen min. Lå på sofaen hele tiden, orket lite, sykemeldt, inn og ut av diverse institusjoner... Det tok tid, det krevde innsats, det var tungt for henne, pappa og oss, men hun kom seg opp igjen. Hun er nå helt frisk og jobber selv som terapaut...så det kan jo hende du kan bli som en av dem du ser opp til, du også!  Ta tiden til hjelp. (Og bruk kroppen, selv om du kanskje ikke har lyst...)

Anonymkode: 49be8...509

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Nå  vet ikke jeg hvilken type diagnose du har og om du kan bli helt frisk eller ikke. Men; det er håp! Min mor var (tungt) deprimert i hele barndommen min. Lå på sofaen hele tiden, orket lite, sykemeldt, inn og ut av diverse institusjoner... Det tok tid, det krevde innsats, det var tungt for henne, pappa og oss, men hun kom seg opp igjen. Hun er nå helt frisk og jobber selv som terapaut...så det kan jo hende du kan bli som en av dem du ser opp til, du også!  Ta tiden til hjelp. (Og bruk kroppen, selv om du kanskje ikke har lyst...)

Anonymkode: 49be8...509

Er mammaen din utdannet psykolog, eller hvordan utdanning har hun for å jobbe som terapeut?  (Dette er jo avsporing, men jeg ønsker selv å jobbe som terapeut, men håper å velge en annen vei enn psykologprofesjon.)

Anonymkode: 07195...8f9

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Det er bare å henge rundt andre som har det mer vondt enn deg eller klager mer, så lærer du deg å stenge ute følelser, slik som legen og psykologen. 

Anonymkode: a899e...10c

Å stenge følelser ute eller forsøke å distrahere seg bort fra dem med mat, rusmidler, shopping, trening, osv er det værste man kan gjøre. Det blir som å sette plaster på et skittent sår og tro at alt er bra. Bearbeide og akseptere følelser uansett hvor vondt det gjør er stikkordet.

Anonymkode: cf30f...cfc

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er mammaen din utdannet psykolog, eller hvordan utdanning har hun for å jobbe som terapeut?  (Dette er jo avsporing, men jeg ønsker selv å jobbe som terapeut, men håper å velge en annen vei enn psykologprofesjon.)

Anonymkode: 07195...8f9

Hun er ikke psykolog, nei. Samtaleterapaut. Hun har en pedagogisk bakgrunn også har hun videreutdannet seg med bakgrunn i det. Litt usikker på detaljene i skolegangen videre, desverre...

Anonymkode: 49be8...509

[AnonymBruker]

Jeg har: emosjonell ustabil pf, er bipolar, har engstelig unnvikende pf og traume (PTSD). Har også hatt anoreksi og bulimi. Jeg føler ikke at folk skal diskutere alvorlighetsgraden av diagnosene. Det er så individuelt.  Det kommer an på alvorlighetsgraden! Hvor i livet man er og livssituasjonen. En person som "bare" er bipolar eller en personlighets forstyrrelse kan har det mye verre en meg, selv om jeg har flere. 

Anonymkode: eb136...351

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er sårt å være psykisk syk og ikke være noe. Jeg lurer iblant på hvor jeg hadde vært i livet uten traumet mitt. Jeg tror jeg hadde hatt potensiale til å komme meg et sted der jeg trivdes. Dvs tatt høyere utdanning, klart å stå i jobben og gjort den bra, bodd stabilt ett sted etc. Men spesielt det med utdanning tærer på meg. Og at et av symptomene er å glemme alt jeg leser, lærer og gjør. Som en dement. Jeg er veldig lei meg for den psykiske sykdommen jeg sitter med. 

Anonymkode: 1e100...63b

[Gjest catalula]

Anbefaler alle å lese "Imorgen var jeg alltid en løve", om en dame som fikk schizofreni diagnosen i tenårene, fikk beskjed om at man ikke kunne bli frisk, men likevel kom seg gjennom psykologistudiet. Veldig inspirerende lesning 😊

[Gjest catalula]

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.

Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.

 

Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.

[AnonymBruker]

1 time siden, catalula skrev:

 

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.

Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.

 

Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.

Hun hadde i allefall en mor ved hennes side. Det har mye å si

Anonymkode: f5ed5...6a3

[Gjest catalula]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun hadde i allefall en mor ved hennes side. Det har mye å si

Anonymkode: f5ed5...6a3

Jeg har ikke en alvorlig psykisk lidelse, men har vært alvorlig deprimert og hatt ekstremt mye angst i mellom 10-15 år. Jeg kom meg ut av det helt alene, så det er heldigvis mulig om man tar i bruk hjelpeapparatet og samarbeider med flere parter samtidig. Skulle selvfølgelig helst hatt en støtte gjennom dette, og det ville nok tatt kortere tid å komme meg på beina. Likevel gjør det meg ufattelig stolt at jeg klarte det til slutt, med god utdannelse og stabil psykisk helse. Håper det det finnes håp selvom man må starte prosessen helt alene. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, catalula skrev:

 

Jeg har ikke en alvorlig psykisk lidelse, men har vært alvorlig deprimert og hatt ekstremt mye angst i mellom 10-15 år. Jeg kom meg ut av det helt alene, så det er heldigvis mulig om man tar i bruk hjelpeapparatet og samarbeider med flere parter samtidig. Skulle selvfølgelig helst hatt en støtte gjennom dette, og det ville nok tatt kortere tid å komme meg på beina. Likevel gjør det meg ufattelig stolt at jeg klarte det til slutt, med god utdannelse og stabil psykisk helse. Håper det det finnes håp selvom man må starte prosessen helt alene. 

Tok du utdanning samtidig som du ble frisk,  før eller etter? Hvordan var det?

Jeg har vært syk i 10 år nå, men begynner å bli bedre, men er redd utdanning nå vil gjøre meg syk igjen. 

Så godt å lese om håp. 

Anonymkode: 07195...8f9

[Gjest catalula]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Tok du utdanning samtidig som du ble frisk,  før eller etter? Hvordan var det?

Jeg har vært syk i 10 år nå, men begynner å bli bedre, men er redd utdanning nå vil gjøre meg syk igjen. 

Så godt å lese om håp. 

Anonymkode: 07195...8f9

Jeg har utdannet meg samtidig. Men da var ikke depresjonen på sitt verste. Angsten har vært et helvete. Først det siste året jeg har følt meg frisk over lenger tid 😊

 

Men jeg har innsett at inntil videre er jeg avhengig av antidepressiva for å holde angsten litt i sjakk. Det er rett og slett nødvendig for at jeg skal ha det livet jeg vil ha. Tror man trenger motivasjon da, noe å se etter, drømme om og se en fremtid. Også lever jeg her og nå. Det er litt nøkkelen for at jeg skal være glad 😊 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Å stenge følelser ute eller forsøke å distrahere seg bort fra dem med mat, rusmidler, shopping, trening, osv er det værste man kan gjøre. Det blir som å sette plaster på et skittent sår og tro at alt er bra. Bearbeide og akseptere følelser uansett hvor vondt det gjør er stikkordet.

Anonymkode: cf30f...cfc

Akkurat, men for meg når det presser seg på bilder fra misbruk så orker jeg ikke å ta det. Jeg utsetter det fordi det er så vondt, fordi jeg ikke vet hva som befinner seg langt inni minnet. Jeg tørr liksom ikke å finne det ut fordi det er så jævlig.

Anonymkode: eea61...b34

[AnonymBruker]

På 17.10.2018 den 14.43, AnonymBruker skrev:

 

Var ikke det behandleren min sa. Har fått meg en slik av det sistnevnte.

Anonymkode: 7de38...267

Det er gjort forskning nylig på dette. I Norge også! Det ér faktisk mulig. 

Anonymkode: 4e637...0a0

[AnonymBruker]

En dag finnes det ikke mer vondt! Den dagen vil komme Gled dere i Herren! Dagene her vil bli korte iforhold til en evighet etter vi forlater kroppen! 

Anonymkode: dd170...02e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

En dag finnes det ikke mer vondt! Den dagen vil komme Gled dere i Herren! Dagene her vil bli korte iforhold til en evighet etter vi forlater kroppen! 

Anonymkode: dd170...02e

Halleluja

Anonymkode: 01af3...de3

[AnonymBruker]

Er jeg den eneste som ikke blir nevneverdig motivert av ekstremhistorier om hva andre kan få til? Det er veldig fint at det er muligheter for å komme seg ovenpå, men når det føles som å skulle klare det samme som en verdensmester innen en idrett, så er det ikke noe å strekke seg etter... Jeg blir mye gladere av å høre hvordan folk klarer hverdagen på en ok måte, har funnet ro og glede i situasjonen etc. Det er litt lettere å skulle strekke seg etter... 

Anonymkode: 1e100...63b

[AnonymBruker]

Har du en alvorlig psykisk lidelse, eller er du alvorlig psykisk syk?

Anonymkode: 95b65...6ec

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har du en alvorlig psykisk lidelse, eller er du alvorlig psykisk syk?

Anonymkode: 95b65...6ec

Er ikke det det samme?