Jeg er alvorlig psykisk syk

[AnonymBruker]

Og det gjør så fryktelig vondt. Skulle så inderlig, virkelig inderlig ønske at jeg var frisk. At jeg var som fastlegen eller psykologen. Det er så sårt at jeg aldri kommer til å bli noe.

Anonymkode: f5ed5...6a3

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hva du vil med denne tråden.

Har du diagnose(r)?

 

Anonymkode: 7de38...267

[Drakan]

Fokuser. 
I det siste klapser jeg meg i ansiktet når det blir tungt. Fokuser. Du klarer det. 
Ikke la tankene overvelde deg. 
Er vanskelig. Veldig vanskelig. Håper det bedrer seg. 
Ikke sammenlign deg med andre, du skal oppnå det du kan, ikke det andre kan  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og det gjør så fryktelig vondt. Skulle så inderlig, virkelig inderlig ønske at jeg var frisk. At jeg var som fastlegen eller psykologen. Det er så sårt at jeg aldri kommer til å bli noe.

Anonymkode: f5ed5...6a3

Så vondt for deg. Prøv om du kan ta imot all den behandling du kan få. Når du har overskudd, kan du også lese om diagnosen din og lære alt om den. Metoden kalles psykoedukasjon, og er viktig for å holde seg så frisk som mulig. Aldså= få informasjon.

når det er sagt, ER det mulig å bli friskere eller frisk også av alvorlige diagnoser. Venninnen mins mor hadde alvorlig schizofreni i hele oppveksten. Men med medisinering og god oppfølging fra psykiatrisk sykepleier og psykisk helse er hun nå tilnærmet frisk.

Vil egentlig si til deg: ikke gi opp! Ta imot behandling. Ta medisinene dine. Be om hjelp med økonomi og papirer. Få hjelp av nav til støttekontakt og psykiatrisk sykepleier. Gå ukentlig til psykiater. Og snakk med nav om aktiviteter du kan delta i som gir deg mestring (tilrettelagt arbeidsliv osv). Du trenger å føle at du er noe og kan noe.

Sender deg store klemmer. Du er ikke alene❤️

Anonymkode: a65e8...a56

[AnonymBruker]

Man kan bli frisk, eller i hvert fall mye bedre fra psykiske lidelser. Dog krever det kompetente behandlere og hardt arbeid, men det er mulig. Man kan bli symptomfri fa schizofreni, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser osv. Alle psykiske lidelser kan faktisk kureres, så selv om man er alvorlig syk kan man i hvert fall bli mye bedre. 

Anonymkode: 23da7...13e

[AnonymBruker]

Det er bare å henge rundt andre som har det mer vondt enn deg eller klager mer, så lærer du deg å stenge ute følelser, slik som legen og psykologen. 

Anonymkode: a899e...10c

[Gjest Vanlig fyr]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er så sårt at jeg aldri kommer til å bli noe.

Anonymkode: f5ed5...6a3

Du er mer enn bare en diagnose. Diagnosen din beskriver, men den definerer ikke deg som person. Livet har en tendens til å kaste muligheter i vår retning uansett, så pass på at du ikke frivillig går glipp av de. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er bare å henge rundt andre som har det mer vondt enn deg eller klager mer, så lærer du deg å stenge ute følelser, slik som legen og psykologen. 

Anonymkode: a899e...10c

Verdens dårligste råd. Håper du ikke tror på dette. Problemet med mange psykiske plager er jo nettopp at man stenger ute eller undertrykker følelser. Sunne friske mennesker vet å håndtere følelsene sine på en god måte. Med å uttrykke dem og la dem passere, slik at de ikke blokkerer og skaper sykdom. 

Anonymkode: 07195...8f9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og det gjør så fryktelig vondt. Skulle så inderlig, virkelig inderlig ønske at jeg var frisk. At jeg var som fastlegen eller psykologen. Det er så sårt at jeg aldri kommer til å bli noe.

Anonymkode: f5ed5...6a3

Det er håp for alle... Med riktig hjelp/behandling, kan mange psykisk syke bli bedre eller i alle fall ha gode perioder. Min mormor var alvorlig psykisk syk og hadde mange opphold på psykriatrisk opp igjennom, men hun hadde også lange perioder der hun var tilnærmet frisk og fungerte godt i hverdagen.

Anonymkode: 13791...118

[AnonymBruker]

Jeg har vært så langt nede at jeg ikke så noen annen utvei enn å ta mitt eget liv. Jeg ble reddet i siste liten og fikk hjelp.

Det tar tid, men jeg lover at du også vil bli mye bedre. Ta tiden til hjelp.

Noe som hjalp meg var å skrive dagbok, jeg skrev faktisk en blogg om dagene mine. Det var mange som leste den bloggen og det gjorde meg godt.

Flere år senere gikk jeg inn på bloggen min igjen for å lese den. Jeg kjente alt det vonde igjen, kjente det så på kroppen. Samtidig så var det så deilig å kjenne at det var fortid og at jeg har det bra idag.

Jeg slettet innleggene en etter en og til slutt hele bloggen.

Gå turer, da får du andre inntrykk og det gjør deg godt.

Anonymkode: 07fb1...486

[AnonymBruker]

Du er jo noe. Du er ikke en diagnose, du har en. Jeg skjønner at det må være veldig vanskelig, for det er jo lett å forstå. Likevel har du evner, sider og egenskaper som alle andre, så finn ut av dem og bruk dem til å leve et så bra liv som mulig. Jeg kjenner noen med alvorlige diagnoser, og de er interessante og fine mennesker. De har selvfølgelig sine utfordringer, men bruker medisiner og lever et bra liv på mange måter de. Husk også at både leger og psykologer også kan ha diagnoser, så ikke ta for gitt at de er spart for sitt de heller. 

Anonymkode: 8645a...c1f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kan bli symptomfri fa schizofreni, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser osv

Var ikke det behandleren min sa. Har fått meg en slik av det sistnevnte.

Anonymkode: 7de38...267

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Var ikke det behandleren min sa. Har fått meg en slik av det sistnevnte.

Anonymkode: 7de38...267

Min mormor hadde i alle fall to av de diagnosene der og var periodevis symptomfri, men helt frisk ble hun aldri.

Anonymkode: 13791...118

[Duff]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Var ikke det behandleren min sa. Har fått meg en slik av det sistnevnte.

Anonymkode: 7de38...267

Du kan få ett velfungerende liv via god behandling og at du også senker forventningene du har til deg selv. Det er ikke enkelt å senke forventninger men det hjelper enormt mye å erkjenne sine grenser. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er bare å henge rundt andre som har det mer vondt enn deg eller klager mer, så lærer du deg å stenge ute følelser, slik som legen og psykologen. 

Anonymkode: a899e...10c

Da passer det jo for de syke å være her da jo. Her klages det over en lav sko....hver dag, ja ikke bare hver dag, men hver eneste dag. 

Anonymkode: f0448...375

[AnonymBruker]

Man kan leve et verdig liv med sykdom. Jeg har selv bipolar 1 og til tross for noen veldig tunge år, har jeg nå et greit liv og har lært meg å leve igjen. Jeg er ganske stabil på medisiner og har hjelpeapparat rundt meg så fort det skulle svinge. 

Som noen andre her sier, man er ikke sykdommen sin, man har den. Og man må lære seg å leve med den. Jeg kjenner igjen symptomene mine på når det begynner å svinge den ene eller andre veien og tar da fort kontakt med fastlege for å få hjelp slik at det ikke får gå så langt at jeg blir veldig syk. Det har tatt meg langt tid å komme hit, men jeg er veldig, veldig glad for at jeg ikke har gitt opp på veien. 

Bruk helsevesenet, bruk behandlingstilbud ellers i kommunen, sjekk om det finnes noe å fylle dagene med. Jeg vet at enkelte kommuner har turgrupper, cafe og div hobbygrupper. Det er sosialt og man får brukt ferdigheter. Dette bør en eventuell behandler kunne hjelpe deg med. 

Anonymkode: 46985...5bd

[AnonymBruker]

Et nøkkelord som er veldig viktig for oss alle, men spesielt for alvorlig psykisk syke er mestring. Opplever man mestring av noe så vil selvfølelsen øke og man kan også oppleve at livet har en større verdi rett og slett. Man kan for eksempel føle mestring i at man lærer seg å spille et instrument eller får til håndarbeid eller matlaging eller trening. 

Jeg vil også si TS at du er ikke alene om å føle det sånn. Det er veldig mange med både alvorlig fysisk og psykisk sykdom som ser på behandlere og tenker at de skulle ønske de var som dem, men husk at du ser bare den profesjonelle siden og ikke hva de sliter med. Kanskje livet deres ikke hadde vært så alt for fristende om du så helheten. Uansett bør man ikke ønske seg å være i andres sko fordi man vil alltid være i egne sko og man må gjøre det beste med det man er og har. 

Anonymkode: 317f8...35b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Var ikke det behandleren min sa. Har fått meg en slik av det sistnevnte.

Anonymkode: 7de38...267

Vel jeg har selv en av de såkalte alvorlige personlighetsforstyrrelsene, og det er kjent at man kan bli symptomfri, eller ikke lenger oppfylle kriteriene for diagnosen. Man vet nå at personlighetstrekk ikke er så rigide som tidligere antatt. Jeg kjenner til flere som har blitt friske fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, som er den jeg har. Mildere personlighetsforstyrrelser som unnvikende, avhengig osv har også god mulighet for bedring. 

Anonymkode: 23da7...13e

[AnonymBruker]

OK, litt utenfor det Ts spurte om, men hva kategoriseres som alvorlig psykisk syk? Jeg har PTSD, alvorlig bulimi og bordeline - er jeg alvorlig psykisk syk, eller må man være schizofren e.l?

Anonymkode: 01af3...de3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

OK, litt utenfor det Ts spurte om, men hva kategoriseres som alvorlig psykisk syk? Jeg har PTSD, alvorlig bulimi og bordeline - er jeg alvorlig psykisk syk, eller må man være schizofren e.l?

Anonymkode: 01af3...de3

Psykiske lidelser som regnes som alvorlige: psykoselidelser (inkl schizofreni), bipolare lidelser og alvorlige personlighetsforstyrrelser (emosjonelt ustabil, schizoid, paranoid, narsissistisk, dyssosial, histrionisk). Ellers kan psykiske lidelser som vanligvis er milde komme i mer alvorlige varianter, som f.eks alvorlig depresjon og alvorlig anoreksi. Likevel er er å kalle enkelte psykiske lidelser for alvorlige og andre milde litt feil, men det tas i betrakting sykdommens generelle varighet, funksjonsnedsettelse osv. 

Anonymkode: 23da7...13e