Behov for spenning.

[AnonymBruker]

Jeg setter bare pris på ting som er vanskelig å få eller spennende. Moren min er motsatt og har alltid villet holde meg til det trygge og stabile. Hun har selv gjort sine feil, men jeg hater hvordan hun har holdt kontroll på meg opp gjennom årene. Livredd for at jeg skal komme ut for ting, for at hun skal miste meg osv! Jeg ser mer og mer egoismen i dette, for det er HENNES følelser hun har tenkt på, i form at redsel..redselen for å miste meg. 
Jeg hadde nemlig en greie med en mann i utlandet i fjor, men var bare teksting siden jeg var i Norge og han der. 
Hun likte det ikke, og mente det var umulig med et slik forhold. Dessverre traff jeg han ikke da jeg hadde sjansen igjen på høsten men det var bare på grunn av mamma, og etter dette har hun bare vært til irritasjon. 
Har truffet en mann her, men han er like tørr som et knekkebrød. Det samme er de to andre som tok kontakt her. 
Jeg vil ta opp igjen kontakten med mannen i utlandet, for å oppleve litt spenning igjen, og fordi jeg elsket stedet. 
Jeg klarer liksom aldri å si til mamma at jeg bare irriterer meg over henne fordi jeg gjennomskuer hvor redd hun har vært for meg hele tiden og skremt meg til å ikke gjøre noen ting opp gjennom tiden.. :/ 

Anonymkode: 3b2f8...64a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Det har ganske mye å si her for å vite om moren din er rasjonell eller kjip

Anonymkode: 3aca0...28b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvor gammel er du? Det har ganske mye å si her for å vite om moren din er rasjonell eller kjip

Anonymkode: 3aca0...28b

Nå er jeg 26

Anonymkode: 3b2f8...64a

[AnonymBruker]

Du skrev da en tilsvarende tråd i går?

Anonymkode: ffb58...27b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du skrev da en tilsvarende tråd i går?

Anonymkode: ffb58...27b

Jeg mistet den 

Anonymkode: 3b2f8...64a

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er jeg 26

Anonymkode: 3b2f8...64a

Er ikke egoismen som fører til at hun er redd for deg, men fordi hun er glad i deg og vet at sjansen er der for både kidnapping og skading, og enda større for at du blir såret og skuffet. Du har dine beste år i livet nå så det ville vært trist om du dreit i alle mulighetene og fremtida di for å satse på en mann som statistisk sett uansett ikke hadde blitt noe seriøst med til syvende og sist. Alle jenter i 20 åra har blitt sjekka opp av en tyrker som er rå på sweettalk og kjærlighets dikt men de skriver og sier det samme til 50 andre jenter også. Kan kanskje være kjæresten din når du er der på ferie og opprettholde tekstingen når du kommer hjem så du tror dere er kjærester mens han har andre kjærester på rullering og egentlig bare kaster bort tiden din.... 

Om han er en av de 2% som ikke er sånn så skal de en årelang byråkratisk prosess til for at han skal kunne få oppholdstillatelse her og det er ikke engang sikkert han vil flytte hit selvom dere gifter dere, og han vil slite med å få jobb så da må du jobbe dobbelt og forsørge han. Du tenker nok det kan være spennende å bo der men i lengden vil du lengte hjem til nettverket ditt og språk du forstår.  

Hvis du allikevel har lyst til å dra dit å treffe han så dra dit med en venninde og ta det som en ferie og ikke der eneste grunnen er at du vil møte han for da blir du ti ganger så skuffet om det ikke blir sånn du ser for deg... 

Har du i det hele tatt spurt han om han fortsatt er singel? Om han kan se for seg at et forhold med deg kan fungere sånn rent praktisk mtp avstand og kultur? Hva jobber han med og er utdannet som? Er han villig til å starte på norsk språk kurs? 

Anonymkode: 3aca0...28b

[AnonymBruker]

Eller er dere bare kjent på det planet at han sender deg good morning beautiful meldinger? 

Anonymkode: 3aca0...28b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er ikke egoismen som fører til at hun er redd for deg, men fordi hun er glad i deg og vet at sjansen er der for både kidnapping og skading, og enda større for at du blir såret og skuffet. Du har dine beste år i livet nå så det ville vært trist om du dreit i alle mulighetene og fremtida di for å satse på en mann som statistisk sett uansett ikke hadde blitt noe seriøst med til syvende og sist. Alle jenter i 20 åra har blitt sjekka opp av en tyrker som er rå på sweettalk og kjærlighets dikt men de skriver og sier det samme til 50 andre jenter også. Kan kanskje være kjæresten din når du er der på ferie og opprettholde tekstingen når du kommer hjem så du tror dere er kjærester mens han har andre kjærester på rullering og egentlig bare kaster bort tiden din.... 

Om han er en av de 2% som ikke er sånn så skal de en årelang byråkratisk prosess til for at han skal kunne få oppholdstillatelse her og det er ikke engang sikkert han vil flytte hit selvom dere gifter dere, og han vil slite med å få jobb så da må du jobbe dobbelt og forsørge han. Du tenker nok det kan være spennende å bo der men i lengden vil du lengte hjem til nettverket ditt og språk du forstår.  

Hvis du allikevel har lyst til å dra dit å treffe han så dra dit med en venninde og ta det som en ferie og ikke der eneste grunnen er at du vil møte han for da blir du ti ganger så skuffet om det ikke blir sånn du ser for deg... 

Har du i det hele tatt spurt han om han fortsatt er singel? Om han kan se for seg at et forhold med deg kan fungere sånn rent praktisk mtp avstand og kultur? Hva jobber han med og er utdannet som? Er han villig til å starte på norsk språk kurs? 

Anonymkode: 3aca0...28b

Til ditt første avsnitt; Dette gjør meg bare sur for å være kvinne. Dette er bare typisk kvinner. Vi smelter visst for sweettalk og kjærlighets dikt. Tålelige kvinner er vi. Dette med å bli skadet og kidnappet er noe du skal ha uflaks for å komme bort i. Såret og skuffet er mer realistisk, men igjen , en typisk kvinnegreie. Jeg klarer ikke å slå fra meg at kvinner er avhengige og trenger bekreftelse mer enn menn. Mine beste år i livet nå? Jævla kjedelig å tenke på! For de går forbi! 
Jeg vet om par der partner er utenlands, i noen tilfeller komemr partner til Norge og noen tilfeller flytter de til utlandet. 
De klarer seg fint, og jeg skjønner ikke hvordan de klarer det dersom det er så umulig. 
Alt du beskriver stemmer sikkert, men det forteller bare hvor forferdelig tåpelige kvinner egentlig er, som har sånn behov for kjærlighet og lette å lure. 
OG, jeg lurer på ting ang menn slik sett, er det ikke forferdelig ensomt, å late som man er kjæreste med flere? Jeg synes det hre FORFERDELIG KJEDELIG ut?! Dessuten synes jeg det er slemt. Noen har blitt glad i deg.men så har du flere andre der.
Hvorfor er det slik, at det er om å gjøre å ha så masse damer? er damer virkelig sååå viktig? 
Selvfølgelig vil jeg ikke være en av mange. eg har heller aldri falt for mer enn en av de. 
Jeg er bare så dritt lei av denne typiske realiteten. En kjæreste som virker for god til å være sann, er det som regel. Mens de tørre knekkebrødene, er realistiske -_- 

Ja, det er typisk meg at jeg måtte forelske meg i en derfra, der det er vanskelig å komme til Norge fra. kjempe typisk for meg

Han opprettholdt noe skriving i fjor, men jeg var ganske kald. Jeg var ekstremt lykkelig. Følte jeg endelig hadde en kjæreste. Men likevel var jeg forsiktig. Og enda en gang var gleden drept! Pga jeg ante det kanskje var urealistisk, folk vil se ned på det osv. 
Men livet er for kort til å bry seg om hva andre skal synes hele tiden. Jeg føler bare jeg HELE tiden på ta valg basert på fornuft. følging av følelser er forbudt for meg. Men bra også, og en bør jo ha noe fornuft. 

Jeg har slitt i det siste, fordi jeg er lei av at gleden alltid skal drepes av noe. Jeg har slitt med å gi slipp på denne mannen fordi jeg fikk nå følelser, og ekstra spennende ble det nå at han var fra utlandet. Det var ren skjær tilfeldighet, og han har ikke brukt masse sånne "gm beutiful" meldinger. Best å ikke innlede noe til han, fordi jeg blir såret til slutt tenker jeg. men hva gjør du når du får følelser og aldri vet hva som er rett og galt? 
Det finnes folk som ikke bryr seg med hva andre gjør, det finnes folk som er optimister og det er noen som blir bekymret. Og jeg er lei at regelen somregel er at en bør høre på den bekymrede. 
Men hvem blir disse menne glad i?? forelsker de seg aldri de da? Heldige menn egentlig, som bare ser på alle som leker. Tenk om jeg slapp å bli såpass glad i ett menneske. 

Vet du hva? Han skrev til meg for et par timer siden. Jeg har ikke svart. Han har ikke skrevet til meg siden mars. jeg har svart på alle melinger, men forholdt meg kald. Han kommer ikke med komplimenter, det er mer hva eg gjør, planer, hvordan det går osv. 
Jeg vet ike om jeg bør svare eller ikke. Jeg har hatt så lyst til å høre fra han så lenge nå. Jeg savner noe "morro" i livet mitt, men så kanskje man skal holde seg til det kjedelige dersom man skal passe på kvinnefølelsene sine.. 


 
Hvorfor lurer du på det siste? 
 

Anonymkode: 3b2f8...64a

[AnonymBruker]

90 % av Nordmenn er kjedelige. I alle fall i følge mine erfaringer. Har prøvd å date alle slags nordmenn de siste årene, og har virkelig gått i for det, men det var kun en av de som hadde litt gnist. Han ghostet meg. De andre 23 har kjedet livet av meg. Det er ingen entusiasme, latter eller driv i samtalene. Tror jeg blir alene. 

Anonymkode: 34b29...0f5

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha tyrkeren din, så tar du han. Du overtenker noe så voldsomt. 

Anonymkode: 821a0...5d6

[AnonymBruker]

Man lever bare en gang, om du føler så sterkt for dette og angrer så mye på det du ikke gjorde, hvorfor ikke bare prøve det ut. Skjønner at det med moren din er vanskelig, men du er voksen nå og hun skal ikke bestemme over deg? Grip muligheten, tenk å sitte å angre på dette i år etter år. Ta kontakt med han vel  

Anonymkode: fdd84...8d0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Man lever bare en gang, om du føler så sterkt for dette og angrer så mye på det du ikke gjorde, hvorfor ikke bare prøve det ut. Skjønner at det med moren din er vanskelig, men du er voksen nå og hun skal ikke bestemme over deg? Grip muligheten, tenk å sitte å angre på dette i år etter år. Ta kontakt med han vel  

Anonymkode: fdd84...8d0

han tok kontakt i kveld merkelig nok. vi hadde en fin samtale. det var om planene fremover og hva vi gjør nå.
men det ble litt slitsomt for meg. jeg blir veldig slik at jeg analyserer hva jeg skal skrive. vi har tydeligvis forskjellige kulturer når det gjelder kommunikasjon. vi nordmenn er kanskje mer på det at vi ikke skal virke for "på" , mens der er de ikke fult så forsiktige.
jeg blir på en måte redd, for jeg vil bli forferdelig ukomfortabel om han ymter frempå om noe. tror ikke han gjør det. det kan være vennskapelig for alt jeg vet.
men jeg skjønner at livet der ikke er helt enkelt og er derfor litt redd for at han vil utnytte meg. jeg skjønner også at familien hans har penger så de klarer seg. føler at det er så trist, at økonomi og slik skal bestemme så mye. det er eneste grunnen til at jeg blir uglesett av andre nordmenn. selv om jeg kjenner norske kvinner som har vært i langvarige voldelige forhold med norske menn, så venter folk på at ting skal gå skeis. men nå mener  ikke jeg at vi dater! eller at jeg har tenkt å gjøre noe med ham. 
men det er pengene som blir roten til det vonde her...jeg blir den naive norske "rike" kvinnen som ikke skjønner at hun blir utnyttet. skulle lett flyttet dit, et utrolig nydelig land, men det er knapt særlig lønnsomt siden situasjonen er slik. penger mer her og penger meg der.. jeg er lei av penger 

Anonymkode: 3b2f8...64a